Godene fra Guds nye pakt utbres over hele verden

 1. Hvordan står Moses og Jesus Kristus som kontraster til hverandre hva det å tjene som mellommenn angår?

HELE det åndelige «Guds Israel» godtar apostelen Paulus’ ord i 1 Timoteus 2: 5, 6: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» Profeten Moses har nå vært død i over 3400 år og kan ikke lenger tjene som mellommann mellom Gud og jøder. Men hvordan forholder det seg med Menneskesønnen, Kristus Jesus? Etter å ha dødd som en «løsepenge» ble han oppreist fra de døde og ble belønnet med udødelig liv i himmelen hos Jehova Gud. Han har derfor fortsatt å tjene som den ene «mellommann imellom Gud og mennesker».

 2. Hvilken pakt er ifølge Hebreerne 8: 6—12 Jesus Kristus mellommann for, og hvem ble denne pakten inngått med?

² Han er mellommannen for den nye pakt mellom Gud og det åndelige «Guds Israel». Som bevis for dette sies det i det inspirerte brevet til de kristne hebreere (8: 6—12): «Nå har han [Jesus] fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellommann for, da den er grunnlagt på bedre løfter. For hadde hin første vært ulastelig, da var det ikke søkt rom for en annen; det er jo lastende ord han taler til dem når han sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke etter den pakt som jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land; for de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. For dette er den pakt som jeg vil opprette med Israels hus etter hine dager, sier Herren.» Hebreerbrevets skribent fortsetter deretter med å sitere Guds redegjørelse for den nye pakt i Jeremias 31: 31—34.

 3. Hvordan er den nye pakt i forhold til den gamle pakt? Begrunn svaret.

³ At den nye pakt er bedre enn den gamle lovpakten med Israel etter kjødet, viser skribenten når han deretter sier: «Hvor meget mer skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar seg selv fram som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud! Og derfor er han mellommann for en ny pakt.» — Heb. 9: 14, 15.

 4. Hva hadde derfor disse kristne hebreere ifølge Hebreerne 12: 18—24 og 13: 20, 21 kommet til, og hvilket blod hadde betydning for dem?

⁴ Senere i sitt brev sier skribenten til disse kristne at trass i at de er hebreere, har de ikke kommet til Sinai berg i Arabia hvor Moses tjente som mellommann. Nei, som åndelige israelitter har de «kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, til høytids-skaren og menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, og til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod». «Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus opp fra de døde, han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning.» — Heb. 12: 18—24; 13: 20, 21.

 5. Hvor mange av menneskene er ifølge Åpenbaringen tatt inn i Guds nye pakt ved Kristus?

⁵ I Åpenbaringen 7: 4—8 oppgir apostelen Johannes navnene på det åndelige Israels «tolv stammer» og angir tallet på alle disse åndelige israelitter til 144 000, eller 12 000 fra hver av de «tolv stammer». Åpenbaringen 14: 1—5 viser at hele det åndelige «Guds Israel» står på det himmelske Sions berg sammen med Guds ’Lam’, sin mellommann Jesus Kristus. Det blir ikke sagt om disse 144 000 at de er blitt løskjøpt eller utfridd fra det gamle Egypt, men at de er «kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet». De kjødelige, omskårne jøder finnes i dag i et antall av 12 867 000, og den ikke-jødiske del av menneskeheten utgjør et antall på over tre milliarder. Dette viser at det er forholdsvis få av menneskene som Gud tar inn i sin nye pakt som er blitt innstiftet med Jesus Kristus som mellommann.

 6. Hvor mange mennesker må det være som i dag er i den nye pakt, og hvordan blir det hvert år gitt til kjenne hvem de er?

