Siden når har vi levd «i de siste dager»?
«Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.» — 2. Tim. 3: 1.
1, 2. a) Hvorfor er det godt for oss at vi er kommet så langt inn i «endetiden»? b) Hva sier Bibelen om dette i 2. Peter 3: 13, 14?
«DE SISTE DAGER» av hva? Ettersom det betyr de siste dager av en gammel, utilfredsstillende, mislykket og håpløs tingenes ordning, er det godt at vi har nådd fram til «endetiden» for den. (Dan. 12: 4) Heldigvis for oss vil den fullstendige ende på denne gamle tingenes ordning ikke bety at jorden vil bli forvandlet til en uhyggelig, øde og livløs klode. Den vil tvert imot bane veien for begynnelsen til en rettferdig, fredelig, ny tingenes ordning, som gir løfte om å bli særdeles vellykket. Det er derfor godt for oss at vi er kommet så langt inn i «endetiden». Bibelen, den inspirerte boken som forutsa den nåværende «endetiden», har dette å si:
2 «Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.» — 2. Pet. 3: 13, 14.
3, 4. a) Hvor, når, hvorfor og til hvem talte apostelen Peter om de «siste dager»? b) Hvilken profeti siterte Peter fra?
3 Omkring 30 år før den kristne apostelen Peter skrev disse ordene, talte han om de «siste dager». Det skjedde på pinsefestens dag (den 6. sivan) i år 33 e. Kr. Han talte i Jerusalem, men ikke i Herodes’ tempel i denne byen. Han talte i et boligstrøk, hvor omkring 120 av den pelfestede Jesu Kristi disipler hadde kommet sammen i et hus i en sal ovenpå, tidlig på dagen, før klokken ni om morgenen. Plutselig ble deres forventninger innfridd. Den hellige ånd, som Jesus Kristus hadde lovt å utgyte over dem når han hadde vendt tilbake til himmelen, kom over dem ledsaget av et synlig tegn. Under inspirasjon begynte de å tale om «Guds storverk» på fremmede språk. (Apg. 2: 1—11) Tusenvis av jøder som feiret pinsen i Jerusalem, samlet seg for å være vitne til dette og finne ut hva det var som skjedde. Under inspirasjon talte apostelen Peter til dem og sa:
4 «Her skjer det som profeten Joel talte om: I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker [alt slags kjød, NW]. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg lar jærtegn vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røkskyer. Solen skal forvandles til mørke, og månen blir som blod, før Herrens dag kommer, den store og strålende. Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. » — Apg. 2: 16—21.
5. a) Når hadde ifølge Peter disse «siste dager» begynt? b) Hva kan sies om hvorvidt Peter da mente de «siste dager» av hele den gamle tingenes ordning?
5 Når hadde Gud sagt dette? Det var flere hundre år tidligere, i Joel 3: 1—5. I de hebraiske skrifter begynner profetien slik: «Engang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker» og så videre. Under inspirasjon av Guds ånd viser apostelen Peter hva uttrykket «engang» skulle bety, ved å si «i de siste dager». Omkring 850 år etter at Joels profeti var blitt avsluttet, hadde disse «siste dager» begynt, og Peter levde i dem. Men nå spør vi: Levde Peter i de «siste dager» av tingenes ordning for hele verden? Det gjorde han neppe, for nå lever vi over 1900 år etter at Peter ble drept som en kristen martyr. (Joh. 21: 18, 19; 2. Pet. 1: 14) Er det fornuftig å trekke den slutning ut fra Bibelen at uttrykket de «siste dager» kan anvendes på hele det tidsrom som har gått siden Peter levde, og helt fram til og innbefattet den vanskelige tiden som vi lever i, og som ennå ikke er avsluttet? Nei, selv ikke på bakgrunn av at Jehova Gud tydeligvis i alle de forløpne 1900 år har utgytt sin ånd over alle slags troende mennesker og gjennom Jesus Kristus har gjort dem til sine åndelige sønner og døtre.
6. Når begynte de «siste dager» som Peter levde i?
6 Sier Bibelen at Peter levde i de «siste dager» av noe som eksisterte den gang? Ja, og disse «siste dager» begynte da Jesus ble døpt av døperen Johannes og ble salvet med den hellige ånd etter at han hadde kommet opp av vannet. Han ble da Kristus eller den Salvede. — Apg. 10: 37, 38.
7. Hvordan viser Paulus i Hebreerne 1: 1, 2 at de «siste dager» den gang begynte da Jesus var 30 år gammel?
7 De «siste dager» den gang begynte således om høsten i år 29 e. Kr., da Jesus fra Nasaret var 30 år gammel. (Luk. 3: 21—23) Apostelen Paulus skrev til de hebraiske kristne (øyensynlig i Jerusalem) og viste når dette var. Han sa: «Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå [når?], da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.» — Hebr. 1: 1, 2.
