Gi akt på «det profetiske ord»

«I gjør vel i å akte på [det] som på et lys som skinner på et mørkt sted.» — 2 Pet. 1: 19.

 1. Hvilken treffende beskrivelse gir Guds profetiske Ord av de forutsigelser menneskene i vår tid har kommet med?

ET TYKT mørke har senket seg over menneskene. Det har riktignok ikke manglet på forutsigelser om bedre tider. Det er blitt lovt ’en verden som er trygget for demokratiet’, en har talt om de «fire friheter», og med stor glød og begeistring er det blitt profetert om hva Folkeforbundet og senere De forente nasjoner ville komme til å utrette. Men av en eller annen grunn har ingen av alle disse profetiene gått i oppfyllelse. Dette minner om situasjonen i en annen kritisk tidsperiode, en situasjon som fikk Gud til å si: «Og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.» (Jer. 6: 14) Hvor godt passer ikke dette på verden i vår tid!

 2. Hvorfor slår så mange av menneskenes forutsigelser feil? Hvordan forholder det seg derimot med Jehovas profetiske uttalelser?

² Hva er så årsaken til at ingen av menneskenes forutsigelser om fred og bedre tider går i oppfyllelse? En av grunnene er at de vanligvis er basert på ønsketenkning i stedet for på kjensgjerninger. Mange av dem som kommer med disse forutsigelsene, gjør det dessuten i propagandaøyemed. Den viktigste årsaken er imidlertid at slike forutsigelser som menneskene kommer med, er i strid med Bibelen, Guds inspirerte Ord. De er ikke i harmoni med det som Gud har erklært er hans hensikter med jorden. Jehova Gud sier til slike selvbestaltede profeter: «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier [Jehova].» Angående sitt eget profetiske Ord sier han: «Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» (Es. 55: 8, 11) Du kan være forvisset om at du vil ha framgang på dine veier hvis du gir akt på dette Ord.

En «ætt» som skulle opphøye Gud

 3. a) Hvem ble Guds første profeti rettet til, og hva forutsier den? b) Hvilket grunnlag er det for å tro at fred og frihet vil bli gjenopprettet på jorden?

³ La oss nå bla tilbake i Bibelen og lese den første profeti som ble uttalt av Gud, en profeti som han kom med for nesten 6000 år siden. La oss lytte til den dom han avsa i Eden. Den gjelder den frafalne Satan, han som forledet våre første foreldre. Jehova sier: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 15) Det blir her forutsagt at Satans hode skal bli knust. Og legg merke til hvordan apostelen Paulus benytter dette skriftstedet når han skriver til mennesker som oppriktig elsker Gud og rettferdigheten: «Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» (Rom. 16: 20) Det er ved å knuse Satan og hans «ætt» at Jehova vil bringe varig fred til jorden og la den sukkende skapning få del i «Guds barns herlighets frihet». Jehovas profeti i Eden utgjør grunnlaget for et slikt håp. — Rom. 8: 20, 21.

 4. a) Hvem er den første som blir omtalt som en «profet» i Bibelen? b) Hvilke to bemerkelsesverdige mirakler fant sted i forbindelse med Isak?

⁴ Men hvem er så kvinnens «ætt» — den «ætt» som opphøyer Jehova Gud og står på hans side i stridsspørsmålet? Omkring 2000 år etter det som fant sted i Eden, kastet Jehova mye lys over dette spørsmålet ved den måten han handlet med sin venn Abraham på — den første mann som blir kalt en profet i den bibelske beretning. (Jak. 2: 23; 1 Mos. 20: 7) Jehova utførte to bemerkelsesverdige mirakler i forbindelse med den trofaste Abraham. Det første av disse besto i å gi Abraham og hans hustru, Sara, som lenge hadde vært ufruktbar, evnen til i sin alderdom å frambringe deres eneste sønn, Isak. (1 Mos. 21: 1—7) Flere år senere, da Isak var blitt en ung mann, ga Jehova Gud Abraham befaling om å ofre ham på Moria-fjellet. Abraham adlød Jehova Gud. Men da han skulle til å stikke kniven i Isak, inntraff et annet mirakel! En engel talte til Abraham og sa at han ikke skulle gjøre det. En vær ble så skaffet til veie for at den skulle frambæres som et brennoffer i stedet for Isak. Abraham fikk Isak tilbake som ved en oppstandelse.

