Tro, håp, kjærlighet — ikke likegyldighet

DE FØRSTE kristne mente ikke at alle andre religioner var like bra som deres egen, og at den bare var en religion som de personlig tilfeldigvis foretrakk å bekjenne seg til. Nei, slett ikke! De trodde fullt og fast at de kjente sannheten om den allmektige Gud og hans hensikter, og at andre måtte få kjennskap til disse tingene for å bli frelst. En sterk tro og et sikkert håp i forening med nestekjærlighet drev dem til å utføre en iherdig virksomhet. Hvilken iver og begeistring la de ikke for dagen! Historikeren Edward Gibbon, som ikke hadde mye til overs for kristendommen, innrømmet: «De kristnes nidkjærhet . . . hadde drevet dem ut til alle provinser og til nesten alle byer i [Romer]riket.»a

Men hvordan forholder det seg i vår tid? Gir også du deg ut for å være en kristen? Hvis du gjør det, legger du da den samme iver og begeistring for dagen i tjenesten for Gud som de første kristne gjorde? Eller har du begynt å betrakte din religion på samme måte som du betrakter en hvilken som helst annen religion? Er din tjeneste blitt en formsak, et ritual som du utfører, og ikke en virksomhet som du tar del i som følge av at du er ivrig etter å dele det gode budskap som betyr liv, med andre? Har du et sterkt ønske om å ta del i tjenesten for Gud, eller er du blitt likegyldig?

En motvekt mot likegyldighet

Bibelen understreker gjentatte ganger at tro, håp og kjærlighet er en motvekt mot likegyldighet. Apostelen Paulus skrev disse oppmuntrende ordene til noen jøde-kristne som tydeligvis hadde mistet noe av sin iver i tjenesten for Gud: «La oss tre fram med sanndru hjerte i troens fulle visshet, . . . la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp . . . og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.» Hvis vi har en sterk tro på Gud og et sikkert håp om at han vil oppfylle sine løfter om evig liv, og hvis vi har sann kjærlighet til andre, vil vi bli ansporet til å vise iver i tjenesten for Gud. — Heb. 10: 22—24.

Husker du det skriftstedet som lyder: «Men nå blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten»? Det gjør du sikkert. Legg merke til hvordan apostelen Paulus forbinder disse egenskapene med den virksomhet som ble utført av de kristne i Tessalonika i det første århundre: «Vi [minnes uavlatelig] eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn.» La du merke til hva det var som ansporet dem til å være virksomme og arbeide og vise tålmod eller utholdenhet i tjenesten for Gud? Jo, det var tro, håp og kjærlighet! Det er tydelig at disse tessalonikerne ikke var likegyldige. — 1 Kor. 13: 13; 1 Tess. 1: 3.

Det var også disse tre egenskapene som lå til grunn for den nidkjære tjeneste som ble utført av de kristne i Kolossæ. (Kol. 1: 4, 5) Det er like viktig at vi i vår tid er fylt med tro, håp og kjærlighet. Vårt liv er i fare! For å understreke dette trakk apostelen Paulus en sammenligning mellom den kristne virksomhet og den virksomhet som blir utført av en soldat som hele tiden er i livsfare på slagmarken. Han skrev: «La oss være edrue, ikledd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm.» (1 Tess. 5: 8) Legemets livsorganer blir beskyttet av brynjen og hjelmen, og dette understreker verdien av å ha en sterk tro, et sikkert håp og en inderlig kjærlighet. Det vil utgjøre en beskyttelse for vårt liv.

Hvis du fortsetter å være travelt opptatt i tjenesten for Gud og gjør hans vilje med et rett motiv, kan du være forvisset om at Gud legger merke til det og vil belønne deg. «For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» Vis derfor «den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene». — Heb. 6: 10—12.

