Når troen prøves, fører det til utholdenhet
«Dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» — Jak. 1: 3, NTN.
1. Hvordan definerer Bibelen tro?
HVA er tro? Den mest fullstendige definisjon eller beskrivelse av «tro» finner vi i det 11. kapittel i Hebreerbrevet i Bibelen. Vi leser der: «Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses.» — Heb. 11: 1.
2, 3. a) Hva ligger i uttrykket «full visshet» i denne definisjonen? b) I hvilken forstand kan troen sies å være en «overbevisning om ting som ikke ses»?
2 Uttrykket «full visshet» er oversatt fra et gresk ord som betyr grunn, grunnlag, støtte, grunnvoll, tillit og også virkelighet, realitet, i motsetning til det som er uvirkelig eller innbilt.
3 Jesus sa til en samaritansk kvinne: «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet,» ikke på grunnlag av oppdiktede historier eller innbilte forestillinger. (Joh. 4: 24) Han som skrev Hebreerbrevet, sa også at tro er «overbevisning om ting som ikke ses». En som har tro, oppfører seg følgelig som om usynlige ting var virkelige, som om han så dem. Grunnen til det er at disse tingene er virkelige, og at den som har sann tro, vet det, selv om de ikke kan ses på det nåværende tidspunkt. Det som kanskje kalles «tro», men som ikke er basert på virkeligheten, er ikke tro, men lettroenhet. — Jevnfør Hebreerne 11: 27.
4. Vis ved hjelp av et eksempel fra det daglige liv hva tro er.
4 Du vet at visse byer, for eksempel Moskva og Peking, eksisterer, selv om du sannsynligvis aldri har vært der. Du har kanskje ikke engang sett et bilde av disse byene. Men du har hørt om dem i nyhetene og sett dem avmerket på kartet. Fordi din sikre tro på dette ikke er grunnlagt på antagelser eller innbilning, ville du ikke nøle med å gå ombord i et fly og reise til en av disse byene hvis du fant det nødvendig å foreta en slik reise. Du ville være sikker på at ditt håp om å få se byen ville bli virkeliggjort når flyet landet. Hvis du har en god venn som aldri har ført deg bak lyset, tror du på det han sier, og du er villig til å handle som om du selv skulle ha sett at det forholdt seg slik, hvis da det han sier, ikke er stikk i strid med kjensgjerningene og med hans innstilling, som du har god kjennskap til. Hans ord har alltid vært sannferdig før, og du baserer derfor din tro på det.
5. Hva viser bibelskribenten med hensyn til troen når han sier at tro er «overbevisning om ting som ikke ses»?
5 For å vise enda tydeligere hva tro er, bruker apostelen det greske ordet for «irettesettelse», som blir oversatt med «overbevisning», «gir visshet» (NTN), «det tydelige bevis» (NW) og lignende uttrykk. (Heb. 11: 1; 2 Tim. 3: 16, NW) Når vi skal irettesette noen, undersøker vi saken grundig og prøver å se den fra alle synsvinkler. Vi legger fram kjensgjerninger som berører saken, og kommer med vektige argumenter som beviser at det vi sier, er riktig, slik at tilhøreren blir fullstendig overbevist på grunn av de vektige bevisene. Troen må følgelig baseres på overbevisende vitnesbyrd. Den kan ikke bare være basert på følelser. Den må være basert på kjensgjerninger, på tidligere erfaring eller på et uomtvistelig vitnesbyrd som en kan feste lit til. Da vil ikke det en tror på, eller det en håper på, føre til skuffelse. — Jevnfør Romerne 9: 33; 10: 11.
Troen krever sikre beviser
6, 7. Hvilke tre «vitner» har vi som gir oss et grunnlag for å tro på Guds eksistens?
