Hvorfor vi trenger Jesu Kristi rike
1. Av hvilken «ætt» var Jesus, og hvorfor var ikke det en tilfeldighet?
EN AV de viktige ting vi legger merke til angående Guds Sønn, som var på jorden som menneske i det første århundre av vår tidsregning, er at han ikke ble født i en hindufamilie i India. Han ble ikke født i en buddhistfamilie i Tibet, heller ikke i kongefamilien i det gamle China eller i keiserfamilien i Roma. (Ester 1: 1; Luk. 2: 1, 2) Han var tvert imot ’etter kjødet av Davids ætt’. (Rom. 1: 3) Dette var ikke noen tilfeldighet. Det var nødvendig at denne Guds Sønn ble født som «Davids ætt». Det var derfor Gud utvalgte en jødisk jomfru av Davids slektslinje til å bli Jesu Kristi mor. (Luk. 1: 26—32) Maria tilba Gud, som på mirakuløst vis gjorde henne fruktsommelig, og hennes sønn ble derfor ikke født som sønn av en hinduisk gud eller av en buddhistisk gud eller som sønn av romernes Jupiter eller av grekernes Zevs. — Luk. 1: 34—55; Ap. gj. 14: 12, 13.
2. Hvorfor var det ikke nødvendig at Jesus ble født i Levi stamme og i Arons slektslinje for å kunne bli det omtalte offerlam, og på hvilken dag døde han?
2 I det gamle Israel tilhørte kong David Juda stamme, en stamme som det ikke ble tatt offerprester fra. Ikke desto mindre kunne Jesus Kristus bli født som «Davids ætt» i Juda stamme og likevel bli det «Guds lam, som bærer [tar bort, NW] verdens synd». (Joh. 1: 29) Han behøvde ikke å være av Levi stamme og tilhøre Arons familie, som prestene i Israel kom fra. Han kunne bli født som Davids ætt av Juda stamme og likevel være et fullkomment, syndfritt menneske som kunne frambære et offer Gud kunne godta som et passende offer fordi det var fullkomment og ubesmittet. Han fortsatte å være i den fullkomne og syndfrie tilstand som han hadde vært i som Guds Sønn i himmelen, da han ble sendt til jorden for å bli det menneske som svarte til den fullkomne og syndfrie Adam i Edens hage. Jesus Kristus måtte være det for å kunne ’gi seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle’. (1 Tim. 2: 5, 6, NW; Matt. 20: 28) Han utgjøt sitt blod som et syndoffer på påskedagen i år 33 e. Kr., den dagen jødene ofret påskelammet og spiste det stekte kjøttet til minne om folkets utfrielse av det gamle Egypt.
3. Hva sier 3 Mosebok 17: 11, 12 angående blod? Hvilket gagn har vi derfor av Jesu blod, og hvordan?
3 I den pakt Gud hadde opprettet med det gamle Israel, sa han følgende, som vi finner i 3 Mosebok 17: 11, 12: «Kjøttets sjel [eller liv] er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen [livet] er i det. . . . Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblant eder, skal heller ikke ete blod.» Da Jesus Kristus utøste sitt blod som et offer til Gud, ga han derfor sitt liv som et soningsoffer for oss, som er etterkommere av den syndige Adam. Jesus framstilte livsblodet av sitt fullkomne, menneskelige offer for Gud i himmelen, og vi kan derfor ikke spise eller drikke Jesu blod for å få gagn av det. Hvis vi skal få gagn av Jesu blod, må vi vise tro på det som det offer som fullt ut soner våre dødbringende synder. — Heb. 9: 11—14, 24.
