Hvordan de oppstandne kan gjenkjennes

 1. Hva ønsker vi både for oss selv og andre i forbindelse med oppstandelsen, og hvilken forsikring får vi angående dette?

NOE alle vi som kan få del i oppstandelsen, ønsker, er å kunne gjenkjenne våre kjære venner og slektninger etter at de har vendt tilbake fra de døde. Ja, vi ønsker også å gjenkjenne oss selv. Vi ønsker ikke å miste vår hukommelse, slik at vi ikke vet hvem vi selv er. Guds Ord forsikrer oss om at vi skal kunne gjenkjenne hverandre. Apostelen Paulus, som stolte på at det skulle bli en oppstandelse, sa: «Da skal jeg kjenne fullt ut, liksom jeg også fullt ut er kjent.» — 1 Kor. 13: 12.

 2. Hvilke spørsmål oppstår som følge av den måten den apostoliske trosbekjennelse blir forklart på?

² Men hva er det som vil hjelpe oss til å gjenkjenne oss selv og andre? Vil vi kunne gjenkjenne oss selv og andre ved at vi får tilbake det samme legeme som vi hadde da vi døde? Det er den måten den såkalte apostoliske trosbekjennelse blir forklart på. Vil så et menneske som dør av en ondartet kreftsvulst som har spredt seg i kroppen hans, måtte komme tilbake med det samme legeme angrepet av kreft? Vil et menneske som dør mens det er fryktelig vansiret og har mistet deler av sine lemmer på grunn av spedalskhet, måtte komme tilbake med det samme legemet angrepet av denne motbydelige sykdommen? Vil en gravid kvinne som dør med et ufødt barn i seg, bli oppreist fra de døde med det samme legemet og føde sitt barn på eller etter oppstandelsesdagen? Vil et menneske som under en eksplosjonsulykke mistet armer og bein, og som etterpå måtte bruke kunstige armer og bein, bli oppreist uten disse lemmene? Lærer Guds Ord at det er det samme legeme som skal bli oppreist i oppstandelsen?

 3. Hvilke tilfelle vil de som tror at det samme legeme skal bli oppreist henvise til men hva hendte med dem som ble oppreist til liv igjen i disse tilfellene?

³ Det er nok så at den fønikiske enkens sønn som Elias oppvekte fra døden, ble oppreist i det samme legeme. Den sulamittiske kvinnens sønn som Elisa oppvekte, ble også oppreist i det samme legeme. Da Jesus oppvekte sønnen til enken i Nain, Jairus’ datter og sin kjære venn Lasarus, som hadde vært død i fire dager, oppreiste han dem i det samme legeme. Den godgjørende kristne kvinnen Dorkas i Joppe som apostelen Peter oppvekte, ble oppreist i det samme legeme. Eutykus, som falt ned fra et vindu i tredje etasje, ble oppreist i det samme legeme av apostelen Paulus. Men alle disse menneskene døde igjen og hadde derfor behov for å bli oppreist ved Guds kraft gjennom Jesus Kristus i en framtidig oppstandelse.

 4. Hva vil noen hevde angående Jesus Kristus, men hva sier 1 Peter 3: 18, 19 om hans oppstandelse?

⁴ Nå vil kanskje noen lesere av Vakttårnet innvende: ’Dette er sant nok. Men Jesus Kristus ble oppreist i det samme legeme som han hadde da han ble korsfestet, og dette viser at også alle andre som får en oppstandelse vil bli oppreist i det samme legeme som de hadde da de døde. Og Jesus har nå det samme legeme i himmelen som han hadde da han steg opp til himmelen.’ Disse leserne har lært dette i de religiøse samfunnene de tilhører. Men er apostelen Paulus enig i dette? Er apostelen Peter enig i det? I 1 Peter 3: 18, 19 sier han: «For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden, og i denne gikk han bort og prekte for åndene som var i varetekt.»

 5, 6. a) Hvilke hendelser som fant sted på Jesu oppstandelsesdag, hjelper Peters uttalelse oss til å forstå? b) Hvorfor måtte Jesus materialisere seg i et legeme av kjøtt og bein hver gang han viste seg for sine disipler?

