Fullbyrdelsen av dommen over den «store skjøgen» nærmer seg
«De skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.» — Åp. 17: 16.
1, 2. Hvilke opplysninger gir Gud sine tjenere, og hvorfor?
SKAPEREN, Jehova Gud, vet nøyaktig hva som vil skje i framtiden. Han er den som «kunngjør fra først av de siste ting». (Jes. 46: 10) Ettersom han «vet alt», kjenner han også alle detaljer om «de siste ting» vedrørende denne tingenes ordning i den kommende ’store trengsel’. (Job 37: 16; Matt. 24: 21, EN) Ettersom han også er en Gud som viser kjærlighet, åpenbarer han tilstrekkelig av disse detaljene for dem som tjener ham lojalt, til at de kan være rett informert og bli oppbygd og beskyttet. Bibelen sier: «[Jehova] Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene.» — Am. 3: 7.
2 Han gir således sine ydmyke tjenere en spesiell kunnskap, som andre ikke har. Som apostelen Paulus sa: «Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. . . . dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd.» (1. Kor. 2: 8—10) Ettersom Jehovas tjenere har fått denne kunnskapen fra ham, er de utrustet — ja, bemyndiget av Gud — til å la advarselen om at denne ordning nærmer seg sin ende, lyde over hele verden, samtidig som de forkynner det oppmuntrende budskapet om den nye ordning. — Matt. 24: 14.
3. Vil Jehovas tjenere vite når den ’store trengsel’ har begynt?
3 Ettersom Jehova på forhånd gir sine lojale tjenere kunnskap om denne ordnings ende, kan en spørre: Betyr dette at de vil få opplysninger som vil hjelpe dem til å forstå når den ’store trengsel’ virkelig har begynt? Ja. Hva er beviset for dette? Det har å gjøre med Guds fullbyrdelse av dommen over det som Bibelen kaller «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden». (Åp. 17: 5) Og allerede nå, ja, nettopp nå, finner det sted begivenheter som baner veien for denne domsfullbyrdelsen!
4. Hvorfor er det til hjelp for oss å vite hva som skjedde med det gamle Babylon?
4 Hvem er denne symbolske skjøgen som Bibelen nevner? Hvordan kan det sies at begivenheter som vil føre til hennes ødeleggelse, allerede er i ferd med å inntreffe? Vi kan lære mye om dette ved å henvise til et annet Babylon, nemlig det mektige verdensrike som eksisterte for over 2000 år siden. Det som skjedde med det gamle Babylon, er noe langt mer enn bare historie. Det utgjør en bemerkelsesverdig, profetisk parallell til det som snart vil skje med den «store skjøgen» i vår tid. — Åp. 17: 1.
«DET STORE BABYLON» I FORTIDEN
5. Hvorfor hadde Nebukadnesar tilsynelatende god grunn til å skryte?
5 «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!» (Dan. 4: 30) Slik skrøt kong Nebukadnesar av Babylon over 600 år før vår tidsregning. Nebukadnesar syntes å ha god grunn til å skryte, for Babylon var den mektigste byen på det tidspunktet, hovedstaden i det mektigste rike verden noen gang hadde sett. Den store byen syntes å være uinntagelig, omgitt som den var av tykke, doble murer. Den hadde også tilsynelatende en sikker vannforsyning — elven Eufrat — som rant gjennom byen. Langs elven, inne i byen, var det svære murer med porter som kunne lukkes for å holde inntrengere ute.
6. Hva var Babylon kjent for?
6 Babylon hadde stor militær styrke, men det var noe annet byen var mer kjent for. Den var sentret for den falske religion i den gamle verden. Det fortelles at en under utgravninger av byens ruiner har funnet levningene av ikke mindre enn 53 templer. The World Book Encyclopedia sier: «Babylonerne forkastet egentlig aldri tidligere guder. Antallet av de guder de tilbad, steg derfor til flere tusen. Hver bystat hadde sine guder og gudinner som skytshelgener, foruten guder som representerte solen, månen og stjernene, været, avlingene, elvene og landet.» Babylons religiøse innflytelse var så sterk at til og med kristenheten med tiden ble påvirket. I nesten alle religioner i verden kan en i dag finne falske religiøse læresetninger og skikker som stammer fra Babylon, som ble bygd etter vannflommen. — 1. Mos. 11: 1—9.