4. Hvordan stemmer Simon Peters ord angående Kristi blod overens med Åpenbaringens framstilling av Kristus som et lam?
4 En jøde i det første århundre som trodde på soningsverdien av Jesu blod, var Simon Peter, som hadde drevet fiske i Gennesaret-sjøen. Han skrev til sine kristne brødre: «I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam.» (1 Pet. 1: 18, 19) Vi forstår nå hvor passende det er at Åpenbaringen gjentatte ganger framstiller Jesus som «et lam» som ble «slaktet». (Åpb. 5: 6) Vi trenger alle et slikt offerlam, som med sitt blod kan rense oss fra våre synder og fri oss fra dødens fordømmelse. Uten å oppnå liv gjennom dette Lammets offer kan ingen av oss med ren samvittighet overfor Gud nyte godt av noe i framtiden. Det er derfor innlysende at vi trenger dette Lammet.
5. Hvem var Jesus Kristus motbildet til da han ofret seg selv som et offerlam?
5 Ved å ofre seg selv som et offerlam tjente Jesus Kristus som Guds Yppersteprest, som ble forbilledlig framstilt ved Israels første yppersteprest, Aron, som var av Levi stamme. Alle senere yppersteprester i det gamle Israel nedstammet fra denne Aron, Moses’ bror. Dette er en annen grunn til at alle mennesker trenger Jesus Kristus, for han tjener som motbildet til alle Israels yppersteprester, som bar blodet av offerne inn i det Aller-helligste i templet på den årlige soningsdagen, Yom Kippur.
6. Hvem ble de kristne jøder oppfordret til å se hen til for å oppnå soning for sine synder, og hvorfor?
6 Den oppstandne Jesus Kristus oppfylte det profetiske bildet som soningsdagen utgjorde, da han vendte tilbake til himmelen fra jorden og trådte fram for Guds åsyn med verdien av sitt fullkomne, menneskelige offer og derved gjorde soning for hele menneskehetens synder. Det er derfor det blir sagt i Hebreerne 3: 1, 2 til de jøder som var blitt kristne, at de ikke lenger skulle se hen til de aronittiske yppersteprester, men til ham som var motbildet til dem: «Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus’ han som var tro mot den som gjorde ham dertil, liksom og Moses var i hele hans hus.»
Det trengs noe mer enn en yppersteprest
7. På hvilken måte er Jesus Kristus en passende yppersteprest for oss, og hvor i Åpenbaringen, kapittel 1, blir han billedlig framstilt som en yppersteprest?
7 I Brevet til hebreerne, kapittel 7, vers 26, blir det videre forklart for de kristne jøder hvordan Jesus Kristus som Yppersteprest utfører en bedre tjeneste enn den Aron og hans etterfølgere utførte: «For en sådan yppersteprest måtte vi òg ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene.» Åpenbaringen, kapittel 1, versene 12 til 18, gir en billedlig framstilling av den herliggjorte Jesus Kristus som tjener som Yppersteprest for de kristne menigheter. I kapittel 5 blir han imidlertid framstilt som noe mer enn Guds Yppersteprest. Dette kapitlet viser at vi alle trenger Jesus Kristus av enda en grunn, ikke bare som et offerlam og som vår Yppersteprest.
8. Hvilke titler blir gitt Lammet i Åpenbaringen 5: 9, 10, og hva hentydet alt dette til foruten til presteembetet?
8 Åpenbaringen 5: 5, 6 identifiserer Lammet som ble slaktet, som «løven av Juda stamme, Davids rotskudd». Disse titlene viser noe angående Lammet, Jesus Kristus. Versene 9 og 10 understreker dette ytterligere. I disse versene sies det til Lammet: «Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på [over, UO] jorden!» Hva hentyder alt dette til, foruten til presteembetet? Til en regjering, et rike. Ja, vi trenger en fullkommen og rettferdig regjering over hele jorden.
9. Hva skulle løven av Juda stamme ha ifølge 1 Mosebok 49: 9, 10, og hvorfor var det i denne forbindelse nødvendig at Jesus var «Davids rotskudd»?
