Hva ville Jesus ha sagt?
Det heter at det er Jesu fødselsdag som feires i julen. Derfor er det neppe noen som kunne bedømme julen bedre enn Kristus. Hvis han hadde vært her på jorden, hva ville han så ha sagt om kristenhetens største høytid?
FORESTILL deg, om du vil, at Jesus spaserer bortover de festlig dekorerte og strålende opplyste gatene i en av kristenhetens storbyer. Det er jul. Byens juletre glitrer i skinnende glans. Julenisser ser det ut til å være allesteds. Og overalt er det mennesker på innkjøp. I flokkevis myldrer de inn i forretningene for å handle til siste øyeblikk. Fra høyttalerne gjaller julesanger blandet med støyende reklame. Kassa-apparatene bidrar til larmen med sin finansielt sett liflige sang. Travle tunger lirer av et «god jul». Julestemningen har nådd sitt høydepunkt. Midt i alt ståket spør Jesus en av dem som feirer jul, om meningen med all denne ualminnelige travelheten.
«Å,» lyder svaret, «det er jul, årets største fødselsdagsfeiring.» «Men,» spør Jesus, «hvis fødselsdag er det?»
Hvis fødselsdag det er? Et merkelig spørsmål? Egentlig ikke. En som nettopp var kommet til kristenheten, ville sikkert undre seg. Ærlig talt, viser den intense gaveutvekslingen hvem denne feiringen er til ære for? Forteller de millionbeløpene som blir benyttet til avertissementer, hvis fødselsdag det er som blir feiret? Forteller de overdådige utstillingene i forretningsvinduene, de pyntede juletrærne eller de kulørte lyktene som er hengt opp i gatene, hvis fødselsdag det er? Og julenissen, den store sentrale skikkelse i millioner av hjem, som mer enn noen annen står som et symbol på denne feiringen, kan heller ikke opplyse den fremmede om hvis fødselsdag det er.
Det er derfor ikke underlig at Jesus ville spørre: «Hvis fødselsdag er det?» «Jo,» lyder svaret, «det er Kristi fødselsdag, den 25. desember.» Hva ville nå Jesus si? Jo, at ikke bare unnlater feiringen å ære Guds Sønn, men datoen er også fullstendig gal. Jesus kunne henvise til Bibelens beretning og vise at han ikke ble født i desember i det hele tatt. Hvordan det? Fordi Bibelen viser at han ble født den 1. oktober eller deromkring år 2 f. Kr., at han trådte fram som Messias i 29 e. Kr. og ble henrettet tre og et halvt år senere, eller omkring 1. april 33 e. Kr. Beretningen i profetien om de «sytti uker» i Daniel 9: 24—27 og Lukas 3: 1, 23 og andre skriftsteder bekrefter dette.
Men Jesus kunne sette fingeren på enda mer, nemlig at det er en tydelig forskjell på været i Palestina i oktober og desember. Skriften viser at da Jesus ble født, var hyrdene ute om natten: «Og det var noen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.» (Luk. 2: 8, 12) Hyrdene ville ikke hatt hjorden sin ute på de åpne markene i desember, men det ville de i oktober. Desemberdatoen er fullstendig feilaktig.
Vendt til eventyr
Hva ville så Jesus si til at kristenhetens trossamfunn er med på en løgn og får folk til å tro at han ble født den 25. desember? Han ville vise til den profetien som ble uttalt av en av hans apostler: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» — 2 Tim. 4: 3, 4.
«Vende seg til eventyr»! Og hvorfor det? Av hensyn til «sine egne lyster». For et passende skriftsted! Selv om mange mennesker vet at Jesus ikke ble født den 25. desember, foretrekker de å ha denne høytiden i overensstemmelse med «sine egne lyster». Ja, til tross for at det er feilaktig, foretrekker de det på den måten. Ikke bare det, men til tross for at høytiden er blitt gjort til et kommersielt foretagende, vil de fremdeles ha det slik. Det er grunnen til at den amerikanske avisen Washington Post sa følgende i sin lederartikkel første nyttårsdag 1953:
«Den amerikanske julen er blitt kommersialisert i en grad som virker sjokkerende på mange utlendinger, og som nesten omdanner den til en nasjonal orgie av sentimental materialisme. Men den kjensgjerning står også tilbake at det ikke bare er produsentene og reklamefolkene som foretrekker å ha det på denne måten, men størstedelen av det amerikanske folk.»