7. a) Hvilken skjebnesvanger feil hadde Babylon begått? b) Hva ville Jehova gjøre med Babylon?
7 Babylon på Nebukadnesars tid hadde imidlertid begått en skjebnesvanger feil. Byen hadde lenge vært en hårdnakket fiende av den sanne Gud, Jehova, og av hans folk. Den hadde også utgytt mye uskyldig blod. Bibelen sier: «Babylon må falle til hevn for de drepte i Israel, likesom folk over hele jorden ble drept og falt for Babylons skyld.» (Jer. 51: 49) Jehova sa derfor: «Med Babel, herligst blant rikene, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som dengang Gud gjorde ende på Sodoma og Gomorra. . . . Byens time nærmer seg, dens dager blir ikke mange.» Denne profetien skrev Jesaja ned omkring år 732 f. Kr. (Jes. 13: 19—22) Omkring 100 år senere sa Jeremia: «Fordi [Jehova] er harm, skal ingen bo der, hele landet skal bli en ørken. Alle som går forbi Babel, skal grøsse og spotte når de ser alle sårene hun har fått.» Ja, det tilsynelatende uinntagelige «store Babylon» skulle «bli til en steinrøys, et tilholdssted for sjakaler, et sted . . . hvor ingen mennesker bor». — Jer. 50: 13; 51: 37.
8. Hvilke opplysninger ble gitt om hvordan Babylon skulle falle?
8 Men hvordan skulle Babylon falle? Jehova gav Jesaja og Jeremia noen opplysninger om dette. Jesaja skrev at Jehova sier til havdypet: «Bli tørt! Jeg tørrer ut dine strømmer.» (Jes. 44: 27) Jesaja sier videre: «Så sier [Jehova] til Kyros, sin salvede, han som jeg holder i hans høyre hånd, for å tvinge folkeslag under ham, løse beltet om livet på konger og åpne dørene for ham, så ingen porter skal være stengt.» (Jes. 45: 1) Jeremia forutsa: «Krigerne i Babylon har holdt opp å kjempe . . . Deres kraft er borte, de er blitt som kvinner.» (Jer. 51: 30) Babylons beskyttende elv, Eufrat, skulle altså ’bli tørr’, en leder som Jehova nevnte ved navn lenge før han ble født, «Kyros», skulle bli erobreren, portene langs elven skulle ikke «være stengt», og Babylons soldater skulle ’holde opp å kjempe’.
9. Hvorfor var Belsasars gjestebud spesielt avskyelig i Jehovas øyne?
9 Natten mellom den 5. og 6. oktober i år 539 f. Kr. ble disse profetiene nøyaktig oppfylt. Den natten holdt den stolte kong Belsasar i Babylon gjestebud for 1000 stormenn og andre. Belsasar gjorde gjestebudet til en religiøs fest, slik at han kunne spotte Jehova, og gav befaling om at de hellige karene som Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem i år 607 f. Kr., skulle hentes. Av disse karene, som Guds folk tidligere hadde brukt i tjenesten for Jehova, drakk Belsasar og andre, deriblant kongens hustruer og medhustruer, vin og priste sine falske guder. — Dan. 5: 1—4.
10. Hva betydde håndskriften på veggen, og hvordan reagerte Belsasar?
10 Jehova ville imidlertid nå ikke lenger la seg spotte! Tiden var inne til at han skulle handle! «I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott . . . Kongen så hånden som skrev.» (Dan. 5: 5) Belsasar ble så forferdet ved dette synet at han «skalv i knærne». (Dan. 5: 6) Daniel tydet modig skriften fra Gud for kongen og sa: «’Tellet’ har Gud ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. . . . ’veid’ er du på vekten og funnet for lett. . . . ’delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.» — Dan. 5: 26—28.