⁵ Med tanke på Jesu oppstandelse sier altså Peter at Jesus «ble levendegjort i ånden». Dette forklarer hvorfor de soldatene som holdt vakt, ikke så at Jesus sto opp fra de døde og kom ut da Guds engel på oppstandelsens morgen veltet steinen fra inngangen til graven, til tross for at de så den materialiserte engelen. (Matt. 28: 1—4) Dette forklarer også hvorfor de to disiplene som var på vei til Emmaus, ikke gjenkjente Jesus da han møtte dem og slo følge med dem. De gjenkjente ham ikke før han begynte å bryte brødet, og da ble han usynlig for dem. — Luk. 24: 13—35.

⁶ Dette forklarer hvordan Jesus kunne komme rett gjennom veggene da apostlene og andre disipler var samlet i Jerusalem og hadde låst dørene fordi de fryktet for de fanatiske jødene. Til deres store forbauselse sto han midt iblant dem, og etter at han hadde spist og snakket med dem, forsvant han for dem, men ikke gjennom noen ulåste dører. (Luk. 24: 36—44; Joh. 20: 19—24) For at Jesus, som var blitt oppreist til liv i ånden, kunne gjøre seg synlig for sine disipler, måtte han ved hver anledning materialisere seg i et legeme av kjøtt og bein. Jesus sa: «En ånd har jo ikke kjøtt og bein, som I ser at jeg har.» Ettersom disiplene, som var av kjøtt og bein, ikke kunne se en person som ikke var av kjøtt og bein, det vil si en ånd, kunne de ikke se den oppstandne Jesus, som var «i ånden». — Luk. 24: 39.

 7. Hvordan kan vi forklare at Jesus ikke nevnte blod da han omtalte for sine disipler hva en ånd ikke har?

⁷ Selv om Jesus ikke nevnte blod, mente han ikke at en ånd har blod, slik som et menneske har. Når vi berører et menneske, slik disiplene berørte Jesus, føler vi ikke blodet, men vi føler kjøttet og beinene, spesielt beinene i hendene, føttene og brystet. Et kjødelig legeme uten bein ville falle sammen.

 8. Hvordan kan det forklares at disiplene ved noen anledninger ikke gjenkjente den oppstandne Jesus?

⁸ Ved noen anledninger gjenkjente ikke disiplene den oppstandne Jesus. (Matt. 28: 16, 17; Luk. 24: 15, 16; Joh. 20: 14—16; 21: 4—12) Forklaringen på dette finner vi i Markus 16: 12 i den latinske bibeloversettelsen Vulgata, den katolske oversettelsen Douay Version, Luthers tyske oversettelse, den engelske autoriserte oversettelsen og den vanlige norske oversettelsen. I den norske oversettelsen lyder dette verset slik: «Deretter åpenbarte han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.» Det greske ordet som her er oversatt med «skikkelse», er morphé, som ifølge Greek-English Lexicon betyr «form, skikkelse, fasong, utseende». Foruten beretningen i Markus 16: 12 viser også beretningene om de andre gangene da Jesus viste seg for sine disipler, at han materialiserte seg i forskjellige legemer som passet for de enkelte anledninger, og dette framgår så tydelig av beretningen at en ikke trenger å være en Sherlock Holmes for å bli klar over det. Ved minst to anledninger materialiserte han seg i et legeme som var likt det han hadde da han ble naglet til pelen. (Luk. 24: 38—40; Joh. 20: 20—27) Ved andre anledninger var hans materialiserte skikkelse slik at hans disipler en stund tvilte på om det var ham de så.

 9. Hva sa englene til disiplene etter at Jesus hadde steget opp til himmelen, men hva sa de ikke om Kristi gjenkomst?

⁹ Nå vil kanskje noen lesere tenke på at da Jesus steg opp til himmelen, førte han sine disipler ut til Oljeberget, og der «fór han opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne», og englene sa til dem: «Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare opp til himmelen.» (Ap. gj. 1: 9—11) I dette uttrykket «på samme måte» er ikke ordet «måte» oversatt fra det greske ordet morphé, men fra trópos. Englene sa derfor ikke at Jesus skulle komme igjen i den samme skikkelse, men på samme måte. Englene sa heller ikke at disse disiplene skulle få se Jesus når han kom igjen.

