Hvorfor reduseres livskvaliteten?

HVA forstår du med en høyere «livskvalitet»? Tenker du da på et pent hjem, en fin bil, en godt betalt jobb og rikelig med fritid? De fleste gjør nok det, som en kontrast til dårlige levekår, sult og fattigdom.

Mange har arbeidet hardt for å få del i slike goder, og det er nå flere som nyter dem enn noen gang tidligere. Men betyr dette at de samtidig har oppnådd en virkelig høy «livskvalitet»?

Ett svar kommer fra det velstående Vest-Tyskland. Der er det slik at «folk tjener mer penger enn noensinne». Likevel kunne en journalist skrive fra Bonn: «De er ytterst engstelige og irritert og bekymret for framtiden. . . . de lengter etter stabilitet og sikkerhet i en tid da det er lite av begge deler.»

Og på den andre siden av Atlanterhavet kunne Pulitzer-prisvinneren Arthur Schlesinger jr. peke på at Amerika «plutselig er blitt seg bevisst at livskvaliteten har vært for nedadgående en tid; gatene er blitt farligere; post og telegraf virker dårligere; . . . hjelp i huset er blitt noe som hører fortiden til; elektrikere og rørleggere tilhører yrker som forsvinner. Det er nesten som om den amerikanske drøm skulle være trukket inn i en nedadgående malstrøm som det for øyeblikket ikke finnes noen lett vei ut av».

Hvorfor et slikt paradoks?

Hvorfor står vi overfor et slikt tilsynelatende paradoks? Hva kommer det av at livskvaliteten eller livsstandarden, som den også kalles, reduseres, samtidig med at levestandarden øker? Fordi en høy «livskvalitet» og en høy levestandard ikke er det samme. Pussig nok er det noen av de krefter som har gitt rikdom til industrilandene, som nå ødelegger livskvaliteten. Den britiske historiker Arnold J. Toynbee uttalte nylig at industrisamfunnet har fulgt en filosofi som går ut på at «den selviske tilfredsstillelse av private interesser ville skape maksimale goder for samfunnet». Det er skapt materielle goder for mange. Men hvor stor glede har folk av livet selv om de har rikelig med fritid og materielle goder, når de må omgås mennesker som er egoistiske og ikke har tanke for andre?

I jaget etter materielle goder og fornøyelser tråkker folk på «menneskelige verdier» og erstatter dem med «pengeverdier». Nå blir de klar over at selv et liv i overflod kan være av temmelig dårlig kvalitet når en er omgitt av uønskede mennesker, et forurenset miljø, kriminalitet og sykdom. Som Jesus sa det for 1900 år siden: «Virkelig liv og en ekte levemåte har ikke noe å gjøre med hvor rike vi er.» — Luk. 12: 15, The Living Bible.

Måter å måle livskvaliteten på

Vi arbeider, leker, spiser og lever sammen med mennesker. Ta for eksempel din familie. Gir de deg utbytte av livet? Ser du fram til å være sammen med dem? Eller foretrekker du fjernsynsapparatet? Er atmosfæren i ditt hjem rolig og tiltalende? Eller er den preget av skrik og strid? Eller kanskje den ganske enkelt er taus og bitter? Hvordan mange ville besvare disse spørsmålene, gir skilsmisseprosenten, som i USA ligger på 40 prosent og her i landet på 14 prosent, en pekepinn om.

Trives du virkelig sammen med andre mennesker? Eller føler du at du befinner deg i forsvarsposisjon, slik at du stort sett venter uvennlig og uhøflig behandling fra fremmede og ofte en litt overfladisk varme fra vennene dine? Marya Mannes ble nylig innbudt til å skrive en lederartikkel i bladet Newsweek og beklaget seg der over at menneskeheten nå «endelig har greid å skape et utiltalende samfunn», og sa videre: «Hos stadig flere voksne er det slik at de manérer de nå en gang kan ha hatt, er blitt slitt vekk av dagliglivets belastninger: folkemasser, bråk og ståk, brutalitet i stor målestokk i livet, på lerretet, på trykk . . . har myrdet [manérene], som er oljen i samfunnsmaskineriet.»

Hva med arbeidet ditt? Er det i en sunn atmosfære du tilbringer nesten en tredjedel av livet ditt? Eller er du omgitt av slibrig språk, klager, pornografi, alkoholisme, uærlighet og en likegyldig innstilling? Statistikken viser at amerikanske arbeideres produktivitet aldri har gått så sterkt ned som i første kvartal av 1974. Uærlighet hos de ansatte vokser med 15 prosent i året. Arbeiderne stjeler nå 70 ganger så mye på jobben som forbrytere stjeler i sin «jobb»!

