La oss være takknemlig for vårt «lykkelige håp»
«Vi venter på det lykkelige håp og den herlige tilkjennegivelse av den store Gud og av vår Frelser, Kristus Jesus.» — Tit. 2: 13, NW.
1, 2. På hvilke to måter kan takknemlighet skape lykke?
EN SEKRETÆR ble av sine kolleger oppfattet som et effektivt, produktivt og lykkelig menneske. De mente kanskje at hun var det først og fremst på grunn av sin utdannelse og sine evner. Men da denne klartenkte kvinnen selv ble spurt om hvordan det forholdt seg, pekte hun på sin arbeidsgivers takknemlighet. Hvorfor gjorde hun det?
2 Hun forklarte at uansett hvor ubetydelige eller rutinemessige hennes oppgaver kunne være, så var han snar til å gi uttrykk for oppriktig takknemlighet. Hun følte derfor at hun var til nytte og fylte et behov, og ble dermed også en lykkeligere medarbeider. Dette belyser én av de gode virkninger det har å vise takknemlighet. Men takknemlighet er ikke bare til gagn for den som takknemligheten er rettet mot. Den er også til gagn for den som viser takknemlighet, som har utviklet en takknemlighetens ånd.
3. Hvorfor bør vi framelske en takknemlighetens ånd?
3 I vår tid later det til at de fleste først og fremst er opptatt av seg selv. Dette er i strid med takknemlighetens ånd, som får folk til å tenke på andre og beredvillig gi uttrykk for verdsettelse av hva andre gjør. Det forunderlige er imidlertid at du selv vil bli lykkeligere hvis du går inn for å utvikle oppriktig interesse for andre og åpent gir uttrykk for din verdsettelse av deres tjenester, gjerninger og anstrengelser. Det å framelske en takknemlighetens ånd kan også berøre ditt forhold til Jehova Gud. Det kan innvirke på din generelle lykke i livet nå og være bestemmende for i hvilken grad du er delaktig i det «lykkelige håp» som Bibelen gir sanne kristne. — Tit. 2: 13, NW.
«TAKK GUD»
4. Hva er Bibelens syn på takknemlighet?
4 Bibelen oppfordrer oss til å framelske en takknemlighetens ånd. Apostelen Paulus skrev: «Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.» Og til kolosserne gav han dette råd: «La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige!» (1. Tess. 5: 18; Kol. 3: 15) Denne veiledningen gjelder spesielt vår takknemlighet overfor Gud, men den bør også si oss noe om verdien av å framelske en takknemlighetens ånd i det daglige liv.
5. Hvordan la Paulus en takknemlig ånd for dagen?
5 Paulus var ikke forbeholden når det gjaldt å rose dem som hadde gjort noe godt, eller å takke dem direkte. Les hans ord i Romerne 16: 1—4. I dette avsnittet anbefalte han i takknemlighet Føbe fordi hun hadde ’tatt seg av mange’, muligens ved å benytte sin innflytelse i lokalsamfunnet til å forsvare kristne mot falske anklager, eller ved å vise gjestfrihet overfor reisende kristne. Dernest takket Paulus spesielt ekteparet Priska og Akvilas som hadde «våget sitt eget liv» for å redde ham og andre. Du kan sikkert tenke deg hvilken glede det var for Føbe, Priska og Akvilas at han så åpent gav uttrykk for sin takknemlighet. Men det var også godt for Paulus å uttrykke seg slik han gjorde. Han kunne på den måten oppnå lykken ved å gi — ved å gi anerkjennelse, ære og oppmuntring. Vi kan også oppnå en slik lykke når vi gir uttrykk for takknemlighet. — Apg. 20: 35; 2. Tim. 1: 16—18.
6, 7. Hvordan kan du legge takknemlighet for dagen?
6 Vi har daglig anledning til å vise at vi er takknemlige. Takknemligheten kan gjelde så enkle handlinger som forskjellige utslag av vanlig høflighet — kanskje noen holder en dør åpen for oss eller tar opp noe vi har mistet. Det å takke bør likevel være noe mer enn en høflighetsfrase. Hvis vi virkelig er takknemlige, vil andre oppdage dette og derved bli lykkeligere — og det samme vil vi bli.