10, 11. a) Hva hevder noen når det blir påpekt at Jesus ifølge 1 Korintierne 15: 50 ikke kunne ta et kjødelig legeme opp til himmelen? b) Hvordan blir det vist at det ikke var nødvendig å åndeliggjøre materielle ting?

¹⁰ Jesus kunne ikke ta et menneskelegeme gjennom de radioaktive Van Allen-beltene og verdensrommet og opp til himmelen, for i sin redegjørelse for oppstandelsen sier Paulus: «Kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.» Dette er i harmoni med den uttalelsen Paulus tidligere kom med: «Det såes i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet.» (1 Kor. 15: 42, 50) Noen lesere vil kanskje si: Han åndeliggjorde sitt kjødelige legeme for å ta det opp til himmelen! Men vi spør: Hvordan forholdt det seg med de englene som materialiserte seg i menneskelige legemer for å vise seg for disiplene på oppstandelsesdagen og himmelfartsdagen? Åndeliggjorde de disse legemene som de viste seg i, for å kunne vende tilbake til den usynlige åndeverden? Åndeliggjorde Jesus de klærne som han viste seg for sine disipler i?

¹¹ Jesus måtte materialisere klær som han kunne vise seg i, for de klærne han hadde før han ble pelfestet, ble delt mellom soldatene, og de kastet lodd om hans sømløse kjortel. Og de linklærne som hans lik var blitt svøpt i, og svededuken som hadde vært på hans hode, lå igjen i graven. (Joh. 19: 23, 24; 20: 5—7) Hvis den oppstandne Jesus kunne materialisere nye klær, kunne han ikke da også materialisere nye, passende legemer som han kunne vise seg i, og så dematerialisere dem igjen i stedet for å åndeliggjøre dem? Jo, det kunne han naturligvis!

Offeret ble ikke tatt bort fra alteret

12, 13. Hva ville det ha betydd hvis Jesus hadde tatt sitt menneskelige legeme til himmelen, og hvorfor?

¹² Hva ville det ha betydd hvis Jesus hadde tatt sitt legeme av kjøtt, blod og bein til himmelen? Det ville ha betydd at ingen kunne få noen oppstandelse fra de døde. Hvorfor ikke? Nei, for Jesus ville da ha tatt sitt offer bort fra Guds alter.

¹³ Jesus sa: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag; for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.» (Joh. 6: 51, 54, 55) Hvordan kunne vi spise Jesu kjøtt og drikke hans blod for å få evig liv hvis Jesus hadde sitt kjøtt og blod selv og levde i det i himmelen? En kan ikke gi andre noe å spise og samtidig beholde det selv.

14. Hva ville vi ha kunnet vite om Gud og Kristus hvis Jesus hadde sitt menneskelige legeme i himmelen, men hvordan blir dette motbevist?

¹⁴ Sett at Jesus hadde sitt menneskelige legeme i himmelen. Ettersom de prestene som hevder at Jesus har sitt menneskelige legeme i himmelen, også lærer at han er Gud, ville det bety at vi visste hvordan Gud ser ut. Han ville da ha samme utseende som Jesus hadde da han var på jorden. Han ville kanskje være 1,80 meter høy, ha en slik nese som jødene har, kanskje ha skjegg, ha mannlige kjønnsorganer, og han ville veie om lag 90 kilo. Han ville kanskje ha det samme utseende som han har på den italienske maleren Michelangelos maleri Dommedag, som finnes i det sixtinske kapell i Vatikanet. Jesus sa imidlertid til jødene: «Faderen, som har sendt meg, han har vitnet om meg; hverken har I noensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse [morphé].» (Joh. 5: 37) Apostelen Johannes sa følgende til de kristne: «I elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» (1 Joh. 3: 2) Johannes’ ord ville ikke være sanne hvis Jesus hadde sitt menneskelige legeme i himmelen, for da ville vi ha visst hvordan kristne skulle bli i himmelen etter at de var blitt oppreist fra de døde.

