Fast besluttet på å være til stede

EN MOR i California som er et av Jehovas vitner, forteller hvordan Jehova Gud velsignet hennes bestrebelser for å overvære stevnet med mottoet «Fred på jorden» i 1959. Hun skriver:

«Min mann har alltid på det kraftigste motarbeidet mine bestrebelser for å fortsette i sannheten. Han har gått så langt at han har benyttet seg av fysisk og mental vold og brent min bibelske litteratur. Jeg ville så gjerne overvære stevnet, men jeg kunne rett og slett ikke forstå hvordan det skulle bli mulig. For det første lå stevnestedet over 60 mil fra mitt hjemsted. For det andre har jeg to små barn, som jeg aldri har fått lov til å ta med til Rikets sal eller til stevner. Og for det tredje vil min mann aldri gi meg en øre til noe som har med sannheten å gjøre.

«Jeg kom til å nevne dette for et av de andre vitnene. Hun fortalte meg at hun hadde fått rom på et motell like ved stadionet, og at jeg kunne overnatte der og kjøre med henne til stevnet i hennes bil. Hun foreslo at jeg daglig skulle nevne dette i mine bønner, og at jeg skulle gå inn for å spare, ettersom det ennå var flere måneder til stevnet skulle holdes.

«Jeg gikk inn for å klippe ut reklamekuponger. Når jeg leverte dem inn, fikk jeg tilbake noen av de pengene jeg hadde betalt for kolonialvarer, og de pengene som jeg sparte på den måten hver uke, la jeg til side med tanke på mine utgifter. Det var også noen slektninger som ga meg noen penger som jeg skulle bruke til det jeg hadde lyst til. Jeg ordnet det slik at noen kunne passe barna våre, ettersom min mann aldri ville gå med på at jeg tok dem med meg. Omtrent en uke før tiden var inne til å dra til stevnet, regnet jeg nøye over hvilke utgifter jeg kom til å få, og jeg ble skuffet da jeg oppdaget at jeg hadde cirka 30 dollar for lite.

«Neste formiddag kom et vitne som ikke visste noe om min vanskelige stilling, og ga meg en konvolutt som inneholdt en gave fra henne og hennes mann som jeg skulle ha til stevnet. Tenk dere hvor glad jeg ble da jeg så at konvolutten inneholdt 30 dollar! For meg var dette et så tydelig vitnesbyrd om at Jehova velsignet mine bestrebelser for å overvære stevnet, at det ga meg nytt mot til å gjennomføre mine planer, trass i sterk motstand fra min mann.

«Den morgenen jeg skulle dra, sto jeg opp kl. 5. Jeg var overlykkelig da jeg endelig satt i bilen og kunne kjøre av gårde! Dette var begynnelsen til en uke som ga meg den ene glederike opplevelsen etter den andre, og mitt hjerte er fylt av takknemlighet overfor Jehova for alle disse velsignelsene.»

Hvordan er det med deg? Kommer du til å være til stede på et av seksjonsstevnene med mottoet «Guds herredømme» i sommer?

Spørsmål fra leserne

På det nåværende tidspunkt blir det i Jehovas vitners menigheter drøftet hvilke brødre som er kvalifisert til å tjene som eldste og assisterende tjenere. I den forbindelse er det blitt stilt følgende spørsmål:

● Må mindreårige barn til en bror som blir anbefalt, være troende?

Ja, Titus 1: 6 sier at en slik bror bør ha «troende barn». Dette betyr ikke at barna må være døpt, men det må være tydelig at de retter seg etter sin fars veiledning i religiøse spørsmål. I noen land er loven slik at det er umulig for mindreårige barn å skifte religion så lenge moren holder fast ved sin religion. Men også i slike tilfelle bør faren bestrebe seg på å gjøre hva han kan for å gi sine barn åndelig veiledning, og det bør være slik at andre kan se at barna reagerer positivt på hans veiledning i den utstrekning det lar seg gjøre på grunn av de restriksjoner loven legger på dem.

● Hva betyr det at en bror må holde sine «barn i lydighet med fullt alvor»? — 1 Tim. 3: 4, NW.

Det betyr at barna i sin lydighet bør vise et alvor som står i forhold til deres alder og omstendighetene. De må også vise lydighet i religiøse spørsmål, som har med den viktigste side av en kristens liv å gjøre. Den måten barna reagerer på overfor den veiledning deres far gir dem ut fra Guds Ord, bør derfor vise at han er en mann som vil være i stand til å hjelpe andre i menigheten til å bringe sitt liv i samsvar med Guds rettferdige krav.