 5. Hvilket løfte ga Jehova Abraham, og hvordan kan du få del i oppfyllelsen av det?

⁵ Hvor beveget må ikke Abraham ha blitt over det han deretter hørte! Jehova kom gjennom engelen med følgende edfestede profeti: «Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.» Dette edfestede løftet er allerede på en bemerkelsesverdig måte blitt oppfylt. Ved å gå inn for å få en tro lik Abrahams vil du kunne glede deg over å få del i de ytterligere velsignelser som dette løftet vil bringe. — 1 Mos. 22: 1—18; Heb. 11: 8—19.

 6. a) Hva er noen av de ting som ble profetert angående ’ætten’? b) Hvilken viktig hensikt tjente disse profetiene?

⁶ I løpet av de neste 2000 år fortsatte Jehovas profeter fram til Malakias og døperen Johannes å rette oppmerksomheten mot den lovte «ætt». Isaks egen sønn Jakob profeterte at ’ætten’ skulle være en hersker av Juda stamme som skulle bli kalt fredsfyrsten. (1 Mos. 49: 10) Esaias forutsa at han skulle bli født av en jomfru, være av Davids slektlinje, bli ydmyket og hånt og spottet og lide en offerdød. (Es. 7: 14; 9: 6, 7; 28: 16; 50: 6; 53: 5—12) Daniel omtalte ham som Messias eller «en salvet, en fyrste,» og forutsa nøyaktig når han skulle stå fram, og når han skulle bli drept. (Dan. 9: 24—27) Andre profeter kom med ytterligere detaljer i forbindelse med hans liv og tjeneste og hans død og oppstandelse. (Mika 5: 1; Hos. 11: 1; Sak. 9: 9; 11: 12; Sl. 22: 17—19; 34: 21; 16: 10; 110: 1) Gjorde disse hundrevis av profetier det mulig å identifisere ’ætten’ når denne til slutt trådte fram? Ja, det gjorde de virkelig, noe Messias’ trofaste disipler under inspirasjon gjentatte ganger tydelig viste. — Matt. 1: 22, 23; 2: 15, 17, 18; 12: 40; 21: 4, 5; 27: 9; Luk. 2: 11; Joh. 19: 23, 24, 31—37; Ap. gj. 2: 29—36.

 7. a) På hvilken overbevisende måte identifiserer Jesu apostler ’ætten’? b) Hvilken enestående oppfyllelse fikk profetiene etter 4000 år?

⁷ Det er ikke noe å undres over at Peter da han ble bedt om å uttale seg, med en slik overbevisning kunne si til ham som viste seg å være denne «ætt»: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Matt. 16: 16) Og Paulus sier: «Nå ble løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.» (Gal. 3: 16) Her var således den «ætt» som var blitt lovt i Eden — Abrahams «ætt» — som skulle opphøye Gud. Det var tydelig at de profetier som var blitt uttalt i løpet av 4000 år, ikke var blitt uttalt forgjeves! På hvilken vidunderlig måte var ikke det løfte som ble gitt i Eden, og det løfte som ble gitt til Abraham, blitt oppfylt! Isaks mirakuløse fødsel da Abraham og Sara hadde nådd en høy alder, var et godt bilde på hvordan Jehova gjennom sin himmelske, hustru-lignende organisasjon av hellige engler etter 4000 år frambrakte den lovte «ætt». Og omstendighetene i forbindelse med ofringen av Isak hadde tilknytning til det som ble sagt i Eden om at ’ættens’ hæl skulle bli knust, noe som ikke ville bringe varig skade, for det som her ble billedlig framstilt, var det store offer som Jesus frambar da han var på jorden, og det at han ved å få en oppstandelse igjen kunne tre fram for sin Fars åsyn i himmelen. Disse ting utgjør en enestående forsikring om at alle Jehovas profetier vil få en enestående oppfyllelse.