15. Hva ville det bety hvis Jesus hadde sitt menneskelige legeme i himmelen og skulle spise og drikke sammen med sine disipler der?

¹⁵ Det er også andre ting å ta i betraktning i denne forbindelse. Hvis det var slik at Jesus hadde sitt menneskelige legeme i himmelen, måtte han også ha alle sine fordøyelsesorganer, innbefattet munnen og magen. Og hans trofaste disipler måtte også ha det når de kom til himmelen. Vi husker at Jesus sa til dem: «Jeg tilsier eder riket, liksom min Fader har tilsagt meg det, så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike.» (Luk. 22: 29, 30) Når de så hadde spist og drukket, ville det de spiste og drakk, gå gjennom deres fordøyelsesorganer. Hva så? Jo, Jesus sa: «Alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei.» (Matt. 15: 17) Tenk over hva dette ville bety! Hvis de som kom til himmelen, skulle ha menneskelige legemer, måtte det være toaletter i himmelen, både offentlige og private, noen for menn og noen for kvinner. Og Jesus, som prestene sier er Gud selv, måtte da og for bestandig ha brukt et toalett i himmelen, noe han aldri måtte gjøre i himmelen før han ble menneske!a Dette må bli den logiske konsekvens av påstanden om at menneskelige legemer kommer til himmelen.

16. Hvilken fornuftig uttalelse har imidlertid Bibelen om dette?

¹⁶ Hvor mye mer fornuftig er ikke den uttalelsen i Bibelen som lyder: «Kjød og blod kan ikke arve Guds rike»! (1 Kor. 15: 50) Da den kristne jøden Paulus redegjorde for jødenes soningsdag eller Yom Kippur, viste han at Jesus Kristus ikke tok sitt kjødelige legeme med seg til himmelen, men lot det bli tilbake som et menneskelig offer.

17. Hvordan ble sonofferet frambåret på jødenes årlige soningsdag?

¹⁷ I 3 Mosebok, kapittel 16, blir det vist at på den årlige soningsdagen bar den jødiske ypperstepresten blodet til den oksen og geitebukken som var blitt ofret, inn i det aller helligste i det hellige teltet eller templet som var laget av menneskehender. Oksens og bukkens skinn, kjøtt og skarn skulle brennes opp utenfor leiren. Både oksen og bukken var et bilde på Jesu Kristi syndfrie menneskelige offer. Det aller helligste som oksens og bukkens blod ble båret inn i, var et bilde på himmelen, hvor Gud, Skaperen, er.

18. Hvordan blir dette forklart i Hebreerne 9: 11, 12, 24—26?

¹⁸ I Hebreerne 9: 11, 12, 24—26 finner vi den forklaring som Guds eget Ord gir på dette: «Da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver [unge okser, NW], men med sitt eget blod, én gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, og heller ikke for at han flere ganger skulle ofre seg selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod; ellers måtte han [Kristus] jo ha lidd flere ganger fra verden ble grunnlagt; men nå er han åpenbart én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.»

19, 20. Hva var det at dyrenes kropper ble fjernet, et bilde på?

¹⁹ Hvordan ble kroppene til de dyrene som ble ofret på soningsdagen, fjernet? Hebreerne 13: 10—13 svarer: «Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av de som tjener ved teltet; for de dyr hvis blod bæres inn i helligdommen ved ypperstepresten til å sone for synd, deres kropper brennes opp utenfor leiren; derfor led også Jesus utenfor porten, for at han ved sitt eget blod kunne hellige folket. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!»

²⁰ Ifølge det forbilde som ble dannet på soningsdagen, og som ble oppfylt av Kristus, ble ikke hans menneskelige legeme tatt inn i det sanne aller helligste, i himmelen, hvor Gud er. Akkurat som sonoffer-oksens og bukkens kropp ble fjernet, ble også Jesu jordiske legeme fjernet i samsvar med Guds vilje, slik at troende mennesker kunne nære seg av det ved tro.

