Et nytt prestedømme får sin begynnelse

 1. a) Hva ser folk for seg når de hører ordet «prest»? b) Hvilket spørsmål oppstår i og med at Bibelen omtaler et nytt prestedømme?

NÅR du hører ordet «prest», hva tenker du da på? Ser du for deg en mann som i embetsdrakt forvalter sakramentene? Ser du for deg Arons etterkommere som i fortiden tjente ved Jehovas tempel i Jerusalem? Eller ser du kanskje for deg en buddhist- eller hinduprest som utfører sine plikter i sin religions tempel? Er noen av alle disse mennene den sanne Guds prester? Bibelen taler dessuten om et nytt prestedømme. Er det slik, som noen av kristenhetens religionssamfunn hevder, at Arons og hans etterkommeres prestedømme var det gamle prestedømmet, og at kristenhetens forskjellige trossamfunns prestedømmer har trådt i stedet for det, for eksempel den romersk-katolske kirkes prestedømme, hvor kirkens overhode, paven, kalles Pontifex maximus?

Det nye prestedømmes yppersteprest

 2. a) Hvem er Jehova Guds yppersteprest, og hvordan fikk han sitt prestedømme? b) På hvilken måte er hans prestedømme et nytt prestedømme?

² Det må først sies at Jesus Kristus er den høyeste Guds yppersteprest. Hans prestedømme avløste det aronittiske prestedømme, men han fikk ikke sitt prestedømme fordi han nedstammet fra de aronittiske prestene, og hans prestedømme var heller ikke en utvidelse eller fortsettelse av det aronittiske prestedømme. Det var et nytt prestedømme. Kong David sa under inspirasjon: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! [Jehova] har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evinnelig etter Melkisedeks vis.» (Sl. 110: 1, 4) Jesus ble født i Juda stamme og Davids slektlinje. Han var derfor ikke av Levi stamme slik yppersteprestene Annas og Kaifas var, de som gikk inn i det Aller-helligste i templet på jorden, ettersom de var menn av kjøtt, blod og bein.

 3. a) Hva er det som viser at Jesus ikke tok tilbake sitt menneskeliv eller sitt menneskelegeme da han ble oppreist fra de døde? b) Hvilken stilling har Jesus i dag?

³ Etter den 16. nisan i år 33 e. Kr., da Jesus ble oppreist i ånden, var han ikke lenger et menneske av kjøtt og blod, for hans Far hadde belønnet ham med et udødelig, åndelig legeme fordi han hadde vært trofast. Etter sin oppstandelse viste han seg ved forskjellige anledninger for sine disipler ved på mirakuløst vis å materialisere seg i et legeme, men ved slutten av de 40 dager steg han opp til sin Far i himmelen, og der i Jehovas, den allmektige Guds, nærvær frambar han verdien av sitt offer som «Guds lam, som bærer verdens synd». (Joh. 1: 29; 4: 23, 24; Ap. gj. 1: 1—11) Dette viser at han ikke tok tilbake sitt menneskeliv, som han hadde ofret. (Heb. 9: 23—26) De ordene han sa som vakte forargelse hos noen av dem som en tid fulgte ham her på jorden, viste seg å være sanne: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» (Joh. 6: 51) Jesus kan ikke ha sitt jordiske eller kjødelige legeme i himmelen, for han har for alltid gitt det som et offer til gagn for den syndige, døende menneskehet. I himmelen ble han innsatt som den store yppersteprest etter Melkisedeks vis til evig tid. — Heb. 7: 17, 26—28.

Jesus var ingen Pontifex maximus

 4. a) Hadde Annas og Kaifas eller døperen Johannes stillingen som Pontifex maximus? Forklar. b) (fotnote) Hva sier The Encyclopædia Britannica om den makt som Pontifex maximus hadde? c) (fotnote) Hvem hadde denne stillingen i Romerriket, og hvem har den nå?

⁴ Hverken yppersteprestene Annas og Kaifas eller døperen Johannes, Sakarias’ sønn, var pontifexer. De var hver for seg en cohén (hebraisk) eller hiereús (gresk) eller sacérdos (den latinske bibeloversettelsen Vulgata). (Luk 1: 5; 3: 2) På Jesu tid var keiser Tiberius Pontifex maximus for den hedenske babyloniske religion som ble utøvd i Roma.a

 5. a) Hvordan kan vi vite at Jesus ikke var noen Pontifex maximus? b) Hvordan handlet de jødiske prester stikk i strid med det deres embete innebar, da de ropte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren»?

