Kvalifisert til å være lærere i menigheten
«Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham ved sin gode oppførsel vise sine gjerninger med en mildhet som hører visdommen til.» — Jak. 3: 13, NW.
1. Hvorfor er det svært viktig at de som tjener som lærere i den kristne menighet, er kvalifiserte menn?
EN LÆRERS innflytelse kan være enten gagnlig eller skadelig. Dette er særlig tilfelle i spørsmål som gjelder tilbedelse. Jesus Kristus sa om fariseerne: «De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.» (Matt. 15: 14) Alle som blindt fulgte fariseernes ubibelske lære, ble ruinert åndelig sett og gikk døden i møte, mens de som ga akt på Guds Sønns sunne lære, gikk på livets vei. (Matt. 7: 13—20, 24—27) Den kjensgjerning at det gjelder livet, gjør det absolutt nødvendig at de som tjener som lærere i den kristne menighet, er kvalifiserte menn.
2. Hvorfor kunne apostelen Paulus si: «Jeg er ren for alles blod»?
2 En kristen lærer kan enten pådra seg eller unngå å pådra seg blodskyld ved den måten han ivaretar sitt ansvar på. Dette framgår av det apostelen Paulus sa om seg selv til de eldste i menigheten i Efesos. Apostelen sa: «Derfor vitner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod; for jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.» (Apg. 20: 26, 27, EN) Om noen av de eldste i menigheten i Efesos ble troløse og begynte å forvrenge Skriftene, slik at dette førte til skade både for dem selv og deres medtroende, kunne ikke Paulus lastes for dette. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 29, 30.) De ville selv pådra seg blodskyld. Apostelen hadde gjort sitt ytterste for å overbringe dem «hele Guds råd». Han hadde ikke holdt noe tilbake som var nødvendig for at de skulle kunne oppnå frelse. Han hadde ikke hatt noe ønske om å bli populær ved å klø dem i øret eller ved å unngå temaer som avslørte feilaktige holdninger, uttalelser og handlinger. — Jevnfør 2. Timoteus 4: 3, 4.
3. Hva bør vi i harmoni med Paulus’ eksempel vente av en mann som er kvalifisert til å undervise i menigheten?
3 I samsvar med apostelen Paulus’ eksempel må en mann som er kvalifisert til å undervise i den kristne menighet, kjenne og forstå alt som er nødvendig for å oppnå frelse, slik at ikke hans undervisning vil være mangelfull. Han må også være villig til å overbringe «hele Guds råd», uansett hvilken holdning menigheten har. Noen ganger reagerer kanskje menigheten positivt på den rettledning og irettesettelse som kommer fra Guds Ord. Til andre tider er det kanskje mange som ikke egentlig ønsker å forandre sine feilaktige holdninger og handlemåter. Den kristne lærer må imidlertid fortsette å holde seg trofast til Guds Ord når han gir åndelig hjelp. Hvis noen har gale tilbøyeligheter, må han passe på at han ikke blir utålmodig. Han må fortsette å kunngjøre sannheten. Tenk over hva apostelen Paulus skrev til Timoteus i denne forbindelse: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem!» — 2. Tim. 4: 2.
4. Hvem var rådet i Jakob 3: 1 rettet til?
4 Fordi den sunne lære har betydning for en persons frelse, er ansvaret for undervisningen noe som bør gis bare til menn som er kvalifisert. Den kristne disippelen Jakob skrev: «Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere.» (Jak. 3: 1) Han kom ikke med denne inspirerte påminnelsen for å ta motet fra kvalifiserte menn som ønsker å bli lærere, for Bibelen sier også: «Om noen vil ha et tilsynsembete, så er det en verdifull gjerning han ønsker seg.» (1. Tim. 3: 1) Jakob henvendte seg til menn som gjorde seg selv til lærere for sine medtroende, selv om de ikke var utnevnt eller kvalifisert til å undervise. Disse menn med manglende kvalifikasjoner ønsket seg den fremtredende stilling og myndighet som fulgte med det å være en lærer, men de tok ikke hensyn til kvalifikasjonene. De må ha vært lik de mennene som apostelen Paulus beskrev på følgende måte: «De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om.» — 1 Tim 1: 7.