21. Hva ble forbilledlig vist ved at den jødiske yppersteprest bar blodet inn i det aller helligste?

²¹ Heller ikke Jesu bokstavelige blod ble båret inn i himmelen, men det han tok med seg til himmelen, var det som hans blod var et symbol på. Guds Ord sier: «Kjøttets sjel [liv, KJ; hebraisk: néfesh] er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler [néfesh i flertall]; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen [néfesh] er i det.» (3 Mos. 17: 11) Ifølge disse ordene var Jesu utgytte blod et bilde på hans menneskeliv som han hadde gitt som et offer. Blodet representerte hans liv som han hadde ofret. Da den jødiske yppersteprest gikk inn i det aller helligste i teltet for tilbedelse med soningsblodet, var det følgelig et forbilde på at Jesus skulle bli oppreist fra de døde og gå inn i himmelen med verdien av sitt menneskelige offer for der å framstille denne verdien for Gud, sin Far. Hans liv, som hans blod var et symbol på, ble ofret for vårt liv, som er i vårt blod.

Det legemet som blir oppreist

22, 23. a) Hvilken gjerning kunne Jesus ikke ha gjort hvis han var blitt oppreist som et menneske? b) Hvilken illustrasjon brukte Jesus i forbindelse med oppstandelsen, og hva sa Paulus?

²² For at Jesus Kristus skulle kunne fullføre dette soningsverket i himmelen hvor åndeskapninger bor, ble han, som 1 Peter 3: 18 sier, oppreist til liv «i ånden». Hvis han var blitt oppreist som et fullkomment menneske igjen, kunne han ikke ha utført denne yppersteprestelige tjenesten i himmelen. Hva slags legeme fikk han i oppstandelsen, og hva slags legeme får hans trofaste etterfølgere i oppstandelsen? Apostelen Paulus illustrerer dette med en plantes vekst fra et frø. Jesus brukte også dette bildet da han sa: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.» (Joh. 12: 23, 24) Med hvilket legeme kommer det kornet som er falt i jorden, fram?

²³ For 1900 år siden stilte de kristne i Korint apostelen Paulus det samme spørsmålet: Med hva slags legeme kommer de døde fram i oppstandelsen? Paulus svarte ikke: «Jeg tror på den apostoliske trosbekjennelse som sier at det skal bli en ’kjødets oppstandelse’, at det samme legeme som et menneske hadde da det døde, skal bli oppreist igjen. Ja, til og med kristne som kommer inn i det himmelske rike, får sitt menneskelige legeme tilbake.»

24, 25. Hva skrev Paulus i 1 Korintierne 15: 35—41 med tanke på Kristi og hans disiplers oppstandelseslegemer?

²⁴ Det den såkalte apostoliske trosbekjennelse sier, er i strid med det apostelen Paulus skrev. La oss derfor lese hva han skrev da han redegjorde for Jesu Kristi og hans etterfølgeres oppstandelse:

²⁵ «Men en kunne si: Hvorledes oppstår de døde? og med hva slags legeme kommer de fram? Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noe annet slag; men Gud gir det et legeme etter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men en herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. En glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller seg fra den andre i glans.» — 1 Kor. 15: 35—41.

26. Hva viser Paulus her angående de legemer han snakker om?

²⁶ Legg merke til at Paulus ikke snakker om et sammensatt legeme, et legeme som er delvis himmelsk og delvis jordisk, et åndeliggjort menneskelegeme, et legeme som er delvis fisk og delvis fugl, et legeme som er delvis menneske og delvis ape, eller et gudmenneske. Paulus sier at hvert legeme er av sitt eget slag, at et himmelsk legeme er av sitt eget slag, og at et jordisk legeme er av sitt eget slag. Hva slags legeme gir så Gud de kristne som er blitt født av hans ånd til et himmelsk håp? Paulus svarer:

27. Hva skrev Paulus i 1 Korintierne 15: 42—49 om de legemer de åndsfødte kristne skulle få i oppstandelsen?

²⁷ «Så er det og med de dødes oppstandelse. Det såes i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet; det såes i vanære, det oppstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det oppstår i kraft; der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, deretter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, og liksom vi har båret den jordiskes bilde, så skal vi og bære den himmelskes bilde.» — 1 Kor. 15: 42—49.