11. Hvordan ble Bibelens profeti om Babylon oppfylt i alle detaljer?
11 Utenfor Babylons murer ble byen omringet av persiske hærer, som stod under ledelse av Kyros den store, og samarbeidet med mederne, som var ledet av Dareios. Mens babylonerne holdt sin blasfemiske, religiøse orgie og følte seg trygge fordi de stolte på sine guder og sin militære styrke, la Kyros opp en fremragende strategi. Nord for Babylon gravde hans ingeniører en kanal som ledet vannet bort fra Eufrat, slik at det ikke lenger fløt sørover gjennom byen. Snart begynte vannstanden i elven både inne i og utenfor Babylon å synke. Det varte ikke lenge før det var så lite vann i elven at soldatene under ledelse av Kyros kunne gå ned i elveleiet fra nord og fra sør og følge dette inn i Babylon. Forbausende nok hadde de intetanende eller drukne babylonerne latt portene langs elven inne i byen stå åpne. I overveldende styrke myldret Kyros’ soldater inn i Babylon. «Den samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.» (Dan. 5: 30) «Det store Babylon» hadde falt — i løpet av bare en natt! Hvilket sjokk var ikke dette, ikke bare for babylonerne, men for alle nasjonene omkring! Enden hadde kommet nøyaktig som Jehovas tjenere hadde forutsagt. Med tiden ble Babylon «en steinrøys», «en ørken», «et sted . . . hvor ingen mennesker bor».
HVA DET BETYR FOR VÅR TID
12. Hva sier apostelen Johannes om «Babylon den store» i Åpenbaringen, kapittel 17?
12 Hva betyr alt dette for vår tid? Det betyr en hel del. Over 600 år etter Babylons fall skrev apostelen Johannes under inspirasjon Åpenbaringsboken. Der forteller han om et annet Babylon, «Babylon den store», og omtaler dette som «mor til skjøgene og all styggedom på jorden». (Åp. 17: 5) «Jordens konger har drevet hor med henne, og hennes horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden,» skrev Johannes. — Åp. 17: 2.
13. a) Hvorfor kan vår tids «Babylon den store» ikke bare være en annen politisk makt? b) Hvorfor kalles skjøgen «Babylon den store»?
13 Ettersom det sies at konger har drevet hor med henne, er det tydelig at «Babylon den store» ikke bare kan være en annen «konge». Det «Babylon den store» virkelig representerer, er det som det gamle Babylon var kjent for, nemlig falsk religion. Det er derfor vår tids skjøge har samme navn som den gamle byen. Mange av de falske læresetninger og skikker som finnes i vår tids religiøse Babylon, kan så absolutt spores direkte tilbake til det gamle religiøse Babylon. Skjøgen «Babylon den store» i vår tid representerer således den falske religions verdensrike som i mange hundre år har kompromittert seg ved å ha umoralske forbindelser med verden i stedet for å tjene Gud i renhet. Åpenbaringen gir også en annen pekepinn om hennes religiøse identitet med disse ordene: «Ved din utøvelse av spiritisme [falsk religion] ble alle nasjonene villedet.» — Åp. 18: 23, NW.
14. Hvilke andre likhetspunkter er det mellom det gamle Babylon og vår tids Babylon?
14 Som kjent var det gamle Babylon en hårdnakket fiende av Gud og hans folk og ansvarlig for at mye blod var blitt utgytt under dets mange erobringer. Om vår tids Babylon sier Bibelen: «I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.» (Åp. 18: 24) Denne skjøgen har vært en fremtredende forfølger av Jehovas folk i vår tid, hans vitner. Ved å støtte nasjonenes kriger og oppfordre folk på begge sider til å slå hverandre i hjel, blir hun også holdt ansvarlig for blodet av «alle dem som er blitt myrdet på jorden».
15. Hvem skal ødelegge skjøgen, og hvor lang tid vil det ta?
15 Fullbyrdelsen av Guds dom over skjøgen vil komme raskt fordi «syndene hennes rekker opp til himmelen». (Åp. 18: 5, 21) Bibelen sier: «Derfor skal plagene hennes komme på en dag,» ja, «på én time»! (Åp. 18: 8, 10) Det vil tilsvare det som skjedde med hennes forbilde, det gamle Babylon, som falt i løpet av en natt! Og hvem vil så ødelegge skjøgen? Jehova vil tillate at de politiske elementer som har hatt umoralske forbindelser med skjøgen, vil være de som ødelegger henne. «De skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.» — Åp. 17: 16.
16. Hva er de «vann» som vår tids Babylon «troner ved» og hvilken parallell til dette finner vi i det gamle Babylon?
16 Det finnes også et annet likhetstrekk mellom det gamle Babylon og vår tids Babylon, et trekk som har å gjøre med den måten fortidens Babylon ble ødelagt på, og den måten vår tids Babylon vil bli ødelagt på. Det gamle Babylon lå ved vann, elven Eufrats bokstavelige vann. Åpenbaringen 17: 1 sier at vår tids Babylon også «troner ved de veldige vann». Hva er disse vannene? Guds Ord svarer: «Vannene du så, der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.» (Åp. 17: 15) Legg merke til at like før det gamle Babylon ble omstyrtet, sank det bokstavelige vannet i elven Eufrat. Synker også det symbolske vannet (mennesker) i vår tids Babylon? Ja, det gjør det, og det skjer rett for øynene våre. — Åp. 16: 1, 12.