8. a) Hva sa døperen Johannes for å vise at de «siste dager» nærmet seg? b) Hvorfor var den advarsel som Peter kom med på pinsedagen, betimelig for jødene?
8 Ja, den tiden viste seg å være «de siste dager» for den jødiske tingenes ordning der i Midtøsten. Det er derfor ikke så merkelig at døperen Johannes sa til de fariseere og saddukeere som kom til ham for å bli døpt: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen!» (Matt. 3: 7, 8) Bare på den måten kunne de ha håp om å unnslippe den ødeleggelse som ville komme over dem av deres folk som var som agnene på en treskeplass, og som ville bli brent opp med ild billedlig talt i år 70 e. Kr. På pinsedagen i år 33 sa apostelen Peter derfor til de angrende jøder som kom for å bli døpt i vann: «La dere frelse fra denne vrange slekt.» — Apg. 2: 37—40.
DE «SISTE DAGER» AV LOVPAKTEN OG DEN JØDISKE ORDNING
9. Hvilken pakt markerte Jesu dåp og salvelse med den hellige ånd de «siste dager» for, og hvorfor?
9 Jesus ble født under den jødiske lovpakt som ble opprettet med profeten Moses som mellommann. Da Jesus ble døpt og salvet med den hellige ånd, ble han mellommann for en ny pakt som skulle opprettes med åndelige jøder eller israelitter. Dette betydde at de «siste dager» var kommet for den jødiske lovpakt og den jødiske ordning som hadde tilknytning til Herodes’ tempel i Jerusalem. Da Jesus fór opp til himmelen som mellommann mellom Gud og sine disipler, ble den nye pakt forseglet med verdien av blodet av hans fullkomne, menneskelige offer. Dette ble bevist på pinsedagen, da den hellige ånd ble utgytt og åndelige israelitter, som den nye pakt skulle opprettes med, ble frembrakt. På det selvsamme tidspunkt ble den gamle lovpakt med det kjødelige Israel avskaffet. (Ef. 2: 15, 16; Kol. 2: 13, 14) Men Gud fortsatte å vise jødene spesiell gunst i ytterligere tre og et halvt år, nemlig til høsten i år 36 e. Kr. Hvorfor gjorde han det?
10. a) Hvorfor viste Jehova fortsatt midlertidig jødene sin gunst etter pinsedagen i år 33 e. Kr.? b) Når endte den jødiske ordning i Midtøsten?
10 Det var på grunn av den profeti som viste at Gud spesielt skulle vise sitt paktsfolk sin gunst i «sytti uker», det vil si i 490 år, en tidsperiode som endte i år 36 e. Kr. I midten av den 70. årsuken var det at Jesus Kristus led martyrdøden. (Dan. 9: 24—27, EN) Men Jerusalem og templet ble ikke ødelagt i det året, og jødene ble heller ikke bortført fra provinsen Judea i det året. Da dette skjedde, nemlig i år 70 e. Kr., endte den jødiske tingenes ordning i Midtøsten. Det var denne «ende» som Jesus hadde i tankene da han gjorde disiplene kjent med sin profeti.
11. a) Hva er det som viser at Jesus hadde det jordiske Jerusalems «ende» i tankene da han kom med sin profeti på Oljeberget? b) Sa Jesus at «folkeslagenes tid» først skulle begynne etter Jerusalems ødeleggelse?
11 Peter og Andreas, Jakob og Johannes spurte Jesus: «Når skal dette skje?» Hva mente de med ordet «dette»? Da Jesus gikk rundt på tempelområdet, hadde han sagt: «Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.» (Matt. 24: 1—3; Mark. 13: 1, 2; Luk. 21: 5, 6) I den profetien som Jesus deretter kom med på Oljeberget, sa han: «Det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi.» (Luk. 21: 23, 24) Jesus sa ikke da at «folkeslagenes tid» først skulle begynne i år 70, da Jerusalem ble ødelagt og hele Judea ble avfolket. Den katastrofale ende på den jødiske tingenes ordning i og omkring Jerusalem og templet inntraff 37 år etter Peters tale på pinsedagen. Det var derfor riktig når han sa at Guds ånd ville bli utøst «i de siste dager» — av den jødiske tingenes ordning.
12. Hva skulle foruten falske messiaser og falske profeter vise Jesu jødiske disipler at de levde i de «siste dagen»?
12 I sin profeti i Matteus 24: 4—22 viste Jesus at det skulle stå fram falske messiaser og falske profeter, men det var ikke bare dette som skulle utgjøre «tegnet» på at hans disipler levde i de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning. Jesus tilføyde: «Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene.»