28. Hvordan støtter de ovenstående ord den sannhet at Jesus Kristus ble oppreist «i ånden»?

²⁸ Paulus’ ord om at det gis et annet legeme i oppstandelsen, anvendes ikke bare på Jesu etterfølgere som er født av Guds ånd, men også på Jesus. I likhet med Peter som sa at Jesus led døden i kjødet, men ble oppreist igjen til liv i ånden, sier også Paulus her at Jesus, som er den «siste Adam», i oppstandelsen ble oppreist som eller ble til «en levendegjørende ånd». — 1 Kor. 15: 45.

29. Hvorfor er det nødvendig at de som tilhører den himmelske klasse, får et annet legeme, og hvordan viser Paulus at de vil få det?

²⁹ Hvis Jesus var blitt oppreist som et menneske, ville han på nytt ha båret ’det første menneske, Adams’ bilde. Hvis Jesu etterfølgere var blitt lik ham i oppstandelsen, ville de følgelig på nytt ha båret «den jordiskes bilde», og ikke en himmelsk skapnings bilde. Det er imidlertid absolutt nødvendig at disse kristne får et annet slags legeme, for Paulus fortsetter med å si: «Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. . . . vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet, Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.» — 1 Kor. 15: 50—54.

Er det noe som overlever døden?

30. Hvilken regel om oppstandelsen som Paulus omtaler i 1 Korintierne 15: 37, 38, må anvendes på dem som ikke har et himmelsk håp?

³⁰ Dette gjelder altså de åndsfødte kristne som har et himmelsk håp. Hvordan forholder det seg så med de milliarder av mennesker, innbefattet de trofaste, gudfryktige menn og kvinner som døde før Kristi første komme, og som ikke hadde et himmelsk håp? Og hvordan forholder det seg med de mennesker som lever i vår tid? Det finnes i vår tid hundretusener av gudfryktige mennesker som ikke har et himmelsk håp. Hva slags legeme vil disse menneskene få i oppstandelsen hvis de dør før Gud ødelegger den gamle tingenes ordning og oppretter sin nye verden eller tingenes ordning under Jesu Kristi rike? Paulus’ ord som er sitert ovenfor, sier angående disse etterkommerne av det første menneske, Adam: «Det første menneske var av jorden, jordisk; . . . Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske.» Regelen om forskjellige slags sæd må anvendes på dem, slik som Paulus sa: «Gud gir det et legeme etter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.» — 1 Kor. 15: 37, 38.

31. Hva slags legeme kommer følgelig Gud til å gi dem i oppstandelsen?

³¹ Slik kommer det til å bli med mennesker som fortsetter å være en del av menneskehetens jordiske sæd, og som ikke er blitt født av Guds ånd til å bli en himmelsk sæd. I oppstandelsen kommer de til å bli oppreist med et legeme som hører den jordiske sæd til. Gud vil gi dem et legeme etter sin vilje, det vil si et menneskelig legeme, men ikke det samme menneskelige legeme som de hadde da de døde. Nå vil kanskje noen lesere si: ’Hvordan kan det da bli det samme menneske?’ Jo, den allmektige Gud vil sørge for at det blir det samme menneske, selv om det ikke får tilbake det samme legeme.

32. Hvilket spørsmål vil noen nå stille?

³² Noen vil nå spørre: ’Må ikke noe overleve døden for at et menneske kan være det samme menneske i oppstandelsen, og ikke et nyskapt menneske som bare er likt det menneske som døde? Dere har bevist ut fra Bibelen at menneskesjelen dør når et menneske dør, og sier at liket enten blir spist opp av fiskene i havet eller av markene i jorden og således ikke finnes mer. Når det forholder seg slik, fortsetter jo hverken sjelen eller legemet å leve etter døden.’

33. a) Hva er det som vender tilbake til Gud ifølge Predikeren 12: 7? b) Hvordan viser Salme 104: 29, 30 at Gud kan gjenskape menneskesjeler?