⁶ Det må i dag være meget få personer som er i denne nye pakt som åndelige israelitter. Disse er de som under feiringen av Herrens nattverd hvert år på årsdagen for dens innstiftelse, nemlig om aftenen den 14. nisan (bibelsk kalender), forsyner seg av emblemene, brødet og vinen. Opptegnelsene viser at i året 1965 var det over hele verden om lag 11 500 som forsynte seg av emblemene og derved ga uttrykk for at de i egenskap av åndelige israelitter er i den nye pakt med Jehova Gud.

 7. a) Hvor mange mennesker er det derfor som i direkte forstand høster gagn av den nye pakt? b) Hvor mange er det på jorden i dag som likevel høster gagn av den nye pakt, og hvor mange vil komme til å gjøre det?

⁷ Ettersom det er så få som er i den nye pakt som ble forutsagt i Jeremias 31: 31—34, og ettersom de alle skal bli overført til det himmelske Sions berg, er det svært få mennesker som i direkte forstand høster gagn av den nye pakt. Trass i dette har hele menneskeheten utsikt til å høste gagn av denne nye pakt. Denne nye pakts velsignelser er i dag ikke begrenset til de om lag 11 500 åndelige israelitter som forsyner seg av emblemene under Herrens nattverd. Nei, goder fra den utbres nå over hele verden. Noen som i særlig grad høster gagn av den, er de over en million tilbedere av Jehova Gud som er direkte knyttet til denne lille levning av det åndelige «Guds Israel». Hvordan de gjør det, og hvordan hele menneskeslekten, både levende og døde, har utsikt til å høste gagn av den nye pakt, vil en kunne forstå ved å få kjennskap til hvilken hensikt Gud har med sin nye pakt.

Guds hensikt

 8, 9. a) Ut fra hva kan en se hva som er hensikten med den nye pakt? b) Hva var det ifølge det Gud sa på Sinai berg, hensikten at lovpakten skulle frambringe?

⁸ Den nye pakt trer i stedet for den gamle lovpakten med det kjødelige Israel. En kan derfor forstå hensikten med den nye pakt ut fra det som var hensikten med den gamle pakt. Da Gud ved Sinai berg i Arabia hadde i sinne å inngå en pakt med Israels folk ved mellommannen Moses, sa han: «I har sett hva jeg har gjort med egypterne, og hvorledes jeg har båret eder på ørnevinger og ført eder til meg. Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk.» — 2 Mos. 19: 4—6.

⁹ Legg merke til uttrykkene «min eiendom» og «et kongerike av prester og et hellig folk». Ved nøye å overholde sin del av denne pakten med Gud skulle det kjødelige Israels folk bli noe spesielt. Hva var det? Jo, det skulle bli Guds evige «eiendom framfor alle folk». Det skulle også bli, ikke et hellig folk med bare noen få medlemmer som tjente som prester, og andre som tjente som konger, men et «hellig folk» som i sin helhet var et «kongerike av prester». Det vil si at hvert medlem av dette ’hellige folk’ skulle være en kongelig prest. Hele det ’hellige folk’ skulle tjene Gud som et kongelig presteskap.

10, 11. a) Ble denne hensikt med lovpakten gjennomført, og hva ble vist av Jeremias angående dette? b) Vil heller ikke hensikten med den nye pakt bli oppnådd? Begrunn svaret.

¹⁰ Det var dette Gud hadde i sinne, men ville han oppnå det bare ved hjelp av det kjødelige, omskårne Israels folk? Hvilke velsignelser kunne ikke det kjødelige Israel bringe alle de andre menneskene som Gud tok dem ut fra for at de skulle være en «eiendom» for ham, hans ’hellige folk’, hvis det ville benytte seg av denne anledningen og bli et «kongerike av prester»!

