Så du tror du har fått magesår?
DU HAR nettopp kommet ut fra legens kontor — og har flere spørsmål enn svar. ’Han tror jeg har magesår! Utrolig! Hvordan skulle jeg ha fått det? Og hvis det nå er så at jeg har det, hva kan jeg da gjøre med det?’
Magesår eller peptisk sår er ikke noe lite problem. Det anslås at åtte millioner mennesker blir behandlet for magesår hvert år bare i De forente stater, og det koster omtrent fire milliarder dollar, som tilsvarer over 29 milliarder kroner. I de senere årene har medisinske oppdagelser når det gjelder magesår, dessuten ført til at de tradisjonelle behandlingsmåtene blir dratt i tvil. Hva mener du? Er melk godt mot magesår? Er det ikke bra med alkohol? Hva med krydret mat? Hva slags legemiddel blir mest brukt i De forente stater i dag? Du blir kanskje overrasket over svarene.
Hva er magesår?
Et magesår er en sårdannelse som kan se ut som en grop eller «nisje», lokalisert til et begrenset område på et av kroppens organer eller vev, og det oppstår på grunn av betent nekrotisk vev. Magesår kan deles inn i to sårtyper: sår på magesekken og tolvfingertarmsår (sårdannelser i begynnelsesdelen av tolvfingertarmen, rett utenfor magesekken). En kan ganske enkelt si at magesår er en sårdannelse eller en utbuking på veggen i magesekken eller i tolvfingertarmen. Dette såret dannes på grunn av sterke kjemiske stoffer som fremstilles i magen, nemlig saltsyre og pepsin (derav navnet peptisk sår). Et alvorlig tilfelle av magesår kan føre til at såret sprer seg og går tvers igjennom veggen i magesekken. Det er en svært alvorlig komplikasjon, som kalles perforerende magesår, «hull i magesekken». Det kan forekomme alvorlige blødninger hvis utbukingen i såret er forbundet med en hovedpulsåre i nærheten. Når sykdommen har vart lenge, kan et sår på tolvfingertarmen bli enda mer komplisert på grunn av utstrakt arraktig forsnevring, slik at den nedre delen av magesekken blir tilstoppet.
Hva er årsaken til magesår?
Mange forskere sier at det er en rekke årsaker til magesår. Fremdeles har en mye å lære om dette. I flere tiår har en for eksempel lagt merke til at det forekommer langt flere tilfelle av magesår om våren og om høsten — men hvorfor, det vet ingen.
Ikke desto mindre finnes det flere faktorer som har vist seg å bidra til at det utvikles magesår. Arvelighet spiller for eksempel en viktig rolle. Nære slektninger av pasienter med tolvfingertarmsår har tre ganger så lett for å få denne sykdommen som andre. Dette fremgår av en rekke undersøkelser i forbindelse med familier og tvillinger. Det er også bevist at sigarettrøkning er en årsak til magesår. Størstedelen av det materiale som foreligger, viser at både sår på magesekken og tolvfingertarmsår forekommer oftere hos røkere. Det tar dessuten lengre tid å helbrede magesår hos røkere enn det tar hos ikke-røkere. Røkere har også flere komplikasjoner i forbindelse med magesår, som for eksempel blødninger og perforasjon, så vel som en høyere dødelighetsprosent som følge av magesår.
Hva med alkohol? Det er ingenting som tyder på at et moderat alkoholforbruk øker faren for magesår. G. D. Fridman og hans medarbeidere forteller faktisk at det forekom færre tilfelle av magesår blant de pasientene som drakk små mengder alkohol, enn det gjorde blant dem som var avholdsfolk. Det er interessant å se at dette bekrefter Paulus’ råd til Timoteus i 1. Timoteus 5: 23: «Bruk litt vin for din mage.»
Dette viser at kosten kan være både en årsak til og et middel mot magesår. I mange tiår var det en utbredt oppfatning at magesår ble forårsaket av sterk, krydret kost og ble helbredet av mild kost. Men medisinske studier i den senere tid har bidratt til å dra disse alminnelige oppfatningene i tvil. Det er ingenting som tyder på at det blant folkegrupper som vanligvis spiser svært krydret mat (for eksempel meksikanerne), forekommer flere tilfelle av magesår enn blant dem som avholder seg fra sterkt krydret mat. Kaffe, koffeinfri eller vanlig, og cola-drikker stimulerer helt sikkert i høy grad produksjonen av magesyre, men den rolle disse tingene spiller i forbindelse med magesår, er fortsatt ikke klargjort.
