Tar du del i troens gode strid?

«Strid troens gode strid, grip det evige liv.» — 1 Tim. 6: 12.

 1. Hvilke spørsmål kan med rette stilles angående de millioner av mennesker som påberoper seg å være kristne?

DET er blitt anslått at det i dag er 924 274 000 mennesker som påberoper seg å være kristne. Tror du at de fleste av disse menneskene tar del i troens gode strid? Har de grepet det evige liv? Eller mener du at de fleste av dem tror at det at de er til, er en følge av at det har funnet sted en utvikling? Mange av kristenhetens læreanstalter lærer at mennesket er blitt til ved en utvikling, ikke at det er blitt skapt av Gud, slik Bibelen framholder. Hva tror du?

 2. Hvordan betrakter mange av kristenhetens trossamfunn Kristus Jesus og beretningene om skapelsen og vannflommen?

² Innen kristenhetens forskjellige trossamfunn er det en vanlig oppfatning at Jesus var kristendommens grunnlegger, men i dag finnes det en rekke såkalte modernister og folk med lite tro, som ikke godtar Jesus Kristus som sin gjenløser. De betrakter Jesus som et vanlig menneske som hadde en fin filosofi, og som lærte mange gode ting og levde et eksemplarisk liv. Men de mener at det er å gå for langt å si at han var Guds Sønn, født av en jomfru, Maria, og at han skaffet tilveie et gjenløsningsoffer for hele menneskeheten. Andre ting de stiller seg tvilende til, er beretningen om hvordan Gud skapte Adam og Eva, og beretningen om Noah og arken. Mener du at det skal for mye tro til for også å kunne sette sin lit til alt dette?

3, 4. a) Hvordan betraktet apostelen Peter beretningen om vannflommen, og hvorfor burde dette interessere katolikker? b) Hvordan viste Jesus at han trodde på beretningen om vannflommen og dens betydning for menneskene?

³ Hva med Peter, som mange hevder var den romersk-katolske kirkes første pave? Han trodde på skriftene, akkurat som Kristus Jesus gjorde, og han sa: «Jeg skriver til eder . . . for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu [klare tenkeevne, NW] til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, . . . For de [det vil si spotterne] . . . er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennom vann ved Guds ord, og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen. Men de himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.» — 2 Pet. 3: 1—7.

⁴ Kanskje du ikke har en slik tro som Peter hadde, men Peter trodde på det han skrev angående vannflommen på Noahs tid, fordi han hadde tro på det som var «talt av de hellige profeter», og av Kristus Jesus, som sa: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» (Matt. 24: 37—39) Jesus besvarte et spørsmål som hans disipler hadde stilt ham, nemlig: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 4: 3, NW) Jesus Kristus, Guds Sønn, beskrev for sine disipler alle de ting som skulle skje ved avslutningen på denne tingenes ordning, eller «verdens ende», hvis du foretrekker det uttrykket. Les det 24. kapittel i Matteus’ evangelium. Det vil kanskje vekke din interesse og få deg til å ønske å ta del i troens gode strid. Hvis du allerede har tro på Guds Ord, vil det hjelpe deg til å fortsette å stride troens gode strid.

5, 6. Hvilket styre var Jesus først og fremst interessert i, og hvordan viste han dette?

⁵ Jesus sa at en av de store ting som skulle finne sted verden over i de siste dager av denne tingenes ordning, ville være et omfattende forkynnelsesarbeid, nemlig kunngjøringen av Guds rike. Han profeterte: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 14, NW.

⁶ Jesus overrasket menneskene på sin tid ved å be om noe som millioner av mennesker fortsatt ber om: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Har du lært denne bønnen, og har du bedt den av og til? Men hvor mange av dem som sier disse ordene, ønsker virkelig at Jehova Guds rike skal komme og overta styret over jorden? Jesus Kristus, Guds Sønn, gjorde det. Gjør du det?

Hva er du interessert i?

 7. Hvordan lærte Jesus sine disipler å vise interesse for Guds rike?

⁷ Jesu største interesse i livet var Guds rike. Det er det fortsatt. I Bergprekenen sa han: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 33) Jesus lærte folk opp til å snakke om dette rike, og han sendte sine 12 disipler ut for å fortelle andre mennesker om det. Han sa: «Når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» (Matt. 10: 7, 8) Jesus ønsket at hans disipler skulle hjelpe mennesker overalt til å forstå at det eneste håp de kunne ha om å oppnå evig liv, var knyttet til Guds rike. «Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da dro han derfra for å lære og forkynne i deres byer.» (Matt. 11: 1) Etter at Jesus hadde undervist i synagogen i Kapernaum og utfør noen mirakler, sa han til sine disipler: «La oss gå annensteds, til småbyene her omkring, for at jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut. Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.» — Mark. 1: 38, 39.

 8. Vigde Jesu disipler betydningen av Guds rike mindre oppmerksomhet etter Jesu død og oppstandelse? Forklar.

⁸ Jesus underviste og forkynte i tre og et halvt år, og hans tema var Guds rike og de velsignelser det ville bringe menneskeheten. Deretter døde han på en torturpel. Men han visste at det gode budskap om Riket måtte bli forkynt helt inntil enden på denne tingenes ordning. Det var derfor han sa til sine disipler etter at han var blitt oppreist fra de døde: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 19, 20, NW.

 9. Hva forkynte Peter på pinsedagen, for hvem, og med hvilket resultat?

⁹ I Bibelen, i Apostlenes gjerninger, kapittel 2, leser vi at etter at Jesus hadde fart opp til himmelen, utgjøt han på pinsedagen i år 33 den hellige ånd over de 120 disipler som han hadde undervist og opplært, og de ble alle fylt med denne virksomme kraft fra Gud. Det var på den dagen Peter trådte fram og talte til tusenvis av mennesker i Jerusalem. Mange av dem som hørte det budskapet Peter forkynte den dagen, ble frelst fra den fordervede generasjon som levde da, og de ble døpt. Fra denne dagen begynte det gode budskap om Guds rike å bli forkynt til jordens ende. På det tidspunkt var det i Jerusalem ’partere og medere og elamitter og de som bodde i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og landskapene i Libya ved Kyrene, og tilreisende fra Roma, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere’. (Ap. gj. 2: 9—11) Ja, 15 forskjellige nasjonaliteter var representert. De som var forsamlet, hadde kommet fra mange forskjellige steder i den daværende verden, og beretningen viser at mange av dem som hørte Peters budskap den dagen, ble døpt. Disse jøder og proselytter trodde på Jehova Gud og godtok nå Kristus Jesus, og de var glad for å kunne ta med seg tilbake til sine respektive land det budskap de hadde hørt. De var nå Jehovas kristne vitner, for de hadde tro på Guds Sønn, Kristus Jesus, som hadde gjenløst dem fra døden, og de trodde på Guds rike. De skulle nå begynne å stride troens gode strid og måtte imøtegå mange forskjellige trosoppfatninger som folkene i deres respektive land hadde. Kristendommen fikk en god begynnelse. Disse innvigde, døpte menneskene skulle nå bli evangelister, det vil si, de skulle forsøke å omvende andre til kristendommen, og Jesu ord om at «I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende», måtte bli oppfylt. — Ap. gj. 1: 8.

Utvidelsen begynner

10. Fortell hvordan folk i Jerusalem, Judea og Samaria tok imot vitnesbyrdet om Guds sannhet etter pinsedagen.

¹⁰ Guds Ord viser tydelig at det ble avlagt et fint vitnesbyrd i både Jerusalem, Judea og Samaria. Evangelisten Filip reiste ned til byen Samaria, og folk lyttet oppmerksomt til det han hadde å si. Peter var den første som brakte budskapet til hedningene, da han forkynte for Kornelius, som ble døpt, og som etter at han var blitt avlet ved hellig ånd, viste at han også var en kristen. Vi leser dessuten følgende om Paulus og Barnabas og den tjenesten de utførte: «Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så dro de gjennom Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.» (Ap. gj. 15: 3) Det ble utført et stort arbeid i kristendommens første tid, og folk som lyttet til sannheten fra Guds Ord, kom sammen i menigheter og var meget ivrige etter å gjøre Guds vilje. Apostlenes gjerninger 9: 31 sier: «Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den oppbygdes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.» Denne fredelige tilstanden eksisterte før Kornelius’ omvendelse, men også etter at hedningene ble omvendt, fortsatte det å være slik. Hedningenes omvendelse forstyrret ikke de jøde-kristne menigheter på noen måte, for de forsto nå at det måtte utføres et verdensomfattende forkynnelsesarbeid.

