Følg med i sannheten
«Dere løp godt. Hvem hindret dere fra å fortsette med å lyde sannheten?» — Gal. 5: 7, NW.
1. Hvorfor er det nødvendig at menneskenes hjerte og sinn til stadighet harmonerer med Guds hjerte og sinn, og hva er blitt gjort med tanke på dette?
JEHOVA, menneskenes kjærlige Skaper og Velgjører, har ordnet det slik at hans tjenere har rike muligheter til å tilbe ham av hele sitt hjerte og sinn. Ja, det nære og varme forhold Jehova oppretter mellom seg selv og sine sanne tilbedere, gjør at det er en nødvendighet for oss å oppbygge vårt hjerte og sinn. Dette skjer best ved at vi følger nøye med i sannheten. De som til enhver tid følger med i den store flom av nye sannheter, får stadig erfare at deres hjerte og sinn harmonerer med Guds hjerte og sinn. Den levende Gud finner en viss glede i at hans tjenere nå gir pengegaver og frambærer materielle offer. Men det han spesielt søker, er «frukt av lepper», frukt av leppene til de menneskene som tjener ham og lovpriser ham av hjertet. (Heb. 13: 15) Da Samuel forkastet — den materialistiske, koldhjertede og stagnerte kong Saul, uttalte han: «[Jehova] har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte, og ham har [Jehova] utsett til fyrste over sitt folk.» (1 Sam. 13: 14; 15: 22) Det viste seg at den elskede David, som senere ble salvet til konge, var den mann Jehovas hjerte fant behag i. I løpet av Davids teokratiske løpebane la Jehova Gud for dagen at Han har tilveiebrakt et rikelig forråd av sannhet som hver enkelt av hans tjenere kan øse en uvurderlig kunnskap og visdom av til føde for sitt lærvillige sinn og for å fylle sitt mottagelige hjerte. «Hva hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd.» — Matt. 12: 34, 35.
2. Hvilken utvikling har den sanne religion gjennomgått?
2 I overensstemmelse med dette lærte Jesus at den sanne religion ikke var materialistisk, men besto i å tilbe Jehova Gud «i ånd og sannhet». (Joh. 4: 24) Den sanne religion er i virkeligheten en stadig mer omfattende forstandsmessig tilbedelse av Jehova under ledelse av Guds hellige ånd. Den sanne religion bygger på en rekke sannhetsåpenbarelser fra himmelen som er blitt kunngjort og nedtegnet fra Adams tid og fram til apostelen Johannes’ tid. Disse åpenbarelser eller meddelelser fra himmelen appellerer til sanne tilbederes hjerte og sinn, og er derfor hovedsakelig av åndelig karakter. Den ene, fullstendige religion som gradvis er blitt åpenbart gjennom hele Bibelen, utgjør derfor den sanne religion i vår tid. Hvis man til enhver tid skal være orientert om den sanne religion, må man følge med i den sanne religions framgang og være kjent med alle skrittene i dens utvikling.
3. I hvilken utstrekning kjente Enok sannheten?
3 På Enoks tid, eller for om lag 4994 år siden, var den sanne religion blant annet preget av det oppmuntrende løfte Gud hadde gitt i Eden, om at han ville sende en mektig Ætt, en befrier, som skulle herliggjøre Jehovas navn og bekjempe Satan ved å opprette en rettferdig, ny verdensordning uten ende. Enoks rene tilbedelse besto også utvilsomt i at han fulgte Abels eksempel ved å frambære dyreoffer, en handling som var knyttet til et åndelig håp og pekte fram mot det store gjenløsningsoffer som måtte til for å gjenløse menneskene fra synd og død. (1 Mos. 3: 15; 4: 4; 5: 23) Mens Enok vandret på den sanne Guds veier, ble han belønnet på den måten at han fikk en ytterligere åpenbaring fra himmelen, slik at det ble føyet en ny sannhet til den sanne religion. Enok ble ved hjelp av et syn oppmuntret til å bevare sin rettskaffenhet. Han fikk se at det ikke lønner seg å være ugudelig, etter som Jehova akter å la en veldig domsorganisasjon på «mange tusen hellige» skride til handling og utslette hele Satans slangelignende organisasjon av onde. — Jud. 14, 15.
