Den skjønnhet som kjennetegner Jehovas overherredømme
«Én ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i hans tempel.» — Sl. 27: 4.
1. Hva tenker en på når en hører ordet «overherredømme»?
HVA tenker du på når du hører ordet «overherredømme»? Det får deg sikkert til å tenke på det øverste herredømme over et land eller et folk som blir utøvd av en enehersker eller en regjering. Et herredømme kan være hardt og undertrykkende; det kan utøves med streng rettferdighet, fullstendig i samsvar med loven, uten nåde og barmhjertighet. Det kan også utøves slik at noen blir begunstiget, mens andre blir undertrykt. Det er sjelden mennesker utøver sitt herredømme med sann kjærlighet til undersåttene.
2. Med hvilken rett utøver Jehova sitt overherredømme?
2 I Bibelen omtales Gud som «Overherre» og som den «Suverene Herre». (Ap. gj. 4: 24, Rotherham; Revised Standard Version; The New English Bible; New World Translation) Med hvilken rett utøver Gud sitt overherredømme? Åpenbaringen 4: 11 sier: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!»
3. Hvordan beskrev kong David Jehovas overherredømme?
3 Hva slags overherredømme utøver Jehova? Skiller det seg ut fra andre former for styre? Kong David, som i fortiden hersket over Israels rike under Jehovas overherredømme, sa: «Deg, [Jehova], tilhører storheten og makten og æren [skjønnheten, NW] og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt, [Jehova], er riket, og du er opphøyd over alt og har alt i din makt.» — 1 Krøn. 29: 11.
DE EGENSKAPER SOM KJENNETEGNER JEHOVAS OVERHERREDØMME
4. Hvilken beskrivelse får vi av Jehovas overherredømme i Salme 89: 15 og 2 Mosebok 34: 6, 7?
4 Jehovas overherredømme er således forbundet med skjønnhet, herlighet og majestet. Salmisten skriver: «Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går fram for ditt åsyn.» (Sl. 89: 15) Da Moses ba om å få se Guds herlighet, fikk han vite at han ikke kunne se Guds ansikt, for intet menneske kan se Gud og leve. (2 Mos. 33: 18, 20) Gud steg likevel ned i en sky på Sinai berg og sa til Moses: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.» — 2 Mos. 34: 6, 7.
5. a) Hvilke av sine egenskaper gjorde Jehova først Moses oppmerksom på på Sinai berg? b) Hvorfor kommer en overtreder til å lide straff selv om Jehova er barmhjertig? Gleder Jehova seg over å straffe noen?
5 Legg merke til at de egenskaper Jehova først gjorde Moses oppmerksom på, var barmhjertighet, nåde, langmodighet, miskunnhet, sannhet og villighet til å tilgi. Han sier et annet sted: «Jeg er [Jehova], som gjør miskunnhet [viser kjærlig godhet, NW], rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag.» (Jer. 9: 24) Men når noen synder mot Gud, kan han ikke, selv om hans synd blir tilgitt, unnslippe konsekvensene av det han selv har satt i gang. Hvis for eksempel en mann begår ekteskapsbrudd, blir hans nærmeste i høy grad berørt av dette. Hele hans familie vil komme til å lide under følgene av det. Og de som vender Gud ryggen eller forkaster hans overherredømme, vil komme til å lide straff. Da noen opprørere begynte å bygge Babels tårn, forpurret Gud deres planer ved å forvirre deres tungemål. Deretter ble de spredt ut over hele jorden og påvirket sitt avkom, som ble avgudsdyrkere og la stor ondskap for dagen. (1 Mos. 11: 1—9) Men Gud gleder seg ikke når de som gjør urett, blir straffet eller lider på grunn av sin overtredelse. Han sier: «Jeg har ikke behag i noens død, . . . så omvend eder da, og I skal leve!» — Esek. 18: 32.
6. Hvilke trekk ved Jehovas overherredømme er mest fremtredende, og hvordan er hans herredømme sammenlignet med menneskenes herredømme?
