De unge spør . . .

Hvordan vil framtiden arte seg for oss?

HAN var 17 år gammel og henvendte seg til sitt lands leder i en programpost i fjernsynet. Han sa til den erfarne politikeren foran seg: «Jeg frykter for framtiden, for framtiden i en verden som trues av kjernefysiske våpen. . . . Jeg frykter også politikken din.»

Det er mange unge som nærer en lignende frykt for framtiden. Gjør du det? Det er forståelig om du gjør det, i betraktning av de problemer som de unge er stilt overfor i dag.

Den tradisjonelle måten å gå fram på i håp om å oppnå en trygg framtid er for eksempel å sørge for å skaffe seg en god utdannelse. Men i dag kan det til og med være vanskelig å skaffe seg en elementær utdannelse. En kommentator sa: «Sant å si er det ikke lenger noen som er tilfreds med skolene; lærerne er det ikke, elevene er det ikke, og foreldrene er det slett ikke.» At mange skoler har mislykkes, fremgår av det store antall av elever som blir uteksaminert uten å ha tilegnet seg selv de mest grunnleggende ferdigheter. Er dette et problem på den skolen hvor du går?

Og hvordan er det hvis du ønsker å skaffe deg en høyere utdannelse? I noen land er dette noe som er i ferd med å bli uoppnåelig. I Vest-Tyskland regner en for eksempel med at det i 1985 vil være 260 000 ungdommer som vil få sin søknad om å komme inn på et eller annet universitet avslått, og at denne tendensen vil holde seg. Dette er nedslående både for dem som får sin søknad avslått, og for andre.

En som er knyttet til undervisningssektoren, sier at de som ikke klarer å komme inn på et universitet, «begynner i jobber som er ettertraktet av dem som befinner seg på planet under dem, og som i sin tur blir nødt til å begynne i jobber som ligger på et enda lavere plan. De som passer til jobber hvor det kreves delvis faglærte arbeidere, blir til slutt skjøvet fullstendig ut av markedet». Hvordan vil framtiden arte seg for disse?

Selv de som gjør det godt, nærer frykt for framtiden. En trygg arbeidsplass eller en universitetsutdannelse vil ha liten verdi i en atomkrig — som stadig flere av de unge regner med vil komme. Og selv om en krig skulle bli avverget, er det på grunn av den utbredte forurensning, en økonomi som stadig svekkes, inflasjonen og alt det andre uhyggelige som kjennetegner vår tids verden, lite sannsynlig at en vil kunne gå en trygg framtid i møte. Slike og andre problemer har gjort de unge frustrert, og de har noen ganger reagert på dette på en ytterliggående måte.

Farene ved å være frustrert

Noen har tydd til alkohol og narkotiske stoffer. Men kan det hjelpe en til å løse problemene? Vil en ungdom som er avhengig av narkotiske stoffer eller alkohol, ha større muligheter for å skaffe seg en jobb i et samfunn med stor arbeidsløshet enn de som ikke er det, eller vil hans muligheter være mindre? Vil hans muligheter for å sikre seg en av disse ettertraktede universitetsplassene bli større, eller vil de bli mindre?

Andre har som følge av at de er blitt frustrert, tydd til voldshandlinger. Men du er sikkert klar over at heller ikke det innebærer noen løsning på problemene. Opptøyer, hærverk og andre former for ødeleggelse får bare andre til å føle seg enda mer utrygge, og myndighetene blir nødt til å bruke veldige summer til å opprettholde lov og orden og til å gjenreise ramponerte områder.

Andre igjen har gitt opp å kjempe. Mange har mistet alt håp — faktisk så mange at i Vest-Tyskland er selvmord den nest hyppigste dødsårsak blant tenåringer. Noen unge har imidlertid vendt seg til religionen. Har du noen gang tenkt på hvorvidt den kan være løsningen på problemene?

Kan religionen være til noen hjelp?

I juni i fjor holdt den evangeliske kirke i Tyskland for 19. gang en kongress, og det var i Hamburg. Temaet var «Frykt ikke!» Over halvparten av dem som var til stede, et antall på godt og vel 100 000, var tenåringer. En skulle tro at det der bød seg en fin anledning for disse til å få høre hva som ville være løsningen på problemene, hvis da dette religionssamfunnet hadde noen slik løsning. Hadde det det?