6 For å kunne tro på noe vi ikke kan se, må vi få beviser fra pålitelige kilder. Når det gjelder Guds, Skaperens, eksistens, har vi skaperverkets vitnesbyrd. Skaperverket er så fantastisk at mennesker ikke kan fatte det fullt ut. Når vi betrakter livet på jorden, ser vi at skapningene på den er avhengige av hverandre. Vi har også Bibelen, som forteller at Gud har skapt alt dette, og hvilken hensikt han hadde med det. Vi har altså både de skapte tings eget vitnesbyrd og Guds ord, som han har overbrakt, ikke gjennom én mann, men gjennom mange menn, som alle var ulastelige og trofaste. — Rom. 1: 19, 20; Ap. gj. 4: 24.
7 Vi er også i besittelse av en logisk sans, og den sier oss at Skaperen nødvendigvis må være så stor at de han har skapt, ikke kan fatte det fullt ut. Vi kan ikke fatte mer enn en brøkdel av det veldige fysiske univers vi lever i. Må ikke dets Skaper være høyt hevet over det og usynlig for våre øyne? Det er nettopp denne sannhet Gud understreker gjennom profeten Esaias: «Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?» «Hvem vil I da ligne Gud med? Og hva for et bilde vil I sette ved siden av ham?» — Es. 40: 12, 18.
8. Hvordan ga Gud i sin godhet Abraham to vektige grunner til å tro på oppstandelsen?
8 Da Abrahams tro ble prøvd i forbindelse med at han skulle frambære sin sønn Isak som et offer, hadde han minst to grunner til å tro at Gud ville oppreise Isak fra de døde. Han hadde Guds ord om at Isak skulle bli til et stort folk, og det var naturligvis tilstrekkelig. Men han visste også at han hadde fått Isak ved et mirakel, ettersom han og Sara hadde fått sin forplantningsevne tilbake for å kunne sette Isak til verden. Denne gjerning fra Guds side var et like stort mirakel som om han hadde oppreist noen fra de døde. På grunn av dette og på grunn av den trofasthet og kjærlighet Gud hadde lagt for dagen overfor ham, stolte Abraham på at Gud ville oppreise hans elskede Isak. — Rom. 4: 17—21; Heb. 11: 17—19.
Guds ånd nødvendig for troen
9, 10. a) Hvordan vil de kjensgjerninger som troen er basert på, fortone seg for en som ikke har tro? b) Hva slags tro vil Gud at hans folk skal ha? c) Hvordan kommer denne slags tro til uttrykk i Salme 27: 1—3? d) Hvordan viser Jesu ord i Matteus 13: 11—15 grunnen til at ’troen ikke er alles sak’, som det sies i 2 Tessalonikerne 3: 2?
9 Et trekk ved troen på de ting som har med Gud å gjøre — det han har lovt, trekk ved oppfyllelsen av hans profetier og så videre — er at for en som ikke kjenner Gud, kan kjensgjerningene på overflaten se ut til å være i strid med sann kristen tro. Dette skyldes at Gud vil at hans folk skal ha tro på ham, akkurat som en sønn tror på en god far, og at de skal bevise sin tro, selv om det Gud har lovt, fra et menneskelig synspunkt kan virke fjernt eller til og med umulig. Han ønsker ikke tilbedere som er nødt til å se alt før de kan tro det. Husk at Jesus ofte fortalte lignelser som han senere forklarte for dem som var interessert nok — og hadde en sterk nok tro på ham — til å be om en forklaring. Men de som ikke hadde et oppriktig og søkende hjerte — de som ikke hadde nok tro på ham — gikk sin vei uten å forstå hva han mente. Jesus sa til sine disipler:
10 «Eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. Og på dem oppfylles Esaias’ spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt.» (Matt. 13: 11—15) Jødene hadde ikke desto mindre rikelig med beviser for at Messias hadde kommet.
11, 12. Nevn et eksempel på noe som tydelig kan ses med troens øyne, men som er skjult for verden i sin alminnelighet.
11 En som leser Bibelen i vår tid, har rikelig med beviser for at det messianske rike er nær. Men for dem som knytter sitt håp til denne verden, ser det ut som om situasjonen kommer til å fortsette å være slik den er nå, i det uendelige. Slik var det også da Jesus var på jorden, trass i at enden for den jødiske tingenes ordning ville komme noen år senere. Jesus sa til dem som levde den gangen:
12 «Når I ser det stiger en sky opp i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så; og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så. I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?» — Luk. 12: 54—56.
13. Hva er ifølge 1 Korintierne 2: 12—14 grunnen til at et kjødeligsinnet menneske ikke kan se ting som er helt tydelige for de kristne?
13 Noen vil kanskje spørre: Men hvis troen er basert på slike vektige kjensgjerninger, hva kommer det da av at andre ikke kan se tingene på samme måte som de kristne? Apostelen forklarer dette: «Vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, for at vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud . . . Men et naturlig [kjødeligsinnet] menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig.» — 1 Kor. 2: 12—14.
14. Nevn et eksempel på at mennesker som ikke har tro, tyder de faktiske forhold på en feilaktig måte.
14 Når noen dør, særlig hvis det er et lite barn, er det for eksempel en vanlig religiøs oppfatning at «Gud tok ham til seg». Folk spør: «Hvorfor måtte Gud ta mitt barn (eller min mann) fra meg?» De tror tydeligvis at alt skjer i samsvar med Guds ledelse, ettersom Gud er allmektig. Men disse menneskene forstår ikke at det var Adam, ikke Gud, som var årsak til at hele menneskeslekten ble underlagt døden, da han med overlegg gjorde opprør mot Gud og forspilte livet for sine etterkommere. (Rom. 5: 12) De forstår ikke at Satan Djevelen den gangen skapte tvil med hensyn til Guds overherredømme og hevdet at ingen ville bevare sin ulastelighet overfor Gud hvis de ble satt på prøve. (Job 2: 4, 5) De forstår ikke at Gud på grunn av dette stridsspørsmålet har tillatt ondskap og sorg i en begrenset tid. De vet ikke at de døde hviler i graven i påvente av å bli oppreist til liv av Jesus Kristus — en barmhjertig foranstaltning fra Guds side. (Joh. 11: 11—14, 24) Framfor alt kjenner de ikke Guds personlighet og vet ikke at han aldri ville være så grusom og så selvisk at han ville «ta» noen fra en hustru eller fra foreldre. — 2 Mos. 34: 6, 7.
Hvorfor en sterk tro og utholdenhet er påkrevd
15. I hvilken forstand kan mangel på tro eller en svak tro omtales som «synden som henger så fast ved oss»?
15 Fordi en kristens ulastelighet og handlemåte er basert på tro, og fordi ethvert lite skritt bort fra den rette vei representerer et visst mål av svakhet ved troen, fortsetter apostelen å nevne en rekke eksempler på mennesker som viste tro, og sier så: «Derfor, la òg oss, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt.» (Heb. 12: 1) Den kristnes tro må derfor være av rette slag.
16, 17. Nevn to grunner til at de som har håp om å få leve på den ’nye jord’, må ha en sterk tro og være ulastelige.
16 Hvorfor er det så viktig at den kristnes tro er så sterk at den kan motstå ethvert angrep fra ethvert hold? La oss for å illustrere dette se på den ’store skare’ mennesker som får overleve den «store trengsel» når hele denne tingenes ordning går til grunne. (Åpb. 7: 9—14) Når de kommer inn på en renset jord, vil de utgjøre «grunnvollen» til en «ny jord», et nytt samfunn. Ettersom de utgjør en grunnvoll, må de være sterke. De må representere universets Overherre, Jehova, uten å vakle. De kommer til å leve under oppfyllelsen av Åpenbaringen 20: 11—15, og det kommer følgelig til å være deres ansvar å lære de oppstandne å gå på den rette vei og hjelpe dem til å lære Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, å kjenne. De som kommer opp i oppstandelsen, vil ha høyst forskjellig bakgrunn og livshistorie, og det kommer uten tvil til å være noen blant dem som gjør motstand mot sannheten. Den ’store skares’ tro må derfor hvile på et solid grunnlag. De som tilhører denne skare, vil ikke forlate en trofast kurs på grunn av press eller personlige følelser.
17 Når Kristi tusenårige styre er slutt, kommer så troen til alle som er på jorden, til å bli stilt på en endelig prøve ved at Satan blir løslatt. Ens ulastelighet og tro på Gud vil bli prøvd, ja, det vil vise seg om en dveler selv aldri så lite ved tanken på troløshet. Dette er nødvendig, for de som består denne prøven, vil bli skjenket evig liv. Fordi de legger en urokkelig tro for dagen, vet Jehova og hele universet at de aldri vil bli svake eller vende seg bort fra sannheten. — 1 Kor. 15: 24—28.
18. Hvordan viser Peter og Jakob at de kristne ikke bør bli overrasket over at deres tro blir prøvd på forskjellige måter, ja, til og med stilt på harde prøver?
18 Når vi vet at vår tro bør kunne holde stand under ethvert angrep, bør vi ikke bli overrasket over det som utgjør en prøve på vår tro, selv om det kanskje blir noe helt annet enn det vi hadde ventet. Apostelen Peter forbereder de kristne på det: «I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig.» (1 Pet. 4: 12) Jesu halvbror Jakob er inne på det samme: «Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» — Jak. 1: 2, 3, NTN.
19. Hvordan kan en kristen prøve sin egen tro?
19 Alle har ikke like sterk tro. Hver enkelt av oss kan ransake sin egen tro. Apostelen Paulus sier: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» (2 Kor. 13: 5) En kristen kan tenke på de prøvelser og problemer han har møtt, og hvordan han har taklet dem. Han kan tenke over hvordan han løser de problemer og utfører de plikter han nå har. Gjør han framskritt med hensyn til å legge åndens frukter for dagen? Gjør han sitt ytterste for å hjelpe andre? Er det han gjør for brødrene, alltid til gagn for dem? Kunngjør han sin tro offentlig?
Gud lønner utholdenhet med godkjennelse
20. Hva fører det til for en kristen at han har bestått prøver?
20 Jakob sier at det fører til utholdenhet når troen blir prøvd. Apostelen Peter taler om de prøver en kristen blir satt på, og forklarer: «Eders prøvde tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» (1 Pet. 1: 7) Jo flere prøver på vår tro vi består, jo sterkere blir vi — vi kan holde ut. Vi oppnår også Jehovas godkjennelse og gleder ham og hans Sønn fordi vi står som vitner for Jehova i stridsspørsmålet vedrørende ulastelighet. — Rom. 5: 3, 4, NW.
21. Hvilken verdi har tro og utholdenhet?
21 Å ha en sterk tro og utholdenhet er i virkeligheten bedre enn å være en stor erobrer, for apostelen Johannes sier: «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» (1 Joh. 5: 4) Det er et spørsmål om ulastelighet, ikke om styrke. Når vi er utholdende og legger tro for dagen, følger vi det eksempel som ble satt av Jesus Kristus, som la den største tro for dagen og ’overvant’ eller «seiret over» (NW) verden. — Joh. 16: 33.
22. Hva viser 1 Peter 1: 7 om varigheten av en prøvd tro og om de muligheter de som har en slik tro, har for å fortsette å leve?
22 Ja, materielle ting, selv gull, er underlagt forgjengeligheten og kan bli tært bort av tidens tann eller bli oppløst av visse kjemiske stoffer. Men en tro som er blitt prøvd og har vist seg å være sterk, er ’uforgjengelig’. Den kan ikke bli ødelagt, for den er grunnet på den evige Gud, den Allmektige. Apostelen sier at det er umulig å tekkes Gud uten tro. (Heb. 11: 6) En som ikke har tro, kan ikke godta sannheten. Han overser den største sannhet i universet, nemlig at Jehova Gud innehar det rettmessige overherredømme. Han kan ikke behage Gud, for det han gjør, er ikke i harmoni med hele universet. Menn og kvinner som har en prøvd tro, vil fortsette å leve, for Gud, som lever evig, elsker og beskytter slike menneskers liv. — Sl. 145: 18—20; Åpb. 7: 15—17.
[Bilde på side 57]
Jehova tok ikke Abrahams tro for gitt, men satte ham på prøve for å se om han var villig til å frambære sin sønn Isak som et offer