 8. Hvordan ble Abrahams «ætt» tallrik, og hvor mange består den av?

⁸ Apostelen Paulus forklarte også under inspirasjon betydningen av at Abrahams «ætt» skulle bli tallrik, «som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd». Han omtalte Jesu salvede etterfølgere og sa at de var «én i Kristus Jesus. . . . Abrahams ætt, arvinger etter løfte». De skal arve det himmelske rike sammen med Kristus. Men deres antall forble ikke ukjent, slik som tallet på stjernene og sandkornene, for Gud åpenbarte senere at dette åndelige Israel skulle bestå av 144 000, som skulle bli kjøpt fra jorden. — Gal. 3: 28, 29; Åpb. 7: 4; 14: 1, 3.

 9. Hvordan brukte Jehova Israel, og hva pekte forbildet med tabernaklet fram til?

⁹ For å vise hvilken enestående tjeneste som skulle bli utført av den lovte «ætt», lot Jehova Abrahams kjødelige ætt, det gamle Israel, danne profetiske forbilder. Dyktige arbeidere fulgte de inspirerte «tegningene» fra Gud og bygde tabernaklet og alt det som hørte med til det. (2 Mos. 35: 30—36: 3) Her måtte det israelittiske presteskap i 500 år frambære de offer som Jehova befalte skulle frambæres, og det samme måtte de gjøre i 400 år i det tempel som ble bygd av Salomo. Sannsynligvis ble millioner av offer frambåret i århundrenes løp, og alle disse ’ga vitnesbyrd om Jesus’, idet de pekte fram til hans fullkomne, menneskelige offer og den gjerning som han som den oppstandne Yppersteprest skulle utføre til gagn for dem blant menneskene «som alvorlig søker ham for å bli frelst». — Heb. 7: 26—28; 9: 23—28; Åpb. 19: 10, NW.

10. a) På hvilken måte viste Jesus seg å være en «ætt» som opphøyde Gud, og hvordan ble han belønnet? b) Hvilke profetier minner Hebreerne 10: 12, 13 oss om?

¹⁰ Jesus viste seg å være en «ætt» som opphøyde Gud, for han bevarte på en fullkommen måte sin ulastelighet overfor Jehova og opphøyde ham, selv da hans «hæl» på en smertefull måte ble såret på torturpelen. Ved dette ble Jehova Gud, den større Abraham, velsignet. (1 Mos. 22: 17) Men hvilke ytterligere velsignelser skulle ikke dette medføre! Paulus viser hvordan Salme 110 får sin oppfyllelse, og sier om Jesus: «Han har frambåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd, og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.» (Heb. 10: 12, 13) Det tales her om «hans fiender». Dette uttrykket fører oss direkte tilbake til 1 Mosebok 3: 15, hvor vi leser om «fiendskap» mellom de to ’ætter’. Dette minner oss også om det løfte Gud ga Abraham da han sverget ved seg selv og sa til ham: «Din ætt skal ta sine fienders porter i eie.» Hvem er disse fiendene, og hvordan blir de ydmyket av Guds kvinnes «ætt»?

Slangen og dens ætt

11. Hvordan beskriver Johannes «djevelens barn»?

¹¹ Angående erkefienden Satans «ætt» skriver apostelen Johannes: «På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror i hjel. Og hvorfor slo han ham i hjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige.» — 1 Joh. 3: 10—12.

12, 13. a) Hva er ’slangens ætt’ alltid blitt identifisert med? b) Hvilke deler består Satans «ætt» av?

¹² Det som gjorde Kain til et Djevelens barn, var foruten det at han hatet sin bror, en urett form for tilbedelse. (1 Mos. 4: 3—8) Den dag i dag har ’Slangens ætt’ gitt seg til kjenne ved falsk tilbedelse, og den har forfulgt og drept sanne tilbedere av Gud. Etter vannflommen på Noahs tid oppsto den falske religions verdensrike, basert på Babylons mysterier. (1 Mos. 10: 9) Så avskyelig er den falske religions verdensrike i Guds øyne at en profeti i den siste boken i Bibelen omtaler det som «Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden». — Åpb. 17: 5.