Og arbeidsledelsen setter eksemplet. «Aldri har fingerte provisjoner, bestikkelser og interessekonflikter spilt en så dominerende rolle i . . . forretningslivet,» skriver lederen av et stort internasjonalt konsulentfirma. For å øke fortjenesten vil griske forretningsmenn ofte redusere kvaliteten. Sjelden får en i dag de «små ekstratjenester» som ble gitt av tidligere dagers rettskafne håndverkere. Sånt gir ikke «fortjeneste».

Frykten for forbrytelser sniker seg inn i stadig flere av livets forhold: den form for forsikring vi skaffer oss, størrelsen av den, når og hvor vi vil gå tur, om vi vil gå alene, og så videre. Politisjefen i Auckland på New Zealand sier at den drastiske økning i kriminaliteten i seg selv er nok «til å ødelegge kvaliteten av det liv vi lever». Og beregninger på basis av den voksende mordfrekvens i USA tyder på at barn som ble født der i 1974, er mer utsatt for å bli myrdet enn en amerikansk soldat var utsatt for å falle i kamp under den annen verdenskrig!

Etter hvert som vold og forbrytelser blir vanlige foreteelser, «reduseres gradvis den enkeltes evne til å bli sjokkert over korrupsjon eller ugjerninger», skriver Norman Cousins. Mange prøver å isolere seg fra virkeligheten og leve sitt eget liv på en noenlunde normal måte. Andre håper at problemene på en eller annen måte skal forsvinne. Men vil nå det skje?

Begynner det å gå bedre?

Kjensgjerningene viser at dagens ungdom i virkeligheten blir forberedt på å føre forfallet videre! Legg merke til hva en lærer på en høyere skole i Texas skrev i The National Observer: «Vokterne over ungdommens sinn og personlighet [lærerne] er produkter av det samme system som det som skaper forretningsmannen som snyter deg, husmoren som er butikktyv, arbeideren som stjeler på jobben, og den offentlige tjenestemann som ustraffet skaffer seg en liten ulovlig ekstrafortjeneste.» Hvordan skal en vente at dagens ungdom med en slik ledelse skal kunne skape en bedre verden i morgen? Det er nok så at mange av dem gjør opprør mot den nåværende tingenes tilstand. Men oppfører disse ungdommene seg på en måte som viser at de har ekte omsorg for andres liv og eiendom?

Folk trodde før at politiske eller teknologiske løsninger kunne fri dem ut av ethvert dilemma. Men nå mister en også tilliten til regjeringer og andre institusjoner. I en kronikk i New York Times het det:

«Det er tydelig at ledere på alle plan har mistet autoritet og troverdighet. . . . alle slags regjeringer, i alle slags land, er i vanskeligheter fordi de ikke inngyter tillit til sin evne til å løse de problemer som folket er mest bekymret over.» — 15. mai 1974.

Nei, de har nok ikke løsningen på problemene. Har kirkene det da? Hvis du er kirkemedlem et sted, hva viser så dine egne erfaringer? Blir det vist ekte omsorg for andre medlemmer av menigheten? Er normen for kjønnsmoral innen menigheten virkelig høyere enn blant dem som står utenfor? Kan du, når du gjør forretninger med en som tilhører ditt kirkesamfunn, virkelig føle deg sikker på å bli ærlig behandlet? Etter å ha arbeidet i 18 år i granskningskommisjoner i det amerikanske senat kunne senator John L. McClellan si følgende: «Etter min mening er det i dag en del kirkesamfunn som ikke lenger forlanger en virkelig høy standard for ærlighet og moral.» Kirkesamfunnene er i virkeligheten med i forfallet. Det er verdt å merke seg at Bibelen forutsa at i de «siste dager» for denne tingenes ordning skulle folk elske «sine lyster mer enn de elsker Gud». De ville nok gi seg ut «for å være gudfryktige; men gudsfryktens kraft vil de ikke vite av». Det er nettopp slik forholdene er i dag. — 2 Tim. 3: 1, 4, 5, UO.

Men det er ikke bare forholdene innen kirkesamfunnene som passer på Bibelens beskrivelse av de «siste dager». Slå opp i bibelen din, i 2 Timoteus, kapittel 3, og les versene 1 til 5. Der beskrives det forfall hva livets kvalitet angår, som du selv har vært vitne til. Disse ting skulle kjennetegne de «siste dager», ble det forutsagt. Ikke de «siste dager» for menneskeheten her på jorden, men de «siste dager» for den nåværende urettferdige tingenes ordning og for alle som foretrekker det slags liv som denne ordning tilbyr. Det er Gud selv som skal gjennomføre dette, og hans Ord forutsier at ødeleggelsen vil ha et verdensomfattende omfang. Men kommer så det til å høyne livets kvalitet?

