Fortsett å være «uplettet av verden»
«Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Gud og Fars synspunkt, er denne: å se etter foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» — JAKOB 1: 27, NW.
1, 2. Hva kreves i forbindelse med ren tilbedelse?
JEHOVA fordrer ren tilbedelse. (Johannes 4: 23, 24) En ubesmittet religion ansporer blant annet til en aktiv og kjærlig omtanke for de trengende. (Galaterne 2: 10) Den fordrer også at vi holder oss uplettet av verden, det vil si, det urettferdige menneskelige samfunn som er fremmed for Gud og «ligger i den ondes vold», i Satan Djevelens makt. — 1. Johannes 5: 19, NW.
2 Disippelen Jakob skrev: «En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.» En annen oversettelse lyder slik: «Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Gud og Fars synspunkt, er denne: å se etter foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» — Jakob 1: 27, NW.
3. Hvilke spørsmål skal vi nå behandle?
3 Hva kan så vi som er Jehovas tjenere, gjøre for å holde oss «uplettet av verden»? Hva er det bibelske syn på verdens samfunnsliv, utdannelsesmuligheter, forretningsforetagender og fritidssysler?
«Å holde seg uplettet av verden»
4. Hvordan må vi forholde oss til denne verden ifølge Johannes 17: 14 og Jesaja 2: 2—4?
4 Som Jehovas vitner er vi «ikke av verden», og vi må derfor skille oss ut fra det urettferdige menneskelige samfunn. (Johannes 17: 14) Dette innebærer blant annet at vi må forholde oss nøytrale til verdens politiske anliggender. Vi må også la være å engasjere oss i dens voldsbruk, og vi må følge en fredelig handlemåte fordi vi har ’smidd våre sverd om til plogskjær’. — Jesaja 2: 2—4.
5. Hva må vi foreta oss for å kunne holde oss uplettet av denne verden ifølge a) 1. Korinter 6: 9—11? b) Efeserne 5: 3—5?
5 Ettersom vi ønsker å holde oss uplettet av denne verden, må vi unngå den slags tale, oppførsel og holdning som er så alminnelig blant verdslige mennesker, men som ikke harmonerer med Guds Ord. Hat, griskhet, skammelig oppførsel og uanstendige vittigheter bør for eksempel ikke ha noen plass i vårt liv. (1. Korinter 6: 9—11; Efeserne 5: 3—5) Det er ikke overraskende at våre handlinger og holdninger skiller seg fra verdslige menneskers, for de deler ikke vårt kristne håp.
Den nåværende verdensordning har kort tid igjen
6. Hvordan bør Jehovas vitner se på ekteskap, eiendeler eller andre jordiske ting ifølge 1. Korinter 7: 29—31?
6 Apostelen Paulus skrev: «Det er kort tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For denne verden, slik den nå er, går under.» (1. Korinter 7: 29—31) Dette viser at kristne ektemenn ikke utelukkende bør leve for sitt ekteskap, selv om de må oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser. Åndsavlede kristne som dør, gir for alltid avkall på alle jordiske slektskapsbånd, gleder, sorger og eiendeler. Nå for tiden hender det jo også at kristne mennesker mister sin ektefelle eller sine materielle eiendeler, og det kan skje enten de har et himmelsk eller et jordisk håp. I den ’store trengsel’ er det for øvrig livet og ikke materielle eiendeler som skal bli bevart. (Matteus 24: 21, EN; Forkynneren 9: 11) Ingen av Jehovas vitner i vår tid bør derfor la ekteskap, eiendom eller andre jordiske ting komme i første rekke i sitt liv. Alle kristne bør derimot først og fremst legge vekt på et godt forhold til Jehova Gud. Dette er spesielt viktig fordi vi lever i «de siste dager», og fordi «denne verden, slik den nå er, går under». — 2. Timoteus 3: 1.
7. Hvilken vekst har ifølge en økonom funnet sted side om side med den vekst som har vært innen utdannelse og økonomi?
7 Mange mennesker er bekymret over den nåværende verdens framtid. Ifølge journalisten Nancy Brown har for eksempel økonomen Ezra Misham sagt følgende om den vekst som har funnet sted når det gjelder utdannelse og økonomi: «[Den har] ikke ført til sosial bedring. Samtidig med at det har vært vekst når det gjelder vitenskap, utdannelse og materielle goder, har samfunnet erfart at det også har vært vekst når det gjelder vold, kriminalitet, forseelser, vandalisme, drap og selvmord, smakløshet og uanstendighet.» Dette stod i en avisartikkel som bemerkelsesverdig nok ble innledet med følgende utsagn: «Bare Guds inngripen kan frelse verden fra å ødelegge seg selv.» — Times-Colonist, Victoria, Britisk Columbia, 25. mars 1982.
