Kjærlig tilsyn virker oppbyggende
«Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» — Ef. 4: 15, NTN.
1. Hvordan omtaler Bibelen den kristne menighet og dens tilsynsmenn?
ETTER hvert som vi nærmer oss den ’store trengsel’, setter vi stadig større pris på den kristne menighet. Apostelen Paulus omtalte den levende Guds menighet som «sannhetens støtte og grunnvoll». Han brukte også uttrykket «støttene» om visse tilsynsmenn i menigheten som var utnevnt ved den hellige ånd til å «vokte Guds menighet». I den kristne menighet i vår tid er det også slik at det på en teokratisk måte blir utnevnt tilsynsmenn med tanke på at menigheten skal bli oppbygd i kjærlighet. — 1 Tim. 3: 15; Gal. 2: 9; Ap. gj. 20: 28.
2, 3. a) Hvilke «gaver» ga Kristus til menigheten, og i hvilken hensikt? b) Hvilket godt eksempel bør tilsynsmennene prøve å følge?
2 «Det er han [Kristus] som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og legemet blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster.» — Ef. 4: 11—14, NTN.
3 Selv om vi ikke har de «apostler» og «profeter» som var satt til en spesiell tjeneste i menighetens første tid, blir det fremdeles ved den hellige ånd utnevnt ’evangelister, hyrder og lærere’ til å ta ledelsen i tjenesten for Gud. For et fint eksempel de har i Jehova selv, våre «sjelers hyrde og tilsynsmann»! (1 Pet. 2: 25) Hvor omsorgsfullt leder han ikke fårene «på rettferdighets stier for sitt navns skyld»! (Sl. 23: 1—6) Hvilken vennlig og forståelsesfull måte tar han seg ikke av dem på! «For så sier Herren [Jehova]: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til den. . . . På en god beitemark vil jeg la dem beite . . . Det fortapte vil jeg oppsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke.» (Esek. 34: 11—16) Jehova sørger for at alle «fårene» blir opplært ved hjelp av hans hustru-lignende organisasjon, deres «mor», slik at deres fred kan være stor, og slik at de kan være grunnfestet ved rettferdighet. — Es. 54: 13, 14; Gal. 4: 26.
4. Hva har arbeidet med å «utruste de hellige» ført til?
4 Arbeidet med å «utruste de hellige» har gått framover i årenes løp. Etter hvert som forståelsens lys er blitt klarere, er gamle oppfatninger blitt korrigert. Nå i 1970-årene kan det i sannhet sies at det er «høylys dag» der hvor Jehovas folk er, og at menigheten har nådd sin «fulle vekst». Guds hjord over hele verden har nådd fram til «enheten i troen», en enhet som står i skarp motsetning til den splid som rår i verdslige, babyloniske religioner, spesielt innen kristenheten. Ingen har før vært vitne til en slik enhet på jorden som den vi nå kan finne i alle land blant Jehovas kristne vitner. Ettersom de i forening forteller om Bibelens sannhet og er forent med kjærlighetens bånd, blir de ikke kastet hit og dit av «vinden fra enhver lære» som nå blir forkynt i kristenheten. De har bestrebet seg på å følge Paulus’ formaning: «Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» — Ef. 4: 15, NTN; Ordspr. 4: 18.
5, 6. a) Hvilke spørsmål kan vi stille angående eldsteordningen? b) Hvordan bør vi se på denne ordningen?
5 I de senere år har vi fått en bedre forståelse av den guddommelige ordning med utnevnelse av eldste i alle menigheter. Dette er til velsignelse for oss. Men forstår alle fullt ut hva dette innebærer? Er det noen som fremdeles er tilbøyelig til å betrakte de eldste bare fra et menneskelig, kjødelig synspunkt? Er det noen som kvier seg for å drøfte påtrengende personlige problemer med en eldste? Er det noen som har sine tvil om hvorvidt en bestemt eldste i deres egen menighet har evnen til å forstå deres problem og gi passende bibelsk veiledning? Føler de at den eneste utveien er å skrive til Selskapet Vakttårnet? Selskapet og Jehovas vitners styrende råd gir naturligvis med glede den hjelp de kan. Men husk at de eldste, som er utnevnt ved den hellige ånd, er det styrende råds representanter på stedet, og at de er i en slik stilling at de kan ta alle faktorer i betraktning.