I en avismelding ble det sagt om konferansen: «Programmet dreide seg om frykt, og stemningen var preget av frykt — sjelden har en så tydelig kunnet se så mange mennesker føle seg i en så elendig forfatning . . . Overalt så en frykten, håpløsheten, mistroen — og det, av alle mennesker, blant kristne.» Det var tydelig at disse titusenvis av tenåringer ikke fikk høre det trøstens budskap som de søkte.

Hvorfor fikk de ikke det? Hør bare på denne meldingen, som stod å lese i avisen Die Welt: «Det som denne kirkekongressen har dreid seg om, har vært . . . politikk. Det har ikke dreid seg om det å leve gudfryktig, men om det å la seg engasjere. Det er ikke den evige frelse som er blitt viet oppmerksomhet, men det er frykten for en ulykke som kan inntreffe her og nå.» At politikk var det som ble viet den største interesse, fremgikk av en følelsesbetont uttalelse som stod på en lapp som en ung pike hadde hengt opp på en vegg som var reservert for beskjeder. På den stod det: «Hvorfor har jeg ikke fått høre noe om Jesus?»

Det forholder seg slik med mange religionssamfunn. Det de forkynner, er et politisk og ikke et bibelsk budskap. Har du noen gang lurt på hvordan religionsutøvere kan tro at de ved å engasjere seg i politikk vil kunne løse verdens problemer, når profesjonelle politikere i så lang tid har forsøkt denne fremgangsmåten med så lite hell?

Betyr så det at politikere, religionsutøvere og verdens ledere ikke kan gi oss noen forsikring om at vi vil kunne gå en trygg framtid i møte, at det ikke finnes noe håp? Ikke nødvendigvis. Hvis de titusenvis av tenåringer som overvar kirkekongressen i Hamburg, hadde kommet tilbake noen få uker senere, ville de ha fått høre om et annet syn på hvordan problemene vil bli løst.

Hvordan problemene vil bli løst

På den tiden var det et annet stevne som ble holdt i Hamburg. Det var et stevne som ble arrangert av Jehovas vitner. Da var det også en reporter som uttalte seg om «det forbausende store antall» unge mennesker som var til stede. Men det disse ungdommene fikk høre, var ikke drøftelser som hadde med politikk å gjøre. Nei, for som reporteren sa: «Vitnene . . . tar ikke aktivt del i politikk. For dem er det bare Guds styre.» Hvorfor kan dette sies om dem?

Jehovas vitner har nøkternt innsett at det er slik som hele verdenshistorien bærer vitnesbyrd om — at menneskene er ute av stand til å skape fred og sikkerhet på jorden. Det er av den grunn Bibelen kommer med denne advarselen: «Sett ikke eders lit til fyrster [jordiske ledere], . . . hos hvem det ikke er frelse!» Men den sier videre: «Salig [lykkelig, NW] er den . . . hvis håp står til Herren, hans Gud.» — Salme 146: 3, 5, EN.

Hvorfor bør vi håpe på Jehova? Fordi han har til hensikt å løse menneskenes problemer på sin egen måte. Jesus lærte oss å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden.» (Matteus 6: 9, 10) Dette rike er en himmelsk regjering, en regjering som er opprettet av Gud, og som vil utøve et rettferdig styre over jorden og fjerne alt det onde. Jesus kunngjorde at det var menneskenes eneste middel til å oppnå en trygg framtid. Når du så tydelig kan se hvordan menneskene har mislykkes i sine bestrebelser, kan du da tenke deg et annet middel, et alternativ til dette?

Gjør din del

Du synes kanskje at dette er en naiv måte å se det på. Du mener kanskje at Jehovas vitner tar tingene lett — at de bare sitter rolig og venter på at Gud skal løse alle deres problemer. Men slik er det i virkeligheten ikke. De er ikke av den oppfatning at de ikke skal gjøre noe.

De mener at de som oppriktig ønsker å få oppleve en bedre verden, må sørge for at de blir mennesker som er verdige til å få leve i den. De bestreber seg derfor på å framelske slike egenskaper som ærlighet, lojalitet, uselviskhet og sannferdighet. Jehovas vitner forsøker ikke å forandre systemet, men de arbeider hardt for å forandre seg selv. Og de lar dessuten andre få del i det håp de har om å få oppleve en bedre verden under Guds rike.

