anvende Guds Ord i sitt liv. De anerkjenner Gud som sin Lærer og vender seg bort fra all stolthet som skyldes menneskelig lærdom. — Es. 54: 13.

Bør ikke hele menigheten av kristne på jorden i vår tid være vitner for Gud og Kristus? Kristus Jesus vigde sitt liv til å forkynne om Gud og hans hensikter i den grad at han blir omtalt som «det troverdige vitne». (Åpb. 1: 5) Han sa også til sine disipler: «I skal være mine vitner . . . like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Jehovas vitner har både som gruppe betraktet og enkeltvis vigd sitt liv til nøyaktig det samme arbeidet. De har innvigd sitt liv til Gud, og de er derfor forpliktet til å være vitner for ham. — Es. 43: 10—12.

Ja, Jehovas vitners menigheter rundt om på jorden svarer til den beskrivelse Bibelen gir av den organisasjon som skulle representere Gud og Kristus nå i de vanskelige, «siste dager». (2 Tim. 3: 1) Men er du et av Jehovas vitner? Du kan bli det, men hvis du ønsker å bli det, må du handle raskt, ettersom det bare er kort tid igjen. Det er presserende for deg å slutte deg til det folk som tjener Guds rikes interesser i vår tid, for Guds dom vil snart bli fullbyrdet over de onde og alle dem som bare foregir at de tjener Gud. (2 Tim. 3: 13) Å nøle med å gå til handling kan bli skjebnesvangert. Men hvis du handler raskt, vil du få erfare stor lykke og få mange privilegier i tjenesten i Guds jordiske organisasjon og ha håp om å få overleve Harmageddon, som hele menneskeslekten nå står overfor.

Mange studier i ett hus

DET er sjelden at en kristen forkynner i nesten 15 år leder bibelstudier med en rekke forskjellige mennesker i ett og samme hus. I Akron i staten Ohio i De forente stater har imidlertid en forkynner gjort dette, og han forteller:

«For omkring 15 år siden leverte jeg det bibelske hjelpemidlet ’Gud er sanndru’ til en dame som jeg traff i arbeidet fra hus til hus. Ikke lenge etterpå begynte jeg å lede et bibelstudium med henne, og etter to år ble hun døpt som et symbol på at hun hadde innvigd seg til å tjene Jehova Gud. En tid senere flyttet imidlertid denne damen.

«Da jeg en gang senere gikk fra hus til hus og forkynte på det stedet hvor dette huset lå, traff jeg husets nye beboere, en mann med hustru og barn. Jeg begynte også å lede et bibelstudium med denne familien, og vi studerte ved hjelp av ’Gud er sanndru’. Medlemmene av denne familien vokste i forståelse av Bibelen, og til slutt innvigde mannen sitt liv til tjenesten for Gud. Men dette er ikke alt.

«En stund senere begynte jeg å studere med en rekke unge mennesker som hadde flyttet inn i huset. De tok med glede imot budskapet, og to unge menn symboliserte til slutt sin innvielse til Jehova Gud ved å la seg døpe i vann. Den ene av dem ble senere pioner.

«En skulle kanskje tro at det ikke var mulig å finne flere interesserte mennesker i dette huset. Det kom imidlertid nye beboere i huset, og en søndag formiddag da min datter og jeg var ute og forkynte fra hus til hus på det stedet hvor dette huset lå, sa jeg til henne: ’Hvis vi blir bedt inn der, tror jeg at jeg kommer til å starte et bibelstudium.’ Vi traff en dame i huset, og hun ba oss inn og sa at hun gjerne ville se Jehovas navn i Bibelen. Vi startet et bibelstudium i boken ’Gud er sanndru’. Det viste seg at husets beboere gjorde gode framskritt, og i 1966 innvigde de sitt liv til Gud og ble døpt.

«Men heller ikke dette er alt. Nå bor det nemlig noen andre mennesker i dette huset, og da jeg nylig gikk fra hus til hus og forkynte i dette strøket, leverte jeg det bibelske hjelpemidlet ’Det er umulig for Gud å lyve’ til beboerne, en mann og hans hustru. Jeg leder nå et bibelstudium med dem.»