6 De ovennevnte skriftstedene viser tydelig at kjærlig godhet, barmhjertighet, rettferdighet og upartiskhet hører med til de mest fremtredende trekk ved utøvelsen av Guds overherredømme. Jehovas overherredømme må derfor betraktes på en helt annen måte enn menneskers herredømme. Ville det ikke være fint hvis du også kunne betrakte den regjering du lever under, som en regjering som fra sitt regjeringssete utstrålte ren kjærlighet og barmhjertighet overfor alle?
DET «GODE BUDSKAP» SOM HAR TILKNYTNING TIL GUDS OVERHERREDØMME
7. På hvilken måte har det «gode budskap» direkte tilknytning til Guds overherredømme, og hva fremmer derfor forkynnelsen av det «gode budskap»?
7 Det gode budskap om Riket har direkte tilknytning til Guds overherredømme. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma: «Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nå av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!» De som er lydhøre og er lydige av et godt hjerte, får ikke her vite at det «gode budskap» var overgitt til dem, men at de var ’blitt overgitt til denne lærdomsform’, nemlig evangeliet eller det gode budskap om Riket. De er nå villige undersåtter under Guds overherredømme og støtter det. Når de så forkynner det «gode budskap» for andre, blir de som tar imot det gode budskap, overgitt til denne lære. Hva vil dette fremme på jorden? Det vil fremme rettferdighet, kjærlig godhet og barmhjertighet. I stedet for å gjøre seg skyldig i urenhet og praktisere lovløshet framstiller de nå sine lemmer «som tjenere for rettferdigheten». — Rom 6: 17—19.
HVORFOR MENNESKENE BØR UNDERLEGGE SEG UNDER JEHOVAS OVERHERREDØMME
8. Hva er det som tilskynder mennesker til å underordne seg under Guds overherredømme?
8 Hva er det som tilskynder mennesker til å underlegge seg under Guds overherredømme? Det er kjærligheten til Gud, en kjærlighet som skyldes hans guddommelige egenskaper, og kjærligheten til alt det som er rett og godt for hele skapningen. De som forstår hva Jehovas overherredømme innebærer, vil foretrekke det framfor alle andre former for herredømme. Ja, de som støtter Guds overherredømme, foretrekker det framfor å ha fullstendig personlig uavhengighet, hvis det ellers hadde vært mulig. Hvorfor? Fordi de vet at de vil bli mye lykkeligere under Guds overherredømme enn de ville bli hvis de i ett og alt kunne gjøre som det selv passet dem. De er klar over at Guds visdom, kjærlighet, kunnskap og makt er så høyt hevet over deres egen at det ikke tåler sammenligning. Menneskene kan ikke holde seg selv i live til evig tid, og de kan heller ikke innføre fred og rettferdighet i hele verden. «Det [står ikke] til vandringsmannen å styre sin gang,» sa Jeremias, som trofast støttet Jehovas overherredømme. — Jer. 10: 23.
9. På hvilken måte appellerer Gud til dem som ikke anerkjenner hans overherredømme?
9 Jehova viser stor godhet overfor dem som ikke anerkjenner hans overherredømme. En av hans profeter sa: «Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til [Jehova], så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate. For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier [Jehova]; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker.» — Es. 55: 7—9.
TJEN PÅ RETTE MÅTE UNDER GUDS OVERHERREDØMME
10. Hvilket nødvendig krav må en oppfylle for å kunne tjene under Guds overherredømme på rette måte?
10 For å kunne tjene på rette måte til gagn for og under Guds overherredømme må en lære å kjenne Jehova Gud og hans Sønn, Jesus, Kongen i Guds rike. «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3) Å lære Gud å kjenne er ensbetydende med å komme i et nært forhold til ham, å bli en fortrolig venn av ham og hans Sønn, som sa: «Ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» (Matt. 11: 27) Den som kjenner Gud, kjenner hans vidunderlige egenskaper, og ved hjelp av Guds ånd kan han selv tilegne seg disse egenskapene, slik at han mer og mer kommer til å gjenspeile Guds bilde. (2 Kor. 3: 18) Den som ikke frambringer Guds ånds frukter, har ikke lært Gud å kjenne. Apostelen Johannes sier for eksempel: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.» — 1 Joh. 4: 8.