9 Ifølge profetien i 1 Mosebok 49: 9, 10 skulle løven av Juda stamme ha et kongespir og en herskerstav, og alle folkene skulle med rette være ham lydige. Dette betydde at løven av Juda stamme skulle regjere. David var av Juda stamme, og i 40 år hersket han som konge over israelittene. Jesus Kristus måtte være «Davids rotskudd», for Gud hadde lovt kong David i Jerusalem at en etterkommer i hans slektslinje skulle få et evig rike.
10. Hvis trone skulle ifølge Gabriels ord til Maria hennes sønn ha, og hvor lenge skulle han regjere?
10 Det vil si, som en belønning til kong David for hans trofaste og udelte tilbedelse av Jehova som den eneste levende og sanne Gud gjorde Jehova en pakt med David om et evig rike i hans slektslinje. (2 Sam. 7: 1—17) Da engelen Gabriel fortalte Maria at hun skulle føde Jesus, sa han derfor: «Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs [Israels] hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Luk. 1: 26—33.
11. Hva innrømmer vi overfor Jehova at vi trenger, når vi ber om det som er nevnt i Matteus 6: 9, 10?
11 Hva er det egentlig vi gjør når vi ber til Jehova Gud slik Jesus lærte sine disipler å be: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike: skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden»? Vi innrømmer overfor Gud at vi trenger hans Sønns, Jesu Kristi, rike. — Matt. 6: 9, 10.
12. I hvilken henseende har kristenheten kommet til kort, og hva blir Guds rike med Kristus som konge derfor nødt til å gjøre med rikene i denne verden?
12 Den såkalte kristenhet har aldri utgjort Guds rike ved Kristus. Kristenheten har kommet til kort i sitt forsøk på å gjøre verdens regjeringer til virkelig kristne regjeringer. Men hvordan skal Kristi rike noen gang kunne herske over jorden når vi har alle disse politiske regjeringene? Det kan ikke regjere så lenge de eksisterer. Det er derfor disse ufullkomne, menneskelige regjeringer må fjernes fra jorden. Dette kan ikke gjøres ved menneskelig makt. Vi trenger derfor Jesu Kristi rike. Det kan fjerne disse regjeringene. Ifølge Guds profeti i Daniel 2: 44 er det nettopp det dette riket skal gjøre. Det står der: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.»
13. Når vil disse verdslige regjeringer bli fjernet med makt, men hva mer trenger de som overlever på jorden?
13 Fjernelsen av vår tids politiske regjeringer vil utgjøre høydepunktet i den kommende «store trengsel», som Åpenbaringen 16: 14, 16 omtaler som Harmageddon. Det vil være mennesker som overlever denne «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. Disse vil imidlertid trenge noe mer enn en jord som er befridd for syndige, døende menneskers fordervede og udugelige regjeringer. Hva mer vil de trenge? Intet mindre enn at alle de usynlige, onde, overmenneskelige skapninger som har behersket disse politiske regjeringer, blir fjernet. Men hvem er disse usynlige, overmenneskelige skapningene? Moderne vitenskapsmenn vil ikke tro det når vi svarer: Satan Djevelen og hans demoner. Men la oss godta det Jesus Kristus sier, som sant, framfor å godta vår tids vitenskapsmenns uttalelser. Jesus sa at Satan Djevelen er «denne verdens fyrste». Jesus Kristus, som Gud sendte fra himmelen, burde vite hva han snakket om. — Joh. 12: 31; 14: 30.
14. Hvilken regjering vil være mektig nok til å fjerne Satan og hans demoner fra deres stilling, og hvordan vil den gjøre det?
14 I det syn som den herliggjorte Jesus Kristus lot den kristne apostelen Johannes få, viste han også at Satan Djevelen er «han som forfører hele jorderike». (Åpb. 12: 9) Det er derfor bare en himmelsk, åndelig regjering som kan fjerne Satan og hans demoner fra deres stilling og gjøre slutt på det herredømme de utøver over alle jordens innbyggere. Jesu Kristi rike er nettopp en slik himmelsk regjering som er mektig nok til å utfri menneskeheten på denne måten. Dette er også en grunn til at vi trenger dette riket. Etter dets seier i Harmageddon-krigen vil det sørge for at Satan Djevelen og alle hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen, langt borte fra jordens nærhet. Deres fangenskap vil vare i de 1000 år Kristi rike skal styre. — Åpb. 19: 11 til 20: 3.