Hva medikamenter angår, er det ofte vanskelig å fastslå at et bestemt medikament virkelig har forårsaket magesår. Acetylsalisylsyrepreparater er de medikamenter som har vært studert grundigere enn noe annet, og det har vist seg at det er en tydelig forbindelse mellom dem og faren for å få sår på magesekken.
Hva med følelsesmessige faktorer? Det har vært en alminnelig oppfatning at stress og anspenthet har nær tilknytning til dannelsen av peptisk sår. Bibelen sier at «glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben», og dette er i den senere tid blitt bekreftet. (Ordspråkene 17: 22) Medisinske undersøkelser har vist at mange magesårpasienter har vært utsatt for stressende begivenheter enten rett før eller i flere år før de ble innlagt på sykehus for magesår.
Men enten det kommer av for mye stress, for mye røkning, for mye koffein eller det er arvelig, er det til syvende og sist for mye syre som fører til at det dannes magesår.
Hva er symptomene?
Smerter er det viktigste symptomet. De sitter som regel like under brystbenet og er ofte sviende. Disse smertene opptrer gjerne noen få timer etter et måltid, eller de får pasienten til å våkne ved ett — totiden om natten. Noen ganger gir smertene seg etter at pasienten har spist litt eller tatt et syrenøytraliserende preparat, men dette er ikke noe sikkert kjennetegn. Av 100 sykehuspasienter med tolvfingertarmsår sa faktisk 40 prosent at smertene ble større når de spiste. Grundige analyser av magesårpasienter tyder på at det sikreste symptomet er magesmerter som får en til å våkne om natten.
Som du kanskje forstår, er det vanskelig å fastslå at det foreligger magesår, bare ved hjelp av symptomene. Vanligvis finner en ut om en har magesår, ved hjelp av gjennomlysning. Det blir tatt røntgenbilder av magesekken (UGI — Upper Gastro Intestinal-test). Pasienten drikker et melkeaktig stoff som er ugjennomtrengelig for røntgenstråling og får spiserøret, magen og tolvfingertarmen til å fremtre på røntgenbildet. En nyere fremgangsmåte, som har vist seg å være mer nøyaktig, men som er dyrere og litt mer ubehagelig, er endoskopi. Pasienten svelger et lite rør forsynt med elektrisk lys, og legen kan faktisk betrakte magesåret gjennom røret og ta prøver fra såret.
Hvordan behandles magesår?
Som regel er ikke magesår noe alvorlig eller livstruende. Nå for tiden trenger vanligvis en magesårpasient faktisk ikke å bli innlagt på sykehus for å få behandling. Mange magesår helbreder til og med seg selv (34 prosent ifølge én undersøkelse, uten noen medisinsk behandling). Målene med medisinsk behandling er å minske smertene, framskynde helbredelsen, redusere komplikasjonene og forhindre tilbakefall. Det er to typer medikamenter som har vist seg å være virkningsfulle når det gjelder å nå disse målene.
Den første typen er syrenøytraliserende preparater, som ganske enkelt nøytraliserer overflødig magesyre. Det ser faktisk ut til at syrenøytraliserende preparater fremdeles er det beste midlet mot de fleste magesår hvis de blir brukt riktig, til tross for alle de nye behandlingsmetodene. Det finnes mange slags syrenøytraliserende preparater, men de fleste av dem er like virkningsfulle hvis de tas i riktige doser — vanligvis to spiseskjeer én time etter et måltid, tre timer etter et måltid og ved sengetid. Noen kan nok synes det er besværlig å ta medisin på denne måten, men syrenøytraliserende preparater er stort sett både ufarlige og virkningsfulle.