11. Hvilket godt råd ga apostelen Paulus den unge Timoteus angående forkynnelsesarbeidet?

¹¹ Apostelen Paulus var den trofaste kristne som hjalp den unge mannen Timoteus til å ta et fast standpunkt for sannheten og ’stride troens gode strid’. Det må ha vært en stor glede for Paulus å se en ung mann som Timoteus bli så nidkjær og forsøke å oppnå stillingen som tilsynsmann i en av Guds menigheter og utføre sin gjerning så godt. Ettersom Paulus var en mann som hadde et slikt fast grep på det evige liv, kunne han formane Timoteus til å ’forkynne ordet, være rede i tide og i utide, . . . være edru i alle ting, lide ondt, gjøre en evangelists gjerning og fullføre sin tjeneste’. (2 Tim. 4: 2—5) Det var mange menn som Paulus og Timoteus som forkynte det gode budskap om Riket på dette tidlige tidspunkt. I dag er det også mange innvigde menn og kvinner som utfører dette arbeid.

12. a) Hvordan vil noen kanskje reagere på Jesu ord om å anstrenge seg på det kraftigste for å komme inn gjennom den trange dør? b) Hva må en gjøre for å oppnå Kristi godkjennelse?

¹² Hva ville du gjøre hvis Jesus var på jorden og du møtte ham når han reiste fra by til by og fra landsby til landsby? Ville du i likhet med en mann på hans tid si til ham: «Herre! er det få som blir frelst?» Jesus svarte denne mannen og dem som var med ham: «Strid [anstreng dere på det kraftigste, NW] for å komme inn igjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.» Ville dette svaret gjøre deg urolig og få deg til å si i likhet med mange i dag: «Jeg kjenner Kristus Jesus. Jeg går i kirken. Jeg går til alters.» Denne mannen hørte Jesus si til dem som hevdet at de kjente ham: «Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra meg alle I som gjorde urett!» (Luk. 13: 23—27) Det er ikke nok bare å late som om en er en kristen. En person må vise sin tro og sine gjerninger hvis han skal oppnå Kristi Jesu godkjennelse. Han må stride for å komme inn gjennom den trange dør. Han må ’stride troens gode strid’ hvis han skal kunne ’gripe det evige liv’. Gjør du det? Har du en lett religion? Jakob sa: «Troen [er] død uten gjerninger.» — Jak. 2: 26

13. Hva sa Paulus angående nødvendigheten av å anstrenge seg på det kraftigste?

¹³ Det er altfor mange mennesker kristenheten i dag som trekker seg tilbake eller viker unna. De ønsker ikke å gjøre det arbeid som Kristus Jesus gjorde da han var på jorden, eller som hans disipler gjorde. Apostelen Paulus kom med følgende advarsel i sitt brev til hebreerne: «Se til at dere ikke trekker dere tilbake fra ham som taler. For hvis ikke de unnslapp som trakk seg tilbake fra ham som ga guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre skal da vi, hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himlene.» (Heb. 12: 25, NW) Trekker du deg tilbake fra det Guds skrevne Ord sier, og kaller deg likevel en kristen? Du burde takke Gud for at ikke alle har veket unna, og for at det fortsatt er noen som strider troens gode strid og advarer nasjonene om den nær forestående ende på denne tingenes ordning, og som kunngjør Guds rike, som snart skal herske fullstendig over jorden.

Det gode budskap når Afrika

14, 15. a) Hvorfor kan det sies at kristenheten ikke anstrenger seg for å forkynne Guds rike i Afrika i dag? b) Hvordan begynte det forkynnelsesarbeid som Jehovas vitner utfører, i Vest-Afrika i vår tid?

¹⁴ Da Peter talte på pinsedagen i kristendommens første tid, var det noen av dem som hørte ham, som var fra Egypt og Libya. Disse nasjonene bringer tanken hen på det afrikanske kontinent. Blir det gode budskap om Guds rike nidkjært forkynt i Afrika i dag? Kristenheten kunngjør ikke at Guds rike er menneskenes eneste håp, for den sier at det er De forente nasjoners organisasjon som er menneskenes eneste håp. Men har Jehovas kristne vitner forkynt på dette kontinentet og forsøkt å grunnfeste troen på Kristus Jesus og Guds rike? La oss se.

¹⁵ Det var i 1923 at W. R. Brown, et av Jehovas vitner, som senere ble kjent som «Bibel-Brown», forlot sitt hjemland, Trinidad i Vestindia, og reiste til Afrika sammen med sin hustru og sine barn. Han hadde tro, tro på Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, og på Guds rike. Han ønsket at folk i Vest-Afrika skulle få kjennskap til Guds rike, og han dro dit for å forkynne det gode budskap. Han reiste rundt i mange land i Vest-Afrika — Sierra Leone, Ghana, Nigeria, Kamerun og andre — og utholdt mange vanskeligheter.

16. Hva var det som bidro til at forkynnelsesarbeidet gikk framover i Nigeria fra 1931 til 1946?

¹⁶ I 1931 bosatte «Bibel-Brown» seg i Lagos i Nigeria og opprettet et avdelingskontor for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Ved det første stevnet som ble holdt der, var det bare ti delegerte til stede. Dette gjorde ikke «Bibel-Brown» mismodig. Han var klar over at selv om mange mennesker i Nigeria talte engelsk, ville budskapet ikke komme til å gjøre noe særlig inntrykk på dem før de kunne få litteratur på sitt eget språk. Selskapet sørget derfor for at det ble oversatt noen publikasjoner til yoruba, ibo, itsekiri, hausa og efik. Med disse publikasjonene på innbyggernes eget språk kunne de nå bli nådd, og ved at det ble opprettet bibelstudier med dem i deres eget hjem, ble troen på Guds Ord grunnfestet. I 1939 hadde antallet av Jehovas vitner steget til 636. Disse kristne, tok regelmessig del i forkynnelsen sammen med «Bibel-Brown» og kunngjorde det gode budskap om Riket. Så kom den annen verdenskrig. Regjeringen nedla forbud mot innføring av Selskapets publikasjoner. Dette forbudet ble imidlertid hevet i 1946. Til tross for at vitnene under forbudet bare kunne bruke Bibelen i forkynnelsen, steg antallet av Jehovas vitner i Nigeria i årene fra 1939 til 1946 til 3542.

17, 18. Hvordan hjalp misjonærer fra bibelskolen Gilead til med å fremme arbeidet?

¹⁷ Under den annen verdenskrig åpnet Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap sin bibelskole Gilead. I 1943 var de første misjonærer som var blitt uteksaminert ved denne skolen, rede til å bli sendt ut for å forkynne i alle deler av verden. I 1947 fikk de første gileaditter tillatelse til å komme inn i Nigeria.

¹⁸ På grunn av den utbredte analfabetisme var det nødvendig å lære mange afrikanere å lese og skrive, og i 1948 ble det satt i gang en kampanje i Jehovas vitners menigheter som gikk ut på å lære folk å lese og skrive. Tusenvis av vestafrikanere har benyttet seg av denne undervisningen, som er gratis, og har lært å lese og skrive. Nå har det kommet til enda flere disipler, som har tatt opp den kristne tjeneste og forkynner det gode budskap om Guds rike.

19. Hvilke forandringer foretok oppriktige nigerianere etter at de hadde lært Bibelens sannhet å kjenne?

¹⁹ Titusener av de mennesker som ble besøkt med Bibelens budskap, var katolikker og protestanter, men til tross for dette var det mange av dem som fortsatt levde i polygami. Før noen av disse kunne bli godtatt som Jehovas kristne vitner, måtte de foreta visse forandringer i sin livsførsel. Bibelen sier at en mann skal være «én kvinnes mann», og at hver mann skal ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. (1 Tim. 3: 2; 1 Kor. 7: 2) Hvordan kan det ha seg at kristenhetens trossamfunn tillater sine medlemmer å leve i polygami når Bibelen ikke tillater at de kristne følger denne skikken? Når nigerianere og folk i andre afrikanske land har bestemt seg for å stride troens gode strid, har de foretatt en enestående forandring i sin livsførsel. Deres tidligere religiøse ledere i kristenheten har ofte gjort narr av dem for dette, men det har ikke gjort noe inntrykk på disse sanne kristne, for i likhet med apostelen Paulus ønsker de å kunne si: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.» — 2 Tim. 4: 7.

20. Hva har skjedd i Vest-Afrika i løpet av de siste 50 årene som følge av kunngjøringen av Riket?

²⁰ I dag, nesten 50 år etter at «Bibel-Brown» kom til Afrika for å fremme den sanne kristne tro, finner vi at det er over 118 000 Jehovas vitner som forkynner det gode budskap om Guds rike i sju land i Vest-Afrika.

21, 22. Hvilke problemer har Jehovas vitner hatt i Zambia, og hvilken innvirkning har disse hatt på Guds tjeneres virksomhet?

