Undervis med mildhet
1, 2. Hvorfor er det nødvendig for de kristne å legge mildhet for dagen i vår tid?
DET er også en annen grunn til at en kristen bør framelske mildhet. Det er sant at det gjør ham lykkeligere og lettere å omgås, at det gjør ham mer mottagelig for Guds sannheter og leder ham inn på den vei som fører til evig liv, men det er også noe annet som bør tilskynde ham til å gjøre det. Det er også nødvendig at de kristne legger mildhet for dagen når de utfører det store forkynnelsesarbeid som de har fått i oppdrag å utføre nå i vår kritiske tid.
2 Guds sannheter må bli forkynt for menneskene. Det må avlegges et vitnesbyrd over hele jorden før enden på den nåværende onde tingenes ordning kommer. De som allerede har innvigd seg til Gud, må dessuten til stadighet bli næret med sannheter fra Guds Ord. Alt dette krever mye undervisning, og i denne forbindelse spiller mildhet en stor rolle. Det er nok så at en i verden benytter mange forskjellige måter å undervise på, men når det gjelder Guds Ord, må en på en mild måte hjelpe andre til å tilegne seg kunnskap fra det.
3—5. a) Hvordan vet vi at det å undervise med mildhet er den rette måte å undervise på? b) Hvorfor følte får-lignende mennesker seg tiltrukket av Jesus?
3 Det å undervise med mildhet er den rette måten å undervise på. Det er den bibelske måten, den måten som de som søker etter sannheten, reagerer positivt på. Vi vet at dette er tilfelle fordi den største lærer som noen gang har levd, Jesus Kristus, la mildhet for dagen når han underviste andre i sannheten. Denne egenskapen, mildhet, var en del av hans personlighet, og han gjorde på en virkningsfull måte bruk av mildhet når han underviste dem som hungret og tørstet etter rettferdighet.
4 Jesus gjorde selv oppmerksom på at han var mild, da han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder, og jeg skal styrke dere. Ta mitt åk på dere og bli mine disipler for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler.» (Matt. 11: 28, 29, NW) Hvor effektiv var ikke Jesu undervisning nettopp fordi han la mildhet for dagen! Får-lignende mennesker oppsøkte ham for å høre ham forklare Guds sannheter. De fryktet ikke for ham, slik de fryktet for sine strenge politiske og religiøse ledere, som undertrykte dem og spilte herre over dem uten å være interessert i deres ve og vel.
5 Jesus hadde medynk med disse alminnelige menneskene som befant seg i en sørgelig tilstand både åndelig og fysisk sett. «Da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.» (Matt. 9: 36) Jesus, som hadde medlidenhet med disse undertrykte og foraktede menneskene, var en kilde til stor oppmuntring for dem. Hvor forskjellig var ikke han fra det de var vant til! Hvor oppbyggende var det ikke å være i hans nærhet! Han var ikke lik deres strenge herrer, men han var mild, vennlig, gavmild, forståelsesfull og kjærlig.
6. Følte alle seg tiltrukket av den mildhet Jesus la for dagen?
6 Det var ikke alle som følte seg tiltrukket av den mildhet Jesus la for dagen. De som ikke hadde en får-lignende innstilling, og som ikke hadde en oppriktig kjærlighet til sannheten, betraktet uten tvil hans måte å være på som tåpelig og upraktisk i en hard verden. Heller ikke de onde følte seg tiltrukket av ham. Jesus ønsket imidlertid ikke at hvem som helst skulle komme inn i Guds nye tingenes ordning. Han kalte ikke dem som elsket det som var urett, og hatet det som var rett. Hans mildhet appellerte til den rette slags mennesker, nemlig til dem som elsket rettferdighet. Det var slike mennesker Jesus søkte etter. Han lette etter «får» og ikke etter «geiter».
7. Hvorfor må Guds tjenere legge forsiktighet for dagen når de irettesetter andre slik Jesus gjorde?
7 Det var når Jesus hadde å gjøre med geit-lignende mennesker, at han benyttet sterke ord. Jesus var mild, men han var ikke svak. Når det var nødvendig, fordømte han andre, særlig de hyklerske religiøse lederne, de skriftlærde og fariseerne. Han sa flere ganger til dem: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere.» (Matt. 23: 13—36) Undertiden er det nødvendig for Guds tjenere å irettesette andre, men de må være meget forsiktige med hvordan de gjør det, for de har ikke den innsikt Jesus hadde. Det er derfor bare unntagelsesvis at en ikke skal legge mildhet for dagen, og en må tenke seg nøye om før en irettesetter noen. Jesus satte et eksempel for oss hva dette angår, men vi bør være klar over at han hadde en myndighet og en skjelneevne som ingen ufullkomne mennesker i vår tid har.