«STRENGERE DØMT»
5. Hvordan blir lærere strengere dømt?
5 De som ga seg ut for å være lærere, men som ikke fullt ut forsto eller verdsatte «hele Guds råd», trengte å bli gjort oppmerksom på hvilken alvorlig stilling en lærer befinner seg i. Jakob påpekte at lærere, ham selv innbefattet, «skal bli så mye strengere dømt». (Jak. 3: 1) Fordi en lærer står foran andre og underviser og veileder dem, ventes det mer av ham enn av andre medlemmer av menigheten. Dette er i harmoni med det bibelske prinsippet: «Den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.» (Luk. 12: 48) Det en lærer sier og gjør, blir derfor gransket nøyere enn det andre kristne sier og gjør. Dessuten vil en mann som feiler når han underviser, og derved påfører medlemmer av menigheten problemer, bli krevd til regnskap og få en streng dom av Jehova gjennom Herren Jesus Kristus. Dette er også tilfelle hvis hans handlinger med rette vekker anstøt. Guds Sønn sa: «Det sier jeg dere: Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.» — Matt. 12: 36, 37.
6. Hvilken fare er ifølge Jakob 3: 2 forbundet med det å undervise?
6 Disippelen Jakob fortsetter sin argumentasjon: «Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann.» (Jak 3: 2) Selv eksemplariske lærere er tilbøyelige til å begå feil når de taler. Faren for at menn med manglende kvalifikasjoner skal gjøre det, er derfor langt større. Og jo mer en lærer feiler, jo mer skade vil han påføre menigheten, og jo strengere vil dommen over ham bli.
«HVEM ER VIS OG FORSTANDIG?»
7. Hva viser spørsmålet i Jakob 3: 13 om en mann som er kvalifisert til å undervise?
7 På bakgrunn av de farer som er forbundet med det å undervise andre, kan en med rette spørre: Hvem er egentlig kvalifisert til å undervise? Disippelen Jakob reiste et lignende spørsmål: «Hvem er vis og forstandig blant dere?» (Jak. 3: 13, NW) Det er verdt å legge merke til at Jakob ikke bare spurte: ’Hvem har gode talegaver?’ En mann som skal være en god lærer, må kunne mer enn å uttrykke seg på en god måte. Visdom og forstand spiller også en vesentlig rolle. En som er vis, har en rett frykt for Jehova Gud og vet hvordan han skal anvende kunnskap for at den skal føre til gode resultater. (Ordsp. 9: 10) En som har forstand, har evnen til å sette seg inn i en sak, å få tak i betydningen av den og å skjelne hvilket forhold de forskjellige aspekter ved en situasjon står i til hverandre. Han forstår den fulle betydning av det han behandler. Dette betyr at han må være en moden kristen «som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt». — Hebr. 5: 14.
8. Hva vil vise hvorvidt en mann er i besittelse av den forstand og visdom han må ha for å kunne undervise sine medtroende?
8 Hva er det som viser at en mann har den nødvendige visdom og forstand til å kunne undervise sine medtroende? Hans liv bør vitne om at han har den visdom og forstand som er knyttet til en dyp, ærbødig frykt for Jehova Gud. Disippelen Jakob sier videre: «La ham ved sin gode oppførsel vise sine gjerninger med en mildhet som hører visdommen til.» (Jak. 3: 13, NW) Andre bør derfor kunne se at han lever på en måte som er i harmoni med Guds personlighet og måte å handle på.
9. Hvordan kan en mann legge for dagen den «mildhet som hører visdommen til» og hvorfor er dette viktig hvis han skal tjene som lærer?
9 En slik rett oppførsel innbefatter det å legge for dagen «en mildhet som hører visdommen til». For å være kvalifisert til å undervise må han være mild, rolig og fredelig, ikke skarp, høyrøstet og påståelig eller arrogant. Heller ikke bør han være tilbøyelig til å komme med sterke påstander uten å ha fornuftige argumenter eller beviser til støtte for dem. En som ikke er mild, vil finne det svært vanskelig å følge det råd Paulus ga til Timoteus: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer, selv kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot.» — 2. Tim. 2: 24, 25.
KARAKTERTREKK SOM DISKVALIFISERER
10. a) Hva kan «bitter misunnelse» innbefatte? b) Hva er trettesyke?