²¹ La oss også se på et land i Sentral-Afrika, nemlig Zambia. Guds rike ble for første gang forkynt der i 1924. På grunn av urettferdige forbud og forfølgelse av Jehovas vitner var det i mange år liten framgang å spore. Det var først i 1947 at det virkelig begynte å gå framover. I det året var det 6114 som forkynte det gode budskap om Riket i landet. Det het den gang Nord-Rhodesia. I 1948 ble det opprettet et avdelingskontor i Lusaka, og i løpet av bare ett år økte antallet av forkynnere til 11 606. I 1948 kom også de første gileaditter til landet. De kom for å hjelpe til med forkynnelsesarbeidet og for å organisere den kristne virksomhet. De hjalp også menighetene med å undervise folk i å lese og skrive.

²² For ikke så lenge siden ble Selskapet Vakttårnets misjonærer utvist av landet, og i fjor bekjentgjorde myndighetene at Jehovas vitner der ikke lenger har tillatelse til å gå fra hus til hus for å omvende folk til den kristne tro. Jehovas vitner må nå bare snakke om Bibelen med sine trosfeller for å bygge dem opp i troen, og med dem som henvender seg til dem for å stille spørsmål angående deres kristne arbeid. Til tross for at de er blitt pålagt disse restriksjoner med hensyn til å gå fra hus til hus og fra landsby til landsby, har de ikke sluttet å forkynne. Rapporten fra Zambia for tjenesteåret 1970 viser at folk i Zambia ønsker å høre hva Jehovas kristne vitner har å si, og tusenvis av nyinteresserte kommer til deres møtelokaler. Antallet av enkeltpersoner og familier som var interessert i at Jehovas vitner skulle studere Bibelen med dem hver uke, var i fjor 33 699, og 50 655 kristne vitner for Jehova tok del i kunngjøringen av dette gode budskap om Riket i 1970. Ja, den 22. mars 1970 var det hele 157 013 av Zambias innbyggere som var til stede ved feiringen av høytiden til minne om Kristi Jesu død.

23. Hva sa en utenforstående i The African Weekly angående den virkning budskapet om Guds rike har på folk?

²³ Det at innbyggerne i Zambia har fått sitt sinn vendt mot Bibelen, har hatt en god innvirkning på moralen blant dem. I The African Weekly for 30. august 1950 sto det: «De Vakttårn-kristne i bykommunene . . . er meget aktive, men jeg er glad for å kunne rapportere at deres virksomhet er meget god og har ført til en nedgang i stridighetene blant afrikanerne i disse bykommunene. Når de først har sluttet seg til Vakttårnet . . . slåss disse kristne [Jehovas vitner] ikke lenger innbyrdes. De går ikke lenger på ølsjapper for å komme sammen med andre menn eller kvinner.» De moralnormer som Jehovas vitner i Zambia følger, er basert på Bibelen, og de er lik de moralnormer som Jehovas vitner verden over følger. I dag er det i Zambia ett vitne for Jehova for hver 89 innbyggere i landet. Det kan i sannhet sies at hver familie i Zambia har hørt det gode budskap om Guds rike. Hvorvidt de vil stride troens gode strid og gripe det evige liv, er det opp til hver enkelt av dem å avgjøre. De kan i hvert fall ikke si: ’Vi har aldri hatt anledning til å høre det gode budskap.’

24. Fortell hvilken økning det har vært i Afrika i løpet av de siste 30 årene.

²⁴ For 1900 år siden var det noen kristne som forlot Jerusalem etter at de hadde hørt Peters tale, og de reiste til Egypt og Libya og kanskje til andre steder på dette store kontinent. Filip forkynte for en etiopisk evnukk som var på vei hjem til sitt land. Kan det sies at Jesu vitnesbyrd er blitt avlagt like til jordens ende, Afrika innbefattet? Nedenstående oversikt viser hva Jehovas kristne vitner i Afrika har utført.

AFRIKA

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 11 6 612 — 

1950 29 53 787 46

1960 42 131 321 177

1970 51 250 915 328

Videre til Asia

25. Hvilke problemer står de kristne overfor når de skal forkynne budskapet om Riket i Asia?

²⁵ På pinsedagen i år 33 var det partere, medere, elamitter og folk fra Kappadokia og Asia som hørte hva Peter hadde å si. Hvordan er det i dag? Den største delen av Asia er ikke-kristen. Omkring 374 millioner er muhammedanere, shintoistene teller 70 millioner, taoistene 54 millioner, konfusianerne 371 millioner, buddhistene 176 millioner og hinduene 435 millioner. I hele Asia er det omkring 120 millioner som påberoper seg å være kristne. Men viser disse tro på Guds rike? Forkynner de om dette rike? Nei, de tilhører bare en av kristenhetens sekter, og i de fleste tilfelle har de også en annen, ikke-kristen religion. Men blir det gode budskap om Guds rike forkynt i det hele tatt i Asia nå? Ja, det gjør det!

26, 27. Trass i hva slags forfølgelse fortsatte Jehovas kristne vitner å forkynne i Korea, og hvilken økning førte det til i 1970?

²⁶ I 1949 var Selskapet Vakttårnet i stand til å sende sine første misjonærer til Korea, og på det tidspunkt var det bare 13 personer i hele landet som utførte den gjerning som Jehovas vitner utfører, som gikk fra hus til hus og forkynte det gode budskap om Guds rike. På det tidspunkt traff misjonærene fem kristne kvinner som hadde holdt fast ved sitt standpunkt, også mens de måtte oppholde seg i en konsentrasjonsleir. I den tid da japanerne hadde kontrollen over Korea, nektet disse fem kristne kvinnene, som ble holdt lenket, å bøye seg for keiseren og godta hans religion. De måtte utholde en hard tortur, men de fortsatte å stride troens gode strid. De ble løslatt etter den annen verdenskrig og var meget ivrige etter å fortsette å kunngjøre det gode budskap om Riket. Dette er de fortsatt opptatt med.

²⁷ Hvordan reagerte koreanerne overfor det gode budskap? I 1960 hadde Selskapet Vakttårnet sendt 22 misjonærer dit og over 3800 koreanere hadde på det tidspunkt sluttet seg til dem i forkynnelsen. I 1970 var det 12 267 der i landet som forkynte det gode budskap om Guds rike og underviste menneskene i det. Det er i sannhet bemerkelsesverdig å se at det er 6575 koreanere som er blitt døpt i løpet av de siste tre årene, noe som betyr at omkring halvparten av alle Jehovas vitner i Korea har begynt å kjempe hardt for troen siden 1967.

28, 29. Hvorfor har det å forkynne Riket i India krevd at Jehovas tjenere har måttet anstrenge seg på det kraftigste?

²⁸ Vi skal også se litt på et annet land i Asia, nemlig India. Hva har skjedd der? I 1914 hadde Jehovas vitner fire representanter i landet. Det var imidlertid ikke før i 1926 at Selskapet Vakttårnet åpnet et avdelingskontor i Bombay. Dette ble gjort av noen meget nidkjære, unge kristne menn fra England som mente at det burde utføres et forkynnelsesarbeid i India. De fant det meget vanskelig å overbevise hinduene om at Bibelen virkelig er Guds Ord, for hinduene har i århundrer vært dypt forankret i sin religion. Men det ble gjort framskritt, og i april 1947 kom de første to gileaditter til landet for å hjelpe dem som allerede hadde begynt å stride troens gode strid.

²⁹ India er et land med mange guder, mange språk, mange skikker og mange former for livsførsel. En misjonær må lære å tilpasse seg, slik at han kan komme i kontakt med de forskjellige mennesketyper. Uansett hvor de bor på jorden, må de få anledning til å høre om Guds rike, selv om det bare er meget få av dem som vil godta det. Det arbeid som er blitt utført i India, har båret frukter, for i dag er det 3347 mennesker der som kunngjør Guds rike trass i de største hindringer. Kunne du tenke deg å være «sendebud i Kristi sted» i et land som India? Det ville i sannhet være en prøve på din evne til å stride troens gode strid. — 2 Kor. 5: 20.

30. a) Hvilken slutning trakk bror Russell etter at han hadde vært i Japan? b) Hvilke problemer ble Jehovas vitner stilt overfor etter at de hadde tatt opp forkynnelsesarbeidet i Japan?

