Sju dødssynder og motgiften mot dem

STYREFORMANNEN i industrikonsernet International Harvester, Brooks McCormick, holdt en tale hvor han regnet opp det han karakteriserte som de sju dødssynder.

Handel uten moral. «Det jeg finner foruroligende i dag, er den oppfatning at økonomisk utbytte rettferdiggjør nesten alt.» Når en snakker om samfunnsansvar, er det enten tomme ord eller en følge av pålegg fra myndighetene.

Politikk uten prinsipper. En gang ble det slått mange vitser om myndighetene. Nå ler en ikke av myndighetene lenger. Denne byråkratiske blekksprut strekker ut armene sine for å få et grep om alle sider av vår tilværelse. Den nedlater seg til å ta i bruk alle slags midler, og tillitskløften mellom mannen i gata og politikeren er svært dyp.

Vitenskap uten menneskekjærlighet. Den har ramlet ned fra sin pidestall og er ikke lenger folks avgud. Dens velsignelser er plutselig blitt forvandlet til forbannelser, ettersom dens teknologiske landevinninger ødelegger det miljøet vi er avhengige av for å leve.

Nytelser uten samvittighet. McCormick sier: «Det ser ut til at vårt samfunn er beruset av den ’nyervervede’ frihet fra hevdvunne normer for oppførsel. I denne prosessen har vi tilslørt det forhold at de fleste av de gamle normene bestod pragmatismens prøve . . . de virket. De forhindret at en som søkte nytelser, var til skade for andre og for seg selv.»

Velstand uten arbeid. Som eksempler på dette nevner han misbruk av de sosiale goder — i noen familier har det å leve på trygd vært livsmønstret gjennom to eller tre generasjoner. «Denne griskhet etter å skaffe seg noe uten å yte noe gir seg imidlertid ikke bare utslag i misbruk av trygdeordningene. . . . Den preger håndverkere og industriarbeidere hvis yrkesstolthet er i ferd med å bli erstattet med holdningen ’gjør så lite du kan, for så mye som mulig’.»

Gudsdyrkelse uten offer. «Gudsdyrkelse innebærer offer — i form av økonomiske bidrag, kirkebesøk eller ganske enkelt ved at en gir mer av seg selv enn en ville velge å gjøre hvis en bare ofret det som passet en å ofre på sin tro.»

Kunnskap uten karakter. McCormicks drøftelse av dette punktet går gradvis over i avslutningen av talen, som ble offentliggjort i Vital Speeches of the Day for mai 1979:

«Det som vi trenger, og som vi aldri kommer til å få nok av, er god dømmekraft basert på moralnormer utelukkende støttet av en sann karakter. Dette er, mener jeg, motgiften mot det jeg karakteriserer som de sju dødssynder. Dette henleder da tanken på at det å bekjempe det moderne samfunns sju dødssynder og bygge en bro over kløften mellom våre sosiale ressurser og det vi ønsker å oppnå sosialt, dreier seg mer enn noe annet om at den enkelte er lojal mot sin egen følelse av verd, sin egen følelse av kvalitet i alt han eller hun gjør eller tenker. Den enkeltes følelse av fortreffelighet må være så sterk at han kan motstå skiftende moter eller moteluner, ja, til og med sine likemenns misbilligelse.»

Kristus Jesus er lojal overfor sin egen følelse av verd. Han lar seg ikke rokke av at andre svikter. «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.» — 2. Tim. 2: 13.