Avvis verdslige lyster!
1, 2. a) Hvordan bør Jehova bli tilbedt? b) Hva krever dette av hans vitner?
JEHOVA GUD fortjener å bli tilbedt på en ren og oppriktig måte av alle som er innviet til ham. De bør til alle tider og på alle måter ære ham i ord og gjerninger. De må absolutt ikke ha «verdens ånd» — dens syndige, selviske og ofte fordervede fremherskende følelse eller aktiviserende kraft. (1. Korinter 2: 12) Jehovas vitner er et folk som er organisert for å lovprise Gud, og de må derfor skille seg ut fra denne verden. De må av hele sitt hjerte anvende den guddommelige veiledningen som går ut på at de skal «si fra [seg] ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er». — Titus 2: 11—14.
2 Men dessverre har ikke alle de som hevder at de elsker Jehova, alltid æret ham og tydelig vist at de har avvist verdslige lyster eller en verdslig oppførsel. Det er blitt fortalt at enkelte innviede kristne menn var til stede i en maskerade utkledd som kvinner. Er en slik oppførsel verdslig, eller er den til ære for Jehova? Slike handlinger er absolutt ikke noe vi skulle vente av dem som ikke er «av verden». (Johannes 15: 19) En mann som har på seg kvinneparykk og kvinneklær, vil i de fleste tilfelle ikke bare virke feminin, men kan også innby andre menn til å gjøre upassende tilnærmelser til dem! — 5. Mosebok 22: 5.
3. Hvilke spørsmål i forbindelse med verdens veier og verdslige lyster bør vi tenke over?
3 Som vitner for Jehova erkjenner vi kanskje at vi ikke bør ’være overdrevent oppslukt av verdslige spørsmål’, som det ble vist i den foregående artikkelen. (1. Korinter 7: 31, The New Testament: A New Translation av Olaf M. Norlie) Vi innser kanskje at Guds ufortjente godhet «oppdrar oss til å si nei til gudløsheten og de verdslige lystene». (Titus 2: 11, 12, NTM) Men hva om vårt hjerte ikke reagerer på den måten? Eller sett at vi ønsker å styrke vår beslutning om å avvise verdslige lyster. Hva kan i så fall hjelpe oss?
Be til ham «som hører bønner»
4, 5. a) Hva kan vi be om? b) Hvordan kan det av og til være nødvendig å be når det gjelder vårt hjerte?
4 Noe som kan hjelpe oss til å lykkes i å avvise verdslige lyster, er å be oppriktige bønner om hjelp til ham «som hører bønner». Dette bør vi gjøre regelmessig. (Salme 65: 3) Men hvordan kan vi be hvis vårt hjerte til en viss grad begjærer verdslige ting?
5 Som vitner for Jehova bør vi ’legge alt vi har å be om, fram for Gud i bønn’. Hvis vi gjør det i tro, vil «Guds fred», som ikke kan sammenlignes med noe, bevare vårt sinn og vårt hjerte. Nå har riktignok Jehova selv sagt at «menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av». (Filipperne 4: 6, 7; 1. Mosebok 8: 21) Derfor må vi av og til be om å få en annen innstilling, en annen hjertetilstand. Hvis for eksempel verdens fristelser appellerer til vårt hjerte, må vi be vår himmelske Far om å hjelpe oss til å erstatte den lengselen med åndelig sunne ønsker.
6. Hvordan kan vi be hvis verdens veier og fristelser appellerer spesielt til oss?
6 For mange hundre år siden bad salmisten David denne bønnen til Gud: «[Jehova], vis meg dine veier . . . La meg få vandre i din sannhet; lær meg, Gud.» (Salme 25: 4, 5) Jehova gjorde dette for David, og han kan også besvare en slik bønn for sine tjenere i dag. Jehovas «veier» er ikke verdslige, og hans «sannhet» er ikke av verden. Hvis vi synes at denne verdens veier virker spesielt tiltalende, kan det derfor være til hjelp for oss å be slik som David bad.
7. Hva er det forstandig å gjøre hvis vi føler oss tiltrukket av usunn, verdslig underholdning?
7 Umoralske synspunkter florerer i verden, og den er full av ondskap. Dette fremgår ofte tydelig av verdslige sanger, danser, bøker, teaterstykker, filmer, fjernsynsprogrammer og lignende. Hva bør vi som innviede kristne gjøre hvis vi føler oss tiltrukket av usunn, verdslig underholdning? Først vil det være fornuftig av oss å vurdere hva slags underholdning som kan godtas i lys av Guds Ord. Det viser at vi bør «avsky det onde». (Romerne 12: 9) Så bør vi be om Jehovas hjelp, slik at vårt hjerte, selv om det er ufullkomment, slutter å begjære det som er ondt. Vår Gud kan ’skape et rent hjerte i oss’ hvis vi i oppriktighet ber ham om å gjøre det. — Salme 51: 12.