¹³ Vi trenger å være på vakt mot denne Satans religiøse «ætt» og også mot de sataniske «himler», som likeledes er en del av hans «ætt». (Ef. 6: 12) Denne åndelige «ætt» består av de engler som var ulydige på Noahs tid, og som er blitt organisert av Satan og underlagt ham, «Be’elsebul, de onde ånders fyrste». (Matt. 12: 24; 2 Pet. 2: 4) Satan sørget også for å få «alle verdens riker» under sin kontroll og satte sine demoner som ’fyrster’ over dem. (Matt. 4: 8, 9; Dan. 10: 13, 19) Satans «ætt» ble på den måten en mektig organisasjon i himmelen og på jorden. Den er det redskap han benytter for å søke å oppsluke dem som elsker rettferdighet, og vi bør være på vakt, slik at vi ikke kommer i trelldom under den. — 1 Pet. 5: 8, 9.

14. Hva kalte Jesus presteskapet på hans tid, og hvorfor?

¹⁴ Prestene på Jesu tid var en del av Satans «ætt». De forkynte tradisjoner i stedet for Guds Ord, og de utgjøt rettferdig blod ved å slå i hjel Guds profeter. Jesus kalte dem like opp i ansiktet for «slanger» og «ormeyngel». (Matt. 23: 33—36; 15: 6) De hevdet at de var Abrahams «ætt», men Jesus sa til dem: «Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger; men nå står I meg etter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham. I gjør eders fars gjerninger. . . . I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham.» — Joh. 8: 39—41, 44.

15, 16. a) Er alle religioner gode? Begrunn svaret. b) Hvordan er kristenhetens stilling i lys av Matteus 7: 15, 16?

¹⁵ Hvilken «ætt» tilhører så denne verdens religioner i vår tid? Vi bør være på vakt overfor slike uttalelser som: «Alle religioner er gode.» Det er ikke slik at alle religioner er gode, og særlig forkastelige er de som er sterkt innblandet i denne verdens politikk. Paulus advarte de kristne i det første århundre om at det ville finne sted et frafall fra den sanne religion, og sa: «Jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.» (2 Kor. 11: 3) Fant et slikt frafall sted? Ja, historien viser at det gjorde det, nøyaktig slik som apostlene hadde forutsagt. (Ap. gj. 20: 29, 30; 2 Tess. 2: 3—12; 1 Joh. 2: 18, 19) Jesus profeterte også om dette da han sa: «Vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem.» — Matt. 7: 15, 16.

¹⁶ Hvilke frukter har for eksempel kristenheten båret? Fordi både katolisismen og protestantismen har erstattet Bibelens sanne lære med babyloniske tradisjoner, er det i vår tid både blant katolikker og protestanter stor forvirring med hensyn til læresetninger. Tenk også på de andre «frukter» som kristenheten har båret — inkvisisjonen, korstogene, de «hellige kriger» og de to verdenskriger, som begynte nettopp innen kristenheten, og som presteskapet på begge sider villig ga sin støtte til. Kan kristenheten gjøre krav på å bli identifisert med den «ætt» som i Jehovas profetiske Ord blir omtalt som en «fredsfyrste»? — Es. 9: 6, 7; 2: 4.

Stridsspørsmålet når sin klimaks

17. Hvordan har stridsspørsmålet nærmet seg en klimaks siden 1914, og hvorfor?

¹⁷ Slik det ble forklart i detalj i boken The Time Is at Hand (Tiden er nær), som ble utgitt av Selskapet Vakttårnet i 1889, peker Bibelens profetier, deriblant profetien i Daniel, kapittel 4, på året 1914 som et merkeår.a Det skulle markere slutten på de «sju tider» eller 2520 år da folkeslagene under Satan uhindret hadde fått herske på jorden. Det skulle være den tid da den lovte «ætt» skulle begynne å herske som konge i himmelen. Og verdenskrigen som brøt ut i 1914 som «begynnelsen til veene», var i sannhet et tydelig bevis for at Satans tingenes ordning nå hadde kommet inn i sine siste dager. Siden den tid har veene på jorden fortsatt å tilta som en bemerkelsesverdig oppfyllelse av Jesu profeti angående «verdens ende» i Matteus, kapitlene 24 og 25. Fiendskapet mellom de to ’ætter’ har også nådd et høydepunkt, slik som Jesus advarte sine etterfølgere om at det ville gjøre: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. . . . og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Og fordi urettferdigheten tar overhånd [lovløsheten tiltar, NW], skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» (Matt. 24: 3, 9—13) I samsvar med profetien er lovløsheten stor i kristenheten. Og hvor i kristenheten kan en finne sann kjærlighet til Jehova Gud og hans rettferdighet? Lykkelige er de som nå har kommet ut av kristenhetens babyloniske, religiøse system, og som holder ut i håpet om å oppnå frelse gjennom ’ætten’, Kristus! — Heb. 9: 28; Luk. 21: 34—36.