15. Hvordan framstiller Åpenbaringen de livgivende goder som alle som lever på jorden under Kristi rike, vil få del i?
15 Under Jesu Kristi tusenårige styre vil livgivende goder strømme som en elv til alle dem som bor på jorden, og som han ga sitt liv for som et offerlam. Dette blir på en vakker måte beskrevet i det siste kapitlet i Åpenbaringen. Der viser apostelen Johannes hvem som er kilden til de foranstaltninger som blir truffet for å hjelpe menneskene til å oppnå evig liv. Johannes sier: «Og han [en av Guds engler] viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og Lammets trone nedover midt i dens [byens] brede gate. Og på denne siden av elven og på den andre siden var det livets trær, som bar frukt tolv ganger; hver måned ga de sin frukt.»
16. Hvor har alle disse goder sin opprinnelse, og hvordan vil Riket sørge for at det ikke lenger hviler noen forbannelse over menneskeheten?
16 For å vise at disse velsignelser kommer fra Guds og Lammets, Jesu Kristi, kongelige trone, sier apostelen Johannes deretter: «Og det skal ikke mer være noen forbannelse. Men Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans slaver skal yte ham hellig tjeneste.» (Åpb. 22: 1—3, NW) Guds rike med Kristus som konge skal være til velsignelse for menneskene og ikke til forbannelse for dem. Guds Sønn, Jesus Kristus, vil sørge for at jordens anliggender blir ivaretatt på en rettferdig måte, slik at det resulterer i velsignelser.
De som er døde, trenger Riket
17. Hvem vil bli de første som får del i disse livgivende foranstaltninger, men hvorfor vil det også være andre som får del i dem?
17 De første som vil få del i de livgivende foranstaltninger som strømmer ut fra Guds trone gjennom Kristus, vil være den ’store skare’ av tilbedere som overlever den «store trengsel», da denne verdens riker vil bli knust. (Åpb. 7: 9—14; Dan. 2: 44; Matt. 24: 21, 22) Vil det være andre som får nyte godt av den symbolske elv med livets vann og de symbolske livets trær? Ja, for Jesus Kristus døde som «Guds lam» for flere mennesker enn dem som får overleve trengselen. La oss se litt nærmere på en uttalelse Jesus kom med ikke langt fra en gravplass i Betania i nærheten av Jerusalem i år 33 e. Kr. Han sa: «Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Marta, den døde Lasarus’ søster, svarte: «Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» (Joh. 11: 25—27) Hvordan er det med oss som lever i dag? Kan vi i tro svare det samme på dette spørsmålet?
18. Hvorfor har vi også god grunn til å svare ja på det spørsmål Jesus stilte Marta, og hvorfor kan Jesus fortsatt si: «Jeg er oppstandelsen og livet»?
18 Vi har god grunn til å svare ja, for Jesus understøttet sine bemerkelsesverdige ord ved å oppreise sin venn Lasarus fra de døde til tross for at det var den fjerde dagen han hadde vært død. (Joh. 11: 28—45) Ikke lenge etter dette var tiden inne til at Jesus selv skulle bli oppreist fra de døde. Han døde på påskedagen. På den tredje dagen deretter ble han oppreist fra de døde ved sin himmelske Fars allmektige kraft. På den 40. dagen deretter fór han opp til himmelen fra et sted på Oljeberget i nærheten av Betania. (Luk. 24: 50—53; Ap. gj. 1: 1—12) I himmelen kan den herliggjorte Jesus Kristus fortsatt si: «Jeg er oppstandelsen og livet.» I den åpenbaring han overbrakte Johannes, forsikrer han oss om at han er bemyndiget av sin Far, Jehova Gud, til å oppreise de døde. Han sier: «Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.» — Åpb. 1: 18.