Hjelp av den hellige ånd
8. Hva kan ifølge Salme 51: 13 skje selv om vi har den hellige ånd nå?
8 Etter at det var blitt understreket overfor Israels konge David hvor alvorlig hans synd med Batseba var, bad han til Jehova: «Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd!» (Salme 51: 13) Gud besvarte denne bønnen. Men legg merke til at en kan miste eller bli fratatt den hellige ånd.
9. Hva kan trekke oss inn i verdslig forderv? Hvilke følger kan det få?
9 Hvis vi som innviede kristne tillater verden å få trekke oss ned igjen i dens «sump av utsvevelser», kan vi drukne der åndelig sett. (1. Peter 4: 4, NW) Dette kan begynne med nysgjerrighet, noe som for eksempel kan få oss til å begynne å tilføre vårt sinn og hjerte umoralske, verdslige tanker. Slike tanker kan komme fra former for litteratur og underholdning som bibelsk sett ikke er akseptable. Guds Ord oppfordrer oss til å være «barn i ondskap». Det vil si at vi ikke skal gjøre noe for å oppnå kunnskap om umoralske eller onde ting. (1. Korinter 14: 20, EN) Men nysgjerrighet kan trekke oss inn i en malstrøm av forderv, og vi kan i vår uforstand trekke den slutning at vi er modne eller sterke nok åndelig sett til at vi kan klare å unngå å bli påvirket. Og så kan det utvikle seg en viss arroganse, slik at vi ikke vil at noen — til slutt heller ikke engang Gud — skal ’fortelle oss hva vi skal gjøre’. Dette kan få katastrofale følger, for ingen kan trosse Gud ved å være gjenstridig og forkaste hans råd og likevel «slippe vel ifra det». — Job 9: 1—4.
10. a) Hva kan skje med vårt forhold til den hellige ånd hvis vi ikke holder verdslige lyster i sjakk? b) Hva vil hjelpe oss til å motstå verden og dens fristelser?
10 Hvis ikke verdslige lyster holdes i sjakk, kan de få oss til å gjøre Guds hellige ånd sorg. Det kan skje ved at vi ringeakter den ved å følge en handlemåte som er i strid med dens ledelse og lar vårt hjerte få andre mål enn de mål som ånden ville drive oss til å arbeide mot. Å ’gjøre Guds hellige ånd sorg’ betyr også å forkaste Guds Ord. (Efeserne 4: 30; jevnfør Apostlenes gjerninger 7: 51—53.) Dette kan føre til at vi med overlegg gjør opprør mot den tydelige tilkjennegivelsen av Jehovas ånd, og kan innebære spott mot ånden, noe som er en utilgivelig synd. (Matteus 12: 31, 32; Markus 3: 29; jevnfør Hebreerne 6: 4—6; 10: 26—31.) Måtte vi derfor aldri slå inn på uavhengighetens sti og gi oss av med den slags verdslige handlinger som vi en gang ble reddet fra ved Jehovas ufortjente godhet! La oss i stedet be om å få den hellige ånd og bøye oss for dens påvirkning. Dette vil hjelpe oss til å motstå verden og dens fristelser. — Salme 143: 10; Lukas 11: 13.
Guds Ord en hjelp
11. Hva skal vi nå drøfte, og hvordan vil det hjelpe oss til å motstå den fristelse som består i å ’bruke verden fullt ut’?
11 Et vidunderlig produkt av Guds hellige ånd er hans inspirerte Ord. (2. Samuelsbok 23: 12; 2. Timoteus 3: 16; 2. Peter 1: 20, 21) Bibelen inneholder ’det som før er skrevet for at vi skal lære av det’ og ’advarende eksempler som ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet’. (Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11) Vi kan derfor spørre: Hvordan så noen av dem som den bibelske beretning forteller om, på verden?
12. Hvem var Demas, og hvordan kan vi ha nytte av å tenke over det han gjorde?
12 Også et dårlig eksempel er nyttig for oss, for det viser oss hva vi skal unngå. La oss illustrere dette: Apostelen Paulus ble forlatt av sin medarbeider Demas «fordi han fikk den nåværende verden kjær». Vi får ikke vite den nøyaktige grunnen til at han forlot Paulus, eller hvor langt han gikk, men det kan være at han fikk større kjærlighet til verdslige lyster og materielle ting enn til åndelige ting. I alle fall unnlot Demas å bruke den enestående anledning han hadde til å styrke sin bror Paulus. (2. Timoteus 4: 10) Dette bør i høy grad tilskynde oss til å holde oss til våre medtroende og ikke svikte dem fordi vi lar vårt hjerte bli fylt av kjærlighet til den nåværende tingenes ordning.
13. Hva er det som viser at Abraham og Sara ikke ble ’overdrevent oppslukt av verdslige spørsmål’?
13 I dag har vi hele Bibelen som vår veileder. Men de gudfryktige patriarkene Abraham, Isak og Jakob og deres lojale koner hadde ikke engang hele 1. Mosebok. Likevel unnlot de å ’bruke verden fullt ut’. Tenk på Abraham (Abram). Han gjorde som Jehova Gud befalte. Han forlot Ur, en kaldeisk by med flotte hus og mange bekvemmeligheter. Ja, utgravninger som er foretatt der, viser at han og hans kjære kone, Sara (Sarai), må ha brakt betydelige materielle offer for å dra dit Gud befalte dem, og bo i telt som fremmede i det lovte land. Isak og Jakob handlet også i tro som «medarvinger [med Abraham] til det samme løftet». Verdslige interesser hadde forholdsvis liten betydning for Abraham, «for han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper». — Hebreerne 11: 8—10.
14. a) Hvordan kan vi vise at Moses ’ikke brukte verden fullt ut’? b) Hvordan kan vi lære av Moses’ eksempel med hensyn til vårt syn på åndelige interesser?
14 Profeten Moses utgjør et annet godt eksempel på en som stolte på Jehova og avviste verdslige lyster. I tro valgte Moses å lide vondt sammen med Guds folk, og «han holdt Kristi vanære [det vil si den vanære som var forbundet med det å være Guds salvede tjener] for en større rikdom enn skattene i Egypt». Derfor fikk han del i vidunderlige privilegier mens han tjente standhaftig, «som om han så den usynlige», Jehova. (Hebreerne 11: 24—27) Det er tydelig at Moses ikke kunne ha truffet noen bedre beslutning enn den han traff ved å sette åndelige interesser På førsteplassen i sitt liv trass i verdslige fristelser. Det finnes heller ingen bedre beslutning vi kan treffe. — Matteus 6: 33.
15. Hvilken hendelse blant israelittene bør få oss til å sky verdslige fristelser til å gjøre oss skyldige i umoral?
15 Det som er i verden, og som snart skal forgå sammen med den, er blant annet «sanselig begjær». Dette begjæret kommer til uttrykk på forskjellige måter, og noen av dem er onde. (1. Johannes 2: 15—17) I denne verden er det mange fristelser til å begå umoralske handlinger, og de har til sine tider hatt en ødeleggende virkning også på mennesker som har vært innviet til Jehova. Tenk for eksempel på israelittene. Selv om de var blitt utfridd av slaveriet i Egypt, ble mange tusen av dem senere henrettet fordi de hadde drevet «utukt med moabittiske kvinner». (4. Mosebok, kapittel 25; 1. Korinter 10: 8) Dette bør i høy grad få oss til å sky verdslige fristelser til å begå umoral!
16. a) Hva gjorde Josef da han ble fristet til å begå en umoralsk handling? b) Hva kan vi lære av Josefs eksempel?
16 Tenk på det gode eksempel vi har i Josef, Jakobs sønn. Hans egyptiske herres kone bønnfalt ham gjentatte ganger om å ligge med henne. Men han nektet standhaftig. Det sies ikke noe om at kvinnen var så stygg at hun virket frastøtende på en mann. Nei, Josef flyktet fra henne fordi han ikke ønsket å synde mot sin rettferdige Gud, Jehova. (1. Mosebok 39: 7—20) Trenger vi å gjøre noen forandringer i vårt valg av lesestoff eller underholdning, eller trenger vi å forandre på visse forhold for å unngå å synde mot Gud? Hvis det er tilfellet, bør vi handle straks, i likhet med den gudfryktige Josef. — 1. Peter 2: 11, 12.
17. a) Hva slags holdning avler ofte en verdslig tankegang? b) Hvordan pyntet enkelte stolte kvinner i Juda seg? Hva skjedde med dem og smykkene deres?
17 En verdslig tankegang avler ofte uavhengighet og stolthet. Den vekt verden legger på de materielle sider av livet, viser seg blant annet i smykker og pynt, noe som er av særlig betydning for kvinner som er opptatt av å ha et pent ytre. I det gamle Juda på Jesajas tid var det mange stolte kvinner som pyntet seg med mange smykker. Tydeligvis for å være moderne gikk slike hovmodige kvinner med ’fotkjeder’, det vil si kjeder som de hadde rundt anklene. Når en kvinne som hadde på seg et slikt kjede, gikk, laget det en ’klirrende’ lyd, og det gjorde at hun ikke kunne ta så lange skritt. Hun gikk med andre ord ’omkring og trippet’ og hadde altså en slags elegant, kvinnelig gange. Da Babylon erobret Juda i 607 f. Kr., ble det naturligvis slutt på disse smykkene og på friheten. — Jesaja 3: 16—24.
18. Hva er den bibelske norm som kvinner bør følge når det gjelder det å pynte seg?
18 Og for en forskjell i innstilling til det å pynte seg det var mellom den uanstendige, verdslige Jesabel og den anstendige, gudfryktige, men velkledde Ester! (2. Kongebok 9: 30; Ester 2: 7; 5: 1) Kristne kvinner ønsker selvfølgelig å være lik Ester. Derfor pynter de seg «ikke . . . utfordrende, men sømmelig». Det som først og fremst er deres smykke, er «det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud». 1. Timoteus 2: 9; 1. Peter 3: 3—5.
19. Hvordan er Jesus Kristus det beste eksempel på en som ikke var verdslig?
19 Jesus Kristus er det største eksempel på en som ikke var verdslig. Selv om han var et fullkomment menneske og hadde langt større muligheter til å lykkes i denne verden enn noe annet menneske, var han først og fremst opptatt av åndelige ting — og det i den grad at han ’ikke hadde noe han kunne hvile sitt hode på’. (Matteus 8: 20) Jesus ble langt fra moralsk fordervet av denne verden. Han omtales tvert imot som «hellig, god og ren, skilt ut fra syndere». (Hebreerne 7: 26) Vi som er ufullkomne, kan ikke etterligne Jesus på en fullkommen måte i dag. Men vi bør gjøre vårt beste, med Jehovas hjelp. — 1. Peter 2: 21, 22.
Fortsett å avvise verdslige lyster
20. Hvordan kan du unngå å bli påvirket av denne verdens ånd hvis du tilber Jehova?
20 Hvis du er en av Jehovas lykkelige tilbedere, er du i høy grad i en heldig stilling. Du har funnet noe som er langt bedre enn alt det som denne fordervede og døende verden kan tilby. Hold derfor fast ved den sanne tilbedelse og la deg ikke påvirke av denne verdens ånd. For å klare det bør du ofte henvende deg til ham «som hører bønner» og be om å få hjelp av hans hellige ånd. Du bør alltid følge de rådene som står i Guds Ord, og aldri forlate den mange hundre år lange rekke av Jehovas trofaste vitner. — Jevnfør Hebreerne 12: 1—3.
21. Hva bør vi være fast bestemt på når det gjelder denne verden?
21 Måtte du være fast bestemt på ikke å bruke denne verden fullt ut. Du bør i stedet i ditt sinn og ditt hjerte være innstilt på det å gjøre Guds vilje. Hvis det er tilfellet, vil du helt sikkert bli støttet av Jehovas «evige armer». (5. Mosebok 33: 27) Ha tillit til at Gud vil hjelpe deg på denne måten, og fortsett å leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt, mens du sier fra deg ugudeligheten og de verdslige lyster.
Hvordan besvarer du disse spørsmålene
◻ Hvordan kan bønn hjelpe oss hvis vårt hjerte til en viss grad begjærer verdslige ting?
◻ Hvordan kan den hellige ånd hjelpe oss til å motstå verden og dens fristelser?
◻ Hvilke bibelske eksempler kan hjelpe oss til å avvise verdslige veier og lyster?
◻ Hvordan kan vi unngå å bli påvirket av denne verdens ånd?
[Bilde på side 23]
La ikke nysgjerrighet få deg til å bli oppslukt av verdslig forderv
[Bilde på side 25]
Josef flyktet for å unngå å synde. Vi bør også handle raskt for å unngå en ugudelig oppførsel