18, 19. a) Hvorfor angriper fienden« «ætt» de sanne kristne? b) Hvilke eksempler som viser at Gud beskytter sitt folk, blir trukket fram, og hva kan vi lære av dem?

¹⁸ Sanne kristne, som baserer sin tro på Bibelen, er nå travelt opptatt med å adlyde Jesu profetiske befaling for vår tid: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Av den grunn har fiendens «ætt» til sine tider utsatt dem for en grusom forfølgelse. Under den annen verdenskrig sa for eksempel katolikken Hitler om disse kristne vitner for Jehova i Tyskland: «Denne berme skal bli utslettet i Tyskland!» Til konsentrasjonsleirene med dem! Men enden på det hele ble at Hitler gikk til grunne, mens Jehovas vitner fikk friheten og kunne fortsette å forkynne på en organisert måte. Her er et av de mange eksemplene på hvordan Jehova bevarte sitt folk i denne vanskelige tiden:

¹⁹ Da den sovjetrussiske hær i april 1945 nærmet seg, fikk dette nazistene til å tømme konsentrasjonsleirene i Sachsenhausen. En gruppe Jehovas vitner måtte dra ut sammen med de andre. Vitnene var omgitt av mennesker som plyndret hverandre og var grepet av frykt, det pågikk skyting like ved siden av dem, og den kraftige bombingen hørtes stadig tydeligere. Hva skulle de gjøre? De holdt sammen. De holdt seg nær til Jehova i bønn. De opprettholdt teokratisk orden i sin gruppe. De forkynte om Guds rike for dem de traff på sin vei. Folk hørte gjerne på dem og ga dem mat og ly for natten, mens tusenvis av de andre fangene døde rundt omkring dem. Jehova var med sitt ulastelige folk, noe følgende, som ble fortalt av en i gruppen, viser:

«I vår gruppe på omkring 230 brødre og søstre falt ingen, ikke engang den svakeste, på veien, til tross for at vi hadde enkelte brødre på mellom 65 og 72 år. De var alle trofaste og holdt ut. En kunne igjen merke den teokratiske ånd og orden som rådde iblant oss, og hvordan Herrens engel beskyttet oss. På hvilken vidunderlig måte ble ikke Jehovas løfter i Esaias 40: 29—31 oppfylt i denne tiden!»

Jehova gir i sannhet dem som lojalt står på hans side i stridsspørsmålet mellom de to ’ættene’, «stor styrke».

20. a) Hvilke eksempler fra de senere år viser at Jehova styrker sitt folk? b) Hva er Satan bestemt på, og hva kan vi vente?

²⁰ Og på hvilken vidunderlig måte har ikke Jehova i de senere år styrket sine lojale tjenere som har holdt fast ved den sanne tilbedelse trass i demonisk motstand i Cuba, Spania og Portugal, i Malawi, Zambia og Den forente arabiske republikk! I sin store vrede mot Guds kvinne-lignende organisasjon er Satan fast besluttet på helt til det ytterste «å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, som holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus». Satan mønstrer hele sin «ætt», hele sin organisasjon i himmelen og på jorden, for å rette et endelig, altomfattende angrep mot de tilsynelatende forsvarsløse vitnene, som forkynner om Jehovas rike med Kristus som konge. — Åpb. 12: 17, NW; Esekiel, kapittel 38.

21. a) Hvorfor er det nå viktig å ’holde seg våken’? b) Hva har Babylon den store i vente, og hva må vi gjøre for å overleve?