³⁰ Sammenlignet med mange andre land på jorden har Japan måttet vente lenge på å få høre det gode budskap om Riket. I 1912 besøkte den første presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Charles T. Russell, Japan som leder for en komité som representerte Den Internasjonale Bibelstudieforening, og som skulle undersøke de religiøse forholdene i Orienten. Medlemmene av denne komiteén la merke til at den ortodokse kristendoms misjonærer var særdeles skuffet, og pastor Russell kom til at det det japanske folk trengte, var Rikets evangelium, kunngjøringen av Kristi annet komme og opprettelsen av hans rettferdige rike. Det var imidlertid ikke før i 1927 at en japanskamerikaner ble sendt til Japan for å forsøke å få i gang arbeidet. Med hjelp fra en rekke pionerer som arbeidet hardt, nådde en i 1938 et høydepunkt på 110 forkynnere. Samme året ble det i Japan distribuert 1 125 817 eksemplarer av bladet Den gylne tidsalder, et blad som senere er blitt avløst av bladet Våkn opp! Den 21. juni 1939 ble imidlertid alle Jehova’s vitner arrestert. Andre medlemmer av såkalte kristne organisasjoner ble ikke arrestert, fordi regjeringen ikke hadde noe å innvende mot dem så lenge de som tilhørte disse såkalte kristne kirkesamfunn, også tilba shintoreligionens guder, som det var åtte millioner av. Jehovas vitner ble imidlertid fordømt fordi de ikke ville gi etter og tilbe shintoreligionens guder. De ble anklaget for å «forfekte en Jehova-monoteisme». Etter en lang rettssak, som ble holdt for lukkede dører, ble de som avslo å fornekte sin Gud, Jehova, dømt til fem års fengsel, og noen ble dømt igjen etter at de hadde sont sin første dom. De som fortsatt satt i fengsel da amerikanerne okkuperte Japan i 1945, ble løslatt.

31, 32. a) Vis hvordan Jehovas vitners arbeid har gått framover i Japan siden 1949. b) Fortell om den økning som har funnet sted i Asia i løpet av de siste 30 årene.

³¹ Selskapet håpet å kunne komme i gang med den kristne virksomhet blant de over 82 millioner innbyggerne i Japan på nytt, og det lyktes i 1949, da en rekke hawaiiere av japansk opprinnelse som hadde fått opplæring ved misjonærskolen Gilead, kom til Japan. I 1950 sendte Selskapet Vakttårnet 26 misjonærer til Japan, og i 1960 var det 70 misjonærer der. I 1970 hadde tallet steget til 80. Oppnådde de som forkynte det gode budskap om Riket der, gode resultater? I dag er det i alt 9478 mennesker i Japan som utfører det arbeid Jesus sa skulle bli utført.

³² Selskapet begynte å trykke bladet Vakttårnet på japansk i 1951, og i 1956 begynte bladet Våkn opp! å komme ut på japansk. Og i dag trykkes det omkring 7, 4 millioner blad i året i Japan. Det finnes nå 228 kristne menigheter av Jehovas vitner der. Se på nedenstående oversikt over Asia og legg merke til hva som har skjedd der i løpet av 30 år.

ASIA

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 7 541 — 

1950 15 1 485 69

1960 26 11 568 265

1970 28 30 693 257

Videre til Europa

33. I hvilken utstrekning blir budskapet om Riket forkynt i Europa i dag, og hvordan har Jehovas vitner vist at de er annerledes enn medlemmene av kristenhetens trossamfunn?

³³ På pinsedagen i år 33 var det i Jerusalem noen mennesker fra Roma, og de tok uten tvil budskapet om Riket med seg tilbake til andre i Roma. Men på et mye senere tidspunkt brakte Paulus og andre av Kristi Jesu disipler budskapet med seg til Hellas, Italia og kanskje til Spania så vel som til andre land i Europa. I dag blir det gode budskap om Guds rike forkynt over hele Europa, i alle land på dette kontinent. Til og med under den første og den annen verdenskrig, da medlemmer av kristenhetens trossamfunn gikk i krig og drepte hverandre, var Jehovas sanne kristne vitner travelt opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rike. De kunne ikke være med på å slå sin neste i hjel og måtte lide for det, og i Tyskland var det tusenvis som ble satt i fengsel eller sendt til Hitlers konsentrasjonsleirer.

34. Hvilket standpunkt tok Hitler og hans regjering til Jehovas vitner?

³⁴ Da Hitler kom til makten i januar 1933, var det tydelig at han var fast bestemt på ubarmhjertig å gjøre bruk av sin makt overfor Jehovas kristne vitner. Han forbød deres virksomhet i 1933, og tusener på tusener av Jehovas vitner ble jaget som ville dyr og arrestert. I mange måneder var spesielle domstoler travelt opptatt med å avsi dommer over mennesker som aldri tidligere hadde vært ført fram for en domstol fordi de hadde gjort seg skyldig i lovbrudd. De ble idømt fengselsstraffer på fem år og enda lengre tid. Senere ble mange sendt til konsentrasjonsleirer, og etter det ytre å dømme så det ut til at Jehovas kristne vitner var blitt utslettet.

35. a) Hvordan gikk det med Jehovas vitner i Tyskland mellom 1932 og 1946? b) Hvordan har Jehova siden da velsignet sitt folk på begge sider av jernteppet i dette landet?

³⁵ I 1932, da den siste rapporten ble mottatt fra Tyskland, og før Jehovas vitners virksomhet ble forbudt, var det 14 453 som tok del i kunngjøringen av Riket. I 1946, etter at det tyske krigsmaskineri hadde brutt sammen og portene til konsentrasjonsleirene — men ikke til gravene — ble åpnet, var det 11 415 innvigde kristne som fortsatt tok del i troens gode strid. Ti år senere hadde dette tallet vokst til 50 530, og i 1970 var det i Vest-Tyskland 86 252 kristne vitner for Jehova. De som overlevde, ga aldri opp. De forkynte. I Vest-Berlin finnes det en annen gruppe kristne vitner som går fra hus til hus, og som nå teller 5396. I Øst-Tyskland, hvor vitnene arbeider bak Berlinmuren og jernteppet, finnes det enda flere tusener av vitner som forteller østtyskerne, som nå er underlagt et kommunistisk styre, om Guds rike, men de har ikke den samme frihet til å forkynne som Jehovas kristne har vest for jernteppet. Det var tusenvis av Jehovas vitner i Tyskland som døde fordi de valgte tro fast å holde fast ved de rette prinsipper, men de som overlevde, har brakt frelse til titusener, og de hjelper fortsatt andre mennesker til å gripe det evige liv.

36. Hvordan er folk i Frankrike blitt hjulpet til å få høre det gode budskap om Riket?

³⁶ Den katolske tro har alltid hatt et fast fotfeste i Frankrike. Historien viser hvilken mektig innflytelse kardinalene ofte hadde på fransk politikk. Men i de «siste dager» skulle det gode budskap om Guds rike bli forkynt også der, og det begynte det å bli omkring 1904. Det var en ringe begynnelse, men den 27. august 1919 ble Jehovas vitners virksomhet lovlig anerkjent. I 1940, da Hitler tok over, ble de 320 forkynnere av det gode budskap tvunget til å gå under jorden. Men etter krigen, i 1947, da forbudet ble hevet, viste det seg at dette tallet hadde vokst til 2380. Forkynnelsen hadde pågått selv under vanskelige forhold og gitt gode resultater. Ved det første internasjonale stevne som ble holdt i Paris, i Palais des Sports, i 1951, kom det 10 456 mennesker for å høre Selskapets president tale over emnet «Kan religionen overvinne verdenskrisen?» I det året var det 7136 Jehovas vitner som forkynte Guds rike over hele Frankrike. I dag, bare omkring 23 år etter at Jehovas vitner igjen ble lovlig anerkjent, slik de ble i 1947, finner vi i Frankrike en hurtig voksende organisasjon med 36 721 forkynnere som avlegger et mektig vitnesbyrd om Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus.

37. Når begynte forkynnelsesarbeidet å gå framover i Italia, og hvilke problemer har Jehovas vitner hatt å overvinne der?

³⁷ Like etter den annen verdenskrig opplevde Jehovas vitner i Italia en ny og blomstrende tid. Mens den annen verdenskrig ennå raste, innbød Selskapet noen amerikanere av italiensk opprinnelse til å gjennomgå Gilead og forberede seg på å tjene i Italia så snart det var mulig å sende evangelister dit. I oktober 1946 kom den første misjonær dit. På det tidspunkt var det bare 120 Jehovas kristne vitner som forkynte i dette landet. I dette katolsk-dominerte landet, hvor kommunismen er i rask vekst, er folk meget urolige og så merkelig det enn måtte høres ut, meget ivrige etter å få vite hva Bibelen virkelig lærer. I 1970 var det 372 menigheter av Jehovas vitner spredt over hele Italia, like fra spissen av støvelsnuten til grensen mot Sveits, med i alt 18 636 kristne vitner for Jehova som forteller folk sannheten fra Guds Ord, samtidig som de avslører kristenheten. Det krever tro å ta standpunkt for Guds rike og mot hierarkiet i Vatikanet.

38. a) Hvilken profeti som Daniel kom med, er nå i ferd med å bli oppfylt? b) Hvor stor framgang har det vært i Europa i løpet av de siste 30 årene?