Paulus underviste med mildhet
8. Hvordan viste Paulus at en bør undervise med mildhet?
8 Apostelen Paulus visste at den måten Jesus underviste på, var den beste, og at den var et eksempel til etterfølgelse, for han sa: «Jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet.» (2 Kor. 10: 1) Legg også merke til hva han sa i 1 Tessalonikerne 2: 5—8 i forbindelse med den måten han behandlet andre på: «For hverken kom vi noensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vitne, heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler; men vi var milde iblant eder: liksom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» Det framgår tydelig av dette at Paulus la mildhet for dagen.
9, 10. Hvordan reagerte andre på den mildhet Paulus la for dagen?
9 Hvordan reagerte brødrene i den kristne menighet på den mildhet Paulus la for dagen? Bibelen forteller følgende om hva som skjedde da Paulus ved en anledning sa til de eldste i menigheten i Efesos at de ikke ville få se ham mer: «De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham; men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mer skulle se hans åsyn.» (Ap. gj. 20: 37, 38) Disse kristne menneskene elsket apostelen og ønsket å være sammen med ham, for de ble styrket av denne tjener for Gud. Det gjorde dem svært bedrøvet å få høre at de ikke skulle få se ham mer. Da han reiste, tok de ikke bare formelt avskjed med ham, men de ga gjennom tårer og ved den inderlige kjærlighet de la for dagen, uttrykk for sin verdsettelse av den tjeneste han hadde ytet dem.
10 Hvis Paulus hadde benyttet seg av strenge, verdslige metoder i sin undervisning, er det ikke sannsynlig at han ville ha vært gjenstand for en slik inderlig hengivenhet. En som er streng og hard, er nesten aldri gjenstand for oppriktig kjærlighet og takknemlighet, for hardhet virker frastøtende og ikke tiltrekkende. Det er ingen som gråter når en hard og ubarmhjertig lærer reiser. Hans elever føler seg tvert imot lettet.
Appellér til den frie vilje
11, 12. Hvordan virker det på andre når noen benytter harde metoder?
11 Det virker skremmende når noen benytter seg av harde metoder når de har ledelsen og underviser andre. En får ikke tillit og kjærlighet til den som benytter seg av slike metoder. Det kan kanskje få andre til å vise lydighet for en tid, men en slik lydighet blir ikke lagt for dagen av et villig hjerte. Det en blir tvunget til å gjøre, holder en vanligvis ikke på med i særlig lang tid, men en benytter første anledning til å slippe fri fra å gjøre det. Tvungen lydighet er derfor hverken ønskverdig eller varig. Jehova har gitt menneskene en fri vilje, og han ønsker at de av egen fri vilje skal vise ham lydighet.
12 De fleste mennesker nærer uvilje mot og motsetter seg hardhet, press eller tvang. Hvordan virket det på israelittene da «egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg»? (2 Mos. 1: 13) Annen Mosebok 1: 14 sier at «de forbitret livet for dem med hardt trellearbeid». Da kong Rehabeam sa: «Har min far gjort eders åk tungt, så vil jeg gjøre eders åk ennå tyngre,» gjorde folket opprør, slik Jehova hadde forutsagt. (1 Kong. 12: 14) Jesus sa derimot til sine tilhørere: «Mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 30) Det er ikke så underlig at de som søkte sannheten på den tid, fulgte Jesus i stedet for de religiøse lederne, som behandlet dem med hard hånd, og om hvem det ble sagt at de «binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldre, men selv vil de ikke røre dem med sin finger». — Matt. 23: 4.