Denne ødeleggelsen er en absolutt nødvendighet for å bane vei for senere forbedringer. Det er innlysende at ikke alle som nå lever, bryr seg om kvaliteten av andre menneskers liv. Ikke alle er villige til å gi opp selviske foretak. Det er derfor først når Gud går til aksjon for å avskjære de onde — dem som mangler kjærlighet til Gud og nesten og bare tenker på seg selv — det er først da at mennesker som lengter etter det som er rett, vil bli frigjort fra dem som ødelegger livskvaliteten for andre. (Ordspr. 2: 21, 22; Sl. 37: 32—34) Gud lover også at når dette er gjort, vil han i rikt monn øke kvaliteten av menneskets liv ved å utfri menneskeheten av trelldom under sykdom og død og ved å velsigne menneskets arbeid. — Åpb. 21: 3, 4; Sl. 67: 7, 8.

Livets kvalitet kan høynes nå

Selv nå er det mye som kan gjøres for å høyne livskvaliteten. Millioner av mennesker stanser det forfall som berører kvaliteten av deres eget liv, ved å gjøre noe i saker de har kontroll over: familieforhold, sosiale forbindelser, manérer, moral, språk, renhet og andre forhold i livet som er av størst verdi. Selv om de er klar over verdien av materielle ting, lar de den slags være av underordnet betydning. (Pred. 7: 12; 1 Tim. 6: 7—10) Hvem er det som gjør slike forandringer i sitt liv? I Quebec-avisen Journal de Montréal for 27. juli 1973 gir en journalist denne beskrivelsen av dem:

«Jehovas vitner er særdeles kultiverte mennesker. Høflighet er deres livsform. Det er også orden, renslighet og ærbarhet. Og dette la en tydelig merke til ved deres stevne. . . .

En føler det nesten som om en var i paradis; så avslappet, fredfylt og opphøyd er atmosfæren. . . .

Og framfor alt er det ingen diskriminering. Folk av alle raser nyter fellesskapet med hverandre. Her er det ingen som har skjulte motiver eller er forbeholdne.

En kan avgjort lære mye av Jehovas vitners oppførsel. Når en betrakter dem, skulle en tro at Amerika var blitt forvandlet.»

Det er ikke Amerika, men disse kristne som er «blitt forvandlet». Det som forvandlet dem, kan også forvandle alle andre som ønsker å høyne kvaliteten av sitt liv. Bibelen forklarer hvordan: «La ikke den nåværende verden prege dere, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes.» — Rom. 12: 2, UO.

Personlig studium og anvendelse av Bibelens prinsipper kan føre til at et menneske ’forvandles i sinnet’, og motivere til en fullstendig endring av personligheten. Det kan sette en stopper for selvopptatthet og nytelsessyke, som nå ødelegger kvaliteten av mange menneskers liv. Du kan følge Bibelens råd og ikle deg den «nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet». — Kol. 3: 5—10, NW.

Nøyaktig kunnskap fra Bibelen hjelper også mennesker til å se mer realistisk på det som er utenfor deres kontroll: forurensningen, kriminalitet og vold, andres oppførsel, og så videre. I stedet for å bli motløse gleder de seg over kunnskapen om at alt dette er tegn på at det er like før «de ugudelige mennesker skal . . . gå fortapt». Deretter skal Guds rike innføre de rettferdige forhold som er så ønskelige. — 2 Pet. 3: 1—7, 13; Es. 65: 17, 20—22; Luk. 21: 28—31.

Denne kunnskapen gir disse kristne en virkelig positiv innstilling. Sunday Times Advertiser (Trenton, New Jersey) skrev undrende: «I en tid med tvil og uvisshet er Jehovas vitner preget av stor visshet. Gjennom 50-årenes apati, 60-årenes kaos og den desillusjon som alt har begynt å prege de gryende 70-årene, har de bevart sin store visshet og fortsatt å spre . . . en livsstil som bestemmes av en bokstavelig lydighet mot Bibelens ord.» — 7. april 1974.

Gud har derfor alt begynt å sette en stopper for ødeleggelsen av kvaliteten av menneskets liv. Allerede nå høyner han kvaliteten av det liv som leves av mennesker som skal nyte livet på hans «nye jord». London-avisen Sunday Telegraph pekte faktisk på dette da den skrev om 50 000 av dem som var samlet til stevne på Twickenham stadion:

«Her finnes iallfall intet av den dysterhet som tradisjonelt tilskrives dem som kunngjør at ’enden er nær’. Nær kan den vel være. I mellomtiden ser alle ut til å glede seg på en nøktern, redelig, gudfryktig, men optimistisk måte. . . .

Og skulle den nåværende verdensordning virkelig være i ferd med å bryte sammen, ser vitnene på Twickenham ut til å være godt forberedt til å organisere den nye.» — 5. august 1973.

Du kan også høyne kvaliteten av ditt liv. Overbevis deg om at Bibelens prinsipper virkelig virker i en tid da alt annet ser ut til å ha slått feil. Ta imot Jehovas vitners tilbud om gratis hjelp til å lære fra Bibelen om hvordan du kan nyte de ting i livet som virkelig er av betydning.