6 Vi bør aldri vise ringeakt for eldsteordningen. Det er et kjærlig tiltak fra Jehovas side at eldste ’våker over våre sjeler’. — Heb. 13: 17; Sl. 19: 8—10.
7. a) Hvilke «byrder» kan vi bære for hverandre? b) Hvilken «byrde» må den enkelte bære selv?
7 I denne forbindelse kan det være nyttig å granske Paulus’ ord i Galaterne 6: 2, 5: «Bær hverandres byrder,» og: «Hver skal bære sin egen byrde.» Er dette selvmotsigende? Nei, for det ordet som er oversatt med «byrder» i vers 2, er ikke det samme som det som er gjengitt med «byrde» i vers 5. Det greske ordet som brukes i vers 2, er baʹros, som alltid sikter til noe byrdefullt og tungt. Hvis en kristen kommer opp i en eller annen åndelig vanskelighet som det er tungt for ham å bære, bør derfor kjærlige medtroende ’oppfylle Kristi lov’ ved å rekke ut en hjelpende hånd. De eldste bør spesielt være til hjelp. Den som har en ’byrde’, bør ikke kvie seg for å søke slik hjelp. Men samtidig må han «bære sin egen byrde». Her bruker Paulus det greske ordet phor·tiʹon, som betegner noe som skal bæres eller fraktes, uten å antyde noe om vekten. Det er noe som vi alle må bære, uansett hvilke forhold vi lever under — det er det ansvar å vise seg tro som en innvigd slave for Jehova Gud. — Gal. 6: 4; 2 Kor. 10: 12.
8, 9. I hvilken utstrekning kan de eldste hjelpe deg med å ’bære dine byrder’?
8 Hvis du trenger hjelp til å ’bære dine byrder’, må du ikke nøle med å søke hjelp og veiledning hos de eldste. De vil med glede hjelpe deg i den utstrekning det er mulig. Men du må ikke vente at de eldste skal treffe avgjørelser for deg. Det å treffe avgjørelser er din egen «byrde», ditt eget ansvar. Det vil ikke være riktig å spørre en eldste: Hva ville du ha gjort hvis du var i min situasjon? Han er ikke i din situasjon. Men han vil med glede repetere skriftsteder med deg og hjelpe deg til å overveie saken i lys av Bibelens prinsipper. (Ordspr. 11: 14) Ofte kan svaret på et spørsmål eller løsningen på et problem gi seg selv hvis vi drøfter det med noen som har god bibelkunnskap og erfaring. Det kan hjelpe deg til selv å treffe en avgjørelse. — Ordspr. 15: 22.
9 De eldste kan være til hjelp på mange måter. Hvordan det?
Når det oppstår personlige problemer og problemer i familien
10. a) Hva er det forstandig å gjøre hvis du ikke klarer å overvinne en bestemt svakhet? b) Hva vil det si å ’salve med olje’, og hvem er best egnet til å gi slik hjelp?
10 Strir du med en svakhet som du ikke klarer å overvinne til tross for at du strever samvittighetsfullt for å gjøre det? Jakob 5: 13—15 (NTN) gir dette råd: «Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. . . . Er noen blant dere [åndelig] syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.» Bokstavelig olje på hodet lindrer og forfrisker, og det gjør også Guds Ord når det blir benyttet til å berolige, irettesette, trøste og lege et åndelig sykt menneske. (Sl. 141: 5; Es. 1: 6) Ingen er bedre egnet til å hjelpe i denne henseende enn en forståelsesfull eldste.