De som deltar i julefeiringen, og ikke bare tolererer, men foretrekker å tro på skrønen om at det er Kristi fødselsdag det gjelder, er akkurat lik israelittene som tolererte religiøse løgner og vederstyggeligheter på grunn av det selviske utbytte de derved kunne skaffe seg. Derfor kunne Jesus godt henvise til Jehovas ord: «Forferdelige og gruelige ting skjer i landet; profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således.» — Jer. 5: 30, 31.
Det er mer Jesus ville si om 25. desember, nemlig at den har en dyptliggende hedensk betydning. Dette kommer tydelig fram av historien. Hedningene feiret den persiske guden Mithras’ fødselsdag den 25. desember. Og 25. desember eller deromkring ble det feiret en annen stor hedensk høytid. Det var Saturnalia-festen til ære for Saturn, jordbruksguden. På denne høytiden marsjerte folk gjennom gatene og sang og det ble tent lys som ble stilt opp i vinduene. Folk ga hverandre gaver, og alle festet og gikk på besøk til sine venner. Historikerne innrømmer at disse hedenske skikkene er det egentlige grunnlag for å høytideligholde den 25. desember.
Ikke noe påbud om å minnes fødselsdager
Hva ville Jesus ha sagt til disse som gir seg ut for å være kristne og som forsøker å forsvare julen til tross for den feilaktige datoen og dens hedenske bakgrunn? Han ville si at han aldri ga noe påbud om at hans fødselsdag skulle feires, at ingen av hans apostler eller første disipler feiret hans fødselsdag, og at det først var etter det forutsagte frafall at julefeiringen oppsto blant dem som bekjente seg til kristendommen. Dette frafallet ble forutsagt av Kristi apostel, som sa at det ville føre til «forvendt tale». «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale.» (Ap. gj. 20: 29, 30) Julefeiringen vant ikke innpass blant de såkalte kristne før i det fjerde århundre. Da hadde frafallet funnet sted, en hedensk høytid ble smykket med et kristent navn, og den romersk-katolske kirke ga høytiden sin velsignelse — alt for å øke tallet på dem som i navnet var kristendommens tilhengere.
Det var ikke i forbindelse med feiringen av sin fødselsdag Jesus sa: «Gjør dette til minne om meg!» Det ble sagt i forbindelse med minnet om hans død, en begivenhet som var av langt større betydning for menneskeheten enn Jesu fødsel. Ved å befale sine etterfølgere å feire minnet om hans død i stedet for hans fødsel, fulgte således Jesus det bibelske prinsipp: «Bedre er enden på en ting enn begynnelsen.» Derfor er det slik at det i Bibelen bare er hedninger som feirer fødselsdager. Faraos fødselsdag, som blir omtalt i 1 Mosebok 40: 20, og Herodes’ fødselsdag i Matteus 14: 6—10, ble begge formørket av morderiske udåder. De kristne har ikke fått befaling om å feire noen helligdag: «Men nå, da I kjenner Gud, ja det som mer er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen trelle under den? I tar vare på dager og måneder og tider og år; jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort meg møye med eder.» — Luk. 22: 19; Pred. 7: 8; Gal. 4: 9—11.
Og hva ville Jesus si til at de «tre» vise menn får slik en fremtredende plass på julekort og dekorasjoner? Han ville spørre hvorfor det blir gitt så meget ære til dem, for de vise menn var astrologer eller deomontilbedere. (5 Mos, 4: 19; 2 Kong. 17: 16; Es. 47: 13, 14) Etter som drapet på alle de små guttebarna hadde forbindelse med astrologenes reise, er det ikke logisk at Gud ledet dem til Jesus. Hvis det ikke var Gud, hvem var det så som gjorde det? Det må ha vært Satan Djevelen, for ikke noe naturlig lys på himmelen kunne lede astrologene. Satan benyttet «stjernen» til å lede astrologene til Jesus, forat Jesus kunne bli utryddet av Herodes.