19. Hvorfor var Jesus Kristus og ikke hans venn Lasarus og andre som han hadde oppreist, «den førstefødte av de døde»?
19 Jesus Kristus var den første som ble oppreist fra de døde for å leve som en oppstanden person for evig. Han blir derfor med rette kalt «den førstefødte av de døde» og «førstegrøden av de hensovede». (Kol. 1: 18; 1 Kor. 15: 20) Til og med hans venn Lasarus og andre som han og hans apostler oppreiste, døde igjen senere og kom i menneskehetens felles grav, det vil si, i hades eller dødsriket. Deres tidligere utfrielse fra døden og dødsriket hadde bare vært midlertidig. «Dødsrikets porter» måtte derfor være lukket for dem og for alle andre gjenløste, døde mennesker inntil Kristi rike ble opprettet i himmelen til Guds fastsatte tid. — Matt. 16: 18; Es. 38: 10, 18.
20, 21. Når og hvor ble Kristi rike opprettet, og hvem skulle han som den regjerende konge oppreise først?
20 Verdensbegivenhetene i det 20. århundre utgjør en oppfyllelse av Bibelens profetier og viser at Kristi rike ble født i himmelen da hedningenes tid utløp i 1914 e. Kr. (Luk. 21: 24; Esek. 21: 25—27) Da Jesus fikk makten i det himmelske rike, skulle han først rette sin oppmerksomhet mot de døde, trofaste apostler og andre disipler som var blitt kalt til det himmelske rike sammen med ham. Disse ville han oppreise til udødelig, himmelsk liv, slik at de kunne bli gjort til «et kongerike og til prester for vår Gud», som det sies i Åpenbaringen 5: 10. På den måten ville det bli oppfylt som apostelen Johannes sier i Åpenbaringen 20: 4—6:
21 «Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, . . . og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. . . . Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.»
22. Hvordan vil Jesus Kristus bruke «nøklene til døden og til dødsriket» under sitt tusenårige styre, og hva vil den ’store skare’ som overlever trengselen, bli vitne til på jorden?
22 Under sitt tusenårige styre vil Jesus Kristus som Yppersteprest og Konge bruke «nøklene til døden og til dødsriket» til gagn for resten av den døde menneskehet. Disse døde vil høre hans røst og komme ut, akkurat som han selv forutsa med de ordene som er nedskrevet i Johannes 5: 28, 29. Da vil den ’store skare’ som overlever den «store trengsel» og det at Satan og hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen, bli vitne til et mirakel uten sidestykke. De vil bli vitne til at alle de døde mennesker som Ypperstepresten Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv for som «Guds lam», blir oppreist til liv på jorden. (Joh. 1: 29; 1 Tim. 2: 5, 6; Heb. 2: 9) Til slutt vil antallet av de oppstandne komme opp i milliarder, og de vil alle være etterkommere av den syndige Adam, som de arvet ufullkommenhet, synd og dødens fordømmelse fra. Aldri tidligere vil det ha inntruffet noe lignende på jorden. Apostelen Johannes fikk et syn av dette enestående mirakel som Gud vil utføre gjennom Kristus, og han beskriver det i Åpenbaringen 20: 11—14.
23. Hvorfor ble Johannes ikke forferdet over det syn han fikk av oppstandelsen, og når vil de som bor på jorden få se oppfyllelsen av 1 Korintierne 15: 26?
