Mildhet er visdom

HVOR behagelig er det ikke med en mild bris, og hvor deilig er det ikke med en mild vinter! Enda mer velgjørende kan imidlertid et mildt svar være, og et mildt sinn eller en mild måte å ta en vanskelig situasjon på vil ha en gagnlig virkning. Ja, det sies at mildhet er en egenskap som best kan bli definert ved at en sier hva den ikke er — ikke hard, ikke skarp, ikke bitende, ikke irriterende — men den blir også definert som «noe som skaper en følelse av stille skjønnhet og sinnsro».

Mildhet er visdom. Hvorfor det? Først og fremst fordi Jehova Gud setter stor pris på mildhet, fordi det er noe som har stor verdi i hans øyne, slik han viser i sitt Ord. Mildhet blir i likhet med kjærlighet, tro og selvkontroll regnet med til «åndens frukt». De kristne blir ikke bare oppfordret til å strebe etter rettferdighet, gudhengivenhet, tro og kjærlighet, men også etter «et mildt temperament». Og kristne kvinner får spesielt det råd å ta på seg «den uforgjengelige drakt, en stille og mild ånd, som har stor verdi i Guds øyne». — Gal. 5: 22, 23; 1 Tim. 6: 11; 1 Pet. 3: 4, NW.

Mildhet er også et uttrykk for visdom fordi det er en egenskap som gagner andre. For å kunne vise mildhet må en ha evnen til å kunne sette seg i andres sted. Mildhet er et uttrykk for hensynsfullhet og kjærlighet. Denne egenskapen ble lagt for dagen av de gamle patriarkene, som for eksempel Abraham, Isak og Jakob, av Moses og framfor alt av Jesus Kristus, som meget passende sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder, og jeg skal styrke dere. Ta mitt åk på dere og bli mine disipler, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett.» Og Paulus skrev: «Jeg . . . formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet.» — Matt. 11: 28—30, NW; 2 Kor. 10: 1.

Mildhet er dessuten visdom fordi den gagner oss selv. Sies det ikke: «Lykkelige er de milde, for de skal arve jorden»? (Matt. 5: 5, NW) Hvis vi viser mildhet, vil vi imidlertid bli belønnet allerede før vi får denne belønningen fra Gud. Vi vil høste det vi sår. Hvis vi er milde mot andre, vil de være milde og vennlige mot oss. Det er visdom bare i det å snakke med en mild stemme. En mild stemme virker tiltrekkende, mens en skarp stemme virker frastøtende. En gjør seg ofte opp en mening om en person på grunnlag av hvordan han snakker, spesielt er dette tilfelle når en snakker med noen i telefonen. Den vise mannen sier: «Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser bein.» — Ordspr. 25: 15.

Ja, mildhet er til og med godt for helsen! Det er en egenskap som kan hjelpe oss til å unngå å få dårlige nerver, magesår og lignende, og den kan spare oss for mang en situasjon som ville kunne føre til søvnløse netter.

Det er imidlertid ingen lett sak å legge mildhet for dagen. Det krever selvkontroll, og det krever omtanke, hensynsfullhet og uselviskhet, det vil si at en ikke bare må tenke på seg selv, men også ha andres beste for øye. Det krever også ydmykhet. Bibelen viser gang på gang at mildhet er nær knyttet til ydmykhet. Det er ikke sannsynlig at de som er stolte, vil legge mildhet for dagen.

Det er i særlig grad et tegn på visdom å legge mildhet for dagen når en støter på mennesker som ikke viser en mild ånd. «Mildt svar stiller harme.» Når andre krever å få vite grunnen til det håp en kristen har, må han ikke svare med samme mynt, men «med et mildt sinn og dyp respekt». — Ordspr. 15: 1; 1 Pet. 3: 15, NW.

Når det er nødvendig å komme med en irettesettelse, er det lett å glemme å være mild. Men også i slike tilfelle er det et tegn på visdom å legge mildhet for dagen. Det er derfor det blir gitt følgende råd: «Brødre, om også et menneske tar et feilaktig skritt før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens enhver av dere holder øye med seg selv, av frykt for at også du kan bli fristet.» Ja, «en Herrens slave behøver ikke å stride, men må være vennlig mot alle, kvalifisert til å undervise, må holde seg i tømme når han lider ondt, og med mildhet veilede dem som ikke er velvillig stemt». Hvor lett er det ikke å være hard mot en som har begått en feil, eller mot en som ikke er velvillig stemt! Hvor stor forståelse av den menneskelige natur viser ikke dette rådet, og hvilken guddommelig visdom gir det ikke uttrykk for! — Gal. 6: 1; 2 Tim. 2: 24, 25, NW.

Dette betyr imidlertid ikke at vi alltid skal være milde. Alt har sin tid, og det å være streng og komme med en kraftig irettesettelse har også sin tid, noe Jesus viste da han gang på gang sa til sin tids religiøse ledere: «I hyklere!» At det ikke alltid er på sin plass å være mild, er også noe apostelen Paulus viser ved sine ord til de materialistisk innstilte kristne i Korint: «Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og mildhets ånd?» Men det bør være et unntak at vi ikke viser mildhet, og det bør være nøye overveid og basert på prinsipper. Jesus la til og med mildhet for dagen overfor Peter etter at denne hadde fornektet sin Mester tre ganger. — Matt. 23: 13, 29; 1 Kor. 4: 21, NW; Joh. 21: 15—19.

Hvis vi har irettesatt noen og det så viser seg at vi har tatt feil, hvor mye vanskeligere er det ikke da for oss å ta tilbake våre ord når vi har vært utilbørlig harde, enn når vi har vært milde! Utilbørlig hardhet kan dessuten føre til at den som har feilet, blir bitter og ikke ønsker å forbedre seg, og det var jo ikke meningen meg irettesettelsen. Hvis vi demper irettesettelsen med milde ord, vil det sannsynligvis være til større hjelp for den som har feilet, enn om vi «gir ham ordentlig inn». Hvis vi bruker harde ord, har vi også lett for å overdrive og kan derfor komme til å si noe som ikke er sant. Mildhet hjelper oss derimot til å være rolige, til å tenke klart og til å passe på at vi bare sier det som er sant. Det er således gode grunner for at Bibelen gang på gang inntrengende oppfordrer oss til å legge mildhet for dagen. Den sier også: «Vandre . . . med fullstendig saktmodighet og mildhet, med langmodighet, så dere tåler hverandre i kjærlighet.» «Ikle dere derfor som Guds utvalgte, hellige og elskede de ømme egenskaper medlidenhet, godhet, et ydmykt sinn, mildhet og tålmodighet.» — Ef. 4: 1, 2; Kol. 3: 12, NW.

Ja, mildhet er i sannhet visdom. Guds Ord innprenter oss både ved forskrifter og ved de eksempler det holder fram, at vi skal legge mildhet for dagen. Jehova krever det av oss. Det vil også gjøre alt så mye lettere både for oss selv og andre. Altså, «hvem er vis og forstandig blant eder? Han vise ved en god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet [eller mildhet]»! — Jak. 3: 13.