HVORDAN DE «VELDIGE VANN» SYNKER
17. På hvilken måte synker de symbolske «vann» under skjøgen?
17 På hvilken måte synker eller avtar de symbolske «veldige vann» i vår tids Babylon? Det skjer ved at millioner av mennesker, deriblant ti tusener av prester og deres religiøse medarbeidere, slutter å støtte de religionssamfunn de tilhørte, noe som svekker dem alvorlig. Dette er særlig tilfelle i kristenheten, som har den største skyld, ettersom den hevder at den tjener både Gud og Kristus. Fra tid til annen kan en høre om en «vekkelse» i enkelte religionssamfunn, særlig i de mindre ortodokse. I de fleste tilfelle er dette imidlertid bare en rent overfladisk vekkelse. Med noen få unntagelser er den alminnelige tendensen ikke til å ta feil av, og den kommer tydelig til uttrykk i verdenspressens kommentarer, for eksempel i slike som disse:
«Det har skjedd noe med kristenheten. Alt tyder på at vi har kommet inn i en lang, lang natt, og at vi ikke kommer ut av den . . .
Kristendommens og den romerske katolisismens aktive eksistens i de offentlige institusjoner er allerede borte. Vi er vitner til en sosial og politisk oppbygd kristendoms død.» — En uttalelse av den fremtredende katolske skribenten Malachi Martin i Sunday Journal (Providence, USA), 17. februar 1980.
«Mangelen på prester og nonner i Vesten nærmer seg det kritiske punkt i land etter land.» — Time, 21. august 1978.
«Kristendommen [er] i raskt tilbaketog . . . den gjenspeiler overtroisk agnostisisme, forvirring og uvitenhet. . . . Det er ingen overdrivelse å si at nesten ingen barn har noen idé om hva kristendommen virkelig er.» — London-avisen Times, 25. september 1978, i en omtale av en rapport fra den anglikanske kirkes undervisningskommisjon.
18, 19. Nevn andre eksempler som viser hvordan dette ’vannet’ synker.
18 Da pave Johannes Paul II besøkte Frankrike i mai 1980, skrev New York Times (31. mai): «Kirkens innflytelse i Frankrike er i rask tilbakegang. En nyere gallupundersøkelse viste at bare 15 prosent av befolkningen er troende katolikker, til tross for at 85 prosent er døpt i kirken.» I Brasil sa erkebiskop Luciano Cagral Duarte: «Våre katolikker holder på å miste sin styrke og forgå på grunn av en alvorlig åndelig anemi.» (Veja, 30. januar 1980) I Nigeria sa en prest i den presbyterianske kirke: «Kirken i dag ser ut til å ha tapt sin identitetssans, og lik et menneske som lider av hukommelsestap, spør den: Hvem er jeg, og hva er jeg her for?» (Daily Star, 11. september 1978) I Hellas sa en avis følgende om den en gang så respekterte gresk-ortodokse kirke:
«I dag er kirken, det vil si presteskapet, især det aller høyeste presteskap, svært ofte et sentrum for skandaler, en kilde til tøv og tåpeligheter.
Og dette er tilfelle i en slik grad at det store flertall av det greske folk i lengre tid ikke har betraktet de fleste prester som representanter for en respektabel, åndelig institusjon, men som en sverm agitatorer og skandalemakere, radikalere og utbyttere, som i stedet for å ’lede sin hjord’ forlyster den med tomt prat og ville fantasier.» — To Vima, 15. oktober 1978.