11. Hvordan kan noen få hjelp til å oppnå en god samvittighet?
11 Har du en gang i tiden gjort noe galt som gjør at du gremmer deg, er skamfull og tviler på at Jehova kan ha tilgitt deg? En eldste kan hjelpe deg til å granske din forandrede handlemåte og holdning for å finne ut om det eksisterer noen reell grunn til ikke å tro at Jehova har tilgitt deg. Tenk på hvordan Natan, som var en profet og utvilsomt også en eldste i Israel, ble brukt av Jehova til å ’skape i David et rent hjerte og fornye hans ånd’. (2 Sam. 12: 1—13; Salme 51) Du kan i likhet med David stole på at Jehova vil høre oppriktige, angerfylte bønner. Når du har angret og omvendt deg, kan du ha en ren samvittighet og gå framover, fylt av takknemlighet over Jehovas barmhjertighet. — Sl. 86: 15—17; Ap. gj. 3: 19, 20.
12. Hvordan kan de eldste kanskje være til hjelp for noen som har problemer med helsen?
12 Er du motløs på grunn av problemer med helsen? En eldste kan ikke utføre mirakuløse helbredelser, men han kan trøste og oppmuntre og kanskje komme med praktiske forslag som kan hjelpe deg til å holde ut og bevare gleden. Snakk med ham om det. Det er de som er «forstandere i Herren», som skal ta ledelsen i å ’trøste de mismodige’. Det er de eldste som kan bidra til å ’styrke de slappe hender og gjøre de vaklende knær sterke’, og som kan «si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke!» Ja, de eldste kan hjelpe deg til å bevare din åndelighet. — 1 Tess. 5: 12, 14; Es. 35: 3, 4.
13—15. Hvilken praktisk veiledning kan de eldste gi i forbindelse med: a) problemer i hjemmet, b) personlige misforståelser?
13 Har du et problem i hjemmet ditt, kanskje på grunn av en ikke-troende ektefelle? Du er sikkert kjent med den veiledning Bibelen gir blant annet i 1 Korintierne 7: 10—16 og i 1 Peter 3: 1—9. Men du undres kanskje på hvordan du kan praktisere det Bibelen sier, på en mer vellykket måte. En eldste vil kanskje kunne gi den praktiske veiledning du trenger. Han vil kanskje kunne besøke dere når dere begge er hjemme, og komme med praktiske forslag som kan føre til at forholdet mellom dere blir bedre. og at det blir en hyggeligere atmosfære i hjemmet.
14 Den ikke-troende ektefellen har ofte hørt mye negativt om oss Jehovas vitner fra arbeidskamerater eller fra slektninger på grunn av vår nøytralitet og vår holdning til blod, «helligdager» eller billeddyrkelse. En eldste kan på en forståelsesfull måte forklare at alt dette har tilknytning til én ting, nemlig til Riket, som skal innføre varig fred og lykke og ’mette alt levende med velbehag’. — Sl. 145: 9—16.
15 Har det oppstått en misforståelse mellom deg og en annen, slik at dere begge føler dere såret og det har vært vanskelig å få i stand en forsoning? Kanskje du har hatt vanskelig for å følge det gode rådet i Efeserne 4: 26, 32. Hvis du snakker med en eldste om det, vil han kanskje kunne hjelpe deg til å overse fornærmelsen. Hvis det er tilrådelig, vil han kanskje få i stand en samtale med begge parter og hjelpe dere til å finne en løsning på problemet ved å følge Bibelens prinsipper. — Sl. 119: 97; 133: 1, NW.
16. Hvordan kan de eldste hjelpe dem som er sjenerte?
16 Er du svært sjenert, slik at du har vanskelig for å snakke med andre og glede deg over samvær med andre? Hvis du spør en eldste, vil han kanskje kunne hjelpe deg til i større utstrekning å ta initiativet til å snakke med andre. Kanskje han kan si deg hvordan du kan finne virkelig glede i å være sammen med andre både på møtene og ved andre anledninger. «Et glad hjerte gjør åsynet lyst,» og etter hvert som ditt ansikt lysner, vil du se at du får større glede av å knytte vennskap med slike som tilhører Jehovas eget folk. (Ordspr. 15: 13) Dere som er eldste, kan selv ta initiativet til å hjelpe de sjenerte til å bli mer utadvendt. — Joh. 13: 34, 35; Fil. 2: 4.