23 Ble Johannes forferdet over dette synet? Så han en jord overfylt av mennesker? Nei, på ingen måte! Jehova Gud skapte jorden med tanke på at den skulle bli passende oppfylt av fullkomne menn og kvinner som ikke hadde dødens fordømmelse hvilende over seg, men fikk retten til å leve evig som belønning for sin ubrytelige hengivenhet for Jehova Gud. De vil alle leve i et verdensomfattende paradis! (1 Mos. 1: 26—28) Når den siste av de gjenløste døde er blitt oppreist og har kommet ut gjennom de åpnede «dødsrikets porter», vil menneskehetens felles grav ikke eksistere lenger. Dødsriket vil være kastet i «ildsjøen» og selv ha lidd en evig død. Og når alle de som lever på jorden under Kristi tusenårige rike, har reagert positivt på den veiledning de har fått, og derved er blitt fridd for all synd og helbredet for all menneskelig ufullkommenhet, vil de være levende i ordets fulle betydning. Da vil «døden», den død menneskeheten har arvet fra Adam, i likhet med dødsriket bli kastet i «ildsjøen». (Åpb. 20: 14) Når dette er fullført, vil menneskene få se oppfyllelsen av det som står i 1 Korintierne 15: 26: «Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.» Alle som deretter blir tilintetgjort sammen med Satan og hans demoner fordi de med fullt overlegg er ulydige, vil lide «den annen død», hvorfra det ikke er noen oppstandelse.
24. Hvorfor behøver vi ikke å skamme oss over å vitne om Jesus, og sammen med hvem blir vi tilskyndt til å vitne om ham?
24 Tiden ville ikke strekke til hvis vi skulle vitne om alt det Jesus Kristus betyr for oss som medlemmer av den falne menneskelige familie. Vi vil aldri komme til å bli skuffet over ham. «For Skriften sier: ’Ingen som tror på ham, vil bli skuffet.’» (Rom. 10: 11, NW; Es. 28: 16) Vi behøver aldri å skamme oss over å vitne om Jesus Kristus, hverken ved det talte eller ved det skrevne ord. Når vi forstår i hvor høy grad vi trenger ham, vil det tilskynde oss til sammen med englene å vitne om ham til Jehova Guds ære og til gagn for menneskeheten i den fortvilte tilstand den befinner seg i på det nåværende tidspunkt.
25. Hvorfor har ikke vi som Jehovas vitner æren for innholdet av det vitnesbyrd vi avlegger? Hvem inspirerte profetiene om Jesus, og i hvilken hensikt?
25 La oss huske hva engelen sa da apostelen Johannes i sin takknemlighet falt ned for hans føtter for å tilbe ham: «Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profet-ordets ånd.» (Åpb. 19: 10) Det er derfor ingen mennesker som skal ha æren for innholdet av vitnesbyrdet om Jesus Kristus, som om det skrev seg fra dem. Det var Jehova Gud som så vårt store behov og vår hjelpeløshet, og som i sin kjærlighet sørget for at hans himmelske Sønn ble mennesket Jesus Kristus til gagn for oss alle. Ved sin virksomme ånd inspirerte Gud dessuten alle de bibelske profetiene angående Jesus Kristus, slik at vi ved hjelp av dem kunne bli ledet til «Guds lam», til Guds Yppersteprest, til den messianske konge, som vil sørge for at den vanstyrte menneskehet får en fullkommen, rettferdig regjering.
26. Hvilket svar har vi kommet fram til ved vår undersøkelse av spørsmålet: Hvem er Jesus — han som vi alle trenger?
26 Hvem er så Jesus Kristus — han som vi alle trenger? Vår nøkterne undersøkelse av dette omfattende spørsmålet har resultert i et tilfredsstillende svar. Han er den som Skaperen av alle ting har tilveiebrakt og bruker for å bringe oss tilbake til vår himmelske Fars lykkelige og velsignede familie. I denne universelle familiekrets skal vi leve og for alltid bli velsignet av Gud. Ja, vi vil være gjenstand for Guds kjærlige omsorg og tilbe og tjene ham i all evighet. — 1 Kor. 15: 28; Joh. 14: 6; Ap. gj. 4: 12.
[Bilde på side 183]
Apostelen Johannes’ syn av det nye Jerusalem og elven med livsens vann