⁵ Jesus var i sannhet ingen Pontifex maximus. Da Jehova sverget den ed som viste at Jesus ikke skulle være en levittisk eller aronittisk prest, sa han ikke at Jesus skulle være en slik prest som den hedenske Pontifex maximus i Roma. David, som skrev ned sin profeti før han døde i 1037 f. Kr., sa disse ordene om lag 300 år før Roma ble grunnlagt, og lenge før dets konge Numa Pompilius opprettet kollegiet av pontifexer. De jødiske prestene handlet i virkeligheten stikk i strid med det deres embete som cohén (prest) innebar, da de ropte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» De anerkjente derved den romerske hersker Tiberius, som var en hedensk religions Pontifex maximus. Det verste de gjorde, var imidlertid at de forkastet Jehovas virkelige konge og yppersteprest. På pinsedagen i år 33 e. Kr. anvendte apostelen Peter Davids profeti på den oppstandne Jesus, og han sa: «For David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv [Salme 110]: Herren [Jehova, NW] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.» — Ap. gj. 2: 34—36; Joh. 19: 15.

 6. a) Hvilken prestelig tjeneste utførte Jesus da han steg opp til sin Far? b) Hvilken makt fikk Jesus da, og hva har han, som det jødiske presteskap eller Pontifex maximus ikke har?

⁶ Da Jesus steg opp til himmelen, trådte han fram for Jehova Gud i samsvar med den ordning Gud hadde truffet for at det kunne bli gjort soning for menneskenes synder. (Heb. 8: 1, 2) Han frambar der verdien av sitt blod til gagn for menneskeverdenens liv. Av den grunn ga Gud ham, menneskenes gjenløser, fullstendig herredømme over menneskenes liv og dessuten over sheol (eller hades), som er den felles grav hvor menneskehetens milliarder av døde ligger. Sheol er det hebraiske ord og hades det greske ord som i den vanlige norske bibeloversettelse er oversatt med ordet «dødsriket». Vil de som befinner seg i sheol eller hades, noen gang komme ut derfra? Hvilket presteskap har midlet til å utfri dem? Det kan ikke være det jødiske presteskap i Arons ættelinje, for det hadde ikke noe offer som var verdifullt nok til å utløse menneskene. (Sl. 49: 8—10) Og det kan slett ikke være det presteskap som den hedenske Pontifex maximus i Roma var overhode for, eller det presteskap som hans etterfølgere, Romas paver, er overhode for, men det er det presteskap som Jesus Kristus i det himmelske Sion, den store prest «etter Melkisedeks vis», er overhode for.

De som innehar det nye prestedømme

 7. a) Hvem skulle sammen med Jesus inneha det nye prestedømme? b) Var Peter overhodet for dette presteskapet? Gi grunner for ditt svar.

⁷ Gud hadde også lovt Jesus en annen belønning fordi han hadde vært trofast, nemlig en brud som en del av hans etterfølgere skulle utgjøre, og som skulle være hans menighet. De skulle følge nøye etter i hans fotspor og skulle være underprester som tjente sammen med ham, den store yppersteprest. Dette var i sannhet et NYTT prestedømme. De 12 apostlene kom like etter Jesus i menighetsorganisasjonen, hvor Jesus var overhodet og Peter var en av apostlene og underprestene. Ettersom Peter var en Jesu etterfølger, var han ikke overhodet for menigheten. Peter var ikke Pontifex maximus, men en kristen prest som tjente under den store yppersteprest som er lik Melkisedek, nemlig Jesus Kristus. Tretti år etter at apostelen Peter var død, sa den oppstandne Jesus til apostelen Johannes, som da var på fangeøya Patmos: «Jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket [hades].» (Åpb. 1: 18) Jesus hadde talt om denne makt da han var et menneske på jorden. Han sa:

 8. Hva sa Jesus da han var på jorden, om den makt han skulle få over døden og hades?

⁸ «Liksom Faderen har liv i seg selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn. Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» — Joh. 5: 26—29; 6: 54.