13. Hvordan appellerte Paulus til Filemons frie vilje?
13 Legg merke til hvordan Paulus appellerte til Filemons frie vilje i forbindelse med den bortløpne slaven Onesimus. Da Paulus var fengslet, hadde han stor nytte av Onesimus. Paulus skrev imidlertid til slaveeieren Filemon og sa: «Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos meg, for at han i ditt sted kunne tjene meg i mine lenker for evangeliet.» Men beholdt Paulus denne slaven hos seg? Nei, for han sa til Filemon: «Men uten ditt samtykke ville jeg intet gjøre, for at din godhet ikke skulle være som av tvang, men av fri vilje.» Hvor annerledes stiller ikke saken seg når det blir lagt en slik innstilling for dagen! Vi kan lett forestille oss hvordan Filemon ville har reagert hvis Paulus hadde sagt til ham: ’Hør nå her, Filemon, jeg har bruk for denne slaven din, så jeg kommer til å beholde ham her hos meg, uansett hva du mener.’ Paulus visste bedre, for han underviste med mildhet. Han ville heller selv ha det besværlig enn å opptre hardt overfor Filemon eller forsøke å tvinge ham til å handle i strid med sin frie vilje. — Filem. 13, 14.
14. På hvilke andre områder bør en også handle av fri vilje?
14 Paulus la også mildhet for dagen når han appellerte til andres frie vilje i forbindelse med det å legge gavmildhet for dagen. Han sa: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» (2 Kor. 9: 7) Da Peter skrev til menighetenes eldste angående deres stilling som tilsynsmenn, sa han: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig.» Disse modne kristne skulle ikke føle det som en tvang å vokte Guds menighet, men de skulle gjøre det av fri vilje. — 1 Pet. 5: 2.
15. Hvorfor må en tukte seg selv til å gjøre Guds vilje?
15 Det at en appellerer til menneskenes frie vilje med mildhet, er ikke nødvendigvis ensbetydende med at en vil få alle som har innvigd sitt liv til Gud, til fullt ut å forstå alle de forpliktelser som påhviler de kristne. Noen vil kanskje til å begynne med finne det vanskelig å oppfylle visse krav. Det at det tar sin tid for slike mennesker å forstå betydningen av å gjøre disse tingene og å like å gjøre dem, betyr imidlertid ikke at de ikke vil gjøre dem. Da Paulus for eksempel talte om nødvendigheten av å forkynne det gode budskap, var han klar over at noen kanskje til å begynne med ikke ønsket å gjøre det, at det kanskje ville være imot deres vilje på det tidspunkt. Han sa: «For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er meg betrodd.» (1 Kor. 9: 17) Paulus sa ikke at andre ville tvinge ham til å gjøre det. Han sa at det var noen som trengte å overvinne sin egen selviske vilje for å kunne handle i samsvar med Guds vilje, for til å begynne med er en som følge av sitt ufullkomne kjød ikke alltid så begeistret for å gjøre det som er rett. Likevel blir de som gjør det som er rett, imot sin vilje, velsignet, for de blir ikke tvunget til å gjøre det av andre, men de tvinger seg selv til å gjøre det fordi de elsker Gud og ønsker å gjøre hans vilje. Det er derfor Paulus sier: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom.» (1 Kor. 9: 27) En slik lydighet overfor Gud er således i virkeligheten frivillig, for det er ikke noe andre tvinger en til, men en tukter seg selv for å kunne gjøre Guds vilje.
Når en forkynner for andre
16. Var Peter enig i de metoder Jesus og Paulus benyttet i sin undervisning?
16 Den slags mennesker Jehova ønsker skal få liv i hans nye ordning, er de som av egen fri vilje tar imot sannheten. Vi vil oppnå de beste resultater med slike mennesker når vi underviser dem med mildhet. Når en forkynner går fra hus til hus, når han går tilbake til dem som viser interesse, eller leder bibelstudier med interesserte mennesker i deres hjem, vil han kunne undervise mer effektivt hvis han på en mild måte trekker fram prinsipper, appellerer til fornuften og viser hvor harmonisk sannheten er. Peter viste at det var en slik metode vi skulle benytte i vårt undervisningsarbeid, da han sa: «Helliggjør Kristus som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» — 1 Pet. 3: 15, NW.
17, 18. Hvorfor er det viktig å undervise med mildhet?
17 Når en kristen underviser med mildhet, vil den han underviser, lettere kunne konsentrere seg om det stoffet som behandles. Hvis en forkynner er ubetenksom og diskusjonslysten og underviser på en ubehagelig måte, vil han vende den interessertes oppmerksomhet bort fra det stoffet som behandles, og i stedet henlede oppmerksomheten på seg selv. Dette vil hindre den interesserte i å gjøre framskritt. En som underviser på en streng måte, kan til og med få andre til å ta anstøt og derved hindre dem i å ta imot sannheten. En som underviser med mildhet, vil derimot oppdage at det er en stor fordel, og han kan i likhet med Paulus si: «Vi gir ikke i noe stykke noe anstøt, for at ikke tjenesten skal bli lastet.» — 2 Kor. 6: 3.
