trenger mer tid, kan det være at de anbefaler vedkommende å tenke over det de har sagt, under bønn, og at de deretter vil ha en ny samtale med ham. Dette kan føre til at deres veiledende og irettesettende ord synker ned i hans sinn og hjerte. Og selv etter at de har truffet en avgjørelse (etter én eller flere samtaler med ham), kan det være nødvendig at de hjelper ham ytterligere over lengre tid, for at han skal kunne gjenvinne sin åndelige helse. Men de vil kunne ha den tilfredsstillelse å vite at de, som det sies i 2 Timoteus 4: 2 (NW), har irettesatt og formant «med all langmodighet og lærekunst». Det har absolutt vært tiden og anstrengelsene vel verdt.a

23. a) Vil de som angrer og vender om, nødvendigvis fortsette å ivareta alle de oppgaver de hadde i menigheten før? Forklar. b) Hvilke faktorer vil de eldste i alle tilfelle vurdere?

²³ Det at en person har irettesatt seg selv i sitt eget hjerte, betyr ikke nødvendigvis at han vil fortsette å ivareta alle de oppgaver i menigheten som han hadde før. En som er i ferd med å komme seg etter en fysisk sykdom, er ikke i stand til å bære den samme byrde som andre. Slik er det også med ham. De eldste synes kanskje det er tilrådelig at de for en tid ikke gir ham ansvarsfulle oppgaver. De føler kanskje at en slik restriksjon kan bidra til at vedkommende blir ’reist opp igjen’. (Gal. 6: 1, NW) Og når det gjelder en som viser ekte anger først etter at han er blitt irettesatt av andre, det vil si, etter at han er blitt brakt til å erkjenne at han har fulgt en syndig handlemåte, kan det at han blir fratatt ansvar eller privilegier, også bidra til at han blir ’opptuktet i rettferdighet’. (2 Tim. 3: 16; Heb. 12: 5, 6) De eldste vil i alle tilfelle ta i betraktning slike faktorer som hvor alvorlig den urette handlingen er, hvor lenge det er siden den ble begått, hvilke omstendigheter som førte til at den ble begått, i hvilken grad den ble begått med overlegg, og hvorvidt vedkommende har unnlatt å gi akt på de advarsler og den veiledning han tidligere har fått.

24, 25. a) Hvilke egenskaper krever dette at de eldste legger for dagen, og hvorfor? b) Hvilket spørsmål skal vi nå se nærmere på?

²⁴ Alt dette krever likevekt og god dømmekraft, skjelneevne og forstand. De eldste må ha både den enkeltes interesser og de interesser som berører menigheten som et hele, i tankene. På den ene side er de overfor Gud forpliktet til å passe på at ikke urette handlinger får gjøre seg gjeldende i menigheten og begynner å spre seg. Samtidig må de være innstilt på å behandle sine brødre på en måte som alltid gjenspeiler Jehova Guds vise og barmhjertige veier. — Se Apostlenes gjerninger 20: 28—31; Judas 3, 4, 21—23.

²⁵ Hvordan forholder det seg så med Paulus’ ord om at de som fortsetter å synde, skal irettesettes «i alles påsyn»? La oss undersøke hvordan dette skal gjøres.

Hvorfor den åndelige ikke dømmes av noen

◆ Apostelen Paulus skrev til de kristne i Korint: «Den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen.» (1 Kor. 2: 15) Hvordan kan det ha seg? En som er åndelig, kan ved hjelp av Guds ånd vurdere tingene på rette måte. De som ikke har åndelig innsikt, kan imidlertid ikke vurdere eller bedømme ham riktig. De som ikke er åndelige, baserer sin vurdering på feilaktig grunnlag og trekker feilaktige slutninger når det gjelder ham. Den slags mennesker gjorde det i tilfellet med Kristus Jesus, slik det var forutsagt i Esaias 53: 3, 4. Den åndelige kan derfor ikke dømmes av noen, det vil si, av noen som ikke er åndelig.