Hjelp alle i felttjenesten
17. Hva kan de eldste gjøre for å «utruste» andre med tanke på problemer som møter dem i evangeliseringsarbeidet?
17 Ifølge Efeserne 4: 8, 11 (NW) er «evangelister» blant de «gaver i form av mennesker» Kristus har gitt oss. I egenskap av evangelister har de eldste den forrett at de både kan foregå andre med et godt eksempel som nidkjære forkynnere av Riket, og hjelpe sine brødre og søstre til å bli bedre skikket til denne tjenesten. Noen er kanskje allerede ivrige i arbeidet med å gå fra dør til dør og levere blad og bøker. Andre er kanskje flinke til å gå tilbake til interesserte og opprette nye studier. Atter andre har kanskje spesielt godt tak på å undervise ved bibelstudier og lede nye til møtene. De eldste kan gjøre mye for å lære Rikets forkynnere å utvide sin virksomhet og bli dyktige på andre områder. De kan hjelpe de enkelte i hjorden til å overvinne mismodighet som skyldes vanskelige distrikter eller store problemer i deres liv som griper forstyrrende inn i tjenesten. — Es. 32: 1, 2.
18. Hvilken innstilling og tillitsfull holdning bør de eldste oppmuntre til?
18 De eldste kan gi praktisk undervisning i forbindelse med forberedelser til felttjenesten, kanskje ved å gjennomgå bibelske prekener med nye forkynnere. De kan oppmuntre til en sunn holdning til tjenesten for Jehova. Det å levere mye litteratur på feltet er ikke alltid et tegn på en vellykket tjeneste, for det er også ønskelig å opprette bibelstudier og undervise på en god måte med tanke på å gjøre disipler. (Matt. 28: 19) De eldste kan oppmuntre alle og enhver til å fortsette å gjøre seg flid i ’forkynnelsen av evangeliet’ og til å være våkne for hvilken alvorlig tid vi lever i. (Mark. 13: 10, 32—37) Når de eldste og alle andre i hjorden er iherdige i felttjenesten, kan vi stole på at englene leder arbeidet, og at Jehova velsigner innsamlingen av dem som hører ham til. — 2 Tim. 2: 19; Matt. 25: 31—33; Mark. 4: 3—8.
19. Hvordan kan de eldste oppmuntre dem som kan tenkes å bli pionerer, og dem som er pionerer?
19 Nærer du et ønske om å utvide dine privilegier, kanskje ved å bli «pioner» eller heltidsforkynner av det gode budskap eller ved å bli «hjelpepioner»? Også i denne forbindelse kan en eldste hjelpe deg med praktiske forslag. På grunn av sin erfaring er han vanligvis kjent med hvilke forandringer som må til, hvilke problemer som må løses, og hva slags timeplan som må settes opp. De eldste kan ordne det slik at du kan få arbeide sammen med andre heltidsforkynnere av Riket. Din tjeneste sammen med dem kan bygge deg opp, og dere kan alle glede dere sammen over de gode resultater dere oppnår. — 1 Tim. 4: 15.
Når du har bibelske spørsmål
20. Hvordan kan de eldste være til hjelp når det gjelder å finne svarene på bibelske spørsmål?
20 Har du vanskelig for å finne svaret på bibelske spørsmål? De eldste vil kunne vise deg hvordan du kan bruke skriftsteds- og emneregistret i Vakttårnets publikasjoner. I mange tilfelle vil den eldste kunne henvise deg direkte til det skriftstedet du leter etter. Hvis du søker hjelp hos en eldste først, vil det sjelden være nødvendig at du skriver til Selskapet Vakttårnet om slike spørsmål. — Joh. 5: 39; Ap. gj. 17: 11.
21, 22. a) Hva slags spørsmål bør helst få ligge? b) Nevn eksempler på spørsmål som kan føre til at troen blir oppbygd.