18 Det er nødvendig å legge stor tålmodighet for dagen når en forkynner for andre. Når en kristen har denne egenskapen mildhet, vil han også kunne vise tålmodighet. En som er mild, mister ikke så lett motet fordi andre kanskje ikke så fort gjør framskritt, eller fordi de fleste mennesker stiller seg likegyldige til budskapet om riket. Det er mye lettere for ham å legge tålmodighet for dagen, enn det er for en som mangler mildhet, for et slikt menneske er mer tilbøyelig til å bli hissig, til å la seg irritere og bli utålmodig når han ikke oppnår de ønskede resultater. Hvis vi unnlater å legge mildhet for dagen fordi vi synes at det blir gjort for små framskritt, eller fordi vi møter likegyldighet, vil vi motarbeide hensikten med vår tjeneste.
19. Hva bør være årsaken til at en forkynner møter motstand, og hva bør ikke være det?
19 Vær klar over at en mild lærer ikke alltid vil finne hørende ører. Noen mennesker vil motsi selv det mildeste menneske, akkurat som noen i sin tid motsa Jesus. Hvis en forkynner av det gode budskap møter motstand, bør det imidlertid være på grunn av det budskap han forkynner, på grunn av at han representerer den høyeste Gud, Jehova, og ikke fordi han er bitende i sin tale eller oppfører seg uforskammet.
20, 21. Hvorfor bør vi legge mildhet for dagen selv om vi blir forfulgt?
20 Det at en legger mildhet for dagen når en møter motstand, kan til og med føre til at noen av motstanderne forandrer sin innstilling. Ordspråkene 15: 1 sier: «Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.» Det er meget effektivt å legge mildhet for dagen når en står overfor motstandere, særlig de som er det på grunn av uvitenhet, for Ordspråkene 25: 15 sier: «En mild tunge knuser bein.» Mildhet kan i tidens løp hjelpe en til å overvinne fordommer og motstand. «En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet [mildhet, NW] viser dem til rette som sier imot, om Gud dog en gang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten.» — 2 Tim. 2: 24, 25.
21 Det er mange som til å begynne med er motstandere, men som legger merke til de kristne egenskaper som den som forkynner for dem, legger for dagen. De begynner å undersøke det budskap som blir lagt fram for dem, og innvier seg senere til Gud for å tjene ham. Hvilken sterk grunn er ikke dette for de kristne til ikke å ’gjengjelde noen ondt med ondt’ når de står overfor urimelige mennesker! En kristen vil heller ikke gjengjelde ondt med ondt selv om han til stadighet møter motstand. Han vil tenke på det tilfelle da samaritanene ikke ville ta imot Jesus. «Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, liksom Elias gjorde? Men han vendte seg om og talte strengt til dem.» Hevnen hører Gud til. Det er han som er Dommeren, og han vil til sin fastsatte tid ta seg av alle innbitte motstandere. — Rom. 12: 17; Luk. 9: 54, 55.
Overfor våre kristne brødre
22. Overfor hvem bør vi også legge mildhet for dagen?
22 Mildhet er ikke bare noe vi bør legge for dagen overfor dem som ikke tilhører den kristne menighet, eller som ikke tilhører vår familie. Vi må ikke unnlate å vise mildhet overfor dem som tilhører den kristne menighet. Hvis vi legger mildhet for dagen overfor dem som ikke er i troen, bør vi også gjøre det overfor våre kristne brødre, og det i enda høyere grad. Mildhet er ikke et klesplagg som en kristen tar på seg for å gjøre inntrykk på andre mennesker. Den må bli en del av hans personlighet. Den er en egenskap som alltid må legges for dagen overfor dem som tilhører den kristne menighet. «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» — Gal. 6: 10.
23. Hvordan er det til stor hjelp å legge mildhet for dagen når det oppstår misforståelser?
23 Hvis det oppstår en misforståelse mellom kristne brødre, vil mildhet hjelpe dem til å gjøre det som er rett. «Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet [mildhet, NW] langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen; som Kristus [Jehova, NW] har tilgitt eder, således og I!» (Kol. 3: 12, 13) En kristen som legger en mild ånd for dagen, vil være snar til å slutte fred med sin bror og tilgi ham, akkurat som Gud tilgir. En som er mild, vil «legge for dagen nestekjærlighet, broderkjærlighet, inderlig hengivenhet og ydmykhet». En slik mildhet hjelper de kristne til å legge for dagen en slik kjærlighet og hengivenhet som Peter anbefalte da han sa: «Ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre!» (1 Pet. 4: 8) Det kan aldri oppstå en slik situasjon blant kristne brødre at det kan rettferdiggjøres at de følger en hard og kald framgangsmåte i stedet for å vise mildhet, hengivenhet, forståelse og kjærlighet.