8. Hvorfor bør vi ikke forsøke å få så mye som mulig ut av denne verden?
8 Jehova Gud har naturligvis skapt jorden til bolig for rettferdige og fullkomne mennesker og ikke for et urettferdig menneskelig samfunn. (Jesaja 45: 18, EN; Salme 37: 29, 38) Gud vil derfor ikke tillate menneskeheten å utslette seg selv. Men det er ingen tvil om at den nåværende, gamle verdensordning snart skal gå helt til grunne. Derfor bør Jehovas innviede tjenere ’ikke bruke verden fullt ut’ (NW), eller som en annen oversettelse uttrykker det: «Mens du bruker verden, skal du ikke forsøke å få ut av den så mye som du kan, for denne verden i dens nåværende form forsvinner.» — 1. Korinter 7: 31, The New Testament in the Language of Today av William F. Beck.
Kan vi bruke denne verden i det hele tatt?
9. a) I hvilken utstrekning kan Jehovas folk med rette bruke denne verden? b) Hvilken holdning bør vi ha til materielle ting ifølge Matteus 6: 31—33 og 1. Timoteus 6: 7, 8?
9 Er det da riktig av oss som er Jehovas innviede vitner, å søke å få noe ut av denne verden i det hele tatt? Ja, Paulus viste at vi kan bruke verden, men ikke fullt ut. Vi kan derfor benytte oss av verdens goder for å kunne innfri våre bibelske forpliktelser og få utført forkynnelsen av Rikets budskap. (1. Timoteus 5: 8; 6: 17—19) Men ettersom vi ønsker å holde oss «uplettet av verden», er det ikke riktig av oss å bli engasjert i dens konflikter, protestmarsjer, kalde og varme kriger eller lignende. Ikke engang i vårt stille sinn bør vi ta parti for én side framfor en annen. Vi bør heller ikke være overdrevent bekymret med hensyn til vårt utkomme og vår materielle velstand, for Jesus sa: «Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Jesus praktiserte også det han forkynte, for selv om revene hadde hi og fuglene hadde reder, hadde han ikke noe å hvile sitt hode på. Måtte vi derfor være tilfreds når vi har mat og klær, og ’søke riket først’. — Matteus 6: 31—33; Lukas 9: 58; 1. Timoteus 6: 7, 8.
10. Hvilke spørsmål i forbindelse med utdannelse bør vi tenke over under bønn, og hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
10 Hva så med en verdslig karriere? Når det er slik at denne verden skal forgå i vår tid, er det da forstandig å legge planer med tanke på å komme seg fram i verden? (Matteus 24: 34) Neppe! Er det ikke også rimelig at dette syn vil påvirke vår holdning til verdslig utdannelse? En grunnleggende utdannelse er naturligvis nødvendig, men ved de høyere læreanstalter er det nesten umulig å unngå å bli revet med av den sterkt dominerende verdslige tenkemåte. Det er naturligvis opp til den enkelte å treffe avgjørelser i spørsmålet om utdannelse. (Galaterne 6: 5) Men slike spørsmål som de nedenstående fortjener å bli overveid under bønn: Har det vært mulig for studenter å fortsette med å ’søke først Guds rike og Jehovas rettferdighet’ i løpet av de årene de har tilbrakt ved et universitet? Har de helt unngått å bli påvirket av de teorier og filosofiske retninger som undergraver sann tro? (Kolosserne 2: 8) Har verdslige omgangsfeller hatt en god innflytelse på dem, eller har slik omgang vært til skade for dem åndelig sett? (1. Korinter 15: 33) Og har mange mennesker med en høy utdannelse virkelig fortsatt å være ydmyke? — Filipperne 2: 2, 3.