4. Hvordan fulgte Abraham med i sannheten?
4 I Abrahams dager, eller for 3739 år siden, hadde ikke den sanne religion bare Enoks omfattende tro å bygge på, men den ble utvidet ved at menneskene da også kunne feste lit til beretningen om Guds forbilledlige handlinger med Noah før vannflommen. Det var blitt laget et verdensomfattende forbilde ved at en minoritet rettferdige mennesker ble bevart og fikk leve videre på en renset jord, mens en hel ond verden av urettferdige ble ødelagt. Den religiøse føde Abraham kunne fylle sitt hjerte og sinn med, besto dessuten av en erkjennelse av den regnbuepakt Gud hadde opprettet med Noah, og som inneholdt bestemmelser om livets hellighet på jorden etter vannflommen. (1 Mos. 6: 13, 14; 9: 2, 3, 13) Fordi Abraham var en troens mann, ble hans håp angående den nye verden styrket i umåtelig høy grad ved Jehovas spesielle pakts ord og ed, som ble den nye verdens urokkelige, lovmessige grunnvoller. På den tiden styrket Gud sine tilbederes sinn ved å love at den nye verdens befrier skulle nedstamme fra Abraham. Han sa: «I din ætt skal alle jordens folk velsignes.» (1 Mos. 22: 17, 18) Den sanne religion forledet ikke Abraham til å bli materialistisk og forsøke å bygge opp en menneskelagd organisasjon og derved komme Jehova i forkjøpet. Nei, «han ventet på den stad [den nye verdens organisasjon] som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til». (Heb. 11: 10) Isak og Jakob fikk ytterligere åpenbarelser av sannheten. Før Jakob døde, ble det åpenbart for ham at den slektslinje som skulle føre fram til Ætten, Kongen, skulle gå gjennom hans fjerde sønn Juda, for den nye verdens rikes kongespir skulle ikke vike fra hans etterkommere. — 1 Mos. 49: 10.
5, 6. a) Hvordan ble den sanne religion utvidet på Moses’ tid? b) Hvilken sannhet var ny på Davids tid?
5 Moses, den store Guds mann, døde for 3428 år siden. I løpet av hans lange tjenestetid hadde imidlertid den sanne religion stor framgang på grunn av de mange himmelske meddelelser som ble gitt gjennom ham. Alle de nye sannhetene ble føyd til Abrahams, Isaks og Jakobs sanne religion. Den store lovsamling som var knyttet til den lovpakten Moses var mellommann for, besto av over 600 lover, og de utgjorde tilsammen et veldig og detaljert mønster som kastet profetiske skygger av den nye verdens rike, som skulle opprettes av Ætten, den Konge som skulle komme gjennom Abraham. Den sanne religion ble da utvidet slik at det blant annet ble pålagt israelittene ved lov å overholde visse forskrifter angående ofringer, sabbater, høytider, tiender, presteskap, renselsesseremonier og andre plikter overfor deres usynlige Konge, Jehova, som krevde at de skulle vise ham udelt hengivenhet av hjerte og sinn. — 2 Mosebok, kapitlene 19 til 23.
6 For 3020 år siden satt kong David av Juda stamme på det forente Israels trone, og han svingte da på en forbilledlig måte det lovte rikes kongespir eller septer. Jehova inngikk en pakt med David. Denne pakten fikk senere betegnelsen «Davids miskunnhet, og den ga løfte om at den forutsagte Messias, Ætten, skulle komme gjennom hans slektslinje. (Ap. gj. 13: 34, NW) Jehova sa: «Han skal bygge meg et hus [tempel], og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn.» (1 Krøn. 17: 12, 13) Det ble også åpenbart at Davids framtidige etterkommer, Messias, skulle tjene som prest og konge i likhet med Melkisedek. — Sl. 110: 4.
7. Hva var blitt føyd til den sanne religion innen 607 f. Kr.? På Daniels tid? På Malakias’ tid?
7 For 2562 år siden ble Davids kongehus stående uten noen regjerende konge i og med at kong Sedekias ble avsatt fra tronen i 607 f. Kr. På denne tiden var hele Esaias’ profeti og de fleste av de meddelelser som ble gitt gjennom Esekiel og Jeremias og noen av de små profeter, allerede proklamert og gjort tilgjengelig for offentligheten. Hele denne flom av profetiske sannheter hadde tilknytning til Jerusalems fall og gjenopprettelse, og var i sannhet åndelig føde for den trofaste israelittiske minoritets hjerte og sinn. Disse profetiene fikk sin miniatyr-oppfyllelse i forbindelse med det kjødelige Israel, men det ble kastet skygger lengre fram av goder som skulle bli oppfylt på et senere tidspunkt i forbindelse med et langt herligere, åndelig Guds Israel. Gjennom profeten Daniel kom det så himmelske profetiske sannheter angående de hedenske rikers oppkomst og fall, og disse sannheter fører oss helt fram til den tiden da den nye verdens messianske rike skal gjøre seg gjeldende på jorden og knuse og gjøre ende på alle den gamle verdens riker. Dette triumferende rike skulle bli stående for bestandig. Den siste bok i De hebraiske skrifter, Malakias’ profeti, ble skrevet for 2397 år siden. Den inneholder sannheter angående Jehovas komme til templet for å holde dom sammen med sin «paktens engel» i den hensikt å frambringe et renset presteskap som kan føre an i den nye verdens rene tilbedelse. — Esek. 21: 27; Gal. 6: 16; Mal. 3: 1, Da.
De kristnes framskritt i sannheten
8. a) Hvordan ble den 400 år lange tausheten med hensyn til himmelske profetier brutt? b) Hva skjedde i forbindelse med den sanne religion i løpet av det første århundre e. Kr.?
8 Det tok nå over fire hundre år før det kom nye meddelelser gjennom forbindelseslinjen fra himmelen. Men for 1958 år siden, eller i årene 3 og 2 f. Kr., ble det opprettet en rekke kontakter i forbindelse med at den Davids sønn som skulle bli Abrahams ætt, den frigjørende Ætten til Guds himmelske kvinne-lignende organisasjon, ble født i Betlehem. Atter en gang ble den sanne religion beriket av Gud, denne gangen ved budskaper som ble gitt gjennom Sakarias, Maria, Elisabet, Josef, hyrdene, Simeon og profetinnen Anna. Denne Davids sønn, Jesus, ble tretti år senere Jehovas Kristus idet han ble salvet til å være den nye verdens Konge. I sin fantastiske og makeløse forkynnelseskampanje som strakte seg over tre og et halvt år, slapp han løs en sann flom av nye sannheter som oppildnet og fylte hjerte og sinn på de menneskene som var klar over sitt åndelige behov. Han forkynte med stor kraft om det åndelige «himlenes rike», et rike han også la grunnvollene til, og som skulle virkeliggjøre Israels håp og lifligste drømmer. Etterat Jesus var blitt pelfestet som menneskenes gjenløser, fortsatte det å strømme ut ytterligere hellige hemmeligheter gjennom Kristi apostler. De siste åpenbarelser fikk Johannes for 1860 år siden, eller i året 96 e. Kr. En lang og tett rekke himmelske åpenbarelser som er gitt i løpet av et tidsrom på over fire tusen år, er således blitt bevart for oss i Bibelens 66 bøker. De inneholder de hellige sannhetsord som etter hvert er blitt åpenbart ved hellig ånd. Der har Gud latt nedtegne det store forråd av åndelige skatter, og han har gjort dem tilgjengelig for alle. Dette stadig mer bugnende åndelige festbord inneholder nok føde til at alle kan fylle sitt hjerte og sinn til overflod. — Lukas, kapitlene 1 og 2.
9, 10. a) På hvilken måte fulgte Abraham en eksemplarisk handlemåte? b) Hvordan forholdt det seg med de fleste jøder på Stefanus’ tid?
9 Som vi nå har sett, var Abraham, Moses og de trofaste profeter blant de mange som stadig holdt seg à jour med sannheten for å dekke sitt åndelige behov. De fulgte nøye med etter hvert som sannheten ble åpenbart for dem ved den hellige ånd. Disse lojale Jehovas tjenere var fremadskuende religiøst sett. De stagnerte ikke, og nøyde seg ikke med sløvt å følge gamle tradisjoner. I deres øyne innbød den sanne religion til handling og virksomhet, og den brakte dem stadig videre framover mot nye privilegier med hensyn til forståelse og tjeneste. De var alltid våkne for nye åpenbarelser gjennom den hellige ånd angående deres storslagne håp om den kommende, nye verden. «Derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad [en ny verdens organisasjon] ferdig til dem.» — Heb. 11: 16.
10 De jødene som levde samtidig med den kristne Stefanus, fulgte imidlertid ikke Abrahams og Moses’ eksempel. Nei, de etterlignet mange av sine troløse forfedre som ikke fulgte med i sannheten, ble materialistiske og nektet å ta åndelig føde til sitt hjerte og sinn. Jødene på Stefanus’ tid var blitt frafalne. De hadde forlatt den sanne religion. De hadde avvist den hellige ånd. I sin mesterlige forsvarstale overfor det jødiske Sanhedrin ga Stefanus en utredning om hvordan den sanne religion på en bemerkelsesverdig måte ved hjelp av den hellige ånd hadde vokst og utvidet seg fra Abrahams dager til Salomos tid i og med at forståelsen av Guds hensikter stadig var blitt større. I avslutningen på sin tale fordømmer han sin tids åndelig syke mennesker fordi de har unnlatt å følge med i sannheten: «I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den hellige ånd imot, som eders fedre, således også I.» — Ap. gj. 7: 51.
11, 12. a) På hvilken måte er den sanne religion fremadskridende i vår tid? b) Er det noen som står den hellige ånd imot idag? Hvordan?
11 Til tross for at det ikke er blitt skrevet mer i Bibelen siden apostlenes tid, fortsetter den sanne religion å være fremadskridende, særlig etterat gjenopprettelsen av den rene tilbedelse begynte i 1919. Dette skyldes at vi stadig får mer og mer åndelig føde ved at alle de profetiene som er nedtegnet i Bibelen, går i oppfyllelse. Ved oppfyllelsen av profetiene får vi kjennskap til detaljene angående opprettelsen av Jehovas nye verden nå i «endens tid». Oppfyllelsen av profetiene nå i vår tid fyller sinnet med nye opplysninger og styrker hjertet med et kraftigere håp og større fortrøstning til Jehova. Men akkurat som på Stefanus’ tid er det også i våre dager slik at de fleste mennesker lukker sitt hjerte og sinn for Jehovas rike gaver. De har falt vekk fra den sanne kristendom, og er derved blitt åndelig syke. De følger de katolske og protestantiske religioner, som er lenket fast til hedenske trosbekjennelser som ble vedtatt i det fjerde århundre. De gjør ingen framgang med hensyn til Bibelens sannheter og opplysning. Derfor gjør også de seg skyldige i å kjempe mot sannheten og avvise Guds hellige ånd. Apostelen Paulus gir en treffende beskrivelse av dem med disse ord: «Således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og udugelige i troen.» (2 Tim. 3: 8) De motstår den hellige ånd så sterkt at de til slutt gjør seg skyldige i blasfemi, som straffes med åndelig død. Det gis ikke tilgivelse for dem som straffes for blasfemi. «Den som taler bespottelig mot den hellige ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd.» — Mark. 3: 29.
12 Vi som nå befinner oss på veien til fullkommen åndelig sunnhet, må ikke være av det slaget som viker tilbake fra sannhetens fremadskridende bevegelse som ledes av den hellige ånd. Hvis vi gjør det, fortjener vi at Jehova dømmer oss til å dø den annen død. «Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» (Heb. 10: 39, NW) Vi har nå pekt på hvor nødvendig det er for oss å fylle vårt hjerte og sinn med sannheten. Det neste spørsmålet blir da: Hvordan kan vi gjøre dette på en forstandig måte?
13, 14. a) Hva bør Jehovas vitner være klar over nå når de er blitt kjent med den sanne religion? b) Gi eksempler på hva som fordres av sendemenn.
13 Nå som alltid før er den sanne religion forbundet med det folk som står under Guds spesielle ledelse her på jorden. Dette folket er et teokratisk organisert folk som nå blir kalt den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. De utgjør et internasjonalt samfunn av Ordets tjenere, og er opptatt med det viktigste arbeid på jorden i vår tid, nemlig å forkynne det gode budskap om Jehovas opprettede rike. (Matt. 24: 14) Har vi råd til å etterligne dem som ikke tar denne hellige tjenesten mer høytidelig enn at de mener det er unødvendig å forberede seg spesielt for den? Eller har vi råd til å etterligne dem som sier at vi ikke har bruk for å følge med i Guds meddelelser til sine tjenere?
14 Englene i himmelen blir kalt Guds tjenere. Hvis vi foretar et studium angående de englene som har vist seg på jorden for å utføre spesielle oppdrag fra Jehovas høye himler, får vi inntrykk av at de alle må ha vært godt underrettet, våkne og korrekte når de overbrakte det guddommelige budskap, og at de opptrådte med en verdighet som høver seg for den allmektige Guds sendebud. (Dan. 7: 10) Og for å nevne et annet eksempel, så stiller endog verdslige regjeringer strenge krav til sine sendemenn. Slike politiske sendemenn må være eksperter på sitt område. For det første må de ha god kjennskap til sitt eget lands grunnleggende lover, for det annet må de vite hvordan de skal utføre de oppdragene de får fra sine overordnede i sitt lands regjering, og for det tredje må de være på det rene med hvordan de skal omgås andre sendemenn av samme rang til gjensidig glede og nytte. Hvor meget viktigere er det ikke da at vi som er Guds jordiske sendemenn, blir eksperter på vårt område, for det første med hensyn til vår Guds grunnleggende, skrevne Ord, for det annet med hensyn til utførelsen av de oppdrag vi får gjennom Jehovas teokratiske organisasjon, og for det tredje når det gjelder å opprettholde forbindelsen med andre kristne sendebud ved å omgås dem på møter til åndelig oppbyggelse!
15, 16. a) Hva lærer vi av eksemplet med Josva? b) Hvordan bør man betrakte Guds Ord?
15 I forbindelse med det første av disse punktene kan vi legge merke til hvordan Josva, som representerte Jehova i Israels regjeringsanliggender, fikk kjennskap til nøkkelen til framgang i sin tjeneste for Gud og til hvor han skulle hente sin grunnleggende kunnskap om sannheten. «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» Vi vil i likhet med Josva gi akt på dette råd fra Jehova. Bibelen er sannhetens kilde for oss. Den framholder hvilke prinsipper som danner grunnlaget for den regjering vi representerer. — Jos. 1: 8.
16 Guds Ord ble skrevet under inspirasjon av Jehovas hellige ånd. Om dette skrev Paulus: «Oss har Gud åpenbart det ved sin ånd. For ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» Dette innebærer at når vi leser i den hellige skrift, så dveler vårt sinn ved en kunnskap som er åndelig og skriver seg fra en overmenneskelig kilde. Ved at vårt sinn tilegner seg denne åndelige opplysning, blir vi åndeligsinnede og ledet av ånden. Man kan si det slik at vi mellom permene på våre bibler på mange språk har oversettelser av den hellige ånds uttalelser. Ja, for en overveldende skatt vi har mellom hendene når vi holder Bibelen! — 1 Kor. 2: 10.
17, 18. a) Er det ufornuftig å prøve å få lest i Bibelen hver dag? b) Hva går ett av forslagene angående bibellesning ut på?
17 Var det ufornuftig av Jehova å kreve at hans tjener Josva skulle lese et stykke fra Bibelens lov hver dag? Selvfølgelig ikke. Jesus gjentok Moses’ ord da han sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» Det er derfor avgjort godt for oss alle å ta til oss av Guds åndelige sannhetsord hver dag, slik at vi holder oss tilbørlig åndeligsinnede. Vi bør i likhet med Josva legge oss til den personlige vane å lese i Guds Ord hver dag. — Matt. 4: 4.
Praktiske forslag
18 Nedenfor følger noen praktiske forslag angående hvilke programmer man kan følge i sin daglige bibellesning. Hvorfor ikke hver morgen lese hele det kapitel i Bibelen som dagsteksten i årboken eller i Vakttårnet er hentet fra? Dette vil straks gi deg mange gode støttepunkter til et stimulerende studium av dagens tekst og kommentarene til den. Hvis man leser ett kapitel hver dag, vil det i årets løp bli 365 kapitler eller omtrent en tredjedel av hele Bibelen. Prøv å lage et sammendrag av hvert enkelt kapitel når du har lest det. Se om du kan finne den sentrale tanken i kapitlet.
19, 20. Hva blir framholdt som et annet og som et tredje forslag?
19 Et annet forslag går ut på at man kan sette av en halv time hver dag til fortløpende bibellesning. Man kan enten benytte en halv time før frokost mens sinnet er friskt og uthvilt, eller om kvelden før man går til sengs. Når man leser Bibelen på denne måten, bør man ikke gjøre det bare i den hensikt å komme gjennom et visst antall sider. Prøv heller å absorbere noe av varig verdi av det du leser. Prøv å huske ett eller flere grunnleggende prinsipper eller guddommelige råd hver dag. Lær disse punktene utenat, og gjenta dem dagen etter.
20 En tredje mulighet er å benytte boken «Make Sure of All Things» [Forviss dere om alle ting] og lese en gruppe beslektede skriftsteder om et bestemt bibelsk emne hver dag. En slik lesevane vil hjelpe en til å mestre bibelske beviser til bruk i tjenesten på feltet. På denne måten kan man også daglig utarbeide små bibelske prekener til bruk i tjenesten fra dør til dør.
21, 22. a) Hva går et fjerde forslag angående bibellesning ut på? b) Hva oppnår man ved å følge dette programmet?
21 Ved å følge et fjerde forslag, kan man til slutt oppnå å mestre hele Bibelen. I forbindelse med dette programmet må man hver dag lese et eller to kapitler i Bibelen fortløpende. Når man har lest et kapitel omhyggelig, gjelder det å forsøke å oppsummere hele kapitlet i noen få ord som gir uttrykk for hovedtanken. Se etter om et av versene i kapitlet inneholder denne hovedtanken. Hvis det er tilfelle, kan du merke av dette verset som kapitlets ’temavers’. Prøv alltid å redusere hovedtanken til bare noen få ord. Det er fordelaktig å skrive ned disse ordene og huske dem. Når du har behandlet en hel bok i Bibelen på denne måten, bør du prøve å oppsummere innholdet av hele den bestemte boken og gi uttrykk for det i form av en hovedtanke, et tema eller et emne. La oss benytte brevet til Filippenserne som et eksempel. Det kan man lage følgende oversikt over:
Filippenserbrevets tema: Kjærlig oppmuntring til trofasthet.
Kapitel ’Temavers’ Hovedtanke
1 Fil. 1: 7 Forsvar evangeliet.
2 Fil. 2: 5 Bevar den rette sinnsinnstilling.
3 Fil. 3: 14 Jag mot seiersprisen.
4 Fil. 4: 7 Bevar hjertet og sinnet.
22 Når du ellers ønsker å huske bestemte skriftsteder, bør du alltid tenke på dem i forbindelse med det ’temavers’ eller den hovedtanke du allerede har funnet i det kapitlet hvor de står. Oppbevar dem så i din hukommelse etter et bestemt system ved hjelp av de rette nøkkelord. På denne måten vil du få et forbausende fast grep på livets Ord. Vi slipper å lære Bibelens 773 696 ord i dens 31102 vers utenat for å kunne si at vi kjenner Bibelen, men behøver bare å huske noen få nøkkelord i hvert av dens 1189 kapitler for å kunne bruke den på en mesterlig måte i tjenestegjerningen. (De tallene som her er oppgitt, gjelder den autoriserte engelske oversettelsen.)
23—25. a) Hvilke foranstaltninger er gjort forat en Jehovas tjener skal kunne følge med i meddelelsene fra Hans organisasjon? b) Hvordan bør man forsøke å bygge opp et stadig klarere objektivt bilde av den nye verden?
23 Når en Ordets tjener har sørget for et daglig bibellesningsprogram for stadig å kunne være fullt fortrolig med Skriften, må han dessuten ordne seg slik at han stadig kan holde seg underrettet om de meddelelser som kommer gjennom Jehovas teokratiske organisasjon. Jehova Gud, han som fortolker profetiene, benytter sin hellige ånd til å løse de hellige hemmeligheter og meddele dem til sine tjenere. Jesus sa engang henvendt til sine disipler: «Ennå har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nå; men når han, sannhetens ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.» — Joh. 16: 12, 13.
24 Ved tidligere anledninger har vi lært at Jehova siden 1918 har vist at han godkjenner den «tro og kloke tjener»-klasse, den salvede levning, og at han har satt den «over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid». (Matt. 24: 45) Som vi vet, benytter denne «tro og kloke tjener»-klasse bladet Vakttårnet til å overbringe oss, Guds «tjenestefolk», de nyeste åndelige meddelelser som må til forat vi stadig kan bli åndelig oppbygget. Av denne grunn er det meget tilrådelig at vi hver uke setter av en bestemt tid til privat studium og forskningsarbeid i forbindelse med Vakttårnets publikasjoner. Hvis vi i uforstand sløyfer vårt personlige studium, lukker vi i realiteten våre ører for de budskaper som legen Jehova mener er nødvendige med tanke på vår nåværende åndelige sunnhet.
25 Når vi følger med i den fremadskridende sanne religion ved å studere Vakttårnet bedre, bør vi samtidig søke å bygge opp et stadig klarere, objektivt bilde av den nye verden. Jehovas vitner er i sannhet et folk med et strålende syn. Gjør deg stadig anstrengelser for at dette syn skal bli mer og mer levende for deg. Etter hvert som vi får klarhet i Guds nylig åpenbarte hensikter, må vi innordne dem i det rette forhold til dem av hans hensikter vi forstår fra før av. Ved at du lar hver ny opplysning i Vakttårnet inngå i et samlet bilde av Guds hensikter, vil du bli i stand til å forkynne mer effektivt. Jo klarere bilde du har i ditt sinn av de stadig tydeligere hovedtrekkene i forbindelse med Jehovas store rike, hans regjering, desto bedre vil du kunne representere denne regjering.
26, 27. På hvilken måte får Jehovas vitner nå nyte godt av Guds hellige ånds tjeneste?
26 Det er enda et punkt vi må ta i betraktning når det gjelder å følge med i sannheten. Først og fremst må vi jo daglig lese i Bibelen, Guds Ord, og dertil er det viktig å holde seg à jour med Vakttårnets drøftelser av åndelige meddelelser, men vi må også ta en tredje av den hellige ånds virkemåter i betraktning. Den hellige ånd virker nemlig også som et organisasjonsmessig redskap, en hjelper for menigheten som et hele. Jesus ga dette løfte til sine disipler kollektivt sett: «Men hjelperen, den hellige ånd som Faderen skal sende i mitt navn, denne skal lære dere alle ting og bringe tilbake i deres sinn alle de ting jeg har sagt dere.» — Joh. 14: 26, NW.
27 Denne hjelperen eller «parakleten» er en usynlig, virksom kraft som gir seg til kjenne ved den hjelpsomme ledelse som blir en hel forsamling av sanne kristne til del. Jesus oppfyller følgende løfte ved hjelp av denne ånd, som står under hans ledelse: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matt. 18: 20) Det er på grunn av dette løfte hver eneste forsamling av Jehovas folk blir betjent av Guds hellige ånd i dens egenskap som hjelper. Hver enkelt av de tilstedeværende blir på en fredelig måte stimulert ved å overvære Jehovas tjeneres offisielle møter. Mens vi er forsamlet, hjelper den samme hellige ånd vårt sinn til å absorbere åndelig opplysning lettere, og den gjør det mulig for oss å forene våre hjerter i lovprisning av vår store Skaper og vise kjærlighet til våre medarbeidere omkring oss. Den hjelper oss også til å overvinne sjenerende motstand.
28, 29. Hvorfor er det absolutt påkrevet å overvære alle offisielle møter i den lokale menighet og alle de sammenkomster Selskapet arrangerer?
28 Når som helst den lokale menighet kommer sammen til offisielle tjenestemøter, Vakttårn-studier eller ukentlige bokstudier, vil altså Guds hellige ånd være til stede som en organisasjonsmessig hjelper. Denne hjelper er også til stede ved alle område- og seksjonssammenkomster. Alle de nasjonale og internasjonale konventer Jehovas vitner har, kan likeledes glede seg over denne enestående åndelige velsignelse. Det er ganske tydelig at Jehovas hellige ånd ikke hviler over de religiøst splittede forsamlinger av falske religiøse organisasjoners åndelig syke mennesker. Erfaringen viser imidlertid at Guds hellige ånd på en vidunderlig måte hviler over Hans folk! Når vi vet at dette er tilfelle, må vi med tanke på å følge med i sannheten være trofast til stede ved alle offisielle møter for Guds folk, som vi er knyttet til i vår virksomhet. Kan vi forestille oss en tjenstgjørende engel i himmelen finne på unnskyldninger for ikke å være til stede når Gud kaller sammen til offisielt møte i himmelen? Nei, på ingen måte. Etter som vi også er Guds tjenere, bør derfor heller ikke vi finne på unnskyldninger for å forsømme møter.
29 Det er berikende, styrkende og oppmuntrende å ha fellesskap med hverandre og være sammen på bibelske møter. Ingen av oss kan klare oss uten denne foranstaltning til gjensidig hjelp. Hvor mange av oss har ikke sagt: «Jeg har studert Vakttårnet hjemme, men jeg la ikke merke til dette spesielle punktet før vi drøftet bladet på menighetsstudiet!» Dette viser at Guds hjelper, den hellige ånd, virket på menigheten som et hele for å framheve dette viktige punktet.
30. Hva må vi gjøre for å følge med i sannheten nå i tiden?
30 Nå ser vi tydelig at det å følge med i sannheten er ensbetydende med å holde følge med Guds hellige ånd. Ved Guds ånds store og framgangsrike virksomhet nå i det tjuende århundre blir verden erobret av Kristus Jesus, Jehovas forkjemper. Han fortsetter å skride fram mot den endelige seier i Harmageddon. Ved Guds hellige ånds aldri sviktende kraft fører han oss, sine lykkelige etterfølgere på jorden, med seg i sitt triumftog. Følger vi med i hans seiersmarsj? Går vi i takt med hans ubeseirede organisasjon? Dette er noe hver enkelt av oss selv må forvisse seg om. Hvis vi holder følge med ånden under Kristi Jesu ledelse, kommer vi ikke til å dø åndelig sett og være døde i all evighet i likhet med resten av verden, men vi vil da oppnå den herlige belønning som består i evig liv i den nye verden. «Den som sår med henblikk på ånden, skal høste evig liv fra ånden.» — Gal. 6: 8, NW.