19 Bladet Time sier om den gresk-ortodokse kirkes viktigste senter i Tyrkia: «Det historiske erkebispesete, som en gang var sentret for halvparten av den kristne verden, er døende.» Den amerikanske rabbineren Alvin Reines sier om den jødiske religion: ’Den amerikanske jødedommen er i en desperat krisetilstand. Problemet er at de amerikanske jøder simpelthen ikke aksepterer den tradisjonelle jødedoms læresetninger. ’ I Storbritannia er så mange kirker blitt stengt i løpet av de siste årene på grunn av dårlig frammøte at en kommentator kalte dem «en truet art». I Vest-Tyskland viste en meningsmåling at bare 17 prosent av alle vesttyskere under 35 år tror at Gud er til. Da folk i Japan ble spurt om de hadde en religion av et eller annet slag, svarte 60 prosent nei, og sju prosent svarte ikke i det hele tatt. I land etter land befinner verdens religionssamfunn seg i den situasjon som ble omtalt i det australske bladet The Age, som kommer ut i Melbourne, nemlig at de alle «er hjemsøkt av en nedgang i antall troende». Ettersom denne «nedgang i antall troende, det at de «veldige vann» som skjøgen troner ved, synker, tydeligvis finner sted nå, kan en spørre: Kan ødeleggelsesstyrkene være langt unna? Nei.
20. Hvilket råd gir Guds Ord rettferdig innstilte mennesker?
20 Den avtagende støtten til den «store skjøgen» er i samsvar med Bibelens profeti om de «siste dager», da folk skulle «elske lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft». Den samme profetien kommer med dette rådet: «Vend deg bort fra slike folk!» (2. Tim. 3: 4, 5) Rettferdig innstilte mennesker som fortsatt befinner seg i vår tids «Babylon den store», får også denne sterke oppfordringen: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åp. 18: 4.
21. Hvilken handlemåte vil få harmen til å stige opp i Jehova, og med hvilket resultat?
21 Guds dom over den «store skjøgen» vil nå meget snart bli fullbyrdet. Den raske omstyrtelsen av vår tids Babylon vil komme til å bli et stort sjokk for verden, akkurat som tilfellet var med det gamle Babylon. (Åp. 18: 9—19) Ødeleggelsen av henne er den begivenhet som vil avmerke begynnelsen til den ’store trengsel’. Da vil også de gudløse elementer vende seg mot Jehovas tjenere og forsøke å knuse dem. (Esek. 38: 16) Men Jehova sier til sine lojale tjenere: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.» (Sak. 2: 12) Dette får straks Gud til å reagere. Jehova sier: «Men når den tid kommer, . . . da vil harmen stige opp i meg. . . . Og i min iver, i min brennende vrede, må jeg tale.» (Esek. 38: 18, 19, vers 19 fra NW) Gud vil raskt komme sine lojale tjenere til unnsetning og med stor kraft slå nasjonene i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Guds og hans folks fiender blir på denne måten tilintetgjort, og jorden vil bli renset for alt det onde. — Åp. 16: 14, 16; Ordsp. 2: 22.
22. Hvordan vil de som er lojale mot Jehova, bli belønnet?
22 Etter Harmageddon begynner den vidunderlige nye ordning. De lojale «som kommer ut av den store trengsel», blir rikelig belønnet. «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åp. 21: 3, 4.
23. a) Hvorfor bør vi fatte mot til tross for de vanskeligheter vi opplever i dag? b) Hva bør vi oppfordre dem som søker sannheten, til å gjøre?
23 Fatt derfor mot alle dere som elsker rettferdighet! Vær klar over at når det gjelder den «store skjøgen» og de undertrykkende politiske herskerne i denne tingenes ordning, så er deres dager talte, og Jehova vil snart rydde dem av veien. Ettersom Gud «ikke kan lyve», kan du ha tillit til at han vil oppfylle dine forhåpninger om å få leve evig i en paradisisk, ny ordning, hvor alle hver dag vil kunne «glede seg over lykke og fred». (Tit. 1: 2; Sal. 37: 11) I mellomtiden bør du benytte deg av alle de foranstaltninger Jehova har truffet, og styrke deg i åndelig henseende for den vanskelige tiden som ligger umiddelbart foran oss. Når du gjør det, bør du også tenke på andre som kanskje ennå «hungrer og tørster etter rettferdigheten». Oppfordre disse til å legge seg på sinne den bibelske formaningen: «Søk [Jehova] mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!» — Matt. 5: 6; Jes. 55: 6.
[Bilde på side 19]
Det gamle Babylon lå ved Eufrats vann
[Bilde på side 21]
Forut for Babylon den stores ødeleggelse synker de symbolske vannene (mennesker)
[Bilde på side 21]
Da vannet i Eufrat sank, ble det mulig for fiendtlige soldater å komme inn i Babylon og innta byen