13. Hva skulle ellers utgjøre en del av «tegnet»?
13 «Da skal dere bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. på den tiden skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst. Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden [télos] komme. ’Den ødeleggende styggedom’, som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted forstå det, den som leser! Når dere ser det, må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.» — Matt. 24: 3—16.
14. Hvordan ville det ifølge Paulus forholde seg med jødene inntil da?
14 Men hvordan ville det forholde seg med jødene inntil da? Apostelen Paulus skrev et brev til tessalonikerne omkring år 50 e. Kr., hvor han omtalte jødene og sa: «[De fyller] sine synders mål. Men vredesdommen [fra Gud] har til sist nådd dem.» (1. Tess. 2: 16) Dette var noe en kunne vente i de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning i Midtøsten.
15. Lyktes det jødene å forhale enden på de «siste dager» for deres ordning? Begrunn svaret.
15 De jøder som ikke var blitt kristne, forsøkte å forhale enden på de «siste dager» for deres palestinske tingenes ordning. I år 65 e. Kr. reiste de seg mot sine romerske overherrer. Dette resulterte i at det ble opprettet en uavhengig jødisk stat som bestod i omkring fem år. Det ble til og med preget jødiske mynter, som markerte disse fortvilte årene. Men enden (télos) kom ubarmhjertig i år 70, da Jerusalem ble ødelagt av romerne, som ikke ønsket å tape ansikt.
16. a) Siktet Paulus i 2. Timoteus 3: 1—5, 12 til de «siste dager» av den jødiske ordning fra år 29 til år 70 e. Kr.? Begrunn svaret. b) Var det andre «siste dager» som kunne være en oppfyllelse av Paulus’ profeti?
16 Omkring år 65 e. Kr., under apostelen Paulus’ annet og siste fangenskap før han led martyrdøden, skrev han til sin trofaste medarbeider Timoteus. I 2. Timoteus 3: 1—5, 12 skrev Paulus til ham om de moralske og religiøse forholdene som ville råde i det han kaller de «siste dager». Det er sannsynlig at Timoteus overlevde Jerusalems ødeleggelse i år 70. Det er derfor tydelig at Paulus ikke skrev til Timoteus om de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning, tidsperioden fra år 29 til år 70. Paulus skrev til ham om de siste dager av en periode som ville følge etter Jerusalems ødeleggelse og berøre alle deler av verden, ikke bare det jødiske folk. Det jødiske opprør fra år 65 til år 70 var ikke en oppfyllelse av det Paulus forutsa i 2. Timoteus 3: 1—5. Da de kristne så «den ødeleggende styggedom», den ødeleggende romerske hær, «stå på det hellige sted» eller i nærheten av templet, flyktet de fra Jerusalem og hele Judea til Perea.
LENGDEN AV HVILKE «SISTE DAGER»?
17. Hvis de «siste dager» omfatter hele den «kristne æra» slik noen hevder, hva ville da dette bety med hensyn til lengden av denne tidsperioden?
17 Noen av dem som studerer Bibelen, vil imidlertid hevde at de «siste dager» omfatter hele den «kristne æra», det vil si tidsrommet fra pinsedagen i år 33, da Peter siterte Joel 3: 1—5, og helt fram til vår tid (1981) og inntil et ubestemt tidspunkt i framtiden. Hva ville så dette bety? Jo, følgende: At den såkalte jødiske tidsalder strakte seg fra år 1513 f. Kr., da lovpakten ble opprettet ved Sinai-fjellet, og til år 70 e. Kr. Dette var en periode på 1582 år. Hvor lang er så den såkalte kristne æra sammenlignet med dette når en regner fra pinsedagen i år 33, da den hellige ånd ble utgytt og den første kristne menighet ble opprettet i det gamle Jerusalem? Den er nå allerede nesten 1948 år lang. Hvis den periode som kalles de «siste dager», strakte seg over den samme tidsperiode som den kristne æra, ville det bety at den var flere hundre år lengre enn den forutgående jødiske æra. Nokså merkelig, ikke sant?
18. Hva hevder noen angående uttrykket de «siste dager», ettersom den hellige ånd er blitt utgytt i hele den «kristne æra»?