¹¹ Over 800 år etter Moses’ tid inspirerte Jehova Gud sin profet Jeremias til å forutsi at det skulle bli opprettet en ny pakt, og viste derved at Israels folk ikke ville handle slik at Gud fikk gjennomført sin hensikt med det. Som folk betraktet ville de ikke komme til å bli hans «eiendom», hans ’hellige folk’, hans «kongerike av prester». Over 600 år senere kom mellommannen for den lovte nye pakt, Jesus Kristus, Guds Sønn, ned fra himmelen. Han var syndfri, et fullkomment menneske, og han kunne derfor frambære det nødvendige offer og tilveiebringe det blod som gjorde den nye pakt mellom Gud og det åndelige Israel gyldig. Hva var hensikten med den? Ikke noe mindre enn hva som var hensikten med den gamle pakt, Moseloven. Hensikten med den gamle pakt ble ikke oppnådd, nemlig å frambringe et «kongerike av prester». Ville heller ikke hensikten med den nye pakt bli oppnådd? Jo, det ville den, for ’paktens blod’ er bedre enn det dyreblod som Moses sprengte på lovboken og israelittene. Det finnes altså en bedre mellommann, en som ikke dør, slik Moses gjorde. Vi leser derfor:

12, 13. Hva kan Guds yppersteprest i betraktning av at han fortsetter å leve for bestandig, gjøre til gagn for dem som blir tatt inn i den nye pakt?

¹² «Denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene.» — Heb. 7: 24—27.

¹³ Ettersom Guds yppersteprest Jesus Kristus er udødelig, kan han «fullkommen frelse» sine 144 000 trofaste etterfølgere, det åndelige Guds Israels «tolv stammer», og la dem bli Guds ’hellige folk’, hans «eiendom framfor alle folk», hans «kongerike av prester». Apostelen Peter gjør faktisk bruk av nettopp disse uttrykkene når hans skriver til kristne som han omtaler som «utlendinger som er spredt omkring», som de som er «utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod». — 1 Pet. 1: 1, 2.

14. Hva blir ifølge Peter de kristne i den nye pakt, i motsetning til jødene som forkastet Kristus?

¹⁴ I sin redegjørelse for forskjellen mellom dem og de kjødelige, omskårne jøder som forkastet Herren Jesus Kristus, sier den kristne jøden og apostelen Peter: «Dertil er de og satt. Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys, I som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» — 1 Pet. 2: 8—10.

15. Hvordan viser Johannes i Åpenbaringen at hensikten med den nye pakt blir gjennomført i forbindelse med de åndelige israelitter?

¹⁵ Hensikten med den nye pakt kommer til å bli gjennomført i forbindelse med de åndelige israelitter, for de skal bli et «kongerike av prester». I samsvar med dette erklærer apostelen Johannes at dette skyldes mellommannen Jesus Kristus, når han sier: «Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader, ham tilhører æren og styrken i all evighet. Amen.» (Åpb. 1: 5, 6) I den åpenbaring som Johannes mottar, får han også se de symbolske 24 eldste som viser Lammet Jesus Kristus den tilbørlige anerkjennelse ved å si: «Du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du mennesker til Gud fra hver stamme og tunge og hvert folk og folkeslag, og du gjorde dem til et kongedømme og prester for vår Gud, og de skal herske som konger over jorden.» — Åpb. 5: 8—10, NW.

16, 17. Hvordan ser Johannes i Åpenbaringen, kapittel 20, at den nye pakt ikke unnlater å frambringe det som den ifølge sin hensikt skulle frambringe?

¹⁶ At den nye pakt virkelig frambringer dette «kongerike av prester», er noe som apostelen Johannes senere får se i den åpenbaring som han mottar. Etter først å ha sett at Djevelen er blitt bundet og fengslet i avgrunnen for de 1000 år da Kristus skal herske som konge, sier Johannes:

¹⁷ «Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. . . . Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» — Åpb. 20: 4—6.

18. Hvordan er det åndelige Israels folk sammenlignet med det gamle Israels presteskap?

¹⁸ Derved blir hele det åndelige Israels folk et «kongerike av prester» sammen med Guds yppersteprest Jesus Kristus. I det gamle Israel var det bare Arons familie som ble utnevnt til å være en gruppe prester under Aron som den første yppersteprest. De var ikke kongelige prester, ikke et «kongerike av prester» som skulle herske over det øvrige Israel.