³⁸ Antallet av Jehovas kristne vitner vokser raskt i tre av de mest katolske land i Europa. Men den samme tendensen gjør seg gjeldende i hele Europa. Jesus sa at det budskapet han ga sine disipler, skulle forkynnes like til jordens ende. Det blir gjort i dag, og tusener på tusener av mennesker vet nå at følgende profeti, som Daniel kom med, får sin oppfyllelse: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Tror du dette, som Jehova Gud inspirerte Daniel til å skrive? Nedenstående oversikt skulle hjelpe deg til å se at det er hundretusener av innvigde mennesker som gjør det.

EUROPA

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 13 17 414 — 

1950 24 142 675 101

1960 26 337 053 305

1970 30 442 707 339

Videre til øyene i Atlanterhavet, Det karibiske hav og Middelhavet

39, 40. Hvor er budskapet om Riket ellers blitt forkynt i vår tid, og hvorfor føler Jehovas vitner at det hviler et stort ansvar på dem?

³⁹ Jesu Kristi disipler besøkte øyene i Middelhavet. Men når det gjelder øyene i Atlanterhavet og i Det karibiske hav og hele den vestlige halvkule, så hørte alt dette med til den del av verden som de ikke hadde hørt om. Alle disse stedene må imidlertid også få høre det gode budskap om Riket, som skulle forkynnes «like til jordens ende».

⁴⁰ Jehovas vitner føler at det er deres ansvar å forkynne og undervise, og de ønsker å ’gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag, døpe dem og lære dem å holde alt det Kristus har befalt’. (Matt. 28: 19, 20, NW) På øyene må det derfor også bli utført et stort forkynnelses- og undervisningsarbeid.

41, 42. a) Hva ble gjort for å hindre Jehovas vitner i å forkynne om Riket i Den dominikanske republikk? b) I hvilken utstrekning ble de forfulgt i dette landet?

⁴¹ I 1945 kom de første misjonærene fra Vakttårnets bibelskole Gilead til Den dominikanske republikk. Da disse misjonærene ankom, var det etter det en kjente til, ingen Jehovas vitner i landet. Inntil 1949 møtte deres forkynnelsesarbeid meget liten motstand. Men i det året var det en romersk-katolsk prest som satte seg imot deres virksomhet og truet med å få noen av misjonærene utvist av landet. På det tidspunkt var det 22 misjonærer som holdt til i forskjellige byer i landet. De katolske prestene advarte sine sognebarn mot å ha noe som helst med Jehovas vitner å gjøre. Senere fikk de overtalt politiet til å notere navnene på dem fra deres kirke som var til stede ved Jehovas vitners møter. I juni 1950 ble avdelingstjeneren innkalt til innenriksministerens kontor og fikk beskjed om at Jehovas vitners virksomhet var i strid med landets lov og fra nå av var forbudt.

⁴² Så lenge dette forbudet varte, kom Jehovas vitner sammen i interesserte menneskers hjem. I en kort periode i 1956 avtok motstanden, men så ble alle Jehovas vitner i hele Den dominikanske republikk plutselig utsatt for en stor forfølgelse. Vitnene ble oppsøkt, slått og fengslet. De romersk-katolske prester tok ledelsen i å forfølge dem. De gjorde bruk av høyttalerbiler og begynte tidlig om morgenen å si til folk at de ikke skulle snakke med Jehovas vitner, og at de skulle brenne deres litteratur eller gi den til prestene, slik at de kunne brenne den. Noen av Jehovas vitners hjem ble steinet av katolske ungdommer som ble egget til dette av prestene. Misjonærene ble utvist av landet. Og grunnen til det var at de talte om de samme sannheter som Jesus talte om på sin tid.

43. Hvilken forandring førte til at vitnearbeidet ble utvidet?

⁴³ Etter noen få år ble det en forandring i regjeringen. Den katolske kirke mistet mye av sin makt og innflytelse, ikke bare når det gjaldt regjeringen, men den mistet også mye av sin makt over folket. I 1960 fikk Vakttårnets misjonærer tillatelse til å vende tilbake. I dag er det 35 misjonærer i Den dominikanske republikk og en fin kristen organisasjon som består av 3591 forkynnere, og befolkningen lytter til budskapet. På denne lille øya i Det karibiske hav har Jehovas vitner lidt mye, men gleden over å være tilbake og undervise befolkningen oppveier alt sammen. De begynte å stride troens gode strid og fortsetter med det. Jehova har velsignet sine vitner, og i dag forkynner de det gode budskap om Guds rike overalt på øya.

44. a) Når ble den første menighet av Jehovas vitner opprettet i Cuba, og hvilke framskritt ble gjort inntil 1959? b) Hva viser rapporten angående det arbeid som er blitt utført siden da?

⁴⁴ Cuba har også hatt en interessant historie som et katolsk land. Så langt tilbake som i 1918 nådde det gode budskap om Jehova Guds rike dette landet. Den første menighet ble opprettet i 1922, og det ble holdt et stevne i Palma Soriano i Oriente, hvor det var 100 mennesker til stede. Forkynnelsen av det gode budskap hadde fortsatt framgang, og i 1944 ble det mulig å sende noen misjonærer fra Vakttårnets bibelskole Gilead til Cuba. Ved slutten av det samme året var det 1260 vitner i Cuba. Arbeidet vokste stadig, og i 1959 var det 12 140 Jehovas vitner på øya, deriblant 22 misjonærer. Så inntraff det en forandring i regjeringen, og i noen få år hadde ikke vitnene noen spesielle vanskeligheter. Til slutt ble imidlertid innføringen av all litteratur stanset, og det ble satt en stopper for den lokale trykking. Men arbeidet med å avlegge vitnesbyrdet om Guds rike fortsatte i private hjem gjennom bibelstudiearbeidet. Forkynnelsen av Guds rike ble etter hvert utsatt for større press, og mange Rikets saler ble stengt, og noen ble brent, men forkynnelsesarbeidet fortsatte likevel. Det er i dag mange flere Jehovas vitner i Cuba enn det var i 1965, da den siste rapport over deres virksomhet sto i årboken. I 1965 var det 18 078 som regelmessig tok del i forkynnelsesarbeidet der. Fra 1959 til 1965 vokste antallet av Jehovas vitner fra 12 000 til 18 000. Uansett hvilke hindringer det kan være i et land, vil en sann, levende kristen fortsette å forkynne og undervise og bevare et fast grep på det evige liv.

45—47. a) Hva viser den tidligste historie angående Kypros, og hvem reiste på sin første misjonsreise dit? b) Hva har skjedd i vår tid? c) Gi et resymé av det forkynnelsesarbeid som er blitt utført i løpet av de siste 30 årene på øyene i Atlanterhavet, Middelhavet og Det karibiske hav.

⁴⁵ Kypros, som ligger i Middelhavet, ble ofte besøkt av de første kristne. Det ble opprettet menigheter der. Den forfølgelse av de kristne som ble satt i gang etter at Stefanus hadde lidt martyrdøden, og den etterfølgende atspredelse av dem, førte til at noen disipler reiste til Kypros, hvor de vitnet for de jøder som bodde der. Noen kristne fra Kypros reiste til byen Antiokia, som lå tvers overfor Kypros, nær den syriske kyst, og oppnådde gode resultater ved å forkynne for folk der som i likhet med dem selv talte gresk. (Ap. gj. 11: 19, 20) Da Paulus og Barnabas sammen med Johannes Markus ble sendt ut fra Antiokia på sin første misjonsreise, var det første distrikt de dro til, den øy som Barnabas kom fra, nemlig Kypros.

⁴⁶ I dag er det åtte evangelister fra Gilead som er blitt sendt til denne øya. Det er blitt opprettet 12 menigheter der, og 562 forkynnere av Guds rike taler fred til innbyggerne i dette urolige land.

⁴⁷ Nedenstående oversikt viser hvilken framgang det har vært i løpet av de siste 30 årene på øyene i Atlanterhavet, Det karibiske hav og Middelhavet.

ØYENE I ATLANTERHAVET, MIDDELHAVET OG DET KARIBISKE HAV

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 6 830 — 

1950 16 12 938 148

1960 43 25 508 187

1970 42 49 337 163

Videre til øyene i Stillehavet

48. Hvordan reagerte folk etter at Charles T. Russell hadde forkynt i Filippinene i 1912?

⁴⁸ Det finnes utallige øyer i Stillehavet, og Jehovas vitner har ikke nådd dem alle. Når vi ser på den øygruppe som utgjør Filippinene, finner vi at dette landet består av 7100 øyer som strekker seg over et område på over 1800 kilometer fra nord til sør og over 1000 kilometer fra øst til vest. Elleve av øyene utgjør hovedmassen av området. Bare 462 øyer er over 2, 6 kvadratkilometer store. Når vi går tilbake i historien, finner vi at Charles T. Russell besøkte Manila i 1912 og holdt et offentlig foredrag i Manilas operahus. Dette foredraget vakte slik interesse at mange skrev til Selskapet Vakttårnet i De forente stater etter litteratur, og mange av dem ble så overbevist om at det de hørte, var sannheten, at de begynte å levere bøker til sine venner.