11. Hvilken hjelp til å granske våre motiver får vi her uansett hva slags utdannelse det dreier seg om?
11 For den saks skyld kan det også hende at noen som går på yrkesskoler, kan bli så oppslukt av et fag at de ikke lenger har noe særlig tid til overs til tjenesten for Jehova. Uansett hva slags utdannelse et menneske søker, avhenger derfor mye av vedkommendes motiver. Gjelder det først og fremst å oppnå uavhengighet og velstand? Vil utdannelsen føre til at din tjeneste for Jehova blir sterkt redusert, eller vil den hjelpe deg til å holde det gående i den hellige tjeneste? Prøver du å skaffe deg en privat nisje i denne tingenes ordning selv om du er kristen og burde holde deg uplettet av verden, eller ønsker du virkelig at Rikets interesser skal komme på førsteplassen i ditt liv?
12. Hva har fått enkelte mennesker med en høy utdannelse til å ta imot Rikets sannhet?
12 Det gleder oss at noen som har en høy utdannelse, har tatt imot sannheten om Riket. Men de har ikke gjort dette på grunn av sin høye utdannelse. De har tvert imot kommet til den erkjennelse at livet på tross av deres høye utdannelse ikke hadde noen mening fordi de var uten Gud og uten et sikkert håp. Nå vet de at ’ikke mange vise, mektige eller fornemme’ har Guds godkjennelse. (1. Korinter 1: 26—31) Men likevel fryder de seg over at de selv endelig har funnet en virkelig mening med livet som vitner for Jehova.
«Forretningsvirksomhet»
13. Hvilken anbefaling gir 2. Timoteus 2: 3, 4 med hensyn til hvordan innviede kristne bør forholde seg til forretningsforetagender?
13 Hvordan bør vi forholde oss til verdens forretningsliv når vi ønsker å holde oss uplettet av denne verden? Apostelen Paulus kom med følgende oppfordring til Timoteus: «Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål [forretningsvirksomhet, NW], for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.» (2. Timoteus 2: 3, 4) De kristne må arbeide og sørge for seg og sin familie på ærlig vis. Men ville det ikke være merkelig om en innviet kristen først og fremst ble omtalt som forretningsmann og ikke som forkynner? Burde han ikke i første rekke være kjent som en Rikets forkynner og «en god Jesu Kristi stridsmann»?
14. Hvordan kan vi anvende Hebreerne 13: 18 i forbindelse med vår forretningsvirksomhet?
14 I forskjellige situasjoner i forretningslivet er det derfor nødvendig med selvransakelse både på den ene og den annen måte. For å nevne noe: Det at vi kanskje har å gjøre med selviske, verdslige mennesker, utgjør ingen unnskyldning for oss til å anta deres hensynsløse, uærlige metoder og deres skitne språk. Vi må tvert imot «ferdes rett [ærlig, NW] på alle måter». (Hebreerne 13: 18) Det kan riktignok hende at vi ikke får slik behandling av denne verdens harde forretningsfolk som de får av oss. Men vi kan være sikker på at Jehova vil velsigne oss for vår ærlige handlemåte, og dette er en av de muligheter vi har til å «være en pryd for Guds, vår frelsers lære». — Titus 2: 9, 10.
15. Hvilken bibelsk veiledning blir gitt angående personlige forretningsforetagender?
15 Fordi vi ønsker å holde oss uplettet av verden, bør vi «gjøre godt mot alle . . . , og mest mot dem som er våre søsken i troen». (Galaterne 6: 10) Men dette ville vi ikke gjøre hvis vi selvisk arbeidet for å fremme personlige forretningsinteresser ved å utnytte vårt bekjentskap med Guds folk til å oppnå fortjeneste. Kristne mennesker bør selvfølgelig ’leve som kloke’. (Efeserne 5: 15) Hvis en som kalles en bror, kommer til oss med et prosjekt som han mener kan gjøre oss rike i en fart, så er ikke det noen grunn til at vi uten videre skal la oss overtale til å gi fra oss våre penger. Guds organisasjon har av og til med god grunn advart mot slike som utgir seg for å være våre åndelige brødre, men som søker å utnytte Jehovas hjord.