11. Hvordan handler de som anerkjenner Guds overherredømme? Nevn eksempler.
11 Hvordan vil det menneske handle som anerkjenner Guds overherredømme? Dets framherskende egenskaper vil være kjærlighet, barmhjertighet, medfølelse, vennlighet og villighet til å gjøre noe godt for sine medmennesker. Hvis vedkommende er en eldste i en menighet, eller en som skal føre tilsyn med andres arbeid, enten dette arbeidet blir utført av hans kristne brødre eller av andre, vil han ikke være bydende eller krevende. Apostelen Paulus, som hadde større myndighet fra Gud enn noe menneske på jorden i dag, sa til menigheten i Roma: «Jeg ber dere derfor inntrengende, brødre, ved Guds barmhjertighet.» (Rom. 12: 1, NW) Da Paulus var i Roma, traff han en mann som het Onesimus, som trodde på det «gode budskap». Da Paulus ble klar over at Onesimus var en slave som hadde rømt fra sin herre, Filemon, som var en kristen i byen Kolossæ i Lilleasia, rådet han Onesimus til å vende tilbake til sin herre. Så skrev han et brev til Filemon og ba ham om å tilgi Onesimus og ta imot ham som en bror. Legg merke til den kjærlige appell Paulus kommer med: «Selv om jeg har stor frimodighet i tale i forbindelse med Kristus til å befale deg å gjøre det som er rett . . . formaner [jeg] deg på grunnlag av kjærlighet.» «I tillit til din imøtekommenhet skriver jeg til deg, idet jeg vet at du til og med vil gjøre mer enn det jeg sier.» — Filem. 8, 9, 21, NW.
12. a) Hvorfor var Paulus’ tillit til Filemon et uttrykk for den innstilling som tilsynsmenn bør ha? b) Hvordan viste Kristus sin tillit til Paulus og Timoteus?
12 Filemon ville absolutt ikke føle at han handlet under tvang. Han ville derfor med glede etterkomme oppfordringen, og han ville også føle seg mer forpliktet til å gjøre det fordi Paulus viste ham så stor tillit. På samme måte er det med eldste eller tilsynsmenn. En tilsynsmann som oppmuntrer andre og viser sine brødre tillit når de blir gitt en oppgave, vil få utrettet langt mer enn en tilsynsmann som bare gir ordrer, eller som mener at han er den eneste som kan gjøre jobben bra nok. Når en bror blir vist tillit, bidrar det til at han viser større initiativ, og at han gjør seg større anstrengelser. En tilsynsmann som opptrer slik, representerer Guds overherredømme på rette måte og følger Kristi eksempel. Det var slik Kristus behandlet Paulus. Dette verdsatte Paulus, som vi leser: «Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten.» (1 Tim. 1: 12, NTN) Paulus på sin side viste at Gud og Kristus og han selv hadde tillit til at Timoteus var trofast og kunne utføre den tjenesten han var blitt betrodd. Han skrev: «Timoteus, ta vare på det som er deg betrodd.» — 1 Tim. 6: 20, NW.
13, 14. a) Hvordan kan en kristen representere Guds overherredømme på rette måte når han studerer med interesserte? b) Hvilken viktig forpliktelse påhviler tilsynsmenn, slik det framgår av apostelen Paulus’ ord til Timoteus og til de eldste i Efesos?