En slik holdning er noe som øver en sterk innflytelse på unge mennesker. Vi kan ta Giovanni som et eksempel. Han kom i dårlig selskap da han var i begynnelsen av tenårene. Han sier: «Det gikk ikke lang tid før jeg hadde lært hvordan jeg skulle stjele sykler og motorsykler, og hvordan jeg skulle dirke opp låser . . . . Knapt 16 år gammel var jeg blitt avhengig av narkotiske stoffer . . . deres dårlige ettervirkninger fikk meg ofte til å tenke på å begå selvmord.»

I dag er Giovanni 26 år gammel, og han er ikke lenger noen trusel for samfunnet eller for seg selv. Hva var det som fikk ham til å forandre seg? Han svarer: «Det som rørte mitt hjerte mest, var Bibelens budskap om at jorden i framtiden skal bli renset for enhver form for urenhet og ondskap og bli omdannet til et verdensomfattende paradis.»

Hvert år er det tusenvis av unge mennesker som foretar lignende forandringer i sitt liv på grunn av at de har fått et slikt håp. Disse øver derved en god innflytelse på det verdenssamfunn som de er en del av.

Dette betyr selvfølgelig ikke at en med en slik tro vil kunne kvitte seg med alle de problemer som oppstår i vår tid. Men det gjør det lettere for ham å takle dem. Ved å ha god kjennskap til Guds hensikter vil han kunne fordrive frykten for framtiden. Mennesker som er ærlige, omgjengelige og optimistiske, gjør også mest mulig ut av de tilbud om utdannelse som står åpne for dem. Og de vil senere få erfare at det er mye lettere for dem å få seg et arbeid enn for dem som er blitt mutte, eller som fordi de er blitt frustrert, har tydd til narkotiske stoffer og alkohol.

Hvor mye lenger?

Hvis tingene skulle få utvikle seg slik de nå gjør, ville menneskeheten høyst sannsynlig til slutt komme til å ødelegge seg selv. Hvor mye lenger vil de følgelig få gjøre det før Guds rike griper inn? Uten tvil ikke lenge.

Apostelen Paulus skrev til en ung venn og drøftet enden for denne tingenes ordning med ham. Les selv det han skrev: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.» — 2. Timoteus 3: 1—5.

Ser du oppfyllelsen av dette? Det er fordi folk i vår tid legger slike egenskaper for dagen, at de unge forståelig nok nærer frykt for framtiden. Men la du merke til at Paulus sa at slike egenskaper skulle være særlig fremtredende i de siste dager, i tiden like forut for det tidspunkt da Gud ville gripe inn i menneskenes anliggender? Disse skriftstedene er noen få av de mange skriftsteder som viser at Gud snart skal gripe inn. Hvorfor ikke drøfte dette med Jehovas vitner og få kjennskap til noen av de andre skriftstedene som behandler det samme emne?

Den frykten som den tenåringen som ble nevnt innledningsvis, i forbindelse med intervjuet i fjernsynet, gav uttrykk for, var virkelig og forståelig. Men de unge må ikke nære frykt for framtiden. De kan lære ut fra Bibelen hva Gud har til hensikt å gjøre. Hvis de ønsker det, kan de så arbeide med sikte på å oppnå en framtid som vil være trygg, tilfredsstillende og full av håp.

Da vil de kunne bli like overbevist som den bibelskribenten som skrev disse ordene, var: «Om en liten stund er den ugudelige borte; . . . Men de tålsomme skal arve landet (jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» — Salme 37: 10, 11.

[Bilde på side 13]

En universitetsutdannelse vil ha liten verdi i en atomkrig

[Bilde på side 14]

Vil en som er avhengig av narkotiske stoffer, ha større muligheter for å skaffe seg en jobb enn en som ikke er det?

[Bilde på side 15]

Folk kan gjøre noe selv for at det liv de lever, skal bli bedre

[Bilde på side 16]

Jehovas vitner lar andre få del i det håp de har om å få oppleve en bedre verden under Guds rike