19. Hvem ble til sist overdratt all kongemakt i hele Israel, og hvilken pakt ble inngått med hensyn til hvem som skulle nyte godt av dette privilegium?

¹⁹ Da Jehova Gud flere hundre år senere ga Israels folk en jordisk konge, oppreiste han David fra Betlehem for å være hele Israels annen konge som ikke innehadde noe presteembete. Fordi David av hele sitt hjerte var hengitt til den sanne tilbedelse, besluttet Jehova Gud å inngå en pakt med David om et evig rike som skulle bli opprettet i hans familie.

Pakten om Riket med David

20. Innenfor hvilken pakts ramme ble pakten om et rike opprettet, og hvordan ble den evige arvings rike løst fra den andre pakten?

²⁰ Denne pakten om et rike ble inngått med en mann som var under den gamle lovpakten, og den ble derfor opprettet innenfor lovpaktens ramme. (2 Sam. 7: 8—17; 5 Mos. 17: 14—20) Den som viste seg å være den evige arving til denne pakten om et rike, var en mann som var født under lovpakten, nemlig Jesus, en etterkommer av David. (Gal. 4: 4) Jesus oppfylte imidlertid den gamle lovpakten i en slik grad at han endog døde som et menneskeoffer for Gud, og han ble på den måten løst fra denne lovpakten. Hans rike er derfor ikke under denne lovpakten. — Rom. 7: 1—6; Matt. 5: 17—19; Ef. 2: 13—15; Kol. 2: 13, 14.

21. a) Hvem var Melkisedek, og etterfulgte David ham på tronen? b) Hva sverget imidlertid Jehova i Salme 110: 1—6 som har en tilknytning til Melkisedek?

²¹ Jehova Gud hadde lenge før den tiden hatt en konge på jorden, nemlig Melkisedek, kongen i Salem. Han var også «prest for den høyeste Gud», og fordi han var det, fikk han tiende av patriarken Abraham, som han i egenskap av prest velsignet. (1 Mos. 14: 18—20) Melkisedek hersket en tid i det landet som senere ble gitt til Israels folk, men han var aldri under lovpakten. Kong David av Israel etterfulgte ikke kong Melkisedek på tronen, og han var heller ikke lik Melkisedek. Ifølge Salme 110: 1—6 beretter imidlertid kong David at Jehova Gud sverget at det skulle komme en som skulle være prest evinnelig etter Melkisedeks vis, og at denne prest skulle sitte på en kongetrone ved Guds høyre hånd i himmelen. Kong David erklærte at denne kommende himmelske konge og prest skulle være hans Herre.

22. a) Var Guds ed angående Melkisedek en del av den gamle lovpakt, og sverget Gud denne ed også overfor de 144 000 åndelige israelitter i den nye pakt? b) Når var det at Gud altså sverget som en oppfyllelse av Salme 110: 4?

²² Jehova Gud sverget med hensyn til denne som skulle være «prest evinnelig etter Melkisedeks vis». Denne ed hadde ikke noe å gjøre med den gamle lovpakten med Israels folk. Den var ikke en del av denne pakten, og den ble heller ikke sverget innenfor dens ramme, like lite som kong Melkisedek noen gang var under lovpakten med Israel. Det var overfor Jesus Kristus at Jehova Gud sverget og sa om ham at han skulle bli prest evinnelig etter Melkisedeks vis. (Heb. 5: 5—10) Men Gud sverger ikke dette overfor de 144 000 åndelige israelitter som etterfølger Jesus, og som er i den nye pakt. Guds ed angående det kongelige presteembete som er likt Melkisedeks presteembete, er derfor en pakt med en enkeltperson. Gud inngikk den bare med Jesus Kristus. Når sverget Gud overfor ham i denne henseende? Det var da Gud salvet Jesus med hellig ånd etter at Jesus var blitt døpt i vann. Guds ed og salvelse kvalifiserte Jesus til å være en prest, mellommannen for den nye pakt. — Heb. 5: 4—10.