13 En god kristen vil også representere Guds overherredømme på rette måte ved at han når han studerer med andre, bestreber seg på å lære dem alt det han kan, slik Jesus befalte: «Gjør . . . disipler, idet I . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.» (Matt. 28: 19, 20) Hvis han er tilsynsmann, vil han ikke selvisk holde sin kunnskap for seg selv og unnlate å la andre få del i den eller være redd for at andre skulle komme til å overgå ham ved å få større kunnskap eller bli dyktigere enn han. Apostelen sa til Timoteus: «Det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er [som i sin tur vil bli, NW] dugelige til også å lære andre!» — 2 Tim. 2: 2.
14 En tilsynsmann må lære sine medarbeidere alt det han vet, slik at også de vil kunne gjøre det han gjør. På den måten vil han ikke bare hjelpe dem, men de vil også bli i stand til å overta oppgaven hvis han er fraværende. På den måten viser tilsynsmannen at han virkelig er interessert i menighetens velferd og framgang, og ikke bare tenker på seg selv. Hva ville skje hvis han flytter, eller kanskje blir syk eller dør? Paulus sa til de eldste i Efesos: «Jeg [holdt ikke] tilbake noe av det som kunne være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene.» Han hadde truffet disse mennene i sin offentlige forkynnelse. Han underviste dem ikke bare inntil de var rede til å bli døpt. Nei, han «avla et grundig vitnesbyrd» for dem inntil de hadde fått god forståelse av Guds hensikt, hans overherredømme som blir utøvd gjennom Kristus, og deres forhold til det. Han sa også til dem: «Jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.» — Ap. gj. 20: 20, 21, 27, vers 21 fra NW.
JEHOVAS OVERHERREDØMME FREMMER GLEDEN OG LOVPRISNINGEN
15. Hvilke forhold vil det være når Guds overherredømme anerkjennes på rette måte?
15 Hvis alle kristne har i tankene de gode egenskaper som kjennetegner Guds overherredømme, vil de spre glede. Det sies om Jehova: «Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.» (1 Krøn. 16: 27) Der hvor det ikke er glede, som er en frukt av Guds ånd, er det motløshet, likegyldighet og til og med uro. Apostelen skrev til de kristne i Galatia, som var blitt åndelig svake, og spurte: «Hvor er det nå blitt av jubelen fra den gang [da dere først kom til troen på det gode budskap]?» (Gal. 4: 15, NTN) Glede er en følelse som Guds overherredømme framelsker blant alle som elsker Gud og tjener ham helhjertet. Salmisten sang: «Salig [lykkelig, NW] er det folk som kjenner til jubel; [Jehova], i ditt åsyns lys skal de vandre. I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyd. For du er deres styrkes pryd.» — Sl. 89: 16—18.
16. Hva vil Jehovas overherredømme bringe til jorden?
16 Alt det vi kan se omkring oss, like fra stjernehimmelen, som «forteller Guds ære», til selve jorden, vitner om at det Gud skaper, er storslått og vakkert. (Sl. 19: 2) De strålende himmellegemene vitner om fred, orden og skjønnhet, og jorden og alt levende på den er uforlignelig i skjønnhet, bortsett fra de steder hvor menneskene har gjort skade. Tenk på hvor herlig det vil bli på jorden når menneskene igjen er blitt brakt i harmoni med Guds overherredømme! Når kunnskapen om Jehova fyller jorden «liksom vannet dekker havets bunn», vil alt som har ånde, lovprise skjønnheten i Jehovas overherredømme, ikke bare på grunn av den skjønnhet som preger den bokstavelige himmelhvelvingen og jorden, men på grunn av noe viktigere og langt mer vidunderlig, nemlig den Høyestes egenskaper. — Es. 11: 9; Sl. 150.
17. Hva bør det «gode budskap» tilskynde oss til i dag?
17 I forventningen om denne gledens tid kan vi allerede nå, mens «den nærværende onde verden» er døende, med glede bestrebe oss på å gjøre «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud» kjent for alle som vil høre. For Jehova er den eneste som bør lovprises som «Herre [Overherre, Rotherham] . . . som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er». — Ap. gj. 4: 24; Gal. 1: 4; 1 Tim. 1: 11, NW.