10 Disippelen Jakob, som i første rekke henvender seg til menn som hevder at de er kvalifisert til å være lærere i menigheten, henleder nå oppmerksomheten på karaktertrekk som en mann kan ha, og som gjør at han ikke er kvalifisert til å undervise. Vi leser: «Men hvis dere har bitter misunnelse og trettesyke i deres hjerte, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den.» (Jak. 3: 14, NW) Disse ordene oppfordret til selvransakelse. En mann kan spørre seg selv: ’Nærer jeg bitter misunnelse? Er jeg trettesyk?’ Bitter misunnelse kan innbefatte å ha et overdrevent ønske om å forherlige seg selv og sine meninger. Den kan komme til uttrykk ved at en har en fanatisk nidkjærhet for sine egne synspunkter, samtidig med at en nedvurderer meninger som skiller seg fra ens egne. Den kan også komme til uttrykk ved at en ikke erkjenner at andre har like mye visdom og forstand som en selv eller endog mer. En som er trettesyk, er stridslysten. En mann er kanskje tilbøyelig til å bruke midler som skaper uro, i den hensikt å gjøre andre forvirret og fremme sine egne interesser. En slik trettesyke vil være et resultat av stolthet og selviske ambisjoner.
11. Hvorfor kunne Jakob antyde at en som mener at han er kvalifisert til å undervise, og som har bitter misunnelse og trettesyke, ’roser seg mot og lyver mot sannheten’?
11 En mann som nærer bitter misunnelse og trettesyke, inntar en skrytende holdning ved å henlede oppmerksomheten på sine egne kvalifikasjoner som lærer. Men den kristne sannhet, som han hevder at han forkynner, fordømmer de dårlige karaktertrekk han legger for dagen. En mann som har en splittende rivaliseringens ånd og allikevel mener at han er kvalifisert til å være en kristen lærer, gir et galt bilde av eller lyver mot Bibelens sannhet. Dessuten har han ikke noe grunnlag for å skryte av sine egne kvalifikasjoner som lærer, ettersom han har slike uønskede egenskaper. Hvis han gjorde det, ville det være ensbetydende med at han løy. Det at han er selvisk og trettekjær i sitt hjerte, gjør at han ikke er kvalifisert til å være en kristen lærer.
12. Hva slags visdom er en slik mann i besittelse av?
12 Den visdom en slik selvisk, trettekjær mann hevder å ha, er ikke himmelsk visdom. Disippelen Jakob skriver: «Dette er ikke den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, dyrisk, demonisk.» (Jak. 3: 15, NW) Det er en motsetning mellom guddommelig visdom og bitter misunnelse og trettesyke. — Ordsp. 6: 16—19.
13—15. Hvordan er denne form for visdom a) «jordisk», b) «dyrisk» og c) «demonisk»?
13 Den visdom en som hevder at han er en lærer, påstår at han har, er karakteristisk for jordiske skapninger som er fremmedgjort for Gud. Han er lik dem som ikke har noen åndelighet, men som bruker sin tid og sine krefter på å tilfredsstille sitt begjær etter nytelser, eller som forsøker å oppnå prestisje og eiendeler i denne ustabile tingenes ordning. (Fil. 3: 19; Kol. 3: 2) Hans motiv for å ønske å bli lærer er galt. Fordi han er stolt, vil han gjerne ha den respekt og ære som han i sitt sinn forbinder med denne stillingen.
14 Den visdom en stolt, trettesyk mann er i besittelse av, er også dyrisk eller sjelelig. Det vil si at den kommer som naturlig følge av at mennesket er en sansende skapning, en sjel. Ifølge Bibelen er både mennesker og dyr sjeler. (4. Mos. 31: 28, NW; 1. Kor. 15: 45; Åpb. 16: 3, EN) Som sansende skapninger (sjeler) har menneskene en fri vilje og tenkeevne, men dyrene er som sansende skapninger uten fornuft. (2. Pet. 2: 12; Jud. 10) Ut fra dette forstår vi at når denne bestemte visdom blir omtalt som «dyrisk» eller ’sjelelig’, skal det vise at den er uåndelig, et produkt av kjødelige følelser, lyster og tilbøyeligheter.
15 Jakob kalte den også med rette demonisk visdom. Grunnen til dette er at demoner (onde ånder) legger for dagen karaktertrekk som er i strid med guddommelig visdom. De er ikke milde, men rå og onde, slik en kan se av den sørgelige tilstand de mennesker de besetter, kommer i. (Mark. 5: 2—5) Når det gjelder Satan Djevelen, demonenes hersker, åpenbarer Bibelen at det var selvisk stolthet og ambisjoner som lå til grunn for hans fall. — 1. Tim. 3: 6, NW.
