som med overlegg følger en umoralsk handlemåte, forkaster i virkeligheten Bibelens lære i like høy grad som en som lærer andre noe som er i strid med det Bibelen sier om Gud, gjenløsningen, oppstandelsen og så videre. (Se til sammenligning Titus 3: 10, 11; 2 Timoteus 2: 16—19.)» Og hvis en som er blitt utstøtt, prøver å rettferdiggjøre sin umoralske handlemåte overfor andre eller å få andre til å godta hans feilaktige tankegang, vil han absolutt passe til den beskrivelse apostelen Johannes kommer med i sitt annet brev.

24, 25. a) Hva er det som viser at den beskrivelsen vi finner i 2 Johannes 9—11, ikke passer på alle som blir utstøtt? b) Hvordan bør dette få oss til å reagere, og hvilket viktig spørsmål skal vi nå behandle?

²⁴ Ikke alle utstøtte opptrer som ’forførere og antikrister’. Det er ikke alle av dem som prøver å forsvare urette handlinger, motarbeider sannheten og går inn for å lokke andre til å følge den urette handlemåte som de selv ble utstøtt for. Dette framgår av at mange har angret og er blitt gjenopptatt som godkjente medlemmer av menigheten. I De forente stater (hvor det nå er over en halv million kristne vitner for Jehova) var det således 36 671 som av forskjellige grunner ble utstøtt i tiårsperioden fra 1963 til 1973. I løpet av den samme perioden var det imidlertid 14 508 som viste oppriktig anger og ble gjenopptatt i menighetene. Dette tallet utgjorde nesten 40 prosent av tallet på utstøtte.a Vi som er her på jorden, skulle i sannhet glede oss sammen med Jehova og hans himmelske familie over dette. — Luk. 15: 7.

²⁵ Er det så noe som kan gjøres for å hjelpe enda flere av dem som er blitt utstøtt — men som ikke følger ’antikristenes’ handlemåte, som Johannes beskriver — til å bli gjenopptatt i menigheten? La oss se hvordan de bibelske prinsipper kommer til anvendelse i praksis.

Et likevektig syn på de utstøtte

1, 2. a) Hvorfor tar en kristen menighet med rette visse skritt overfor slike som øver umoralsk innflytelse i den, og hvem har et spesielt ansvar hva dette angår? b) Hvilken annen fare må en være på vakt mot?

EN LITEN surdeig kan syre en hel deig. Umoralsk innflytelse kan likeledes besmitte og forderve en hel menighet. Enhver menighet bør med rette ønske å beskytte seg mot den slags innflytelse, og særlig de eldste i menigheten bør legge seg det på hjertet. — 1 Kor. 5: 6; Ap. gj. 20: 28—30.

² Det er farlig å være slapp hva dette angår. Menigheten i Korint var det. Den hadde en som handlet galt, i sin midte, og unnlot å ta skritt for å fjerne en slik fordervende innflytelse. Men det er også en annen fare. Hvilken? Jo, faren for å gå for langt i den annen retning, faren for å være altfor streng og hard.

3, 4. Hva betyr Paulus’ ord i 2 Korintierne 2: 10, 11?

³ Vi kan legge merke til en advarsel apostelen Paulus kommer med i sitt annet brev til korintierne, tydeligvis (ifølge sammenhengen) i forbindelse med den synderen som han skrev om i sitt første brev, og som det hadde vært nødvendig å ’støte ut’. (1 Kor. 5: 1—5, 13) Vedkommende angret i dette tilfellet. Etter å ha oppfordret menigheten til å tilgi ham den sorg han hadde voldt den, sa Paulus: «For at vi ikke skal dåres av Satan; for ikke er vi uvitende om hans tanker.» (2 Kor. 2: 5—11) Hva mente apostelen med det?

⁴ Satans «tanker» er å oppsluke så mange