49. Hvordan forkynte Jehovas vitner i Filippinene under den annen verdenskrig?

⁴⁹ Den 7. desember 1941 nådde krigen Stillehavet. Japanerne okkuperte Filippinene. Avdelingstjeneren, som var amerikansk statsborger, ble internert av japanerne. Avdelingskontoret ble stengt. Det ble drevet jakt på Jehovas vitner. Men mange slapp unna og fortsatte å kunngjøre det gode budskap om Riket under hele krigen ved å forkynne i små byer og i fjellene, hvor mange Jehovas vitner søkte tilflukt sammen med flyktningene. Det ble utført et godt arbeid.

50. Hva har bidratt til å utvide Rikets arbeid i Filippinene siden 1947?

⁵⁰ I 1947 besøkte presidenten for Selskapet Vakttårnet, N. H. Knorr, det gjenopprettede avdelingskontor og holdt et offentlig foredrag for 4200 mennesker. I det året var det 2902 forkynnere som var opptatt i hus-til-hus-arbeidet. Det varte ikke lenge før mange av Selskapets publikasjoner ble utgitt på en rekke av de språkene som tales i den filippinske republikk. Mange filippinske brødre fikk innbydelse til Gilead. De ble opplært og sendt tilbake til Filippinene for å hjelpe til med å organisere forkynnelsesarbeidet. I 1960 var det 31 608 Jehovas vitner som forkynte det gode budskap der i landet og i 1970 var det 54 789. Alle disse forkynnerne er knyttet til de 1309 menighetene i landet.

51, 52. a) Hvilken motstand møtte Jehovas vitners virksomhet på Fijiøyene? b) Hvordan har forholdene vært siden 1945?

⁵¹ Fijiøyene i den sørlige delen av Stillehavet er vel kjent, og reisende som kommer til disse øyene, finner at fijierne er et meget interessant folk. Noen Jehovas vitner fra Australia besøkte disse øyene i 20-årene, og det varte ikke lenge før det ble opprettet en menighet. Motstandere av Bibelens sannhet begynte snart å legge merke til denne lille gruppe kristne. Noen prester begynte å fordømme budskapet. I 1932 fengslet guvernøren for øyene til og med et av vitnene fordi han var en kristen. Straks etter ble det vedtatt en lov som forbød innføring av all bibelsk litteratur fra Selskapet Vakttårnet. Til og med bøker som allerede hadde kommet inn i landet, ble beslaglagt og brent. I januar 1941 ble forbudet mot å innføre Selskapets litteratur ytterligere skjerpet, og hvis det ble oppdaget at noen var i besittelse av slik litteratur, ble de idømt strenge straffer.

⁵² Etter den annen verdenskrig ble det lempet på forbudet mot innføring av Selskapets litteratur, og i 1945 ble det kunngjort at litteratur som var godkjent av regjeringen kunne tillates i landet. Nå kan det fritt holdes offentlige møter. Jehovas vitner i Fiji har måttet kjempe en lang og innbitt kamp for troen, men det blir avlagt et godt vitnesbyrd, og fra 9. til 12. november 1969 ble det holdt et internasjonalt stevne i Suva, hvor det var 1621 til stede.

53. Vis hvilken framgang som har funnet sted på øyene i Stillehavet i løpet av de siste 30 årene.

⁵³ Innbyggerne på øyene i Stillehavet har stor kjærlighet til rettferdighet og til livet. De har rett til å få anledning til å lære hvordan de kan oppnå evig liv. Har du en slik tro at den tilskynder deg til å hjelpe andre? Nedenstående oversikt viser hvilken framgang Jehovas vitner har hatt i dette området, som for mange fortoner seg som jordens ende.

ØYENE I STILLEHAVET

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 4 3 819 — 

1950 6 16 807 25

1960 17 52 671 82

1970 30 91 782 150

Videre til Nord-Amerika

54. a) Hvorfor dro mange mennesker fra Europa til Amerika i og etter det 15. århundre, og hva førte det til i religiøs henseende? b) Hva fikk sin begynnelse i 1884, og hva førte det til i religiøs henseende?

⁵⁴ I det 15. århundre ble det oppdaget en «ny verden», og i de etterfølgende århundrer var det mange av innbyggerne i Europa som dro vestover. Mange mennesker som var interessert i religionsfrihet, reiste til Nord-Amerika. De søkte et nytt land, hvor kirke og stat ikke var nær knyttet til hverandre og sammen undertrykte sine undersåtter. I årenes løp er det blitt dannet mange, nye religiøse samfunn, og bare i De forente stater er det nå over 270. De fleste av disse søker å bli frigjort fra mektige, religiøse lederes tradisjoner. I 1884 dannet en liten gruppe oppriktige bibelstudenter det som nå er Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap av Pennsylvania). Det ble dannet i den hensikt å utbre Bibelens sannhet på forskjellige språk, og det ble lagt spesiell vekt på forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. Selskapet Vakttårnet hadde en meget ringe begynnelse, men det har vokst i løpet av de 86 årene som har gått siden det ble dannet, og nå er de som er tilsluttet det, i stand til å avlegge det verdensomfattende vitnesbyrd som Jesus sa skulle bli avlagt i de «siste dager». Selskapets første president, Charles T. Russell, var en stor forkynner og forkjemper for den sanne tro. Han reiste på kryss og tvers i De forente stater og holdt foredrag i mange land verden over, idet han forkynte om Kristi annet nærvær og holdt fram Guds rike ved Kristus Jesus som menneskenes eneste håp om frelse. Han viste også at den religiøse lære som ble forkynt av det ortodokse presteskap, både det protestantiske, det katolske og det jødiske, var basert på menneskers tradisjoner. Han viste ut fra Bibelen at det ikke finnes noe brennende helvete hvor menneskenes sjeler blir pint etter døden. Det ble ofte skrevet om Russell at han slokte ilden i helvete. Han viste ut fra Skriften at mennesket ikke har en sjel, men at det er en sjel, og at når et menneske dør, kommer det til menneskehetens felles grav og blir der inntil oppstandelsen av de døde finner sted på en paradisisk jord. Han beviste også at det ikke finnes noen treenighet. Pastor Russell gjenoppvakte interessen for bibelstudium, og han fikk folk til å tro på Gud og hans skrevne Ord i stedet for på menneskers teorier og oppspinn. Med dette vakte både han og de som arbeidet sammen med ham, presteskapets vrede. Jehovas kristne vitner er imidlertid fortsatt her, og de forkynner fortsatt Bibelens sannheter.

55. Hvilken innvirkning hadde forholdene under den første verdenskrig på Jehovas vitners forkynnelse av Guds rike?

⁵⁵ Under den første verdenskrig, i 1918, ble J. F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets annen president, satt i fengsel sammen med andre fremtredende medlemmer av Selskapet fordi de forkynte at Guds rike var menneskenes eneste håp. Det var presteskapet som sto bak denne aksjonen, men i 1919—1920 ble de anklager som var rettet mot disse medlemmene av Selskapet, og som gikk ut på at de tilskyndte til opprør, trukket tilbake ved en appelldomstol, og disse trofaste mennene kunne igjen offentlig kunngjøre det gode budskap om Guds rike for tusener av mennesker.

56. Satte forfølgelsen av Jehovas kristne vitner en stopper for deres forkynnelse under og etter den annen verdenskrig? Forklar.

⁵⁶ Under den annen verdenskrig ble Jehovas vitner igjen forfulgt. I De forente stater var det mange som ble satt i fengsel. Deres møtelokaler ble brent, og mange av dem ble jaget ut av byer og landsbyer når de gikk fra hus til hus og forkynte Bibelens budskap for folk. Fra 1939 til 1945 opplevde Jehovas vitner noen meget vanskelige år. Men de fortsatte ikke desto mindre å stride troens gode strid. Da den annen verdenskrig brøt ut i 1939, var det 41 902 forkynnere av Riket i De forente stater. Men i 1946 var det 65 922 vitner, og nå er det 388 920. Har du truffet noen av Jehovas vitner? Lytter du til det de har å si, når de kommer til din dør? I 1971 vil de fortsette å forsøke å komme i kontakt med deg, og det vil de gjøre så lenge «dette gode budskap om riket» skal forkynnes.

57. Hvordan gikk det med Jehovas vitners virksomhet i Canada under den annen verdenskrig, og hvilke velsignelser har Jehova utgytt over sitt folk der?