I de senere år er det blitt utviklet et nytt medikament som har betydd et stort fremskritt for medisinsk behandling. Det heter cimetidin og er kjent under varemerket Tagamet. Denne medisinen er i form av piller, og en blir vanligvis anbefalt å ta den fire ganger om dagen. Den nøytraliserer ikke syren som dannes i magen, men den stopper syreproduksjonen. Den er svært virkningsfull, blir godt mottatt av pasientene og har svært få bivirkninger. Som alle andre virkningsfulle medikamenter har det en tendens til å bli brukt for mye, og dette bekymrer nå enkelte leger. Hvilken medisin tror du det ble skrevet ut flest resepter på (uttrykt i pasientens kostnader) i De forente stater i 1981 — Valium, Librium eller et av de andre beroligende midlene? Nei. Overraskende nok var det Tagamet. Så det en er redd for, er at det altfor ofte skrives ut resepter på dette medikamentet mot alle slags magesmerter.
Men for den pasienten som virkelig har peptisk sår, er Tagamet svært virkningsfullt når det gjelder raskt å minske smertene og framskynde helbredelsen. Egentlig er det like virkningsfullt som syrenøytraliserende preparater og mye lettere å ta. Men det er dyrere.
Hva med diettbehandling for magesår? Det later til at den tid da dietter med melk eller skånekost ble brukt for å helbrede magesår, nå snart er forbi. Noen undersøkelser har til og med vist at melk faktisk kan være skadelig for noen magesårpasienter, selv om den midlertidig lindrer symptomene. Melk kan være skadelig fordi den passerer magesekken raskt og derfor kan forårsake at det utskilles mer syre. I dag setter derfor ikke de fleste leger magesårpasientene på noen streng diett. De anbefaler en allsidig kost og oppfordrer pasientene til å nyte maten og bare unngå mat som plager dem.
Når det gjelder kirurgiske inngrep på pasienter med peptisk sår, kan det nevnes at en i første rekke bør foreta operasjon som en form for behandling av komplikasjoner. Det kan være komplikasjoner som perforasjon, blødninger eller obstruksjon, forstoppelse. Selv om hvert enkelt tilfelle må vurderes, er det vanligvis den selektive vagotomi som er den sikreste og mest virkningsfulle magesåroperasjon. Under denne operasjonen blir bare de nerveforgreningene til magesekken som stimulerer syreutskillelsen, skåret over. Men å operere for magesår er virkelig en siste utvei, ettersom de fleste magesår kan behandles ved hjelp av medikamenter.
Hvordan kan jeg unngå å få magesår?
De medfødte anlegg for magesår som vi kan ha arvet på grunn av vår ufullkommenhet, er selvsagt noe vi ikke har kontroll over. Men la oss samtidig med at vi har de ovennevnte prinsipper i tankene, se litt nærmere på hva vi kan gjøre for å unngå dette smertefulle medisinske problemet. For det første bør en unngå den usunne uvanen å røke. For det andre bør en unngå å misbruke medikamenter som det er lett å få tak i, særlig dem som inneholder acetylsalisylsyre. For det tredje vil det være forstandig å unngå visse typer mat, for eksempel sterkt krydret mat, og koffein, hvis en har lagt merke til at dette er plagsomt for magen.
Det er her på sin plass med en advarsel: Selv om en trygt kan bruke syrenøytraliserende preparater mot lettere magebesvær, bør en så fort som mulig søke medisinsk hjelp hvis smertene vedvarer og en går ned i vekt og det skjer forandringer i fordøyelsesprosessene. Det kan være symptomer på et problem som er alvorligere enn magesår.
Det som kanskje er viktigst av alt, er at en som har lett for å få magesår, gjør vel i å merke seg den forstandige påminnelsen som Bibelen gir i Ordspråkene 14: 30 (NW): «Et rolig hjerte er den kjødelige organismens liv.»
[Ramme på side 22]
En advarsel
Selv om en trygt kan bruke syrenøytraliserende preparater mot lettere magebesvær, bør en søke medisinsk hjelp hvis smertene vedvarer og en går ned i vekt og det skjer forandringer i fordøyelsesprosessene. Det kan være symptomer på et problem som er alvorligere enn magesår.
[Ramme på side 24]
Minsk farene for magesår:
1. Unngå først og fremst den usunne uvanen å røke.
2. Unngå å misbruke medikamenter som det er lett å få tak i, særlig dem som inneholder acetylsalisylsyre.
3. Det er forstandig å unngå visse typer mat, for eksempel sterkt krydret mat, og koffein, hvis en har lagt merke til at dette er plagsomt for magen.