²¹ Det endelige oppgjør nærmer seg! Satan forsøker å sløve menneskene med propaganda, «demon-inspirerte uttalelser», for å samle nasjonene «til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag. . . . Har-Magedon». Det er nå mer nødvendig enn noensinne at Guds folk ’holder seg våkne’. (Åpb. 16: 13—16, NW) Lovløsheten, voldshandlingene og lidelsene tiltar på jorden. Men en tid før det kan bli proklamert frihet for alle mennesker over hele jorden, må Satans «ætt», innbefattet «Babylon, den store», bli ryddet av veien. Den falske religions verdensrike fortjener virkelig å få en slik skjebne, for det blir omtalt som en kvinne som er «drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod». Denne ødeleggelse kommer forbausende plutselig, i løpet av bare «én time», noe Åpenbaringen tre ganger understreker. Det er nå livsviktig at alle som ønsker å bli identifisert med løftets sanne «ætt», straks gir akt på engelens befaling: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» Ditt liv avhenger av at du bryter enhver forbindelse med falsk religion! — Åpb. 17: 6; 18: 4, 10, 16, 19.

22. Hvordan beskriver det profetiske Ord seieren over Satan og hans «ætt»?

²² Mange steder i sitt profetiske Ord advarer Gud om den ødeleggelse som vil komme over Satan og hans «ætt». Vi har for eksempel Jeremias 25: 31—38, hvor det blant annet fortelles at «de som [Jehova] har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre». Forrest er de politiske og religiøse «hyrder», som vil ’hyle’ og ’skrike’, og de som velter seg i støvet sammen med dem, «de gjeveste i hjorden», innbefattet ansette, framstående etterfølgere, vil også bli ødelagt. Til slutt vil den gamle Slange og hans demoner bli fengslet for 1000 år. Åpenbaringen 19: 11 til 20: 3 beskriver hvordan Kristus Jesus og de hellige engler i himmelen vil kjempe for å oppnå en slik seier, til Jehovas navns opphøyelse. Seieren over Slangen og hans «ætt» vil være fullstendig!

Velsignelser gjennom ’ætten’

23, 24. a) Hvordan vil den siste delen av løftet til Abraham bli oppfylt? b) Hvorfor kan vi være forvisset om det, og hvordan bør vi derfor handle?

²³ På den måten vil ’ætten’ ta «sine fienders porter i eie». Men dette er ikke alt, for Jehovas edfestede uttalelse til Abraham slutter med følgende ord: «Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes [velsigne seg, NW], fordi du lød mitt ord.» (1 Mos. 22: 18) For å «velsigne seg» må disse ’folkene’ i likhet med Abraham vise lydighet. Enten de tilhører dem som får overleve Harmageddon, eller «de døde, små og store», som vil stå fram her på jorden igjen ved en oppstandelse, må de alle vise tro på den prestelige «ætt» og hans gjenløsningsoffer, og de må alle underkaste seg den ’nye himmels’ kongelige styre, som består av Kristus og hans 144 000 medregenter. Hvilke storslagne velsignelser vil ikke de få del i som på den måten ’velsigner seg’ ved å vise lydighet! De vil bli en «ny jord» — et samfunn av lykkelige, fredselskende mennesker av alle raser. De vil få en fullkommen helse og gjenvinne sin ungdoms styrke, og de vil kunne se fram til å oppnå evig liv i «Guds barns herlighets frihet». Etter at apostelen Johannes hadde fått et strålende syn av Guds storslagne, framtidige ordning, beseglet Jehova selv denne beskrivelse av de velsignelser som han har i beredskap for menneskene, ved å si: «Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» — Åpb. 21: 1—5; 20: 11—13; Rom. 5: 12, 18; 8: 21.

²⁴ Og i Åpenbaringen 22: 6 leser vi: «Disse ord er troverdige og sanne, og Herren, den Gud som utdeler sin Ånd til profetene, har sendt ut sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje.» Og hvor presserende dette budskapet er, kommer fram idet profetien legger til: «Se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok.» «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» Måtte vi alle bestrebe oss på å oppnå denne lønn ved å være trofaste i vår gjerning og lojalt støtte opp om den «ætt» som opphøyer Jehovas hellige navn! — Åpb. 22: 7, 12.

[Fotnote]

[Bilde på side 82]

Jesus sa til de religiøse lederne på hans tid: «I har djevelen til far.» I lys av denne sannhet bør vi være på vakt overfor slike uttalelser som: «Alle religioner er gode»