7 Det vil være et skritt i riktig retning hvis vi forsøker å la vår takknemlighet omfatte flere mennesker, kanskje ved at vi gir uttrykk for takknemlighet overfor mennesker som vi vanligvis tar som en selvfølge. Det kan dreie seg om en ekspeditør i en forretning, en serveringsdame på et spisested eller postmannen. Et smil og et oppriktig «takk skal du ha» vil gjøre arbeidet lettere og mer tilfredsstillende for dem. De som aller mest fortjener vår takknemlighet, er kanskje våre nærmeste. Vi kan ha en tendens til å overse deres anstrengelser. Hvor ofte takker du din kone for de gode måltidene hun tilbereder, for hennes strev i forbindelse med å holde huset rent eller for hennes tålmodige omsorg for barna? Hvor mange ektemenn arbeider ikke dag ut og dag inn uten å få høre et takknemlig ord fra sin kone, og langt mindre fra sine barn? Dere som er unge, kunne dere litt oftere tenke over alt deres foreldre gjør for dere, og så av hjertet takke dem for dette på en eller annen måte? Etter hvert som du blir mer vant til å gi uttrykk for takknemlighet, vil ditt liv bli rikere. Andre vil like deg bedre, og hengivenhetens bånd vil bli sterkere. Ja, du vil bli lykkeligere.
TAKKNEMLIGHET OVERFOR GUD
8—10. a) Hvorfor bør vi takke Gud ifølge Salme 100? b) Hvordan forholder det seg med folk flest i denne henseende?
8 Hvis vi har grunn til å være takknemlige for det som våre medmennesker gjør, har vi langt større grunn til å være takknemlige overfor vår Skaper. Salme 100 er en takkesang som viser hvorfor vi har grunn til å takke Gud. I denne salmen leser vi: «Han har skapt oss, ikke vi selv.» (Sal. 100: 3) Det er rimelig at vi takker ham for det. Hvordan kunne vi ha noen mulighet for å finne lykke hvis ikke Gud hadde skapt menneskelig liv og latt oss leve? (Apg. 17: 26—28) Ja, selve den kjensgjerning at vi lever, er en grunn til takknemlighet.
9 Salme 100: 5 sier: «For [Jehova] er god.» Dette er sant på så mange måter. Gud har for eksempel frembrakt gode ting som kan holde oss i live, og som vi samtidig kan glede oss over. Vi lever på Guds jord og opprettholder livet av jordens overflod. (Jes. 45: 18; Apg. 14: 15—17) Hvis en venn gav deg en delikat og næringsrik frukt, ville du naturligvis si «takk». Men den egentlige kilden til denne frukten og alle våre andre naturlige næringsemner er Jehova Gud. (1. Mos. 2: 9, 15, 16; Sal. 104: 10—15, 24; 145: 15, 16) Hvilke følelser har du overfor Gud når du tenker på slike gaver? — 1. Tim. 4: 3, 4.
10 Hvis vi føler takknemlighet overfor Gud, innebærer det at vi skiller oss helt ut fra de fleste mennesker i vår tid. De fleste er tilbøyelige til å ignorere Gud og det han har gjort. Enkelte av dem som nok pleier å be en bordbønn sammen med familien før de spiser, viser ikke ved sitt liv at de er inderlig takknemlige overfor Gud. De tar sjelden hensyn til Guds vilje når de planlegger hva de skal gjøre i sitt liv. Men er det annerledes med oss? Det burde det være.
11, 12. Hva lærer vi i Kolosserne 3: 15 om grunner til å vise takknemlighet?
11 Som tidligere nevnt skrev apostelen Paulus: «La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige!» (Kol. 3: 15) En sann takknemlighet overfor Gud innebærer mer enn bare takksigelser. Vi må også ved vårt liv vise at vi er takknemlige overfor ham. Viktige skritt i denne forbindelse er å studere hans Ord for å finne ut hva som er hans vilje med oss i dag, og så gjøre hans vilje. — Joh. 13: 17.
12 Paulus’ ord i Kolosserne 3: 15 bør også minne oss om at Jehova Gud har kalt enkeltmennesker sammen for at de som kristne skal utgjøre et forent legeme. Dette er mennesker som har erkjent at de er syndere, men som forstår at det er mulig å få Guds tilgivelse på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. (Rom. 6: 17, 23; 7: 22—25) Tenk over hva dette kan bety for deg. Du kan komme i et rett forhold til Gud. Dette gir oss enda en grunn til å være takknemlige overfor Gud. — Åp. 7: 10, 14.