⁵⁷ Canada har en lignende historie å fortelle. Den kanadiske regjering nedla forbud mot Jehovas vitners virksomhet den 4. juli 1940, da det var 6813 vitner i landet. Avdelingskontoret i Toronto ble stengt. All litteratur ble beslaglagt, men de kristne vitner fortsatte å forkynne ved bare å bruke Bibelen. De benyttet seg også av de publikasjoner de hadde i sitt eget hjem. Forbudet mot Selskapets virksomhet ble til slutt opphevet i Canada i 1944, og da en igjen mottok rapporter fra alle menighetene, viste det seg at enda flere hadde sluttet seg til organisasjonen, for nå var det 10 345 Jehovas vitner. De hadde kjempet en hard kamp for troen mens de hadde arbeidet under jorden i fire år, og de hadde oppnådd gode resultater. Rapporten viser at de arbeider like iherdig nå og viser virkelig tro. I Canada er det nå 46 808 Jehovas vitner.

58. Vis hvordan 30 års forkynnelse i Nord-Amerika har resultert i en stor økning i antall mennesker som strider troens gode strid.

⁵⁸ Se et øyeblikk på den økning som har funnet sted i Nord-Amerika, for den viser tydelig at det er blitt forkynt fra hus til hus og ledet hjemmebibelstudier der. Hvis du lytter oppmerksomt til Guds Ord, vil du kanskje også få et ønske om å være med og stride troens gode strid.

NORD-AMERIKA

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 7 65 577 — 

1950 12 138 108 492

1960 12 319 560 858

1970 12 498 736 823

Videre til Sør-Amerika

59. Hvilket spesielt problem har Jehovas vitner i Sør-Amerika hatt i forbindelse med sin forkynnelse, og hvordan har de overvunnet dette problemet?

⁵⁹ Sør-Amerika har alltid i religiøs henseende vært den katolske kirkes høyborg, men denne høyborgen begynner nå å forfalle. Den katolske organisasjon har unnlatt å gi sine tilhengere i Sør-Amerika den utdannelse som den har gitt sine tilhengere i De forente stater og Europa. Hvorfor har den katolske kirke i århundrer med hensikt unnlatt å undervise sine tilhengere og gjort dem til analfabeter? Hundrevis av evangelister fra Vakttårnets bibelskole Gilead har lært spansk og portugisisk og har deretter undervist tusenvis av katolikker i Latin-Amerika og lært dem å lese og skrive, slik at de kunne få tro på Guds skrevne Ord, og det gjør de den dag i dag. Så å si hele Jehovas vitners organisasjon i Sør-Amerika består av tidligere katolikker. De strider nå troens gode strid.

60. Hvilken økning har Argentina kunnet glede seg over?

⁶⁰ I 1945 var det 415 Jehovas vitner i Argentina. I 1947, da de første misjonærene ble sendt dit, gikk arbeidet meget hurtig framover. Det, ble gjort store framskritt til tross for at arbeidet ble forbudt i 1950 fordi det ble lagt press på myndighetene fra religiøst hold. I 1955 brøt det ut revolusjon i landet, og etter den oppnådde Jehovas vitner større frihet til å forkynne fra hus til hus. I 1970 var det 18 763 som tok del i kunngjøringen av det gode budskap fra hus til hus.

61. a) Nevn hvilken økning i antall forkynnere av Guds rike det har vært i Brasil fra 1923 og inntil nå. b) Hvilken virkning har 30 års forkynnelse hatt på Sør-Amerika?

⁶¹ I Brasil er det stor hunger etter sannheten fra Guds Ord hos den katolske befolkning. I 1923 var det bare åtte personer i dette vidstrakte landet som forkynte at Guds rike var menneskenes eneste håp. I 1945 lyktes det Selskapets evangelister å komme inn i Brasil, og rapporten viser at det på det tidspunkt var 394 Jehovas vitner i landet. Disse få forkynnerne spredte seg i alle retninger og fortsatte å forkynne for katolikkene, som lyttet til det Jehovas vitner hadde å si. Og hvilken innsamling har det ikke funnet sted i Brasil av dem som elsker sannhet! I 1960 var det 20 321 forkynnere i Jehovas vitners menigheter. I 1970 hadde organisasjonen vokst til 64 199 — et stort tap for den katolske kirke. Men nå hjelper alle disse nye andre katolikker til å få tro på Guds Ord og stride troens gode strid. Sør-Amerika hører også med til den del av jorden hvor det skulle avlegges et vitnesbyrd. Men la nedenstående oversikt tale for seg selv. Den viser tydelig hvilken framgang som har funnet sted fordi Kristi vitner er blitt sendt dit.

SØR-AMERIKA

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 8 561 — 

1950 13 7 630 205

1960 13 38 651 381

1970 13 119 260 501

Det vitnesbyrd som er blitt avlagt verden over i 1970

62. a) Hvilke egenskaper må de ha som forkynner Guds rike? b) Hva viser verdensrapporten angående antall land hvor Rikets budskap blir forkynt, og antall personer som viser tro og forkynner? c) I hvilken utstrekning ble det ledet hjemmebibelstudier i fjor, og hvilken framgangsmåte blir fulgt ved slike studier? d) Hvor mange nye er blitt døpt, og hvilken innvirkning har dette hatt på deres liv?

⁶² Jesus sa at akeren er verden. (Matt. 13: 38) Det er derfor Jehovas vitners ansvar å kunngjøre det gode budskap om Riket over hele verden. Hvis dette arbeidet skal bli utført år etter år, kreves det pålitelige, trofaste og besluttsomme menn og kvinner. Paulus skrev til Timoteus og sa: «Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet! Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!» (1 Tim. 6: 11, 12) Dette er god veiledning, og Jehovas vitner har «avlagt den gode bekjennelse for mange vitner». Kan det bevises at de gjorde det i 1970? La verdensrapporten over Jehovas vitners virksomhet besvare dette spørsmålet. Er disse kristne vitner i dag det Jesus sa at de skulle være, nemlig hans «vitner . . . like til jordens ende»? (Ap. gj. 1: 8) Legg for det første merke til at rapporten viser at Jehovas vitner var aktive i 206 land, og dette tallet innbefatter alle de større land i verden. For det annet var det ikke mindre enn 1 483 430 personer som tok del i det verdensomfattende vitnearbeid i 1970, og de brukte 267 581 120 timer til å gå fra hus til hus og forkynne Bibelens budskap. Men det ble gjort mye mer. Jehovas vitner ledet også gratis hjemmebibelstudier med mennesker som virkelig var interessert i Bibelen. Det ble ordnet med mange slike studier, og årsrapporten viser at det hver uke ble ledet 1 146 378 bibelstudier. Det betyr at den som underviser, blir innbudt til de interessertes hjem og sammen med dem setter seg ned med oppslåtte bibler og studerer et bibelsk emne hver uke i minst en time i løpet av en periode på seks måneder eller 26 uker. Disse kristne vitner for Jehova tar seg tid til å forklare hva Bibelen har å si, og til å besvare spørsmål. Hvilke resultater oppnådde de så i 1970 ved å lede slike hjemmebibelstudier? De oppnådde enestående resultater. Det var 164 193 mennesker som forlot sin tidligere religiøse organisasjon, forandret sin livsførsel og tok standpunkt på Jehovas side, idet de innvigde sitt liv til å gjøre Jehovas vilje. De ble Jesu Kristi disipler og ble naturligvis døpt i vann slik som Jesus ble. Disse 164 193 vitner for Jehova som nylig er blitt døpt, forkynner allerede det gode budskap om Guds rike verden over. De har kommet fra alle raser, folk og tunger, og de kommer sammen med vitnene for øvrig tre ganger i uken for å lære mer på de fem bibelske møter som blir holdt i de 26 524 menigheter som finnes i alle deler av verden. Er du interessert i et slikt ukentlig program? Hvis du skal være i stand til å stride troens gode strid, må du være med i det bibelske undervisningsarbeid.

63. a) Vis hvilken forskjell det er på dem som tilhører kristenhetens religiøse samfunn, og Jehovas vitner. b) Hvem skulle gjøre disipler?

⁶³ Det er stor forskjell på de mennesker som tilhører kristenhetens religiøse samfunn, og Jehovas vitner. Kristenhetens trossamfunn krever lite eller intet av sine medlemmer, med unntagelse av å gi bidrag til kirken. Ved jule- og påsketider er det flere mennesker til stede ved gudstjenestene enn vanlig. Men hva en tror, og hvilke moralnormer en lever etter, spiller ingen rolle. Det er ikke snakk om å foreta noen innvielse til å gjøre Guds vilje eller å vandre i Jesu Kristi fotspor. Hverken de katolske eller de protestantiske trossamfunns medlemmer eller deres prester vet lenger hva Jesus mente da han sa: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Det var ikke noen betydningsløs uttalelse Kristus Jesus her kom med. Han mente at alle hans etterfølgere skulle vitne om ham uansett hvor de bodde, og at mange skulle reise like til jordens ende for å forkynne og gjøre disipler. Det er slik Jehovas vitner oppfatter dette. De tar sitt oppdrag alvorlig. Det er derfor de alle må ’stride troens gode strid og gripe det evige liv’.