● Hva menes med ordene i Titus 1: 6: «Barn som ikke har ondt ord på seg for ryggesløshet eller er gjenstridige»?

Den greske tekst er her blitt oversatt på forskjellige måter: «som ikke blir beskyldt for løsaktig livsførsel og ikke er uregjerlige» (New English Bible), «som . . . ikke har ord på seg for løssloppent liv eller er ulydige» (UO) og «som ikke blir beskyldt for utsvevelser eller er uregjerlige». (NW) Barna til en bror som blir anbefalt, bør derfor vise at de er lydige mot sin far, og har en oppførsel som er i samsvar med Jehovas rettferdige lover. De må ikke ha et dårlig rykte i nabolaget eller i menigheten. Barnas oppførsel og vaner bør ikke gi anledning til å tvile alvorlig på hvorvidt broren virkelig ivaretar sin oppgave som familiens overhode på en bestemt, men likevel kjærlig måte.

● Har den oppførsel en brors hustru viser, noen innvirkning på hvorvidt han er kvalifisert til å være en eldste eller en assisterende tjener?

Hustruen er en del av en manns husstand, og hennes oppførsel kan stille ham i et gunstig eller ugunstig lys. Men i mange land er det slik at en hustru har en viss rettslig status, som ofte begrenser det hennes mann kan gjøre med hensyn til å pålegge henne restriksjoner i forbindelse med hennes oppførsel, særlig hvis hun er vantro. Ifølge loven har han vanligvis langt mindre myndighet over sin hustru enn han har over sine barn. Så lenge en mann i den utstrekning loven tillater, bestreber seg på å få sin hustru til å ha en god oppførsel, vil han derfor være kvalifisert, forutsatt at han ellers oppfyller alle de øvrige bibelske krav. Han bør naturligvis ikke selv på noen måte bidra til at hans hustru oppfører seg på en egensindig måte. Det viktigste er at broren virkelig «styrer sitt eget hus vel». — 1 Tim. 3: 4.

● Kan en person som har vært satt på en prøve som ikke har vært kunngjort, bli anbefalt som assisterende tjener når prøvetiden har utløpt?

Angående assisterende tjenere sies det i 1 Timoteus 3: 10 (NW): «La dem først bli prøvd med hensyn til dugelighet; la dem så bli tjenere, om de er fri for anklage.» Det at prøvetiden for en som har vært satt på prøve fordi han har handlet galt, har utløpt, betyr ikke i seg selv at han er «fri for anklage». Det er ikke forstandig å være for snar til å gi en slik person ansvar. (1 Tim. 5: 22) Det bør gå tilstrekkelig lang tid, slik at han kan få anledning til å bevise at han fullstendig har overvunnet den svakhet som ble åpenbart ved hans urette handlemåte. I løpet av tilstrekkelig lang tid etter at prøvetiden har utløpt, bør han ha bevist at han er hengitt til rettferdigheten, og at han har oppriktig kjærlighet til Jehova og til hans folk. Andre bør kunne betrakte ham som et godt eksempel, som følge av at han viser en fin, kristen oppførsel. Hvis han virkelig har skapt seg et godt omdømme etter at hans prøvetid har utløpt, bør det bli overveid å anbefale ham, ikke som en eldste, men først som assisterende tjener.

● Hva betyr Ordspråkene 20: 19, og hvordan kan dette skriftstedet anvendes i forbindelse med konfidensielle saker? — E. M., USA.

Det ovennevnte skriftsted lyder slik: «Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet [den som fristes av sine lepper, NW], skal du ikke ha noe å gjøre.» Betydningen av første del av skriftstedet er nokså innlysende. En baktaler er en person som farer med skadelig snakk i den hensikt å stille en annen i et dårlig lys. For å oppnå sin hensikt forteller og fordreier han ofte med vitende og vilje noe som skulle være konfidensielt.

Den andre del av skriftstedet er til en viss grad parallell med den første del, men dreier seg om en «som er åpenmunnet» eller «som fristes av sine lepper». En kan bli fristet eller forledet av sine lepper på samme måte som en kan bli fristet eller forledet av sine øyne eller hender ved at de frister eller drar en til å gjøre noe ondt. (Matt. 5: 27—29)