Kristus er konge, ikke et spebarn
Hva ville Jesus si til at han stadig blir avbildet som et lite barn? Han ville si at han ikke lenger er noe lite barn, så hvorfor få folk til å tenke på ham som et spebarn? Det er farlig å betrakte Jesus bare som et spebarn. Det bortleder tanken fra den livsviktige kjensgjerning at han er blitt innsatt som Konge av sin Far og at han nå hersker og om kort tid vil knuse alle nasjoner med jernstav når han «strider med rettferdighet». Bør man tenke på en Konge som skal knuse en hel verden, ja, på ham som er «kongers konge og herrers herre», som et spebarn? Det er derfor et bedrag å rette folks oppmerksomhet mot Jesus som et lite barn, et bedrag som er iverksatt av selve mesterbedrageren, Satan Djevelen. — Åpb. 19: 11—16.
Og hva ville Jesus si om dem som tar del i julefeiringen? Fører deres oppførsel til ære for Kristus? Jesus kunne svare med en rammende uttalelse og sitere profetien om de «siste dager» da menneskene skulle ’elske sine lyster høyere enn Gud’. Juletiden avler en overflod av slike. Ikke bare det, men i julen er det slik at mange av dem som tar del i feiringen, styrter seg ut i drukkenskap, fråtseri og umoral, akkurat som hedningene i fortiden. Kristi bud til de kristne tillater ikke at man til noen tid vender tilbake til den gamle verdens skikker, og da slett ikke ved en anledning som etter sigende skal være til ære for Kristus. «Det er nok at I i den fremfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse.» — 2 Tim. 3: 1—4; 1 Pet. 4: 3.
Hva ville egentlig Jesus si om juleskikkene, bruken av kristtorn, misteltein, julekubber og juletrær? Han ville slå fast den enkle kjensgjerning, akkurat som oppslagsverkene gjør, nemlig at slike skikker ikke er kristne, men av hedensk opprinnelse.
Hva ville Jesus si om det å gi gaver? Jesus ville sikkert ikke fordømme at man gir, for han framholdt at det å gi er en kilde til lykke. Men en utveksling av gaver, slik som det foregår i julen, ville ikke få Jesu godkjennelse, for den måten å gi på er dannet etter mønster av den gaveutvekslingen som fant sted under den hedenske Saturnalia-festen. Dessuten blir de fleste julegaver gitt med tanke på at man skal få noe igjen; Kristus sa at man skulle gi til dem som ikke kan gjøre gjengjeld. Og Bibelen viser ikke at man skal bytte gaver, som noen tror. Hvem hadde med seg gaver til Jesus? Ingen andre enn de demon-tilbedende astrologene! Det er sikkert at de kristne ikke skal følge deres eksempel. Heller ikke trenger de kristne å vente på en hedensk høytid for å legge for dagen en gavmildhetens ånd som de burde vise 365 dager i året.
Og hva ville Jesus si om hele den vrimmelen av mennesker som feirer høytiden, og hvis store stemning ikke klarer å skjule deres uvitenhet, deres mangel på kunnskap om det rike som Kristus forkynte som verdens håp? Han ville si at menneskene har det altfor travelt til å lære veien til livet å kjenne, og i julen har de det bare enda travlere. Derfor ville Jesus si akkurat det han sa i Lukas 17: 26, 27: «Liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager; de åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.» Det er i og for seg ikke noe galt i disse tingene, men vanskeligheten består i at folk går så mye opp i dem, i julen særlig i å ete, drikke og kjøpe, at de ikke har noen plass i sitt liv for kunnskapen om Guds hensikter ved sin Sønn. Derfor fortsetter det å herske en utbredt uvitenhet om Harmageddon-krigen som nærmer seg, og om den nye verden som er kommet nær.
Hva ville så Kristus si om julen? Han ville si at julen er et religiøst narrespill, en kommersiell snare, en hedensk høytid som fører til vanære for ham og til forringelse av kristendommen. Han kunne aldri gi den sin godkjennelse; han kunne aldri anerkjenne den som en sann kristen skikk. Det betyr at de som feirer den, kommer inn under Kristi misbilligelse. Når det er tilfelle, hvorfor så feire jul? Hvorfor ikke komme seg løs fra denne kjempemessige kommersielle snaren? Det er ikke nødvendig å feire jul fordi andre som bekjenner seg til kristendommen, gjør det! Nei, det er ikke nødvendig å være blant dette mylderet av mennesker som foregir å være kristne, men som Kongen nekter å anerkjenne til tross for deres påstander om at de gjør gjerninger i Kristi navn:
«Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» Derfor, forat du ikke skal bli nødt til å vike bort fra Kristus da, så kom deg vekk fra julefeiringen nå. — Matt. 7: 22, 23.