Ikke-verdslige i alle henseender
16. Blant annet i hvilke forhold kan vi vise at vi holder oss «uplettet av verden»?
16 Vi kan selvfølgelig ikke nevne alle de områder hvor Jehovas vitner holder seg «uplettet av verden». Men det er innlysende at de ikke kan holde seg uplettet av denne verden ved å misbruke alkoholholdige drikkevarer, ved å være oppslukt av konkurranseidrett eller voldspreget sportsvirksomhet, ved å sitte i timevis og se på filmer eller fjernsynsprogrammer som handler om forbrytere, mordere og andre umoralske personer, ved å lese sexlitteratur og ved å spille videospill som dreier seg om vold. (1. Korinter 6: 9, 10; 15: 33; Galaterne 5: 19—26; 1. Peter 4: 3) Jehova venter av sine vitner at de skal unngå denne verdens utskeielser, umoral og vold. Vi bør derfor ikke søke å bli kjent med eller få erfaring i verdslig ondskap, men bør være «barn i ondskap». — 1. Korinter 14: 20, EN; jevnfør 1. Johannes 3: 2, 3.
17. Hvordan bør vårt forhold til andre bli berørt av det at vi er uplettet av verden?
17 Det at vi skal være uplettet av denne verden, gjelder alle sider av vårt liv og selvfølgelig også vårt forhold til andre mennesker. Bitter misunnelse og selvhevdelse, selvros og løgn er alminnelig utbredt i denne verden, men hører ikke hjemme blant oss, for Jakob skrev: «Er noen av dere vis og forstandig, da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den tålsomhet som visdommen gir. Men bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da har dere ikke noe å rose dere av; lyv ikke mot sannheten. En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig, ja, djevelsk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.» (Jakob 3: 13—16) Hvor viktig det er å legge for dagen «den tålsomhet [mildhet, NW] som visdommen gir» og strebe etter «å leve i fred med alle»! (Hebreerne 12: 14) Som lojale vitner for Jehova kan vi naturligvis ikke la bagateller som personlige uoverensstemmelser få lov til å ødelegge vårt forhold til våre brødre og søstre i troen. Vi må heller ’bære over med hverandre og tilgi hverandre, slik som Jehova har tilgitt oss’. (Kolosserne 3: 13) Dette er ikke den alminnelige verdslige måten å behandle andre på, men det er den måten Gud vil at vi skal gjøre det på.
18. Ved hvilken handlemåte viser vi særlig tydelig at vi er atskilt fra verden?
18 Hvis vi ønsker å vise at vi ikke er tilflekket av denne verden, da er det viktig at vi streber etter fred med andre, både innenfor og utenfor den kristne menighet. Men det at vi er atskilt fra verden, kommer spesielt til uttrykk ved at vi holder stand som tapre stridsmenn for Jesus Kristus, stridsmenn som er utstyrt med hele den åndelige rustning fra Gud, og som har «som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir». (Efeserne 6: 11—18) Det er fremdeles mange mennesker som hungrer og tørster etter det livgivende Rikets budskap. La oss derfor i uselviskhet bruke våre midler, våre evner og våre krefter i det storslagne arbeid med å forkynne «evangeliet» i den korte tiden som ennå er tilbake før den nåværende ordning ender. — Matteus 24: 14.
19. Hva kan vi vente at Satan vil gjøre nå i de siste dager, men hva vil vi kunne oppnå ved Guds hjelp?
19 Nå ved slutten av de siste dager kommer Satan, denne verdens gud, til å rette ytterligere kraftige angrep mot oss fordi vi er lojale vitner for Jehova. Som et siste, krampaktig forsøk på å lede oss bort fra den hellige tjenesten for vår Gud kommer Djevelen til å friste med verdens materielle rikdom, dens iøynefallende attraksjoner, dens høyere utdannelse og meget mer. Men med Guds usvikelige hjelp vil vi kunne holde oss «uplettet av verden» til pris for vår hellige Gud, Jehova.
Hva er ditt svar?
◻ Hvilke krav er forbundet med sann tilbedelse ifølge Jakob 1: 27?
◻ Nevn eksempler på hvordan vi kan holde oss uplettet av denne verden.
◻ Hvordan kan det at denne verden skal forgå, virke på vår holdning til høyere utdannelse?
◻ Hvordan bør vi granske oss selv når det gjelder vår forretningsvirksomhet?
◻ Hvordan kan Jehovas vitner vise at de er «uplettet av verden» ved sin oppførsel og sitt forhold til andre?
[Bilde på side 27]
Som kristne er Jehovas vitner nøytrale og deltar ikke i verdens vold
[Bilde på side 28]
Det er ikke verdslig fremgang som fører til Guds godkjennelse
[Bilde på side 30]
Jehova venter av sine vitner at de skal holde seg uplettet av denne verdens utskeielser, umoral og vold