DE ØNSKVERDIGE EGENSKAPER SOM ER KNYTTET TIL HIMMELSK VISDOM
16. Hva kjennetegner himmelsk visdom?
16 For at en mann skal være kvalifisert til å undervise sine medtroende, må han være fri for de karaktertrekk som er knyttet til den jordiske, sjelelige og demoniske visdom. Det bør framgå av hans liv at han lar seg lede av himmelsk visdom. Disippelen Jakob beskriver denne visdommen på følgende måte: «Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig [rimelig, NW] og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.» (Jak. 3: 17) Tenk over hva dette betyr.
17. Hva betyr det å være «ren» og «fredsommelig»?
17 En som er kvalifisert til å tjene som lærer, omtales som «ren» eller ubesmittet i sinn og hjerte. Fordi han er «fredsæl» eller fredsommelig, er han en person som fremmer freden. Ikke bare unngår han å være aggressiv eller kranglevoren, men han gjør seg ekstra anstrengelser for å skape et godt forhold til andre og mellom andre. (Rom. 14: 19; 1. Tim. 3: 3) Han blander seg ikke opp i og godkjenner ikke noe som forstyrrer freden. — Jevnfør Ordspråkene 16: 28; 17: 9.
18. Hvordan viser en person at han er a) «rimelig», b) «føyelig» og c) «full av barmhjertighet og gode frukter»?
18 En mann som er «rimelig», er ettergivende, moderat eller overbærende, ikke fanatisk i sin nidkjærhet. Han vil ikke insistere på å gjøre tingene på sin egen måte eller følge lovens bokstav, men han vil se menneskelig på saken og vise den rette omtanke. (Jevnfør 1. Peter 2: 18.) En som er i besittelse av himmelsk visdom, vil ikke være gjenstridig. Han vil være «føyelig». Han har en samarbeidsvillig ånd og tar med glede hensyn til passende forslag. En slik mann vil rette seg etter det Bibelen sier. Han vil ikke anlegge et bestemt synspunkt og så holde fast ved det, uansett om det er rett eller galt. Han vil være snar til å forandre oppfatning når det er tydelige beviser for at han har inntatt et galt standpunkt eller trukket feilaktige konklusjoner. En som har himmelsk visdom, er også «full av barmhjertighet og gode frukter». Når han har med andre å gjøre, viser han dem medfølelse. Han har medlidenhet med dem som sørger og lider nød, og er ivrig etter og villig til å gjøre hva han kan for å hjelpe dem. De «gode frukter» innbefatter alle gjerninger som er i samsvar med godhet, rettferdighet og sannhet. — Ef. 5: 9.
19. Hva betyr det at en person ikke er «partisk»?
19 En som lar seg lede av himmelsk visdom, er ikke «partisk». Han lar ikke noen få spesielle fordeler på grunn av sitt utseende, sin stilling, rikdom, sosiale status eller innflytelse i menigheten. (Jevnfør Jakob 2: 1—4.) Han bestreber seg på å være upartisk når han har med sine medmennesker å gjøre.
20. a) Hva er en hykler? b) Hvordan viser en som har himmelsk visdom at han ikke er hyklersk?
20 Himmelsk visdom gjør aldri en person «hyklersk». En hykler foregir å være hva han ikke er. En mann som legger himmelsk visdom for dagen, går ikke med en maske. Han er rettskaffen og pålitelig i alt hva han foretar seg. — Ef. 4: 25.
21. Hvordan kan vi alle gå inn for å oppfylle de bibelske krav som stilles til dem som skal undervise i menigheten?
21 Det som kreves av kristne lærere, bør få oss alle til å ransake oss selv nøye. Viser vi at vi ønsker å leve i harmoni med himmelsk visdom? Som Kristi disipler har vi alle det ansvar å undervise andre i sannheten, selv om vi kanskje ikke er lærere i menigheten. Det er derfor viktig at våre holdninger, ord og gjerninger er i samsvar med det vi hevder at vi er. (Rom. 2: 21, 22) Måtte vi fortsette å bestrebe oss på å bli bedre tjenere for vår himmelske Far og glede oss over de velsignelser han har utøst over oss. — Jevnfør 1. Timoteus 4: 15, 16.
[Bilde på side 20]
«Når en blind leder en blind . . .» — Matt. 15: 14.