Bygg opp en sterk tro

Legg merke til at vi blir oppfordret til å etterfølge «dem som ved tro» arver Guds løfter. Jesu Kristi apostler var slike troens menn som levde i det første århundre. Trass i at de måtte lide fysisk overlast, forkynte de uavbrutt budskapet om Riket. Hva ville du ha gjort hvis du hadde vært i samme stilling som dem, og Jesus Kristus hadde kommet og oppfordret deg til å ta del i det samme arbeidet som de utførte? Ville du ha sagt at du på grunn av ditt verdslige arbeid ikke hadde tid til å ta del i det arbeidet som han holdt på med? Ville du ha unnskyldt deg med at du ikke følte deg kvalifisert for oppgaven, og sagt at du foretrakk å gjøre noe som var lettere? En slik innstilling ville avsløre at du hadde en svak tro, og det ville kunne føre til åndelig skibbrudd når du ble utsatt for prøver. Du bør derfor, før det er for sent, ta visse skrift for å styrke din tro. Hvordan kan du gjøre det?

Først og fremst må du studere Guds Ord regelmessig. Har du et bestemt program for bibellesning, et program som innbefatter programmet for bibellesning på den teokratiske tjenesteskolen i den menigheten du tilhører? Hvis du ikke har det, går du glipp av en god foranstaltning som er tilveiebrakt for å styrke din tro. Husk at følgende regel som finnes i Bibelen, er sann: «Troen kommer altså av budskapet som høres.» (Rom. 10: 17, UO) Les derfor Bibelen og hør på dens råd. Gjør Guds tanker til dine egne tanker. La ikke tankene flakke omkring, men tenk over det du leser, og finn ut hvordan du kan anvende det i ditt eget liv. Gjør det til en vane å lese i Bibelen.

Det er også nødvendig å be for at en skal kunne bygge opp en sterk tro. Det at du taler med Gud om dine problemer, følelser og ønsker, vil føre til at du kommer i et nært forhold til ham. Ditt forhold til Gud vil bli mer virkelig for deg, og du vil få en sterkere tro på at han er til og har omsorg for deg. Ber du regelmessig? Når du ber, er du da oppriktig, ved at du ber fra hjertet, eller ber du på en mekanisk måte? Hvis du skal kunne styrke din tro gjennom bønn, må du åpne ditt hjerte for Gud og framføre din takk eller bønn i oppriktighet. Og dette må du gjøre ofte. Bibelen oppfordrer oss til å «be uavlatelig». — 1 Tess. 5: 17.

Det er dessuten nødvendig å være regelmessig til stede på den kristne menighets møter hvis en skal kunne bygge opp en sterk tro. Det er imidlertid ikke bare et spørsmål om å være til stede. Hvis du skal kunne dra full nytte av møtene, må du konsentrere deg om de trosstyrkende ting som blir sagt og demonstrert der. Troen blir imidlertid ikke bare bygd opp ved at en lytter, men også ved at en tar del i drøftelsene og kommer med uttalelser som vil tilskynde andre til i tro å utføre rette gjerninger. De som regelmessig gir kommentarer på møtene, er vanligvis ikke likegyldige, men har en tro som er så sterk at den driver dem til nidkjært å forkynne det gode budskap om riket i lydighet mot Jesu befaling. — Heb. 10: 25.

Bevar håpet

Det at du alltid har håpet om evig liv i Guds rettferdige nye tingenes ordning i tankene, vil også kraftig anspore deg til å tjene Gud. Bevarer du dette håpet? Hva er det du lar dine tanker dvele ved? Har du gitt akt på det prinsipp som kommer til uttrykk i apostelen Paulus’ påbud om å «la eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden»? — Kol. 3: 2.