21 Det er imidlertid enkelte spørsmål som helst bør få ligge. Spekulative spørsmål fører snarere «til granskning enn en utdeling av noe fra Gud i forbindelse med troen». (1 Tim. 1: 4, NW) Når det gjelder å bygge opp troen, hvilken betydning har det da å legge fram for de eldste eller for Selskapet Vakttårnet slike problemer som: Hvordan ville det ha gått hvis Adam hadde spist av livsens tre før han ble drevet ut av Eden? Hva ville Jehova ha gjort hvis Jesus ikke hadde vist seg å være trofast da han var på jorden? Vil det bli brukt noen form for penger i den nye tingenes ordning, og hva med maskiner, biler, fjernsyn og computere? Ville vannsvøpet rundt jorden ha falt ned hvis Adam ikke hadde syndet? Med hvilken hastighet kan englene forflytte seg, og hvor lang tid bruker en åndeskapning på en ferd fra himmelen til jorden?
22 De som søker sannheten i ydmykhet, vil heller stille den slags spørsmål som oppriktige sannhetssøkere kom til Jesus med. — Matt. 9: 14; 13: 10; Mark. 9: 11; 10: 9, 10; Joh. 3: 4; 16: 17, 18; Ap. gj. 1: 6.
Gi akt på de eldstes veiledning
23. a) Hvilket motiv har de eldste for å ta seg av hjorden? b) Hvordan kan de eldste ’hjelpe noen til rette med saktmodighets ånd’?
23 De eldste bør være meget interessert i å hjelpe alle til å oppnå evig liv. Dette betyr ikke at de må utforske alle sider ved forkynnernes privatliv? Men det kan forekomme at de eldste finner det nødvendig å snakke med enkelte om deres oppførsel. Hvis de ser at noen i menigheten foretar seg noe som kan true hans åndelighet eller føre til at han til slutt faller bort fra sannheten, er det deres plikt å advare vedkommende. På den måten kan de hjelpe ham til å «snu i tide», før det kommer så langt at det ikke er noen vei tilbake og han begår en alvorlig synd. «Brødre! om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du òg blir fristet!» (Gal. 6: 1) Råd og veiledning bør både bli gitt og mottatt i «saktmodighets ånd».
24. a) Hvorfor gjør de eldste seg store anstrengelser for fårenes skyld? b) Men hva slags synder bør de gjøre det dømmende utvalg kjent med?
24 En eldste kan på den måten gjøre andre en uvurderlig tjeneste ved å peke på en tilbøyelighet som kan føre til alvorlige problemer, selv om den foreløpig bare kommer til uttrykk i små ting. «Mine brødre! dersom noen iblant eder har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, han skal vite at den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder.» (Jak. 5: 19, 20) Kristi underhyrder er helt på det rene med at det ’ikke er eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes’, og at det er «glede i himmelen over én synder som omvender seg». (Matt. 18: 14; Luk. 15: 7) De eldste gjør seg derfor store anstrengelser for fårenes skyld. Men tilfelle av grov synd gjør de menighetens dømmende utvalg kjent med.
25. Hvilken hjelp kan en eldste gi for at et uregjerligt barn skal bli tilrettevist?
25 En kristen mor med en ikke-troende ektemann kan kanskje ha en mindreårig sønn som ikke oppfører seg pent i Rikets sal. En eldste kan da vennlig og taktfullt snakke med moren og tilby seg å hjelpe henne med hennes problem. Hvis hun er villig til å ta imot slik veiledning, kan den eldste komme med praktiske forslag med hensyn til hvordan hun kan tukte ham hjemme, slik at han kan lære å ha gode manérer, vise respekt for andre og framfor alt legge kjærlighet for dagen. Et regelmessig studium med barna vil kunne hjelpe «problembarnet» på en kjærlig måte. En tilrettevisning i hjemmet vil kanskje snart gi seg utslag i en god oppførsel på møtene i Rikets sal. — Ordspr. 22: 15; 23: 13, 14; 5 Mos. 11: 18, 19.
26. Hva vil resultatet bli hvis alle ydmykt gir akt på de eldstes veiledning angående klær og hårfrisyrer og lignende?
26 Enkelte ganger er det kanskje påkrevd at de eldste retter oppmerksomheten mot klesmoter eller hårfrisyrer som bringer en verdslig atmosfære inn i menigheten, eller som kan gi utenforstående et galt inntrykk. (1 Tim. 2: 9, 10; Rom. 12: 2) Det kan være like vanskelig for dem å gi slik veiledning som det er for enkelte med en uavhengighetens ånd å ta imot den. Men hva vil føre til harmoni, enhet og fred i menigheten? Jo, at vi ydmykt følger den veiledning som blir gitt av de eldste, som har vårt åndelige ve og vel i tankene. Og husk at .lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv». — Ordspr. 22: 4; 1 Joh. 2: 15—17.
