Apostelen Paulus taler om dette i sitt brev til Korintierne. «Så er det og med de dødes oppstandelse. Det såes i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet; der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet.» — 1 Kor. 15: 42, 44, 53.

Det Paulus sa om udødelighetens gave, gjaldt ikke menneskene i sin alminnelighet, men medlemmene av Kristi menighet som var blitt salvet med hellig ånd til å være konger med ham. «Hvis vi fortsetter å holde ut, skal vi også herske sammen som konger.» (2 Tim. 2: 12, NW) Denne kongelige gruppe er som rimelig kan være, begrenset i størrelse. Ikke alle som viser tro på Jehova og Jesus Kristus, blir utvalgt av Gud til å være medlemmer av den, og det er derfor et forholdsvis lite antall som blir oppreist til det åndelige liv Paulus omtaler, og får udødelighetens gave.

Det store flertall av trofaste kristne kan se fram til å bli jordiske undersåtter under denne himmelske gruppen av konger. De er de ydmyke som skal «eie jorden». (Sl. 37: 11, NW) Den lønn de kommer til å få fordi de bevarer sin ulastelighet overfor Jehova, er ikke udødelighetens gave, men den gave som består i å få leve evig som fullkomne mennesker. De kommer til å få det som det første menneske, Adam, kunne ha hatt hvis han hadde vært lydig.

Selv om de kommer til å bli fullkomne mennesker, kommer de likevel til å være forgjengelige, for de har fortsatt et kjødelig legeme som kan gå i oppløsning eller bli ødelagt av en annen skapning. De vil ha evnen til å leve evig, men for å kunne fortsette å leve må de tilføre sitt legeme mat og vann. Hvis de ikke hadde disse nødvendige ting, ville deres legeme brytes ned. Det forholder seg ikke slik med dem som blir gjort uforgjengelige ved at de får udødelighetens gave. Deres fortsatte eksistens er ikke avhengig av energikilder utenfor deres legeme. Gud har gitt dem evnen til selvoppholdelse, en evne han også selv har. Dette er en av de ting som gjør at de er høyere enn englene. At de står over englene, viser Paulus når han sier om dem: «Vet I ikke at vi skal dømme engler?» — 1 Kor. 6: 3.

Englene har evnen til å leve evig, men deres livskraft er ikke selvoppholdende eller uforgjengelig. De har aldri fått udødelighet. Dette framgår av det faktum at den oppstandne Jesus var den eneste av Jehovas skapninger som på apostelen Paulus’ tid hadde udødelighet, til tross for at englene da hadde levd i lang tid.

For de få utvalgte som får udødelighetens gave, mister døden sin brodd for evig. De er for evig frigjort for dens makt. «Da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier: Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor. 15: 54, 55) Selv om det bare er de utvalgte som får den enestående gaven som består i udødelighet, kan de trofaste kristne som ikke tilhører denne gruppen, være forvisset om at Jehova vil holde sitt løfte og gi evig liv til alle som viser tro på ham og hans Sønn. — Joh. 3: 16.

Riktig ifølge Bibelen

A New Pronouncing Dictionary of the Spanish and English Languages (En ny ordbok med uttaleangivelser for det spanske og engelske språk) av Mariano Velázquez da la Cadena, utgaven av 1902, gir blant annet følgende definisjon av ordet «remnant» (levning): «Los verdaderos siervos de Jehová» (Jehovas sanne tjenere).