Din tale og dine handlinger røper vanligvis hva ditt sinn er opptatt med. Snakker du mer om TV-programmer, filmer og slike ting enn om sannhetene i Guds Ord? Er det det å eie en ny bil som gir deg størst glede, eller er det det å starte nye bibelstudier som kan hjelpe andre til å vinne liv? Bruker du mer tid til å drive sport eller til andre former for avkobling enn til å besøke dine naboer med livets Ord? Har du tillatt at materialistiske interesser har fått oppta din tid og dine tanker slik at de tanker som har forbindelse med Gud og hans nye tingenes ordning, har kommet i bakgrunnen?

Hvis en slik ransakelse som dette avslører at håpet om liv i Guds rettferdige nye tingenes ordning i virkeligheten ikke kommer på førsteplassen i ditt liv, bør du ikke vente med å gjøre noe ved det. Vær rask til å ta på deg den hjelm som «håpet om frelse» utgjør. Hvordan kan du gjøre dette? Du kan gå fram på nøyaktig samme måte som når du skal bygge opp din tro, det vil si å grunne på Guds Ord, tale med Gud i bønn og regelmessig komme sammen med dem som har sitt sinn festet på «det som er der oppe».

Framelsk kjærlighet

Det er viktig å ha tro og håp, men det er enda viktigere å ha kjærlighet, for det er ingenting som i så stor grad som kjærligheten kan stimulere en til å være virksom. De fleste mennesker sier naturligvis at de elsker Gud, og mange har utvilsomt varme religiøse følelser overfor ham. Men er dette nok? Beviser det at en virkelig elsker Jehova Gud og hans Sønn Jesus Kristus? Legg merke til hva Jesus sa om dette spørsmålet. «Dersom I elsker meg,» sa han, «da holder I mine bud.» (Joh. 14: 15) Sann kjærlighet må derfor komme til uttrykk i noe mer enn ord og varme religiøse følelser. Du må også adlyde Jesu befalinger, innbefattet den befaling han ga sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere . . . lærer dem.» — Matt. 28: 19, 20, NW; 24: 14.

Det er ens handlinger som viser hvorvidt en elsker Jesus og hans far. For å understreke dette spurte Jesus apostelen Peter tre ganger: ’Elsker du meg?’ Da Peter svarte bekreftende, sa Jesus til ham mens andre disipler hørte på: «Fø mine lam! . . . Vokt mine får! . . . Fø mine får!» Ja, en sann kristen beviser at han har kjærlighet til Kristus, ved at han hjelper får-lignende mennesker til å få større kunnskap om og tro på Gud og hans Sønn. — Joh. 21: 15—17.

Tenk om Jesus hadde sagt til deg personlig: ’Fø mine lam! Vokt mine får!’ Ville du ha fortalt ham at du hadde andre forpliktelser, og at du ikke kunne påta deg denne oppgaven? Ville det være å vise kjærlighet? Det ville være godt om hver og en gransket seg selv og stilte seg selv følgende spørsmål: ’Er jeg en av dem som til stadighet blir hjulpet og oppmuntret åndelig sett, i stedet for å være blant dem som hjelper andre? Må mine brødre alltid gjøre seg umak for å hjelpe meg til å komme til møtene, eller er jeg en av dem som hjelper de svake til å være til stede? Trenger jeg til stadighet å bli tilskyndet til å ta del i tjenesten, eller hjelper jeg på en kjærlig måte andre til å ta del i tjenesten? Hvor stor er din kjærlighet til Kristus og hans Far?

Hvis din kjærlighet har kjølnet noe, eller hvis den ikke er stor nok ennå, bør du ta de nødvendige skritt for å framelske den. Hvordan kan du gjøre det? Du kan gjøre det på samme måte som du styrker din tro og ditt håp, nemlig ved regelmessig å studere Guds Ord, ved å be oppriktig til Gud og ved å komme sammen med dine kristne brødre på menighetens møter. I betraktning av at ødeleggelsen av denne onde tingenes ordning og opprettelsen av Guds rettferdige nye tingenes ordning står for døren, er det presserende for alle som har begynt å slappe av, å gjenvinne sin iver mens det ennå er tid.

[Fotnote]