64. a) Hvilken virksomhet utfører spesialpionerer, menighetsforkynnere og alminnelige pionerer som Jehovas kristne vitner? b) Hva viser at det er mange som er interessert i deres arbeid?

⁶⁴ Mange menn og kvinner som er Jehovas vitner, føler at det er et presserende behov for at de bruker all sin tid til å forkynne det gode budskap om Riket, og 13 426 er blitt tildelt å utføre det som kalles spesialpionertjeneste. Det betyr at de bruker minst 150 timer hver måned til å forkynne det gode budskap i distrikter hvor det er behov for deres hjelp, og det er ofte på steder hvor det ikke finnes noen menighet av Jehovas vitner. I tillegg til disse var det gjennomsnittlig 1 295 911 menighetsforkynnere, som ikke kan bruke all sin tid i forkynnelsesarbeidet. De utfører i virkeligheten den største del av arbeidet i alle deler av jorden, for de bruker overalt gjennomsnittlig mellom ti og 20 timer i måneden til å snakke om Bibelens budskap. Etter at de har utført sitt verdslige arbeid og sine huslige plikter, bruker de all den tid de kan, til å forkynne det gode budskap om Guds rike. Det var dessuten 75 445 alminnelige pionerer, som bruker omkring 100 timer i måneden i dette gudgitte arbeid. Det betyr at det gjennomsnittlig var 1 384 782 vitner som tok del i forkynnelsesarbeidet hver måned. Dette er enestående, ikke sant? Det finnes imidlertid mange flere mennesker som er interessert i Jehovas vitner og deres virksomhet, og det viste de ved å være til stede ved den høytiden som ble feiret til minne om Kristi Jesu død. Den ble feiret den 22. mars 1970, og det var verden over 3 226 168 til stede ved denne høytiden.

65, 66. a) Hvilken rolle spiller bibelsk litteratur og gjenbesøk hos interesserte personer i Jehovas vitners arbeid? b) Hva viser verdensrapporten for de siste 30 år?

⁶⁵ Lesere av bladene Vakttårnet og Våkn opp! vil være interessert i å få vite at Jehovas vitner verden over i det forløpne år tegnet 2 464 196 nye abonnementer på disse bladene. I tillegg til dette leverte de 204 758 521 eksemplarer av disse to fine publikasjoner til interesserte mennesker som ikke er abonnenter.

⁶⁶ De mennesker som Jehovas vitner leverer litteratur til, har rett til å få besøk igjen, slik at de kan få besvart eventuelle spørsmål. Jehovas vitner avla i fjor 121 226 605 slike gjenbesøk. Hensikten med all denne virksomheten er å bygge opp andre menneskers tro og hjelpe dem til å gripe det evige liv. Det er det som er blitt gjort i årenes løp. (Se den fullstendige rapport over virksomheten på sidene 138—141 for nærmere detaljer.)

VERDENSRAPPORT

I  Land hvor det Antall Antall

året ble forkynt Jehovas vitner gileaditter

1940 56 95 327 — 

1950 115 373 430 1 086

1960 179 916 332 2 255

1970 206 1 483 430 2 561

67, 68. a) Hvem trykker Jehovas vitners bibelske litteratur? b) Hvor mye bibelsk litteratur ble det trykt i tjenesteåret 1970? c) Hvorfor er det så nødvendig å ha tro for å kunne utføre dette arbeid?

⁶⁷ Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap har mange trykkerier over hele verden, og alle som arbeider der, er Jehovas vitner. Det største trykkeriet ligger i Brooklyn i New York. Selskapet Vakttårnet har også trykkerier i Canada, England, Sverige, Finland, Tyskland, Sveits, Sør-Afrika og Australia så vel som andre, mindre trykkerier andre steder i verden. Noen steder i verden gjør Selskapet også bruk av trykkerier utenom sine egne for å få trykt den litteratur det er behov for.

⁶⁸ I tjenesteåret 1970 ble det i løpet av 12 måneder trykt i alt 29 138 291 innbundne bøker som ble benyttet til bibelstudium. Dessuten ble det trykt 13 965 784 brosjyrer, 177 038 027 eksemplarer av bladet Vakttårnet og 171 719 337 eksemplarer av bladet Våkn opp! Hvilken glede har det ikke vært for disse kristne å trykke all denne litteratur og hjelpe til med å levere den! De føler det på samme måte som apostelen Paulus, som sa: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet [det gode budskap, NW]; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» (Rom. 1: 16, 17) De som elsker rettferdighet i dag, må vende seg til Guds Ord og fortsette å studere det. Du kan ikke vike tilbake. Paulus sa: «’Men min rettferdige skal leve på grunn av tro,’ og ’hvis han viker tilbake, har min sjel ikke behag i ham’. Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» (Heb. 10: 38, 39, NW) Paulus visste at den slags tro ville det bli behov for framover i tiden, og den slags tro er det behov for nå. Det er ikke en tid da en bør gi opp eller ta det med ro. Husk at Habakuk sa: «For ennå må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi etter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.» — Hab. 2: 3.

69. a) Hvordan kan vi være sikker på at Jehovas profetier vil gå i oppfyllelse? b) Hva kreves av oss?

⁶⁹ Kast et blikk tilbake i tiden. Nøyaktig som forutsagt ble Juda ødelagt av Babylon, og nøyaktig som forutsagt ble Babylon selv ødelagt av mederne og perserne. Nøyaktig som forutsagt ble Israels barn utfridd og kom tilbake til sitt land igjen. Nøyaktig som forutsagt ble Guds Sønn, han som jødene forkastet og fikk naglet til en torturpel, oppreist fra de døde av sin Far, Jehova. Peter nølte ikke med å fortelle de jødene som oppholdt seg i Salomos buegang i templet i Jerusalem, at de hadde drept livets Hovedformidler, men at Gud hadde oppreist ham fra de døde, noe disiplene var vitner om. (Ap. gj. 3: 15, NW) Nøyaktig som forutsagt ble templet i Jerusalem og byen Jerusalem ødelagt. Jesus hadde sagt: «Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes stein på stein som ikke skal brytes ned.» (Matt. 24: 2) Gikk ikke alt dette i oppfyllelse? Det Jehova Gud sa skulle skje, skjedde også. Men hvordan kan du vite det hvis ikke du har studert Guds Ord?

70. Hvilken granskning av oss selv blir vi nå oppfordret til å foreta?

⁷⁰ Ga ikke Jesus et fullstendig svar på disiplenes spørsmål: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning»? (Matt. 24: 3, NW) Har du lest det 24. kapittel i Matteus’ evangelium? Tror du nå at det som står der, får sin større oppfyllelse i vår tid, og at du lever i de «siste dager»? Tror du at Kristus Jesus har kommet tilbake, at han er nærværende i sitt himmelske rike, og at han er blitt innsatt på tronen i de nye himler? (Ap. gj. 2: 34, 35; Åpb. 11: 17) Ser du ikke at enden på denne tingenes ordning er meget nær? Ber du fortsatt om og tror du at Guds vilje vil skje på jorden som den skjer i himmelen? Vil du helt sikkert fortsette å ’stride troens gode strid og gripe det evige liv, som du ble kalt til, og som du har avlagt den gode bekjennelse om for mange vitner’? Tror du at synet ’ikke lyver’? Har du den tro som Habakuk sa at vi skulle ha, nemlig at selv om det dryger, skulle vi fortsette å bie etter det, for det skal komme og ikke utebli? Husk også at Peter sa: «Men dette ene må I ikke være blinde for, . . . Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» — 2 Pet. 3: 8, 9.

71. Hva er nødvendig hvis en skal oppnå Jehovas godkjennelse, og hva vil de kristne fortsette å være og gjøre?

⁷¹ Det krever tro å være en kristen, for de kristne vandrer i tro, ikke i beskuelse. (2 Kor. 5: 7) Uansett hvor Jehovas kristne vitner er, vil de fortsette å forkynne Guds rike og oppfylle Jesu ord: «I skal være mine vitner . . . like til jordens ende.» Samtidig har hver enkelt av dem anledning til å vise at de kan ’stride troens gode strid, gripe det evige liv’ og hjelpe andre mennesker til å gjøre det samme. — 1 Tim. 6: 12.

[Oversikt på sidene 138 til 141]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1970

(Se årgangen)