23, 24. a) Hva skal vi si med hensyn til hvorvidt den nye pakt er en pakt med en enkeltperson? b) Om hva er det Jesus Kristus inngår en pakt med dem som er i den nye pakt, og hvilken pakt inngår Gud først med Jesus Kristus?

²³ Den nye pakt er imidlertid ikke en pakt med en enkeltperson. Den er en pakt som Gud inngår ved en mellommann med et helt folk med det formål for øye at de alle skal bli prester og til sammen utgjøre et kongerike av prester. Men sammen med hvem skal dette folk i den nye pakt være et «kongerike av prester», et «kongelig presteskap»? Det ble vist av mellommannen for den nye pakt den aftenen han innstiftet Herrens nattverd og omtalte den nye pakt. Da det senere ble en ordstrid mellom hans trofaste apostler om «hvem av dem som lot til å være den største», sa Jesus: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og ’jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» — Luk. 22: 24—30, NW; Ro.

²⁴ Legg merke til at Jesus Kristus her taler om det han kaller «mitt rike». Han er den som inngår pakten med sine disipler om et rike, det vil si, for at de skal være med ham i hans rike. Men først inngår Jehova Gud sin egen pakt om Riket med den ene personen Jesus Kristus. Deretter fører Jesus Kristus sine 144 000 disipler inn i sitt rike sammen med seg. Med tanke på dette er han mellommannen for den nye pakt mellom Gud og sine 144 000 disipler, og det er denne nye pakt som innbefatter et presteembete, et embete som Jesus ikke omtalte da han talte om å inngå en pakt med sine disipler om et rike. Jesus regjerer i himmelen som prest etter Melkisedeks vis.a

«Et kongerike av prester»

25. Hvem er delaktige i den nye pakt, og hvem vil likevel høste gagn av den, og særlig når?

²⁵ Det er bare det ’hellige folk’ som består av 144 000 åndelige israelitter, som er delaktige i den nye pakt. De goder som følger med denne pakt, kommer imidlertid til å bli utbredt over hele verden. Hvordan det? Jo, for den frambringer «et kongerike av prester», et «kongelig presteskap», som tjener under den kongelige yppersteprest Jesus Kristus, som er konge og prest etter Melkisedeks vis. Ved hjelp av den nye pakt frambringer Gud «et kongelig presteskap» under Jesus Kristus til gagn for hele verden. De goder som følger med dette «kongerike av prester», som er blitt frambrakt ved den nye pakt, vil bli særlig tydelige i løpet av de 1000 år da de «skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år». — Åpb. 20: 4—6.

26. Hvem var Paulus og Timoteus på sin tid til gagn for som «tjenere for en ny pakt», og hvem er det i vår tid som høster gagn av levningens tjeneste?

²⁶ Godene fra den nye pakt har imidlertid allerede begynt å bli utbredt over hele verden. For 1900 år siden skrev apostelen Paulus til åndelige israelitter i den greske byen Korint og sa: «Vår dugelighet er av Gud, som og gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven [loven som ble gitt ved Moses] slår i hjel, men Ånden gjør levende.» (2 Kor. 3: 5, 6) Paulus og hans medarbeider Timoteus virket på den tiden som «tjenere for en ny pakt». Paulus’ og Timoteus’ tjeneste var bare til gagn for de åndelige israelitter, som ble tatt inn i den nye pakt. Den tjeneste som blir utført av levningen av disse «tjenere for en ny pakt», er derimot også til gagn for menneskene i sin alminnelighet.

[Fotnote]

[Bilde på side 303]

Gud inngår en pakt med Jesus om at Jesus skal være konge og prest etter Melkisedeks vis