 9. Hvorfor skulle ikke dødsrikets porter få makt over den kristne menighet?

⁹ Selv om Peter og resten av menigheten av troende skulle komme til hades eller sheol idet de døde en offerdød i likhet med sin Mester, kunne Jesus med rette si til apostelen Peter at dødsrikets porter ikke for all tid skulle være lukket over menigheten, ettersom han skulle få «nøklene til døden og til dødsriket». (Åpb. 1: 18) Hvorfor skulle ikke dødsrikets porter fortsette å være lukket over menigheten? Grunnen er at Jesus, etter at han var blitt oppreist fra de døde og hadde steget opp til sin Far i himmelen, hvor han frambar verdien av sitt liv som han ofret til gagn for menneskene, kunne gjøre det som ingen Pontifex maximus noensinne har kunnet gjøre, nemlig å bruke «nøklene til døden og til dødsriket» for å åpne portene og la sin menighet komme ut ved å oppreise den fra de døde. Da Jesus sa dette, hadde han akkurat spurt sine disipler om hvem de trodde han var. I Matteus 16: 16—19 blir den samtalen som fulgte, gjengitt. Vi leser:

Hvem er menigheten bygd på?

10. Hva sa Jesus om menighetens grunnvoll, og hva lovte han Peter?

¹⁰ «Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! for kjød og blod har ikke åpenbart deg det, men min Fader i himmelen. Og jeg sier deg at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Og jeg vil gi deg nøklene til [til hva? Til dødsriket? Nei, til] himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» — Se også Markus 8: 27—30 og Lukas 9: 18—21.

11. Hvorfor vil det være på sin plass å foreta en nærmere undersøkelse av Matteus 16: 18?

¹¹ Matteus 16: 18, som er sitert ovenfor, er et svært omstridt skriftsted. Nedenfor trykker vi derfor den greske grunntekst. Under den trykker vi en transskripsjon av den greske tekst og under den igjen en ord-for-ord-oversettelse til norsk, som er basert på en engelsk bok med tittelen «The Interlinear Greek-English New Testament — the Nestle Greek text with a new Literal English Translation by the Rev. A. Marshall D. Litt.», som ble trykt i 1960 av Samuel Bagster and Sons Limited, London, England.

Κἀγὼ δέ σοι λέγω ὅτι σὺ εἰ

Kago de soi lego oti su ei

«Og jeg også til deg sier [:] - Du er

Πέτρος καὶ ἐπὶ ταύτῃ τῇ πέτρᾳ οἰκοδομήσω

Petros kai epi tautei tei petrai oikodomeso

Peter, og på denne - klippe jeg vil bygge

μου τὴν ἐκκλησίαν, καὶ πύλαι

mou ten ekklesian kai pulai

min - kirke, og porter

ᾅδου οὐ κατισχύσουσιν αὐτῆς.

haidou ou katiskhusousin autes.

hadesʼ skal ikke få overtaket over den.»

12. a) Hvilken forskjell kan vi se mellom ordene «Peter» og «klippe» i den greske tekst? b) (med fotnote) Hvordan stemmer den arameiske (syriske) oversettelse overens med dette? c) Hvordan hjelper apostelen Paulus oss til å identifisere den «klippe» som her er omtalt?

¹² Det er ikke vanskelig å se at det er en forskjell mellom ordene «Peter» (Pétros) og «klippe» (pétrai). Forskjellen er at i den greske tekst er Pétros et hankjønnsord, mens pétrai er et hunkjønnsord. Den samme forskjellen kan en se i den latinske oversettelsen Vulgata. Den arameiske (syriske) oversettelse viser også at det er en forskjell hva kjønn angår, og den gjør det ved hjelp av en partikkel som hører til hvert av de to ordene, Peter og klippe.b Legg merke til at Jesus ikke sa til Peter: ’Du er Peter, og på DEG vil jeg bygge min kirke.’ Ut fra den greske tekst som er sitert ovenfor, er det tydelig at Jesus ikke sa at Peter var pétra («klippe»), og at han skulle bygge sin kirke eller menighet på Peter (Pétros). Jesus sa at han skulle bygge sin kirke eller menighet på seg selv som grunnsteinen. Apostelen Paulus viser også at Jesus Kristus er klippen, når han i 1 Korintierne 10: 4 sier: «[Alle drakk] den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe [pétra] som fulgte dem, og klippen [pétra] var Kristus.»

13. a) Hvilke profetier hadde Jesus i tankene da han talte til sine disipler om klippen? b) Hvordan viser Paulus at Peter ikke er den klippe som menigheten er bygd på?