24. Hvordan bør en veilede en som har handlet galt?
24 Det hender at en kristen gjør noe som er galt. Det er da nødvendig å veilede ham. Hvordan skal en gjøre det? «Brødre, om også et menneske tar et feilaktig skritt før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd.» (Gal. 6: 1, NW) Et menneske som tar et feilaktig skritt før han er klar over det, er det mulig å reise opp igjen ved å veilede ham på en mild måte. I slike tilfelle da en kristen forsettlig handler galt og fortsetter å følge en urett handlemåte og således praktiserer det som er ondt, vil den kristne menighet treffe tiltak for å straffe overtrederen og beskytte menigheten. — 1 Kor. 5: 11—13; 2 Joh. 9—11.
25, 26. Hva bør de som tar ledelsen, bestrebe seg på, og hvilken innstilling bør de ha overfor sine brødre?
25 Tilsynsmenn og assisterende tjenere bør bestrebe seg på å fortsette å gjøre framskritt hva det å legge mildhet for dagen angår. Alle de plikter de har, og de forskjellige problemer og vanskeligheter de ofte står overfor, kan bidra til at de unnlater å vise mildhet hvis de bare bedømmer tingene ut fra et ufullkomment, menneskelig synspunkt. De må imidlertid stole på Jehova og fortsette å se hen til ham for å bli veiledet av hans hellige ånd. På den måten vil de kunne fortsette å legge mildhet for dagen. Menigheten vil bli oppbygd og oppmuntret av slike milde hyrder, som frambringer Guds ånds frukt, men den vil bli motløs og nedslått hvis de legger strenghet for dagen. Enhver som fortsetter å behandle Guds hjord på en ubarmhjertig måte, vil i sin tid bli fratatt sine tjenesteprivilegier i den kristne menighet. Peter sa til dem som hadde ledelsen, at de ikke skulle ’herske over sine menigheter, men være et mønster for hjorden’. — 1 Pet. 5: 3.
26 Jesus viste ved sitt eksempel at de som hadde ledelsen, skulle tjene sine brødre. «Deretter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linkledet.» Da Jesus forklarte hvorfor han gjorde dette, sa han: «I kaller meg mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det. Har nå jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.» Ved en annen anledning sa han til sine etterfølgere: «Den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blant eder, han skal være eders trell.» Guds tjenere ønsker å legge samme slags ydmykhet for dagen i vår tid. De som er milde, vil ikke ha vanskelig for å gjøre det, for mildhet har nær tilknytning til ydmykhet. — Joh. 13: 5, 13—15; Matt. 20: 26, 27.
27. Hvor er det også viktig å legge mildhet for dagen?
27 Det er også viktig å legge mildhet for dagen i familiekretsen. En far og en mor bør behandle hverandre og sine barn på en mild måte og ikke være urimelige overfor hverandre. Faren, som er familiens overhode, må gi veiledning og tukt, men det må gjøres på en mild måte. Det å legge mildhet for dagen overfor barna vil ha en god innvirkning på deres sinn. Da vil de helt fra de er små, lære at en bør behandle andre med mildhet. Etter hvert som de vokser opp, vil denne egenskapen bli en del av deres kristne personlighet.
28. Hva fører det til å legge mildhet for dagen?
28 Det å undervise med mildhet er Guds vei. Det er ved å legge denne egenskapen for dagen at en oppnår de beste resultater når en forkynner for dem som ikke tilhører den kristne menighet, når en underviser og veileder dem som tilhører menigheten, og når en gir råd og veiledning til sin egen familie. Det er en egenskap som gir både enkeltpersoner og grupper av mennesker stor fred og lykke. Hvilken glede er det ikke å være sammen med mennesker som frambringer Guds ånds frukt, og som legger mildhet for dagen i sitt arbeid, sitt liv og sin undervisning! Jesus gjorde tydelig oppmerksom på at Gud velsignet slike mennesker, for han sa: «Lykkelige er de milde, for de skal arve jorden.» — Matt. 5: 5, NW.