27. Hvordan kan de eldste være til stor nytte ved å oppmuntre andre brødre i menigheten?
27 De eldste bør oppmuntre andre brødre til å trakte etter ytterligere privilegier i menigheten. «Om noen attrår et tilsynsembete, da har han lyst til en god gjerning.» (1 Tim. 3: 1) Alle har evner som kan utvikles ved hjelp av Jehovas ånd, og alle innvigde brødre bør være ivrige etter å bli til størst mulig nytte i den kristne menighet. De eldste kan stimulere en slik positiv holdning hos andre og lære dem å påta seg og innfri forpliktelser. — Matt. 6: 33; Fil. 3: 13, 14.
28. Hva kan de eldstes oppmuntrende veiledning på den teokratiske skolen føre til?
28 Hele Guds hjord — både unge og gamle, både brødre og søstre — vil sette pris på en hyrdegjerning som blir utført i vennlighet. Sett at en kristen kvinne kvier seg for å melde seg inn på den teokratiske skolen. Hvis en eldste oppmuntrer henne på en kjærlig og forståelsesfull måte, vil hun kanskje få mot til å bli delaktig i dette privilegium. Oppmuntrende veiledning fra den eldste som leder skolen, kan hjelpe mange til å bli dyktigere arbeidere ute på feltet. Når de enkelte villig gir akt på veiledning og oppmuntring fra de eldstes side, kan det bli til stort gagn åndelig sett.
La oss «i ett og alt vokse opp»
29. Hvilket mål bør de eldste og alle andre i menigheten strebe mot?
29 Hva er de eldste levende interessert i? De ønsker å se alle i menigheten «vokse opp» og bli stadig mer lik Kristus i sin tjeneste og sin levemåte. Alle bør se det som sitt mål å gjøre framskritt åndelig sett, enten de har vært tilknyttet menigheten bare i noen få måneder eller i mange år. Guds organisasjon er på marsj framover. Den setter ikke ned tempoet. Hvorfor skulle da vi gjøre det?
30. Hvorfor bør alle villig rette seg etter de eldstes veiledning?
30 Det gjelder liv — sjeler. Det er av den grunn de eldste er så sterkt interessert i hver enkelt i menigheten. Alle bør derfor nøye gi akt på det som står i Hebreerne 13: 17: «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.» De tjener som veiledere ved den iver de viser i tjenesten for Gud, og ved at de røkter hjorden på en kjærlig måte. Det at de våker over deres sjeler, betyr ikke at de blander seg i deres private anliggender, men at de er våkne for deres åndelige ve og vel, som de som deres brødre er sterkt interessert i. Det er en stor glede for hyrdene når hjorden retter seg etter den veiledning de kommer med som kjærlige tilsynsmenn. Det er med rette vi blir oppfordret til å ’etterfølge deres tro’. — Heb. 13: 7.
31. Hvilken innstilling bør altså menigheten ha til de eldste?
31 Disse «gaver i form av mennesker» — de eldste i egenskap av ’evangelister, hyrder og lærere’ i menigheten — er virkelig en fin foranstaltning som er blitt truffet av Jehova gjennom Kristus Jesus. (Ef. 4: 7, 8, NW) La oss betrakte de eldste som slike gaver og prøve å følge deres gode eksempel og la oss ikke nøle med å gå til dem med våre problemer og spørsmål. Det er tydelig at vi har fått dem for at de skal hjelpe oss i kjærlighet, så vi ’i ett og alt kan vokse opp til ham som er hodet, Kristus’. — Ef. 4: 11, 15, NTN.
[Bilde på side 491]
Å ta ledelsen i felttjenesten og samarbeide med andre i denne tjenesten er en viktig del av de eldstes arbeid