¹³ Jesus tok virkelig i betraktning profetiene i Esaias 8: 14 og 28: 16, som han kjente godt til. Disse profetiene sier: «Han skal bli til en helligdom og til en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et reip for Jerusalems innbyggere.» «Derfor sier Herren, [Jehova], så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvd stein, en kostelig, fast hjørnestein; den som tror, haster ikke.» Var det Peter som skulle være denne «anstøtsklippe for begge Israels hus»? Er det Peter de kristne viser tro på for å oppnå frelse? Nei, det er det ikke! Det er Jesus Kristus. Paulus lar det ikke være den minste tvil om dette, for han anvender disse profetiene på Kristus i Romerne 9: 32, 33 og 10: 4: «De støtte an mot snublesteinen, som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe [pétra]; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» «For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.»

Vi må anerkjenne det nye prestedømme

14. a) Hvem trodde Peter at menighetens grunnstein var? b) Hvorfor bør vi forvisse oss om at vi har en rett forståelse av Jesu ord i Matteus 16: 18?

¹⁴ Trodde Peter at Jesus mente at kirken skulle bygges på Peter? Trodde Peter at han var en større prest enn sin Mester, Guds store yppersteprest som er lik Melkisedek, enda Peter bare var en underprest? La oss høre hans egne ord i denne sak: «Herren er god! Kom til ham, den levende stein, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, og bli også I oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme. Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe [pétra], disse som snubler ved sin vantro mot ordet.» (1 Pet. 2: 3—8) Det er meningsløst å tro at Peter var den grunnstein som kirken ble bygd på, og vi må ta oss vel i akt så vi ikke blir vantro mot ordet ved at vi ikke godtar disse Peters ord, for vi kan da komme til å snuble og bli ødelagt.

15. a) Hvem skal utgjøre det nye presteskap? b) Hvilke bedre ting er blitt frambrakt i tilknytning til det nye prestedømme?

¹⁵ Apostelen Paulus trekker derfor følgende overbevisende slutning: «Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for seg.» (Heb. 7: 12) Jesus var overhodet for et nytt presteskap. Hans etterfølgere, det vil si apostlene og andre som han har utvalgt i de forløpne 1900 år, i alt 144 000, er et nytt presteskap som tjener under sitt ene overhode, Kristus Jesus, i tilknytning til en ny pakt. Ved sin ufortjente godhet har Gud frambrakt en ny tingenes ordning som trer i stedet for den foregående jødiske tingenes ordning med dens ufullkomne prestedømme og dyreoffer. Den nye tingenes ordning som er basert på Kristi offer, er underlagt den nye pakt. Dette offer gjør det mulig for menneskene å få sine synder forlatt.

16. a) Hvorfor er det ikke noe behov for gjentatte offer, hverken dyre- eller messeoffer? b) Hvor befinner Jesus seg som yppersteprest? c) Hva har han i beredskap for menneskene, og når skal det nye presteskap formidle verdien av Jesu offer til menneskene?

¹⁶ Det er derfor ikke noe behov for gjentatte offer, hverken for slike offer som det levittiske presteskap i Arons ættelinje frambar i templet, eller for de messeoffer som kristenhetens presteskap frambærer, for Kristi Jesu ene offer er blitt frambåret, og nå er det ikke behov for gjentatte offer. Hans offergjering er gjort, Kristus Jesus er innsatt på tronen i det himmelske Sion, og han er som en oppfyllelse av profetien i Esaias 28: 16 blitt lagt som en prøvd stein, som den kostelige, faste hjørnestein. Det jordiske Sion forkastet ham for 1900 år siden, men det er i det åndelige Sion, det himmelske Sion, han nå er, og han har takket være sitt offer et rikt forråd av livets brød, som han kan gi menneskene. Paulus sier i Hebreerne 9: 28: «Således skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare seg, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.» I 1918 begynte han å oppreise medlemmene av sin trofaste menighet fra de døde for at de skulle være sammen med ham. Noen få medlemmer av hans menighet er fortsatt på jorden, men de venter på at de i nær framtid skal bli forent med ham. Under Kristi tusenårige styre skal hans menighet av underprester tjene sammen med ham i himmelen som konger og prester og få den enestående forrett å formidle verdien av Kristi offer til trofaste mennesker på jorden. Det er derfor hverken til en pontifex eller Pontifex maximus, men til den store yppersteprest i det himmelske Sion, Jesus Kristus, alle mennesker som har tro, må komme. — Åpb. 20: 6.

[Fotnoter]