18 Men noen vil kanskje komme med følgende innvending: Skulle ikke den hellige ånd bli utgytt i de «siste dager», og er den ikke blitt utgytt uten avbrekk siden pinsedagen i år 33 og inntil nå til tross for det store frafall? Har det ikke i de senere årene vært noen som hevder at de er blitt salvet med den hellige ånd, slik at de har følt seg forpliktet til å nyte emblemene ved Herrens nattverd eller aftensmåltid? Er det ikke logisk at de «siste dager» som er nevnt i Apostlenes gjerninger 2: 16—21, faller sammen med hele den kristne æra i betraktning av den lange, ubrutte perioden med utgytelse av den hellige ånd?
19. Hvem ble profetien i Joel 3: 1—5 først rettet til, og var det før de «siste dager» av deres tingenes ordning i Palestina begynte eller i løpet av disse dager at profetien ble oppfylt?
19 Vi må imidlertid ikke se bort fra det faktum at den perioden da Gud viste omskårne jøder sin gunst i åndelig henseende, endte i år 36 e. Kr., da uomskårne ikke-jøder, hedninger, begynte å få adgang til den åndssalvede menighet av Kristi disipler. Den jødiske tingenes ordning med templet i Jerusalem fortsatte dessuten enda lenger, inntil år 70 e. Kr. profetien i Joel 3: 1—5, som apostelen Peter siterte på pinsedagen, ble først rettet til omskårne jøder, og Bibelens historiske beretning viser at det fant sted en slik utgytelse av den hellige ånd i de «siste dager» av den jødiske tingenes ordning i deres lovte land, ikke før disse «dager». Disse dagene var ikke de siste dager av Romerriket, den sjette verdensmakt ifølge den bibelske historie. Den sjette verdensmakt ble ikke etterfulgt av den sjuende verdensmakt (det britiske imperium og dets amerikanske kolonier) før år 1763 e. Kr. som en oppfyllelse av profetien om det sjuende hode på det symbolske dyret i Åpenbaringen 13: 1—3.
20. Hvilke internasjonale, politiske grupper befinner seg nå i sine «siste dager»?
20 I dag er det en ubestridelig kjensgjerning at det britiske imperium og Samveldelandene og deres allierte, De forente stater, befinner seg i sine «siste dager». Den internasjonale organisasjon, som disse nasjonene er ivrige forkjempere for, nemlig De forente nasjoner, som har 154 medlemsland, befinner seg også i sine «siste dager». Hvor urimelig er det ikke da å hevde at den lange kristne æra er de «siste dager» som er nevnt i Joels profeti!
21. Er det utelukket at Joels profeti angående utgytelsen av den hellige ånd i de «siste dager» kan ha mer enn en oppfyllelse?
21 Apostelen Peter baserte sin uttalelse på den virkelige utvikling og anvendte Joels profeti på den avsluttende del av den jødiske tingenes ordning i Midtøsten. Men Peter sa ikke og Joel 3: 1, 2 sier heller ikke at det ikke ville komme en lignende periode, en tilsvarende periode, som skulle kalles de «siste dager», da den hellige ånd på tilsvarende, markerte måte skulle bli utgytt.
22. a) Ble alle trekkene ved Joels profeti i Joel 3: 1—5 oppfylt i de «siste dager» av den gamle jødiske ordning? b) Ble alle trekkene ved profetien som utgjorde svaret på disiplenes spørsmål, oppfylt den gangen? Hvilke spørsmål gjenstår det ennå å få besvart?
22 Dessuten forutsa Joel i forbindelse med utgytelsen av den hellige ånd at det skulle vise seg tegn på himmelen og på jorden, blod, ild og røksøyler, at solen skulle bli formørket, og at månen skulle bli som blod. Men alt dette skjedde ikke i de «siste dager» som apostelen Peter levde i. Hvis alle deler av profetien skal bli oppfylt, og Jehova, som står bak denne profetien, skal bli funnet å være sanndru i alt det han har forutsagt, må det derfor være en annen tidsperiode som også blir kalt de «siste dager». For å besvare det spørsmålet som de fire apostlene stilte Jesus Kristus, må det ennå kunne trekkes fram historiske kjensgjerninger. De sa: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær [parusía] og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, NW) De kjensgjerninger som vi kan peke på i dag, viser at vi lever i den tid da profetien om de «siste dager» får sin endelige oppfyllelse. Men siden når har vi gjort det, og hvorfor? Dette spørsmålet vil vi oppriktig søke å finne svar på i den neste artikkelen.
[Uthevet tekst på side 22]
En periode på 41 år utgjorde de «siste dager» av den jødiske tidsalder, som varte i 1582 år
[Uthevet tekst på side 23]
De «siste dager» som vi har levd i siden 1914, danner avslutningen på en hel verdensordning, som har eksistert i over 4000 år
[Uthevet tekst på side 24]
De «siste dager» av enda en periode er nødvendig hvis Joel 3:1, 2 skal bli fullstendig oppfylt