13. Hvorfor gjelder takknemligheten mer enn vårt nåværende liv?
13 Vi bør også tenke over om takknemlighetens ånd er noe som bare er knyttet til det nåværende daglige liv. Dreier det seg bare om å vise en mer åpen verdsettelse for hva andre gjør for oss, både andre mennesker og Gud? Nei, for kristne menneskers takknemlighet gjelder også framtiden, deres håp. Paulus skrev: «Vi venter på det lykkelige håp og den herlige tilkjennegivelse av den store Gud og av vår Frelser, Kristus Jesus.» — Tit. 2: 13, NW.
ET LYKKELIG HÅP VI KAN VÆRE TAKKNEMLIG FOR
14, 15. Hva var det «lykkelige håp» som Paulus nevnte i Titus 2: 13?
14 Hva var det «lykkelige håp» som Paulus hadde, og som han var takknemlig for? Det bestod i den lykke å kunne se fram til en oppstandelse til liv i himmelen, hvor han skulle bli en udødelig åndeskapning og være Jesu Kristi medregent i hans «himmelske rike». (2. Tim. 4: 18) Det samme håp hadde Titus og de åndssalvede kristne i Kolossæ og Tessalonika.
15 Paulus kunne derfor skrive til kolosserne: «Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige, den som springer fram av håpet. Det dere håper på, ligger ferdig for dere i himmelen. Men alt nå har dere fått høre om det.» (Kol. 1: 3—6) Det var derfor med god grunn Paulus kom med følgende oppfordring til disse menneskene som var blitt kalt til et himmelsk liv: «Vær takknemlige!» — Kol. 3: 15.
16. Når skulle dette «håp» bli til virkelighet?
16 Når skulle så dette «lykkelige håp» om en oppstandelse til himmelsk liv bli oppfylt? Paulus visste at det først ville skje etter visse begivenheter som den gang fremdeles hørte framtiden til. Han skrev at de som «blir tilbake til Herren kommer til [Herrens nærvær, NW], skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn». Men «de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp». Oppfyllelsen ville altså ikke skje før Kristi nærvær (gresk: parusía) begynte. — 1. Tess. 4: 15—17.
17, 18. Hvorfor er vår tid så betydningsfull i forbindelse med det «lykkelige håp»?
17 Dette er opplysninger av spesiell interesse for oss. Jesus forutsa at hans nærvær skulle være kjennetegnet av et sammensatt tegn som omfattet usedvanlige kriger, jordskjelv, hungerskatastrofer og andre ting som tydelig har gjort seg gjeldende etter 1914, da den første verdenskrig brøt ut. (Matt. 24: 3—14) Det er også verdt å legge merke til at det er blitt forutsagt at de salvede kristne skulle bli oppreist til himmelen før Kongen Jesus Kristus går til handling i den kommende ’store trengsel’. (Matt. 24: 21, EN; Åp. 2: 26, 27) Altså må vi leve i den tiden da Paulus, Titus og andre som var forent med Kristus den gang da de døde, får erfare oppfyllelsen av sitt «lykkelige håp».
18 Denne oppstandelsen hører også med til den «herlige tilkjennegivelse av den store Gud og av vår Frelser, Kristus Jesus». (Tit. 2: 13, NW) Jesus viser seg eller trer fram i lyset med Guds støtte ved at han dømmer og belønner dem som har dødd i forening med Kristus. I denne forbindelse sier Bibelen at han skulle «komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå» for å slutte seg til ham i himmelen. (1. Tess. 4: 16, EN) Hva skulle så skje med de salvede kristne som fremdeles levde på jorden? Etter hvert som de døde, skulle de «forvandles, i ett nu, på et øyeblikk». De skulle få et åndelig legeme og bli tatt opp til himmelen, og de skulle få «livets krone». — 1. Tess. 4: 17; 2. Tim. 4: 1, 8; 1. Kor. 15: 44, 50—57; Jak. 1: 12.
19. Hvilke andre mennesker har et lykkelig håp?
19 Denne gjerning som vår Frelser, Kristus Jesus, utfører, er også en tilkjennegivelse av Guds herlighet. Men tilkjennegivelsen av Guds herlighet gjennom Kristus vil også føre med seg noe mer, noe som er av spesiell betydning for de kristne i vår tid som vet at de ikke er salvet med Guds ånd og utvalgt til å få liv i himmelen. Disse trofaste kristne har et lykkelig håp om å få leve evig i et gjenopprettet jordisk paradis. Hvis det er dette du ser fram til, bør du tenke over en spesiell grunn du nå har til å være takknemlig.
