’Utrop frihet i landet’
Denne artikkelen inneholder det offentlige foredrag som ble holdt av presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap for forsamlinger på Hawaii, New Zealand, i Australia, på Filippinene, i Japan og andre steder i Stillehavs-området i tiden mars, april og mai 1951. På grunn av dets betydning og det oppmuntrende innhold gjengir vi det her, forat det kan bli lest og studert nærmere.
«På soningsdagen skal I la basunen lyde gjennom hele eders land. Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der.» — 3 Mos. 25: 9, 10.
1, 2. Hva skal ropes ut på denne dag, og hva gjør at det er på sin plass?
DETTE er dagen da det skal utropes frihet over hele jorden, blant alle raser og folkeslag. Det er grunnen til at vi kommer med dette budskapet, og vi har til hensikt å vise at det hviler på den rette grunnvoll og lar den rette frihetstone lyde.
2 At det utropes frihet, er et tegn på at menneskene skal gjøres frie. Denne utropingen vil være en kjærkommen nyhet for alle dem som elsker sannhet og rett og som lengter etter en sann frihet for hele menneskeheten, og ikke bare for sin egen nasjon eller rase. Etterat den første verdenskrig sluttet i året 1918, har lengselen etter frihet tæret på menneskehetens livsnerver som aldri før. Mange gjør voldsomme forsøk på å tilfredsstille denne lengselen. I hundrevis av år er store menneskemasser blitt undertrykt av noen få, enten disse få har vært noen få herskere eller noen få mektige nasjoner. Fordi forholdene i verden stadig blir verre, blir undertrykkelsen mer og mer uutholdelig. Det hersker misnøye overalt. Visse idéer og systemer for hvordan folk skal styres, har lenge vært i virksomhet, og lysten til å gjøre opprør mot dem vokser og sprer seg, særlig når den piskes fram av radikale agitatorer. De som så lenge har vært undertrykt, er mange flere i antall, og de gir uttrykk for sin sympati for hverandre og føler sin tallmessige styrke. Gjennom sine representanter blir de mer og mer frimodige og bestemte i sine krav.
3. Hva er følgen blitt av menneskelige frigjøreres forsøk?
3 Det er mange oppriktige mennesker som har gått inn for å skaffe folket frihet, men hva kan de tilby folket? Bare en menneskelig teori eller plan for frihet, som kommer ynkelig til kort i forhold til den sanne frihet, og som til slutt bare blir en skuffelse for folket. Samtidig er det mange maktbegjærlige mennesker som har lagt merke til massenes lengsel etter utfrielse fra de tyrannier og undertrykkende systemer som så lenge har hersket over dem. Slike mennesker har tatt på seg rollen som frigjørere for å utnytte folkets frihetstrang til sin egen fordel og til gagn for sine egne ærgjerrige planer. Følgen er at massene kommer under en ny klikk som tar fra dem friheten. Deres fortvilte tilstand blir ikke bedre, men heller verre, under nye herskere som er slaver av sin egen ærgjerrighet. Som det for lang tid siden ble godt uttrykt av en som hadde profetisk synsevne: «Mens de lover dem frihet, lever de selv som fordervelsens slaver.» — Sitert fra 2 Peter 2: 19, NW.
4. Hvordan blir demokratiet i alminnelighet betraktet? Hvor sikkert er det i dag?
4 Det er ganske alminnelig antatt at hvis man har en uavhengig regjering og selvstyre, har man den virkelige frihet. I mange land mener man at toppen av frihet fås gjennom demokratiet, som betyr et styre av folket gjennom dets egne offentlige tjenere. For å vinne folkets støtte og rettferdiggjøre at Sambandsstatene ble med i den første verdenskrigen, oppfant president Wilson slagordet: «Trygg verden for demokratiet.» Men i dag, over tretti år etter, er det såkalte «demokrati» i større fare enn noensinne. Det er nok mange absolutte monarkier eller kongedømmer som er forsvunnet siden den gang, men undertrykkelsen av folket er ikke blitt mindre, og deres frihet er ikke blitt større.
5. Hvem kjemper mot frigjøringen av folket? Med hvilke midler?
5 Det finnes mennesker som har forakt for den ordning at folket skal kunne styre seg selv ved folkevalgte tjenere som må få sin makt ved at det folk de styrer, godkjenner det de gjør. Visse politiske skikkelser og visse religiøse hierarkier tar det meget ille opp at folket strever for å vinne større frihet, for å få større kontroll over den regjering de har over seg, og for å gjøre sine herskere ansvarlige overfor folket. Og for så å motarbeide frigjøringen av folket, oppretter de totalitære regjeringer eller personlige diktaturer eller et strengt autoritært styre. De forherliger den politiske stat. De tror at staten har den absolutte rett til å planlegge all virksomhet i det menneskelige samfunn og til å forlange betingelsesløs lydighet av alle borgere. Derved er menneskeheten i dag stort sett splittet mellom to politiske teorier for hvordan folket skal styres, og to idéer angående hvor stor frihet folket skal få ha. Det raser varme og kalde kriger på grunn av disse synspunkter, og folkets friheter blir sterkt innskrenket og lider stor skade. Trass i alle vår tids slagord ser den sanne frihet ut til å være lenger borte enn noensinne, hvis den skal være avhengig av menneskelige midler.
KOMMER IKKE FRA DEMOKRATIET
6. Er det på sin plass å utrope frihet i Amerika også? I tilfelle, hvorfor?
6 Sambandsstatene har det som enkelte kaller et demokrati eller folkestyre, og det blir gjort visse anstrengelser for å gjøre denne styreformen populær blant andre folk. Men det ser ikke ut til at alle folk ønsker det demokrati eller den form for demokrati som det amerikanske folk har, for de ser iøynefallende mangler ved det, og den måten demokratiet blir håndhevet på i praksis er gjenstand for kritikk fra mange kanter. Ja, selv i Sambandsstatene med alle dets verdige demokratiske trekk, kan ikke folket nyte den virkelige frihet. Selv der er det behov for den store frigjøring. Der likså vel som i alle andre deler av verden er det høyst passende å utrope det storslagne budskap om sann frihet.
7. Har de ord som utgjør vårt emne sin opprinnelse i den amerikanske republikk? Hvem kommer frihetens ånd fra?
7 Det var denne amerikanske republikk som populariserte de berømte ord som utgjør emnet for denne talen. Etterat Uavhengighetserklæringen var proklamert den 8. juli 1776, ble det ringt med Liberty Bell [frihetsklokken] fra Independence Hall i Philadelphia, Pennsylvania. På denne klokken står det sitert: «Utrop frihet i hele landet for alle dem som bor der. 3 Mos. xxv, 10.» Men disse ordene er i virkeligheten ikke noen del av en amerikansk propaganda. De har ikke sin opprinnelse i amerikansk republikanisme eller demokrati. De har sin opprinnelse i TEOKRATIET, som betyr «Guds styre». De er ikke et menneskes ord, selv om de ble uttalt av den hebraiske profet Moses. De er Guds ord. Den Gud som hebreerne tilba, har navnet «Jehova», og disse ordene er en del av den lov Han ga dem. Det er Jehova Gud som er den store frigjører og den store utroper av frihet for folket. Den sanne frihets ånd kommer ned fra Ham. Det er som en av hans utropere av frihet skrev under inspirasjon: «Nå er Jehova ånden; og der Jehovas ånd er, der er frihet.» — 2 Kor. 3: 17, NW; Sl. 83: 19, KJ.
8. Mener vi å sette i gang noe i likhet med det som hendte i Amerika i 1776, når vi utroper frihet nå? Hvordan avgjør vi vårt svar?
8 Den nyfødte menneskelagde amerikanske republikk antok derfor bare disse historiske ord om frihet i 1776, men den gjorde ikke ordenes egentlige betydning til virkelighet. Republikken brukte bare ordene som et slagord i sitt opprør mot den britiske regjerings overherredømme. Den blandet disse ordene sammen med en politisk revolusjon, en overgang fra stillingen som koloni til en uavhengig stilling som en ansvarlig regjering i nasjonenes familie. En blodig revolusjon fulgte, og den sikret til slutt nasjonens uavhengighet. Men når vi utroper frihet over hele jorden nå i denne urolige tiden, er det ikke vår mening å sette i gang noe i likhet med de politiske begivenhetene i 1776. Når vi undersøker ordene i deres opprinnelige sammenheng, ser vi at det var ord om en frihet som ble vunnet ved lydighet mot den høyeste Gud, frihet ved en fredelig framgangsmåte. Vi ser at nyheten om denne friheten skulle lyde over hele landet, ikke ved at det ble ringt med en menneskelagd klokke, men ved at det ble blåst i et bukkehorn, jubelårsbasunen.
9. Hva er hovedinnholdet av 3 Mosebok 25: 9—13?
9 La meg sitere de opprinnelige ordene og den sammenheng de står i, etter en moderne oversettelse: «Dere må holde det femtiende år hellig, og utrope frihet rundt omkring i landet for alle dets innbyggere; det skal være et jubelår for dere, når enhver av dere skal vende tilbake til sin egen eiendom, og enhver av dere skal vende tilbake til sin egen familie. Det femtiende året skal være et jubelår for dere, da dere ikke må så, og heller ikke høste noen ettergrøde i det, og heller ikke samle druer fra de ustelte vintrær i det; for etter som det er et jubelår, skal det være hellig for dere; av marken må dere spise dets grøde. I dette jubelåret skal enhver av dere vende tilbake til sin egen eiendom.» — 3 Mos. 25: 9—13, AT.
10, 11. a) Hvorfor er denne loven av interesse for oss i dag? b) Hvem begynte å utrope frihet, og hvem må nå ta ropet opp?
10 I det sekstende hundreåret før vår kristne tidsregning eller den tiden vi kaller «etter Kristus», leverte profeten Moses dette som Guds lov til Hans utvalgte folk, Israels nasjon. Denne loven blir ikke holdt i dag, og den ville derfor ikke hatt mer enn en flyktig historisk interesse for oss som lever i disse vanskelige årene hvis det ikke hadde vært for det faktum at jubelårsloven hadde en profetisk betydning. Den var en god ting for den gamle israelittiske nasjon, og den var en skygge av virkelig gode ting som skulle komme i det som den gang var en fjern framtid, men som nå ligger like foran oss.
11 Gud, hvis navn alene er Jehova, og som er den store frigjører, dannet der et bilde av en stor frigjøring som skulle komme, ikke bare for menneskene i Israels nasjon, men for hele menneskeheten. En av hans inspirerte utropere av frihet forteller oss dette enkelt og klart når han sier: «Loven har en skygge av de gode ting som skal komme.» (Hebr. 10: 1, NW) Den mann som den store bevegelse for virkelig frigjøring begynte med, henviste til denne gamle jubelårsprofetien og viste at den forutsa det arbeid han skulle utføre. Denne mannen var en Guds sønn, og han var kommet ned fra himmelen til jorden for å leve som menneske i tretti-tre og et halvt år, forat han kunne begynne sin bevegelse for frigjøringen og sin utroping av den. Han het Jesus Kristus og var født i den kongelige ættelinje til David, som var konge i Jerusalem i mange år. Denne Jesus Kristus begynte utropingen og la grunnvollen til den store frigjøringen for nitten hundre år siden. Hans sanne etterfølgere i dag må derfor nå ta opp dette gledelige ropet og la det lyde fryktløst, lik et basunstøt, for alle raser, folk, nasjoner og tungemål.
12. Hvordan viste Jesus at han hadde myndighet til å utføre sitt frigjøringsarbeid, og hvordan er hans arbeid i sammenligning med Moses’ arbeid?
12 I begynnelsen av sitt utropingsarbeid eller sin forkynnelse holdt Jesus en offentlig tale på det religiøse møtested i sin hjemby Nasaret, i landet Palestina. Tjeneren i den jødiske synagogen ga ham ved den anledning den bokrullen som inneholdt boken med Esaias’ profeti. Profeten Esaias hadde også kommet med en hentydning til jubelåret da Jehovas folk skulle løslates. Jesus fant nå dette avsnittet i Esaias’ profeti og leste det, idet han sa: «Jehovas ånd er over meg, for han salvet meg til å kunngjøre godt budskap for de fattige, han sendte meg ut til å forkynne en løslatelse for fangene og en gjenvinning av synet for de blinde, til å sende de undertrykte bort med en løslatelse, til å forkynne Jehovas antagelige år.» Så sa Jesus til sine tilhørere: «I dag blir dette skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» Og etter denne innledningen holdt han en tale for dem som fikk dem alle til å undre seg. (Luk. 4: 16—22, NW) På denne måten begynte Jesus Kristus et løslatelses- eller frigjøringsarbeid som ikke bare skulle komme til å omfatte jødene eller Israels folk, men som skulle spre seg til alle folkeslag. Hans løslatelsesarbeid var et større arbeid enn det som var blitt utført av den gamle profeten Moses. Loven som ble gitt gjennom Moses var et skyggebilde av denne store velsignelse for hele menneskeheten gjennom Jesus Kristus. Ja, Jesus Kristus var i virkeligheten en større Moses, og den gamle profet Moses forutsa selv at Jehova Gud skulle oppreise en profet lik Moses, men større enn ham. Denne større profet var Jesus Kristus, og han kommer med en frigjøring til menneskeheten som ble billedlig framstilt av jubelårsloven med dens løslatelse. — 5 Mos. 18: 15—19; Ap. gj. 3: 19—23.
ET GAMMELT FORBILDE PÅ FRIGJØRINGEN
13. Hva hendte før jubelårsloven ble gitt?
13 La oss nå ganske kort undersøke denne gamle jubelårsloven og se hvordan den inneholder et herlig håp for oss i dag. I over åtti år hadde Israels folk, som profeten Moses tilhørte, måttet utføre et grusomt, utmattende slavearbeid i Egypts land. Med støtte i en mektig militærmakt prøvde den undertrykkende regjeringen å utslette disse israelittene. Den allmektige Gud, Jehova, sendte profeten Moses til sitt folk, og ved hjelp av vidunderlige mirakler utfridde han israelittene fra det ugudelige Egypt og førte dem til Sinai berg i Arabia. Jehova Gud lovte å gi dem landet Palestina, og nå var han i ferd med å lede dem dit. Men før han førte dem inn i Løftets land, ga han dem sine lover, teokratiske lover, som de kunne bli regjert etter når de endelig hadde fått slått seg ned i Løftets land. En av lovene var denne loven om at de skulle feire jubelår hvert femtiende år, og den er framsatt i detaljer i 3 Mosebok, 25. kapitel.
14. Hvilke av menneskenes nåværende problemer ble behandlet i den loven? Hvorfor var det hele en rettferdig ordning?
14 Blant de store problemer menneskeheten i dag er stilt overfor, er hvordan jorda skal fordeles, hvordan jorda skal bevares i en god tilstand, og hvordan alle mennesker skal kunne befris fra fattigdommens svøpe og alle medlemmer i det menneskelige samfunn settes på like fot. Jubelårsloven illustrerte hvordan disse livsviktige problemer kommer til å bli løst av den allvise Gud, hvis navn er Jehova. Han er opphavsmannen til jubelårsloven og også til dens store oppfyllelse på hele menneskeheten. Det var en rettferdig lov. Den førte ikke urettferdighet og lidelser over noen, ikke engang over dem som var blitt rike ved den tiden da jubelåret kom. Ved et mirakel førte Jehova Gud israelittene inn i Løftets land, og ved andre mirakler befridde han dette landet for de ugudelige, djevledyrkende folkeslagene som ikke hadde noen rett til landet. Dette tok mange år, og deretter tok det en hel del år å dele ut landet til israelittene, fjorten år i alt ifølge tradisjonen, og så kunne landet begynne å bli dyrket og jubelårs-systemet begynne å virke. Landet var derfor et gudgivent land, og Jehova hadde rett til å diktere hvordan det skulle brukes. Hele jorden er hans skaperverk. Det han traff foranstaltninger for var ikke at store jorddrotter skulle krafse til seg landet og trenge alminnelige folk sammen i byene, men det var for at hver familie skulle ha et passende stort jordstykke som skulle fortsette å være i denne familiens eie fra slekt til slekt. Ikke engang kongen kunne på lovlig måte ta fra en familie denne arvelodd. Det var en konge som prøvde å gjøre det ved å gå fram på en listig måte, men Jehova Gud lot ham henrette av den grunn.
15. Hvordan gikk det til at noen ble fattige, jordløse og slaver i Israel?
15 Gud lovte israelittene at hvis de holdt hans lov, skulle det ikke være noen fattige i landet. (5 Mos. 15: 4) Men Gud forutså at mange israelitter ville bli fattige på grunn av synden, ufullkommenheten og egoismen i denne verden, mens noen kom til å bli rike og i selviskhet ville ønske å holde på rikdommen sin på sine med-israelitters bekostning. Derfor la han til disse ordene: «For fattige kommer det alltid til å være i landet; derfor byr jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land.» (5 Mos. 15: 7—11) For å kunne greie sine utgifter, ville noen israelitter bli nødt til å selge en del av sin fedrenejord eller kanskje alt sammen, og på den måten ville de bli jordløse for en stund. Andre ville bli nødt til å selge medlemmer av sin familie eller kanskje til og med seg selv som slaver til sine med-israelitter eller til utlendinger som bodde i Løftets land. Hvis en slektning ikke kunne kjøpe tilbake jorda hans for ham eller tilbakebetale det han skyldte og sørge for at han ble løslatt, eller hvis han i mellomtiden ikke greidde å skaffe midlene til å sikre seg disse fordelene selv, da var det jubelåret som var det store håp for ham.
16. Hvordan var jubelåret et år med løslatelse og frigjøring for landet og folket?
16 Jubelåret kom med løslatelse, med frigjøring. Det bøtet på alle disse uheldige forhold som hadde oppstått, for i det året skulle alle slike israelittiske slaver gis fri. All nedarvet eiendom som var blitt solgt, skulle gis tilbake til de rettmessige eiere, og familiene skulle bli gjenforent. Hva selve landet angår, så var jubelåret et år med hvile for det. Hvert syvende år var et sabbatsår for landet, da det skulle ligge brakk. Det førti-niende året var derfor et sabbatsår, men i tillegg til dette var også det femtiende året et sabbatsår for landet, så det fikk et ekstra år å samle styrke i. Det som vokste av seg selv, kunne spises, men det måtte ikke høstes inn og lagres. Vi ser altså at det ikke bare var israelittene som fikk høve til å komme på fote igjen materielt sett og få en ny start, ved at de kom i besittelse av sin eiendom og ble satt på like fot med sine medborgere, men også selve landet fikk høve til å gjenvinne sin yteevne. Ved Guds velsignelse for deres trofasthet ville det førti-åttende året ha gitt så rikelig med grøde at de hadde mat nok for de tre kommende år, inntil de høstet grøden av det de sådde i året etter jubelåret.
17. Hvordan viste Jehova Israel at han tok sin lov om sabbatsårene alvorlig?
17 Gud tok denne ordningen med sabbatsår og jubelår alvorlig, på grunn av det skyggebilde denne vise og kjærlige foranstaltning trakk opp for hele menneskeslektens framtid. Fordi israelittene ikke holdt disse sabbatsårene på rette måte, straffet han dem ved å drive dem i landflyktighet, så det gudgivne land kunne hvile i sytti år mens de ulydige israelittene var fanger i Babylons land. De hadde solgt seg selv til dette fangenskapet ved sin synd mot Jehovas lov. Men i den samme ånd som sabbatslovens goder ga uttrykk for, handlet han i barmhjertighet som deres frigjører. Han brøt den fiendtlige undertrykkers makt, og lot dem komme tilbake til sitt hjemland. Her viste Jehova igjen at han er frihetens Gud og opphavsmann.
18. Hvordan gjorde ikke loven urett mot lovlige kjøpere av jord og slaver? Ble den håndhevet ved revolusjon og blodsutgytelse?
18 Gud gjorde ikke en urett mot dem som hadde foretatt et lovlig kjøp, når han forlangte at slaveeiere skulle løslate sine israelittiske slaver og at kjøpere skulle levere nedarvet eiendom tilbake til de rettmessige eiere. Ved ethvert salg måtte man ta i betraktning hvor mange år det var igjen til jubelåret. Dessuten var det jordens Skaper som eide hele landet. Det er derfor hans lov sa: «Landet må ikke selges for all tid; for landet er mitt, etter som dere bare er fremmede innbyggere og slaver under meg.» (3 Mos. 25: 23, AT) De måtte også alle sammen huske at de var frigjorte slaver, som først hadde vært undertrykt i Egypt og senere i Babylon. Og liksom Jehova hadde hatt barmhjertighet med dem for sitt navns skyld og hadde utfridd dem fra trelldommen i fiendens land, så måtte også de vise den guddommelige egenskap som barmhjertigheten er, og la sine israelittiske slaver få friheten på jubelåret i lydighet mot den store frigjørers befaling. «For det er for meg israelittene er slaver, for de er mine slaver som jeg førte ut av Egypts land, jeg, Herren deres Gud.» (3 Mos. 25: 55, AT) Hele ordningen var derfor rettferdig og barmhjertig. Den ble satt i verk uten noen voldsom revolusjon og blodsutgytelse. Jubelårshornets lyd betydde følgelig fred og glede overalt omkring i landet.
19. Hvordan er mennesker blitt gjort til slaver av mennesker, og hvordan er jorda blitt behandlet?
19 Dette forutsier hvordan menneskeheten skal få oppleve en større løslatelse fra gjeld og slaveri og hvordan jorden i høyere grad skal få samle styrke. Og tenk på at dette står like for døren! Det er ikke tvil om at mennesker har gjort sine medmennesker til slaver. Det er tilfelle, enten det er blitt gjort med militærmakt, ved at noen har tilranet seg politisk makt, ved store monopoler, karteller og økonomiske og industrielle systemer, eller ved religiøse geistliges knep og hykleri. Dessuten har egoistene, herskerne og aristokratene og det religiøse presteskap, krafset til seg jorda. I de senere årene er en del store jordeiendommer blitt delt opp, og gitt til folket. Men dette er skjedd meget mot eiernes vilje, og først etterat de regjeringer som går inn for en slik politikk, har lagt press på dem. I Italia, der den romersk-katolske kirkes vogge sto, har folket klaget høylydt og gjort voldsomme opptøyer fordi republikkens regjering har vært så sen når det gjelder å innfri valgløftet om å dele ut jorda til det lutfattige folket. En orientalsk hersker har nylig bekjentgjort at han har til hensikt å stykke opp sine store eiendommer og dele dem ut til sine undersåtter. Men dette er ikke en del av oppfyllelsen av det lovte jubelår for menneskeslekten. Det er bare en del av de desperate anstrengelser som blir gjort av denne verdens herskere og systemer for å trygge menneskers styre over sine medmennesker eller folkets styre av seg selv uavhengig av Jehova Gud. Selv om all dyrkbar jord i hele verden ble delt ut til alle jordens slekter, ville det likevel være nødvendig med en stor frigjøring fra menneskeslektens store undertrykkere.
DET SOM ER UUNNVÆRLIG FOR SANN FRIHET
20. Hvordan planla den store undertrykker å gjøre hele menneskeslekten til slaver?
20 Den største undertrykker av menneskeslekten er Jehova Guds store motstander, Satan Djevelen. Hans navn Satan betyr «motstander», mens hans navn «Djevelen» betyr «baktaler, falsk anklager». Jehova Gud vil at alle hans skapninger skal ha sann frihet. Satan Djevelen vil at de skal være slaver. Han motstår den guddommelige hensikt om at de skal frigjøres, for det betyr at de blir fridd fra Djevelens makt. Av denne grunn baktaler han den sanne og levende Gud og kommer med falske anklager mot ham, og han vil ha alle skapninger til å tro at det er Jehova som er en tyrann. Satan Djevelen har begjært å få jorden som sin eiendom, og han har prøvd å rive den vekk fra Guds universelle herredømme. Satan gjør krav på alle mennesker som sine slaver. Han har utfordret Gud til å sette et menneske på jorden som ville hevde at han var uavhengig av Satans herredømme og sverge troskap mot Gud og bevare sin trofasthet under den mest gjennomgripende prøve. Han så den mulighet han hadde for å gjøre hele menneskeslekten til slaver da han var i menneskets opprinnelige hjem, Edens hage, som lå et sted i Orienten i nærheten av elvene Eufrat og Tigris. På den tiden var han en Guds sønn og var en mektig engel som Skaperen Jehova hadde satt over den første mann og hans hustru som deres «skjermende kjerub». (Esek. 28: 13—18, KJ) Ved å få våre første foreldre, Adam og Eva, i sin makt, kunne han gjøre alle deres etterkommere til sine slaver helt fra fødselen av.
21, 22. Hvordan begynte da slaveriet i Guds univers?
21 Så gjorde den «skjermende kjerub» opprør mot Jehovas universelle overhøyhet og forvandlet seg til Satan, altså til Guds motstander. For så å vinne mannen over på sin side og få ham med seg i opprøret, nærmet han seg mannens hustru Eva. Han gjorde seg til en Djevel eller baktaler ved at han kom til henne med falske anklager mot Jehova Gud. Han sa til henne at Gud holdt henne i uvitenhet ved sine bud og holdt tilbake det som ville få henne og Adam til å bli lik guder, uavhengige og i stand til å avgjøre for seg selv hva som var rett og galt, godt og ondt. Han sa at Guds trusel om at opprørere skulle dø, ikke lot seg sette i verk, fordi de visselig ikke skulle dø om de spiste av den forbudte frukten. Derfor burde de slå et slag for friheten og spise det de mente var godt for seg. Eva ble fullstendig bedratt av denne falske frigjører og brøt Guds lov, og etterpå ga hun litt av frukten til sitt ansvarlige hode, sin mann Adam. På sin hustrus tilskyndelse spiste Adam frukten, og denne handling innebar at han åpent gjorde opprør mot sin Skaper og Gud, Jehova.
22 På denne måten begynte slaveriet i Guds univers. Satan Djevelen ble en slave av sin egen selviske ærgjerrighet. Ved sitt opprør mistet Adam og Eva den sanne frihet de hadde hatt under Gud, og ble slaver av Guds motstander, Satan Djevelen. For sitt selviske begjærs skyld solgte de oss til et slaveri som det er umulig for noen av oss å komme fri fra ved egen hjelp. Hele menneskeslekten, fram til oss som lever i dag, er derfor blitt født av foreldre som har vært slaver. — 1 Mosebok, 3. kapitel.
23. Hvordan har Satan bygd opp en usynlig organisasjon? For hvilket formål?
23 Siden den gang har Satan Djevelen ’bygd opp sin organisasjon over hele jorden. Det var ikke bare mennesker som han ledet til å gjøre opprør mot Skaperen, men han fikk også himmelske ånder, engler som engang var Guds sønner og likså hellige som menneskets «skjermende kjerub» hadde vært, til å forlate Guds frie organisasjon og slutte seg til Satan Djevelens organisasjon. De er blitt til djevler eller demoner, og har fylt jorden med demontilbedelse i en eller annen form. Bedragere som de er, har de ved hjelp av den fromme tanke at folk bør tilbe sine forfedre, fått dem til å tilbe demoner i stedet for den sanne Gud. Den usynlige del av Satans organisasjon er derfor overmenneskelig, og det er komplett umulig for mennesker eller noen menneskelig regjering, De Forente Nasjoner innbefattet, å bryte denne usynlige sataniske makt og frigjøre menneskene. Menneskene kan bli så sinte de bare vil over at vi sier det, men de kan likevel ikke frigjøre det menneskelige samfunn og menneskelige regjeringer fra Satan Djevelens dominerende innflytelse og inngrep. Han har gjort seg til det de hellige skrifter kaller ham, «guden for denne tingenes ordning», som blinder menneskenes sinn for sannheten. Det er dette som er grunnen til at hver eneste menneskelagd regjering som har eksistert på jordens overflate, har vært fordervet, har forfalt og gått under. — 2 Kor. 4: 4, NW.
24. Hvordan blir menneskene frigjort, av mennesker, av demokratiet, eller av hva?
24 Mennesker som trenger seg opp og utgir seg for å være folkets frigjørere, bedrar både seg selv og dem som følger dem som ledere. Demokratier og folkerepublikker baner ikke veg fram mot friheten. Det er TEOKRATIET, Guds regjering, hans store jubelårsrike, som skal frigjøre menneskeslekten. Det vil rive jorden, Guds skaperverk, ut av den undertrykkende jorddrott Satan Djevelens makt, og vil atter legge jorden og dens beboere under Jehovas universelle overhøyhet, der de skal være frie medlemmer av hans universelle familie av fornuftbegavede skapninger.
FORDERVELSENS TRELLDOM
25, 26. Hvem framstilte seg som frihetens apostel? Hvem sto ham imot?
25 Men foruten Satans organisasjon er det også andre ting menneskeslekten trenger å bli frigjort fra. Guds sønn, «mennesket Kristus Jesus», framholdt tydelig hva dette er for ting. Han viste også hvordan det skulle foregå at menneskene ble frigitt fra dem. Han bedro ikke folket da han framstilte seg som frihetens apostel, for hans himmelske Far Jehova Gud hadde sendt ham ut på denne misjonen for å gi menneskeslekten hvile fra alle deres vanskeligheter. Han var salvet med sin Fars ånd. Han tok derfor med rette Esaias’ profeti i sin munn, og anvendte på seg selv det oppdrag som finnes der om å «utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra [Jehova] og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende». (Es. 61: 1, 2) Han møtte motstand, men ikke spesielt fra de politiske herskerne Pontius Pilatus og kong Herodes, nei, men fra folkets religiøse undertrykkere, nemlig prestene og deres skriftlærde og de religiøse sektene «fariseerne» og «sadduseerne», prester som Jesus sa «binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger». — Matt. 23: 1—4.
26 For å hindre at folket skulle bli frigjort, ønsket disse religiøse undertrykkerne å drepe Jesus, og han sa til dem: «Dere er fra deres far Djevelen, og dere ønsker å gjøre deres fars lyster. Han var en manndraper da han begynte, og han sto ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham.» — Joh. 8: 44, NW.
27. Hva annet viste Jesus Jødene at de var slaver av?
27 Ved samme anledning viste Jesus på hvilken måte de var slaver som ikke kunne komme fri ved egne anstrengelser, og hvordan han måtte gjøre dem fri fra alle undertrykkere. Ja, de var i Satan Djevelens makt, men de var dessuten underlagt noe mer personlig enn Djevelen. Slaveeiere bruker løgner for å få folk i sin makt. Derfor sa Jesus, Guds Sønn: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Jødene viste at de følte seg såret over denne antydning om at de var slaver. Da åpenbarte Jesus hvilken trelldom de befant seg i, ved å si: «Sannelig sier jeg til dere: Hver den som gjør synd, er en slave av synden. Dessuten blir ikke slaven i huset for all tid; sønnen blir for all tid. Hvis derfor Sønnen frigjør dere, da blir dere virkelig frie.» — Joh. 8: 31—36, NW.
28. Hvorfor var de ikke frie, trass i sin avstamning og sine lover?
28 Disse ord av Guds Sønn beviser at hele menneskeslekten er syndens slaver, fordi alle begår synd. Jødene, som Jesus talte til, var etterkommere av den trofaste patriark Abraham, og Gud hadde gitt dem sin lov gjennom Moses. Jødene mente at de var frie og ikke underlagt Satan Djevelens makt, fordi de var etterkommere av Abraham ved hans frie kvinne, hans hustru Sara. De prøvde også å grunnfeste sin egen rettferdighet ved å holde Mose lov, og de hadde et presteskap under denne loven som ofret dyreoffer for de synder de begikk imot Loven; og derfor regnet de seg for rettferdige og ikke som syndens slaver. Men i stedet for at moseloven erklærte jødene for rettferdige, var det nettopp denne loven som fordømte dem som syndere og viste at de var skyldige overfor Gud til straff for sine synder. De var syndere akkurat som hele den øvrige del av verden, og de kunne ikke åpne munnen for å skryte av selvrettferdighet. Ved den selvsamme moseloven og dens ti store bud får vi den kunnskap at vi ikke er rettferdige i oss selv, men syndere som er ute av stand til å hjelpe seg selv. «Nå vet vi,» sier apostelen Paulus, «at alle de ting Loven sier, det sier den til dem som er under Loven, forat enhver munn kan lukkes og hele verden kan bli skyldig overfor Gud til straff. Derfor vil intet kjøtt bli erklært rettferdig overfor ham ved lovgjerninger. for ved lov kommer den nøyaktige kunnskap om synden.» — Rom. 3: 19, 20, NW.
29. Hvorfor skyldes det ikke en feil ved Guds skaperverk at vi er slaver av synd og fordervelse?
29 Hvordan kan det da være at hele verden er syndens slaver og befinner seg i fordervelsens trelldom? Det kommer ikke av at hele det synlige, materielle skaperverk er ondt, fordervet eller dårlig i seg selv, og det kommer heller ikke av at den store Skaper Jehova Gud gjorde mannen og kvinnen onde fra begynnelsen av. Det er en umulighet, for Jehova Gud er ikke opphavet til synd, ufullkommenhet og fordervelse. At feilen ligger hos oss og ikke hos Jehova Gud, ser vi når vi leser: «Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veger; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. Skulle han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen.» Vismannen kong Salomo samstemmer i det Moses her sier og uttaler: «Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster.» (5 Mos. 32: 4, 5; Pred. 7: 29) Den inspirerte beretning om menneskets skapelse lærer oss at Gud skapte Adam og Eva helt fullkomne, at han satte dem i paradiset Eden, og befalte dem å frambringe fullkomne barn som skulle oppfylle jorden og utvide deres fullkomne paradisiske hjem til jordens ender. Men før Adam og Eva i det hele tatt hadde fått noen barn, sluttet de seg til Satan Djevelen i hans opprør og ble syndere mot sin Skaper og Lovgiver.
30. Hvordan var det da at vi alle ble underlagt synden, fordervelsen og Satan?
30 Derved ble de syndens slaver, og ble drevet ut av paradiset Eden og ut på den udyrkede jord, som de enda ikke hadde lagt under seg. Etter som de nå selv var syndens slaver, kunne de ikke få fullkomne, rettferdige barn. Følgelig ble alle vi, som er deres etterkommere, født som slaver under synden. Fra fødselen av var vi ufullkomne og underlagt fordervelsen. Vi ble også født inn i den onde verden til Satan Djevelen, «guden for denne tingenes ordning». Derfor var vi underlagt hans makt da vi ble født. — 1 Mos. 1: 26—28; 2: 7, 8.
31, 32. a) Hvilken annen konge har hersket, og hvorfor over oss alle? b) Hvorfor kommer ikke livet gjennom moseloven, og hvordan er det mulig å vinne det?
31 Sammen med disse forhold har en annen nådeløs konge hersket over oss, og vi har lidd som hans undersåtter og er blitt tynget med sorger og kvaler. Hva er det for en konge som har fylt vårt liv med slik ulykke og hjertesorg? Det er døden, og de utallige gravene er et bittert vitnesbyrd om hans ubønnhørlige regime. Hvordan var det døden ble konge over hele menneskeslekten? Det kommer av at våre første foreldre syndet mot den store Lovgiver og Livgiver før noen av oss var født. Gud hadde advart det første menneske Adam om at han skulle dø hvis han ble ulydig mot Gud og syndet. Hvis Adam derimot fortsatte å adlyde Gud, skulle han få leve på den paradisiske jord i all evighet og skulle bli far til en hel jord full av fullkomne barn. Men Adam og hans hustru solgte seg til synden, og Gud dømte dem med rette til døden. Han fortalte kvinnen Eva at hun skulle føde barn med stor smerte og sorg. Ikke fullkomne barn, men ufullkomne, syndige barn, som fra fødselen av var fordømt til å dø. Vi leser jo: «Kunne det bare komme en ren av en uren! Ikke én!» (Job 14: 4) Derfor har vi alle fra fødselen av vært undersåtter til den grusomme konge som døden er, ved at vi er født som Adams etterkommere, og ikke engang moseloven viste seg å være et middel som førte oss bort fra hans styre. Dette er forklaringen på hvorfor alle er syndige, ufullkomne og dør.
32 Derfor leser vi: «Synden kom inn i verden gjennom ett menneske og døden gjennom synden, og således spredte døden seg til alle mennesker fordi alle hadde syndet —. For det var synd i verden før Loven, men ingen blir tiltalt for synd når det ikke er noen lov. Men likevel hersket døden som konge fra Adam til Moses, selv over dem som ikke hadde syndet etter lignelsen av Adams overtredelse.» Mens imidlertid moseloven bare avslørte alle mennesker, jødene innbefattet, som syndere, så kom Guds ufortjente godhet menneskene til hjelp og tilveiebrakte en veg som den falne menneskeslekt kunne gå på for å vinne rettferdighet. Derved kunne de få rettferdighetens lønn, som er evig liv i en rettferdig ny verden. Vi leser derfor videre: «Men hvor det var overflod av synd, der ble det enda større overflod av ufortjent godhet. Hvorfor? Forat, liksom synden hersket som konge sammen med døden, så kunne den ufortjente godhet likeledes herske som konge gjennom rettferdigheten med det evige liv for øye gjennom Jesus Kristus, vår Herre.» Det er derfor bare gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn, det er mulig å få evig liv i en gjenopprettet, rettferdig verden. Som bevis for dette sier den ovennevnte bibelske bevisføring videre: «Den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» — Rom. 5: 12—14, 20, 21; 6: 23, NW.
DET FRIGJØRINGEN KOSTET
33. I hvilke henseender er det da Guds sønn virkelig frigjør oss?
33 Nå kan vi forstå hvorfor Jesus Kristus, Guds Sønn, sa: «Hvis derfor Sønnen frigjør dere, da blir dere virkelig frie.» Hverken vi eller noen menneskelig regjering på jorden kan frigjøre oss fra slaveriet under synd, villfarelse, død og Satan Djevelen. Når ikke moseloven greidde å gjøre det, så kan ingen jordisk menneskelig regjering gjøre oss rettferdige ved lover og gjøre oss rene i Guds øyne. Hvordan kan vi da bli frigjort fra den fordømmelse til døden som hviler over oss fordi vi er blitt født i synd? Bare ved det Guds ufortjente godhet gjør for oss gjennom hans Sønn Jesus Kristus. Det er bare gjennom ham vi kan få en jubelårshvile fra syndens og dødens slaveri under Satan Djevelen. Dette ble forbilledlig vist ved ordningen med jubelåret. Hvordan?
34. a) Hvilken dag begynte jubelåret på? b) Hva var disse ofrene et bilde på?
34 Legg merke til følgende betydningsfulle trekk ved denne profetiske loven: Det var på den tiende dag i den syvende jødiske måned, det vil si, «på soningsdagen», at jubelårsbasunen skulle lyde, ikke før offeret til soning for folkets synder var ofret, men etterpå. Jubelåret kunne altså ikke begynne før de synder hele Israels folk hadde gjort mot Guds lov, var blitt sonet ved de offer Guds prester bar fram i hans tempel. (3 Mos. 25: 9) Alle disse soningsofrene på soningsdagen var bilde på det ene tilstrekkelige offer som «mennesket Kristus Jesus» som Yppersteprest skulle ofre til Gud for hele menneskeslektens synder. Dette offer var ikke et dyr, som for eksempel en okse, et får eller en geit, men det var hans eget menneskeliv; og det var ikke i templet i Jerusalem her på jorden at han frambar verdien av dette menneske lige offer, men i selve himmelen, i Guds nærvær, for Jehova Gud bor ikke i menneskelagde templer på jorden. Om dette leser vi: «Da gikk han, ikke med blodet av geiter og av unge okser, men med sitt eget blod, én gang for alle inn i det hellige sted og oppnådde en evig utløsning for oss. For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted som var gjort med hender, som er en kopi av virkeligheten, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds person for oss.» — Hebr. 9: 12, 24, NW.
35. Hvordan døde Jesus, og hvordan ble de gagnlige ting hans død tilveiebrakte, ikke gjort til intet?
35 Jesus, som var blitt født fullkommen ved Guds mirakuløse makt, bevarte sin syndfrihet, og han døde, ikke fordi han hadde syndet, men som et offer. Han døde for sine religiøse fienders hender, fordi han vitnet om sannheten og forkynte at det kommende Guds rike var det eneste rettmessige styre over jorden og det eneste håp for hele menneskeslekten. Forat ikke Jesu menneskelige offer skulle bli tatt tilbake, men kunne stå ved makt til gagn for menneskeslekten, oppreiste Gud sin Sønn Jesus Kristus fra de døde som en herliggjort åndesønn, ikledd udødelig liv. Fordi han hadde dødd i troskap mot Jehova Guds universelle overhøyhet, oppreiste Gud ham fra de døde forat han skulle være den himmelske konge over den nye verden. — 1 Pet. 3: 18, 22.
36. Når kunne altså det store jubelår først begynne?
36 Ut fra dette kan vi se at det store jubelårs løslatelse for menneskeslekten i virkeligheten ikke kunne begynne før etterat det soningsoffer som tar bort synden, var blitt gitt ved Guds Yppersteprest Jesus Kristus på jorden, og deretter var blitt frambåret for Gud i himmelen.
37, 38. a) Hvilket år var jubelåret, og hvilken dag ble ånden utgytt? b) Hvilken frigjøring var dette et bevis for, og til gagn for hvem?
37 Det er interessant å legge merke til følgende faktum: Jubelåret var det femtiende året. På tilsvarende måte kom den jødiske ukenes høytid eller pinsefesten femti dager etter Jesu oppstandelse fra de døde. (Pinse betyr «femtiende dag».) Det var på denne pinsedagen at Guds hellige ånd ble utgytt over de trofaste disiplene, og da begynte de et stort arbeid med forkynnelse og åndelig frigjøring.
38 Det at ånden ble utgytt over dem var et synlig tegn på at Jesus Kristus var fart opp til himmelen og hadde trådt fram i Guds nærvær og tilbudt ham verdien av sitt menneskelige offer. Det var et bevis for at Jesus Kristus nå satt ved Guds høyre hånd i himmelen og var den store prest og konge i likhet med fortidens Melkisedek, som var «prest for den høyeste Gud». (Ap. gj. 2: 1—36; 1 Mos. 14: 18; Hebr. 7: 1—27) På denne måten ble Jesu Kristi trofaste disipler, som begynte å få den hellige ånd på denne pinsedagen eller femtiende dagen, løst fra syndens fordømmelse og frigjort fra trelldommen under Satan Djevelen, som er «guden for denne tingenes ordning». Den hellige skrift opplyser oss om at disse salvede disipler som beviser sin troskap inntil døden, til slutt vil utgjøre 144 000. De skal også oppleve å få en åndelig oppstandelse fra døden, en oppstandelse til udødelig liv i himmelen, der de skal regjere sammen med sin leder Jesus Kristus i hans himmelske rike i den rettferdige nye verden. — Åpb. 14: 1, 3; 2: 26—28; 3: 21.
FRIHETENS REGJERING
39. Hvorfor er tiden nå inne til at budskapet om jubelåret skal lyde?
39 Nå, etter nitten hundre år da menneskeheten som helhet har lidd, stønnet og dødd i trelldom under synd, ufullkommenhet, egoisme, Satans verdensomfattende organisasjon og døden, nå er tiden kommet da det gode budskap om den nye verdens store jubelår skal lyde, som om det ble blåst i en basun. I begynnelsen av menneskets historie tillot den store frigjører Jehova at menneskeslekten kom inn i en trelldom under synden, døden og Djevelen, men han har aldri hatt til hensikt å la menneskeslekten være i denne trelldommen til evig tid. Den gang i Edens paradis kom Jehova Gud med en profeti om at menneskene skulle frigjøres ved en frigjører, Guds kvinnes Ætt, og dette uttalte han like etterat synden hadde kommet inn i verden gjennom Adam og derved hadde dratt med seg døden og den bedragerske slange Satans herredømme. Gud profeterte at denne hans kvinnes Ætt skulle knuse hodet på den store slange, Satan Djevelen, opphavsmannen til det som er ondt og dårlig. (1 Mos. 3: 15) Guds kvinnes Ætt er hans Sønn Jesus Kristus. Gud er den store kontrollør av tiden, den som bestemmer tider og stunder og som lar tingene skje nøyaktig til den tid han på forhånd har fastsatt. Han satte derfor en bestemt tid da Satans herredømme skulle ende. Det betyr at han også fastsatte en bestemt tid da han selv skulle herske over jorden ved sitt lovte rike. Vi lever nå i «endens tid» for Satans herredømme. Den begynte for noen og tretti år siden, i 1914. Dette årstallet kan bestemmes ved hjelp av tidstabellen i Guds bok, Bibelen.
40, 41. a) Hvorfor avmerket 1914 tiden da Guds rike skulle komme? b) Hvilke beviser har vi for at det begynte den gang, og for at vi lever ved verdens ende?
40 Da utløp «de fastsatte tider for folkeslagene», for disse folkeslagene er underlagt Satan Djevelen og undertrykker Guds folk. Under sin djevelske slavedriver har folkeslagene eller nasjonene vanstyrt jorden og unnlatt å gi frihet til de undertrykte menneskene. Da «de fastsatte tider» for deres makt utløp i 1914, var tiden inne til at Gud, Skaperen, skulle gjenoppta makten over sitt skaperverk jorden, liksom han hadde makten i hele den øvrige del av universet. (Luk. 21: 24, NW) Dette gjorde han ved å innsette sitt rike i himlene forat det fra da av skulle styre jorden og dens folkeslag, og dette herredømme betrodde han sin salvede konge, Jesus Kristus. Ingen ærlige mennesker behøver å være i usikkerhet hva dette angår. Kort før sin offerdød forutsa Jesus det tegn som skulle vise at vi levde i «endens tid», i «avslutningen på tingenes ordning», og at den fullbyrdede ende på denne undertrykkende slaveriets verden nærmet seg. Nå ser vi tegnet. Ethvert opplyst menneske kjenner verdens historie siden 1914. Det begynte med den første totale krig, med hele nasjoner oppstilt mot hele nasjoner og hele riker mot hele riker.
41 Denne første verdenskrig ble etterfulgt av redsler som matmangel, farsotter, jordskjelv, voldsom forfølgelse av sanne kristne som er arvinger til Guds rike, fiasko og fallitt for alle fredsbestrebelser og fredssammenslutninger, en stigende frykt innen nasjonene og ingen kunnskap om noen utveg ved menneskelige midler. Jesus Kristus forutsa alle disse ting som vårt slektledd har opplevd, og han viste at alt dette skulle avmerke vår tid som «endens tid» for Satans verden og som den tid da Guds rike skulle herske midt iblant alle sine fiender, enten de er synlige eller usynlige. Jesus sa: «Når dere ser disse ting skje, vit da at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg til dere: Dette slektledd skal slett ikke forgå før alle ting skjer.» — Luk. 21: 31, 32, NW.
42. Hva er derfor kommet nær for å frigjøre menneskeslekten?
42 Guds rike ved hans Sønn Jesus Kristus er den eneste frihetens regjering. Det store soningsoffer fra Ypperstepresten Kristus Jesus er blitt framstilt i himmelen, og i de nitten hundre år som er gått, har hans trofaste etterfølgere nytt godt av det ved tro. I tillegg til dette er nå Jehovas teokratiske regjering med Kristus som konge blitt opprettet. Som folkets frigjører må den fullstendig ødelegge Djevelens verdensorganisasjon, både dens synlige og usynlige del, og gjøre endelig slutt på den. Dette vil bli gjort i den universelle Harmageddon-krig, den avsluttende kamp som alle nasjoner nå blir drevet fram mot under Satans og hans demoners innflytelse. — Åpb. 16: 14—16.
43, 44. a) Hvordan forutsa Jesus den utroping av jubelåret som nå foregår? b) Hva blir bevist ved denne utropingen?
43 Når det nå er mulig å dekke over menneskenes synder gjennom Kristi offer, og når Guds rike nå er opprettet, så er det nå tiden er inne til at proklamasjonen om jubelåret for hele menneskeslekten skal lyde. Hvem skal utrope det? Kristi salvede etterfølgere og alle velvillige mennesker som mottar budskapet med tro og glede. Jesus sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.»
44 Jesus satte denne forkynnelse om riket for alle folkeslag blant de mange trekk ved det tegn som skulle avmerke «endens tid» og tiden for hans nærvær i Riket. Siden 1919 er dette gode budskap om Guds opprettede rike på en bemerkelsesverdig måte blitt forkynt for alle folkeslag av Jehovas vitner overalt på jorden. Dette vitnesbyrd om Riket blir kraftigere for hvert år som går, trass i religiøs, politisk, juridisk og militær motstand og forfølgelse. Her har vi altså enda et kraftig synlig bevis for at Riket som skal frigjøre menneskeslekten har fått sin makt, og nå hersker midt iblant sine fiender før det ødelegger dem i Harmageddon. — Matt. 24: 3—14, NW; Mark. 13: 4—9; Luk. 21: 7—28.
45. a) Hvor og hvordan skal undertrykkernes makt bli knust? b) Hva må frihetselskere derfor gjøre nå?
45 Når vitnesbyrdet om Riket, vår tids støt i jubelårsbasunen, er blitt avlagt overalt i den utstrekning Gud har forordnet, da vil Harmageddon-slaget komme på den dag og i den time som Gud har bestemt, og det vil komme plutselig, som en tyv, over Satans verden. Dens trellbindende makt over jorden og dens innbyggere skal bli brutt og fjernet for all tid. Alle som fortsetter i forsettlig slaveri under den, kommer til å bli ødelagt sammen med den. Derfor er det nå det må blåses i jubelårsbasunen ved at det blir avlagt vitnesbyrd om Guds rike, den regjering som vil gi evig liv i en fri ny verden. Ved kraften fra sannheten om Guds rike må de velvillige mennesker som hører jubelårsbasunen, rive seg fri fra slaveriet i Satans verden. De må fly til Guds rike og betrakte det som den eneste rettmessige regjering for hele menneskeheten, dette rike som er det eneste svar på den bønn Jesus lærte oss: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matt. 6: 9, 10, NW) Han ga oss også denne forsikring: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Han sa også at det er Guds ord i den hellige bibel som er sannheten. (Joh. 17: 17) I denne korte tiden som er igjen før Harmageddon, bør dere derfor lytte til utropingen av jubelåret, lære sannheten å kjenne, og så handle i samsvar med den uten å nøle lenger, forat dere kan vinne friheten. Deretter bør dere, som frie menn og kvinner, forene dere verden over for å «utrope frihet i landet for alle dem som bor der». Ved å følge denne handlemåten kan dere få leve gjennom Harmageddon og aldri dø!
46. Hvordan vil den nye verden fullende menneskenes frigjøring?
46 Guds rettferdige krig i Harmageddon vil befri menneskene for Satans herredømme. Da kommer den nye verden til å begynne, og den skal fullende menneskenes frigjøring. Kong Død skal ikke herske lenger. Alle de syndige virkninger av at vi er født som Adams etterkommere, noe som førte døden over oss, skal bli fjernet fra alle dem som adlyder Guds rike. Ja, døden vil bli tvunget til å løslate dem som den holder livløse i gravene, for Kristus Jesus skal la sin røst høre, og alle de som er i gravene skal høre hans røst og komme ut. Alle skal bli undervist om den høyeste Guds rettferdige krav og lære hans sannhet, og alle de lydige kommer til å bli løftet opp av sin syndige, ufullkomne tilstand og bli gjort til fullkomne og modne menn og kvinner.
47. Hva vil bli gjort med jorda, i likhet med det som hendte under jubelåret?
47 Det er en evig sannhet at «jorden hører [Jehova] til — og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der». (Sl. 24: 1) Grådige jorddrotter skal ikke lenger ha monopol på jorda, og ingen skal lenger føre kriger for å utvide sine landområder eller tilrive seg naturrikdommer, kriger som ødelegger jordens overflate og driver menneskene vekk fra sine hjem og ut i fattigdom. Landet skal heller ikke bli lagt øde og ubeboelig på grunn av jorderosjon og det at jorda blir utpint. Kongen Kristus Jesus skal la enhver trofast undersått få et sted på jorden som han kan dyrke og glede seg over, til den store jordeier Jehovas behag. Under Guds velsignelse vil jorda bli meget fruktbar og gi en rikelig grøde som vil dekke alle menneskelige behov. Paradiset vil bli en verdensomfattende realitet.
48. Hvordan vil menneskeslekten vinne retten til evig liv?
48 Kongen Kristus Jesus vil la alle sine lydige undersåtter nyte godt av sitt fullkomne menneskelige offer, og derved oppfylle profetien: «Han kalles .... evig fader.» (Es. 9: 6) De som da beviser sin lojalitet mot Jehovas universelle overhøyhet og hans konge, vil bli erklært verdige til å få retten til evig liv i den uendelige verden med fred, sunnhet og lykke.
49. Hvilket ord som Gud har gitt, vil han derved rettferdiggjøre?
49 Da vil den store himmelske frigjører, Jehova Gud, rettferdiggjøre det ord han har gitt, «at skaperverket selv også skal bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen og få Guds barns herlige frihet». (Rom. 8: 21, NW) La det herlige gode budskap om denne frihet som nå er nær, bli utropt høyt rundt om i hele landet for alle jordens innbyggere. Gjør du din del!