³³ Det er nettopp dette Bibelen lærer. Predikeren 12: 7 sier: «Støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den.» Både de ugudeliges ånd og de rettferdiges ånd vender tilbake til Gud, som ga den. Hvordan kan ånden vende tilbake til Gud? Jo, fordi ånden [rúahh], som omtales her, ikke er sjelen [néfesh], som har dødd. Ånden er livskraften som Gud har gitt, i og med at han har forårsaket at den blir overført til alle mennesker som blir født. Gud drar denne livskraften tilbake fra alle mennesker, som har arvet døden fra Adam, og når Gud drar denne ånd eller livskraft tilbake, dør menneskesjelen. (Rom. 5: 12) Det er bare Gud som kan gi noen denne ånden eller livskraften tilbake og derved få sjelen til å leve igjen. Salme 104: 29, 30 sier: «Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv. Du sender din Ånd ut [ikke: din sjel eller deres sjel], de skapes.» Disse inspirerte ordene utgjør en forsikring om at den allmektige Gud kan gjenskape menneskesjeler.

34, 35. a) Hvorfor spør noen om Gud kan gjenskape menneskesjeler? b) Hvem avgjør om noe av den døde sjelen skal fortsette å leve, og hvilke skriftsteder viser dette?

³⁴ Nå vil noen lesere si: ’Hvordan kan Gud gjenskape sjeler eller danne de samme sjelene om igjen hvis ikke noe materielt eller åndelig fortsetter å leve etter at sjelen har dødd og legemet vender tilbake til støvet og går i oppløsning?’

³⁵ Jo, det er noe av den døde sjelen som fortsetter å leve, hvis Gud ønsker det, og dette noe er det som danner grunnlaget for en gjenskapelse. Hva er så det? Jo, det er den døde sjelens livsmønster. Gud kan utslette en ugudelig sjels livsmønster, og han kan bevare en rettferdig sjels livsmønster, som han så kan benytte seg av. I 2 Mosebok 32: 33 står det: «Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot meg, ham vil jeg slette ut av min bok.» I 5 Mosebok 29: 20 står det: «Herren skal utslette hans navn under himmelen.» Salme 69: 29 sier: «La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!» Ordspråkene 10: 7 sier: «Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.» Gud bevarer følgelig ikke de ugudelige i sitt minne. Ettersom han utsletter dem av de levendes bok, vil han ikke gi dem en oppstandelse fra de døde. — Matt. 10: 28; Sl. 145: 20.

36. Hvorfor er det rimelig å tro at Gud kan bevare døde sjelers livsmønster?

³⁶ I vår tid kan mennesker filme en person ved å benytte film som er utstyrt med et lydbånd, hvor hans stemme blir registrert. Denne filmen kan så sendes over fjernsyn. Ja, i vår tid kan mennesker oppbevare grammofoninnspillinger av en persons tale eller sang. De kan også oppbevare televisjonsfilmer og en skuespillers stemme på magnetiske bånd. Når ufullkomne, dødelige mennesker kan gjøre dette som følge av at de er skapt i Guds bilde, skulle så ikke den allmektige Gud kunne bevare i sitt minne livshistorien eller livsmønstret til de mennesker som han ved Jesus Kristus vil oppreise fra de døde? Det som har betydning, er derfor at vårt livsmønster er slik at Gud vil bevare det i sitt minne.

37. a) Hva representerer hvert enkelt menneskes livsmønster? b) Hvordan blir det bevist at det grekerne kalte «sjel», ikke er setet for intelligensen, tankene og personligheten?

³⁷ Hver enkelt av oss danner sitt eget livsmønster. Ditt livsmønster representerer deg, det vil si din personlighet. Din personlighet er ikke utelukkende avhengig av ditt fysiske legeme. Som følge av den fornyelsesprosess som stadig pågår i vårt legemes vev og organer, får vi i løpet av hver sjuårsperiode et fullstendig nytt legeme. Vi har imidlertid fortsatt vår personlighet som identifiserer oss som det samme menneske. Vår personlighet kan forandre seg, ikke som følge av at vårt legeme blir fornyet, men som følge av at Guds hellige ånd eller forvandlende kraft virker på oss. Hver enkelt utvikler sitt eget personlighetsmønster, og dette mønster finnes i hjernen og også til en viss grad i blodet. Setet for intelligensen, tankene, hukommelsen, bevisstheten og personligheten er ikke det som grekerne kalte sjel eller psykhé. Hedninger hevder at det bor en sjel i hver enkelt av oss, og at den er setet for intelligensen og personligheten. Men vi vet at hvis en persons hjerne blir skadd, mister han sin intelligens eller forstand, og at det ikke er en såkalt sjel i ham som bevirker at han er intelligent og forstandig og er i stand til å huske og tenke. Dette motbeviser den hedenske læren om at det er en udødelig sjel som er setet for livet og tenkeevnen.

38. Hvordan vil Gud gjenskape døde sjeler, og hva viser Predikeren 11: 3 i denne forbindelse?

³⁸ Gud vet alt dette. Når han oppreiser de jordiske, døde sjeler under sin Sønns, Jesu Kristi, rike, kan han rådføre seg med det livsmønster han har bevart av hver enkelt i sitt minne. Han kan gi hvert enkelt menneske som blir oppreist, «et legeme etter sin vilje», et legeme med det samme slags blod som vedkommende hadde før han døde. Dette legeme vil ha en menneskelig hjerne, men ikke en hjerne som består av de samme atomer eller molekyler som vedkommende hadde i hjernen da han døde. Ikke desto mindre vil det være den samme hjernen. Hvordan det? Jo, for Gud vil gjenskape nøyaktig den samme hjernen som vedkommende hadde da han døde. Han vil gjenskape de samme hjernevindinger og prege inn i dem det livsmønster som vedkommende har dannet i sitt tidligere liv. Gud vil prege inn alle de inntrykk og de minner alle de ting skapte som vedkommende erfarte i sitt tidligere liv, hans evne til å gjenkjenne mennesker, landskaper og steder, alle hans karaktertrekk og alt som har med hans mentale tilstand å gjøre. Det må være slik, for hans åndsevner eller personlighet har ikke forandret seg etter at han døde som en sjel. Da han døde, sluttet hans personlighet og åndsevner å forandre eller utvikle seg. — Pred. 11: 3.

39. Hvorfor vil det menneske som oppstår være det samme menneske som døde. Og ikke en nyskapt person som bare ligner det menneske som døde?

³⁹ I oppstandelsen kommer således dette menneske med den samme personlighet og åndsevner til å være den samme person som døde, og ikke en annen person som bare ligner ham. Ingen andre har dannet det livsmønster som blir gjenskapt i dette mennesket, og et menneske som bare ligner ham, vil ikke kunne ha dette spesielle livsmønstret, ettersom han ikke har dannet det i sitt liv. Hvis du skulle dø og få en oppstandelse, og hvis Gud gjenskapte et legeme med en hjerne som var nøyaktig lik din, og som hadde det samme livsmønster som du hadde da du døde, ville derfor denne oppstandne personen være deg og ingen annen. Dine bekjente ville vite at det var deg.

40. a) Hva vil de døde sjeler som får en oppstandelse til liv på jorden kunne oppnå? b) Hvilken spesiell mulighet har de som kunngjør Guds rike i vår tid, og hvorfor?

⁴⁰ Hvor vidunderlig er det ikke å vite at når Gud oppreiser de døde sjeler, skal vi kunne kjenne hverandre og også huske den kjærlighet og miskunnhet som Gud har vist oss! Det at døde sjeler blir oppreist til liv på jorden, vil gjøre det mulig for dem å oppnå evig liv på en paradisisk jord under Guds rikes fullkomne herredømme. (Luk. 23: 42, 43, Ro; NW) Det finnes for øvrig også i vår tid en stor skare av gudfryktige mennesker som forkynner Guds rike overalt på jorden, og som ikke trenger å få en oppstandelse fra den døde menneskehets felles grav. Disse menneskene skal få overleve «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» som om kort tid skal gjøre slutt på denne onde tingenes ordning. (Åpb. 16: 14, 16) Uten først å behøve å dø vil de derfor få komme inn i den nye verden under Guds rike og kunne vinne det evige livs belønning. De skal også få hilse alle dem velkommen som får en oppstandelse til liv på jorden. Men det er et emne som vi skal redegjøre for en annen gang.

[Fotnote]