TAKKNEMLIG FOR DET SOM LIGGER LIKE FORAN OSS
20, 21. Hva er det forutsagt at Jesus skal utrette under sitt nærvær?
20 I mange hundre år har Jehovas sanne tilbedere måttet tåle og kjempe mot en overveiende ond tingenes ordning som falsk religion har vært en vesentlig del av. Sanne kristne har funnet stor lykke ved å tjene Jehova, men de har ikke kunnet være fullstendig lykkelige så lenge denne onde tingenes ordning og dens falske religion har fortsatt å bestå. Men nå har vi en spesiell grunn til å være lykkelige og takknemlige. Hvilken grunn er det?
21 Da apostelen Paulus skrev til tessalonikerne om Kristi nærvær, ble han inspirert til å love at denne perioden skulle medføre storslagne forandringer. Blant annet skulle Kristus «ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær» gjøre til intet det falske religiøse element som blir kalt «lovløshetens menneske». Dette dreier seg spesielt om et antikristent frafall som er satt i verk av religiøse ledere, særlig kristenhetens presteskap. — 2. Tess. 2: 3—8, NW.
22, 23. Hvorfor kan vi være takknemlige for at falsk religion skal fjernes?
22 Ødeleggelsen av falsk religion gir oss grunn til å være takknemlige overfor Gud. Men Kristus skal gjøre enda mer. Med Jehova Guds støtte skal Jesus ødelegge alle «dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». (2. Tess. 1: 6—10) Vi lever i tiden for Kristi nærvær og for «den herlige tilkjennegivelse av den store Gud og av vår Frelser, Kristus Jesus». Dette betyr at vi lever i den tiden da denne tilintetgjørelsen skal ramme falsk religion og alle som ikke vil tjene Skaperen i sannhet. Paulus kunne på sin tid skrive til tessalonikerne og oppfordre dem til å ’takke Gud under alle forhold’. Hvilken spesiell grunn har så ikke vi nå til å gjøre det! — 1. Tess. 5: 18.
23 Utslettelsen av falsk religion vil være en velsignelse. Det vil da være slutt med villedende lære som lenge har holdt millioner av mennesker i frykt — frykt for at udødelige sjeler lider i helvete, eller frykt for de dødes ånder. (Joh. 8: 32) Alle lydige mennesker vil rette seg etter «vår Herre Jesu evangelium» og tjene Jehova. Dette vil føre til enhet og fred. Er ikke dette noe vi bør være takknemlige for?
24, 25. Hvilke andre velsignelser ligger like foran lydige mennesker?
24 Når de som ikke lyder evangeliet, er borte, kommer menneskene til å lære og følge rettferdighetens veier. (Jes. 11: 9; 26: 9) Du vil kanskje allerede nå finne stor glede i å snakke med din familie om hvilken forandring det vil føre med seg. Trekk sammenligninger med det som du nå erfarer på ditt arbeidssted eller når du har å gjøre med myndighetene, eller når du reiser i et ukjent strøk.
25 Den nye ordning vil også være kjennetegnet av fysiske velsignelser som kommer fra Gud. Han skal gjøre slutt på sykdom og død. (Åp. 21: 1—4) Han skal velsigne våre henders gjerning, slik at vi kan ha rikelig av det vi trenger til livets opphold. (Sal. 67: 7; jevnfør Jesaja 65: 21—25.) Det kommer også til å bli fred mellom menneskene og dyrene. Jehova vil sørge for dette, akkurat som han sørget for at dyrene i det opprinnelige paradis spiste vegetabilsk føde og ikke skadet menneskene.
26. Hvilke grunner har vi for å være takknemlige og lykkelige?
26 Disse velsignelsene ligger like foran oss. Du har muligheter til å få oppleve dette. Det er derfor en helt spesiell tid vi lever i! Trass i at menneskene i vår tid i det store og hele er utakknemlige og ulykkelige, har vi rikelig med grunner til å være takknemlige overfor Gud, spesielt på grunn av det lykkelige håpet vi har. La oss regelmessig takke ham for det!
[Bilder på sidene 16 og 17]
De som har det «lykkelige håp», og som dør i forening med Herren under hans «nærvær», kommer ikke til å sove i døden. Når de dør, blir de oppreist og forvandlet «på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun».