Tjen Jehova med glede
«Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» — Sl. 144: 15, NW.
1. Lever Jehovas tjenere et ulykkelig liv?
«LYKKELIG til slutt.» En svensk stattholder bestemte en gang at disse ordene (på latin: Tandem felix) skulle stå på hans gravstøtte. Det er ikke så godt å vite hva han mente med det, men en kan undres på om en slik mann virkelig oppnådde lykke i livet. Mange mennesker, til og med mennesker som har vigd sitt liv til religiøst arbeid, har vært meget ulykkelige og har kanskje dødd med en følelse av at de ikke har utrettet noe særlig verdifullt i livet. Slik er det imidlertid ikke med dem som trofast tjener Gud like til sin død. Ved sine gudfryktige gjerninger skaper de seg et godt navn hos Jehova, og de kan derfor være forvisset om at de vil bli oppreist fra de døde. — Pred. 7: 1; Joh. 5: 28, 29, NW; Ap. gj. 24: 15.
2. Hva vil en oppnå ved å bevare sin ulastelighet?
2 Herodotos (en gresk historieskriver i det femte århundre før Kristus) sa: «Kall ikke noe menneske lykkelig før du kjenner enden på hans liv. Fram til da kan han i beste fall regnes for å være heldig.» Ja, det kan hende både gode og onde ting i løpet av et menneskes liv. Men de som virkelig elsker Gud, vil være trofaste mot ham uansett hva som skjer. De vil følge det eksempel som Job satte. Han sa: «Inntil jeg utånder, vil jeg ikke gi avkall på min ulastelighet!» (Job 27: 5, NW) Job hadde Jehovas gunst da han døde, og han ble senere rosende omtalt i Bibelens bøker. (Job 42: 12; Esek. 14: 14, 20; Jak. 5: 11) David i Israel sa en gang: «Jeg for min del vil vandre i min ulastelighet.» (Sl. 26: 11, NW) Han var en mann etter Guds hjerte, og også han bevarte sin ulastelighet like til sin død. (Ap. gj. 13: 22, 23; Heb. 11: 32—34) Både Job og David vil bli oppreist til liv her på jorden under Jesu Kristi tusenårige styre. (Åpb. 20: 11—14) Gudfryktige mennesker i vår tid som trofast ’tjener Jehova med glede’, vil også oppnå Jehovas velsignelse. — Sl. 100: 2.
3. Ved hjelp av hva styrker Jehova sine tjenere til å være trofaste, til og med når de står ansikt til ansikt med døden? Nevn eksempler.
3 Ved sin hellige ånd eller virksomme kraft gir Jehova sine tjenere det mot og den styrke de til enhver tid trenger, til og med når de står ansikt til ansikt med døden. (Fil. 4: 13) Dette framgår tydelig av brev som ble skrevet av Jehovas vitner i nazistenes konsentrasjonsleirer. En ung, kristen forkynner som var blitt dømt til døden ved halshogging, skrev til sine foreldre:
«Det er allerede over midnatt. Jeg har fremdeles tid til å ombestemme meg. Men kunne jeg noen gang bli lykkelig i denne verden igjen etter å ha fornektet vår Herre? Nei, aldri! Men nå kan dere være forvisset om at jeg forlater denne verden som et lykkelig menneske og med fred i sinnet.»
Et annet vitne skrev til sin hustru:
«Det er min siste aften. Dommen er blitt opplest for meg, og jeg har spist mitt siste måltid. Når du får dette brevet, er jeg ikke lenger i live. Vi vet at dødens brodd er blitt fjernet, og at seieren over graven er blitt vunnet. For de fleste mennesker vil dette naturligvis være ytterst tåpelig og latterlig. Men det betyr ikke noe. Den time kommer da den allmektige Guds navn vil bli opphøyd og menneskene vil se det. . . . Og så ser jeg ennå en gang inn i dine klare, strålende øyne og fjerner det siste spor av sorg fra ditt hjerte. Løft ditt hode trass i smerten og gled deg, ikke over døden, men over det liv som Gud vil gi dem som elsker ham.»
Begge disse vitnene for Jehova, og mange andre, var trofaste mot Gud like til nazistene tok deres liv. Men enten ens ulastelighet blir prøvd like til døden eller ikke, vil en alltid ha mest igjen for å være trofast mot Jehova. De velsignelser en da vil oppnå, utgjør en skarp kontrast til den skjebne som blir de onde til del, noe som framgår av ordene: «Den onde blir felt av sin egen ondskap, den rettskafnes redelighet er hans ly.» — Ordspr. 14: 32, MMM.
Gode grunner til å tjene Jehova med glede
4. Hvorfor er det å være en tjener for Jehova noe som gir grunn til glede?
4 Det at Jehova gir sine trofaste tjenere mot og styrke når de står overfor døden, og holder fram for dem håpet om en oppstandelse, er ikke den eneste grunnen til at det kan sies: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» (Sl. 144: 15, NW) Det er et uvurderlig og glederikt privilegium å kunne tjene Jehova, «den Høyeste over all jorden». (Sl. 83: 19) Hans tjenere blir ikke undertrykt av ham, for «Gud er kjærlighet». (1 Joh. 4: 8) De som er vitner for Jehova, kan virkelig glede seg i denne trengselens tid, for de er blitt betrodd «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1 Tim. 1: 11, NW) Og hvor lykkelige kan de ikke være over at de ved trofast å tjene Jehova Gud gleder hans hjerte! — Ordspr. 27: 11.
5. Hva er det som gjør at de kristne i motsetning til det store flertall av menneskene kan se lyst på framtiden?
5 De kristne kan dessuten glede seg fordi de vet hva framtiden vil bringe, i motsetning til det store flertall av menneskene, som framtiden fortoner seg mørk og usikker for. Gjennom profetiene i sitt Ord, Bibelen, og ved sin ånd, som «ransaker alle ting, også dybdene i Gud», har Gud i sin store kjærlighet åpenbart for sitt folk hva som skal skje i framtiden. (1 Kor. 2: 10) Jehovas tjenere vet derfor at de lever i de siste dager av denne tingenes ordning, og de kan av den grunn ’løfte sine hoder, for deres utfrielse nærmer seg’. (Luk. 21: 25—28, NW; Matt. 24: 3—14, 34; 2 Tim. 3: 1—5) I denne generasjon vil ordene i Salme 37: 37, 38 få en fullstendig oppfyllelse: «Akt på den ulastelige og se på den oppriktige! for fredens mann har en framtid; men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges framtid skal avskjæres.» De som stoler på Jehova Gud og tjener ham med glede, er sikret en lykkelig framtid. Hvor sanne er ikke ordene: «[Jehova], hærskarenes Gud, salig [lykkelig, NW] er det menneske som setter sin lit til deg»! — Sl. 84: 13.
6. Hvorfor er det en stor glede å ha kristne omgangsfeller?
6 En annen grunn til at innvigde tjenere for Jehova Gud kan glede seg, er at de har de beste omgangsfeller noe menneske kan ha. Selv om det for noen kristne har vært nødvendig å forlate sin far eller mor eller andre medlemmer av sin familie fordi disse har vært motstandere av deres kristne tjeneste, er slike tjenere for Gud lykkelige, for de har personlig erfart oppfyllelsen av Jesu Kristi uttalelse: «Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen, nå her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.» (Mark. 10: 29, 30) Ettersom trofaste kristne anvender Guds Ord i sitt liv, er de moralsk rene og rettskafne. (Rom. 12: 2) De har tatt av den gamle personlighet og ikledd seg den nye. (Kol. 3: 8—11, NW) Ved sin oppførsel viser de at de er enige i det den kristne apostelen Peter sa: «For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse.» (1 Pet. 4: 3) De kristne praktiserer ikke lenger det falne kjøds gjerninger, men framelsker og legger for dagen Guds hellige ånds frukter og gir akt på formaningen om å «vandre i Ånden». (Gal. 5: 19—26) Hvilken glede er det ikke å kunne ha slike omgangsfeller!
7. a) Hvorfor skaper ikke verdslige ideologier eller politiske motsetninger splid blant de kristne? b) Hvorfor nærer ikke sanne kristne rasefordommer?
7 Det hender ikke så sjelden at ideologiske eller politiske motsetninger skaper splid mellom verdslige mennesker. Men slik er det ikke blant dem som ’tjener Jehova med glede’. De inntar en nøytral holdning til alle verdslige anliggender og lever i samsvar med Jesu Kristi ord: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 16) Selv om de kristne på en relativ måte underordner seg under de styrende «foresatte øvrigheter» og gir «keiseren hva keiserens er», gir de også «Gud hva Guds er». (Rom. 13: 1; Mark. 12: 17) I tilfelle da menneskers vilje er i strid med Jehovas vilje, følger de den regel at «en skal lyde Gud mer enn mennesker». (Ap. gj. 5: 29) Sanne kristne har dessuten ingen verdslige fordommer, for eksempel rasefordommer, for de vet at Jehova «lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike», og at «Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet». (Ap. gj. 17: 26; 10: 34, 35) Det er virkelig en glede å komme sammen med mennesker som har et slikt bibelsk syn på tingene.
8. Hvorfor kan en glede seg når ens oppførsel er i harmoni med Bibelen?
8 En person har grunn til å glede seg når hans oppførsel er i harmoni med Bibelen og behager Jehova. Den kristne apostelen Paulus sa: «Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.» (Ap. gj. 24: 16) De kristne i vår tid gjør det samme, og de behøver derfor ikke å leve i frykt for den guddommelige straff som vil komme over dem som med fullt forsett handler galt og ikke angrer. (Matt. 12: 22—32; Heb. 10: 26—31) De kristne følger dessuten den formaning som blir gitt i Ordspråkene 3: 21—26, og de får derfor også erfare sannheten i den forsikring som blir gitt der: «Bevar visdom og klokskap! Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot. Når du legger deg, skal du ikke frykte, og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige! For [Jehova] skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.» Hvor store velsignelser vil en ikke oppnå ved å tjene Jehova med glede!
9. Hvorfor kan de kristne være glade til tross for at Babylon den store fremdeles eksisterer?
9 Men det er også en annen viktig grunn til at de kristne kan glede seg. Babylon den store, det verdensrike som består av falsk religion, «sitter over de mange vann», som er «folk og skarer og ætter og tunger». Babylon den store «sitter» imidlertid ikke over dem som tilber Jehova. Det vil si, den øver ikke noen religiøs innflytelse på dem. (Åpb. 17: 1, 15) De har gitt akt på advarselen fra himmelen og har flyktet ut fra henne, og de vet at hun snart kommer til å bli ødelagt. (Åpb. 18: 4, 5, 8) Ettersom hun ikke lenger har noen makt over dem, utøver de ikke hennes urene, falske religion. De tror ikke på religiøse løgner og usannheter, men kjenner Bibelens sannhet, som frigjør menneskene. (Joh. 8: 31, 32) Det at de kristne er blitt frigjort fra falsk religion, utgjør en vektig grunn til at de kan glede seg.
Vitner i gammel tid som tjente med glede
10. a) Hva kunne Moses ha oppnådd hvis han hadde fremmet egypternes interesser? b) Hvilke velsignelser oppnådde Moses fordi han satte Gud på førsteplassen i sitt liv?
10 De mennesker i gammel tid som vigde sitt liv til tjenesten for Jehova, oppnådde stor lykke. Moses var en av dem. Om Moses’ liv som ung i Egypt sa Stefanus: «Da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham opp, og fostret ham og tok ham i sønns sted. Og Moses ble opplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.» (Ap. gj. 7: 21, 22) Ifølge tradisjonen ledet Moses en gang et militært felttog mot Etiopia for egypterne og vendte seierrik tilbake til Egypt. (Josephus’ Antiquities of the Jews, bok II, kapittel X) Dette er bare en tradisjon. Bibelen sier ikke at noe slikt har funnet sted, skjønt det er sannsynlig at Moses kunne ha oppnådd en fremtredende militær eller politisk stilling og materielle fordeler ved å gå inn for å fremme egypternes interesser. Bibelen forteller imidlertid: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.» Hvorfor traff han et slikt valg? Jo, han «aktet Kristi vanære [den vanære som fulgte med det privilegium å være Guds salvede] for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen». (Heb. 11: 24—26) Moses satte Gud på førsteplassen i sitt liv. Som lønn for sin trofaste handlemåte fikk Moses leve et langt, rikt liv og fikk det privilegium å bli brukt av Jehova til å lede Guds folk ut av trelldommen i Egypt. Moses døde ganske sikkert ikke med en følelse av at hans liv hadde vært fruktesløst og bortkastet. Og fordi han trofast tjente Jehova, vil han bli oppreist fra de døde i den lovte, nye ordning, hvor han vil være en av dem som skal tjene som «fyrster på den hele jord» under Guds messianske Befrier, den større Moses, Jesus Kristus. — Sl. 45: 17; 72: 1, 4, 12—14.
11. Hvilken avgjørelse traff Rut, og hva førte det til for henne?
11 Moabittinnen Rut traff en rett avgjørelse hva religion angår, og det førte til stor lykke for henne. Under en hungersnød på den tid da dommere styrte Israel, dro Elimelek, hans hustru, No’omi, og deres to sønner fra Betlehem og bosatte seg i Moab. Elimelek døde, og hans sønner tok de moabittiske kvinnene Orpa og Rut til hustruer. Senere døde også Elimeleks sønner, og de tre kvinnene ble alene. Etter en tid dro de av sted til Juda. Da No’omi inntrengende oppfordret de unge kvinnene til å vende tilbake til sitt folk, tok Orpa gråtende farvel og ’vendte tilbake til sitt folk og til sin gud’. Rut ville imidlertid ikke forlate sin svigermor og sa: «Dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (Rut. 1: 1—16) Trass i at Rut i det minste som barn var blitt opplært i en hedensk religion, hadde hun ikke noen kjærlighet til falske guder. No’omis Gud, Jehova, skulle være Ruts Gud. Med tiden ble denne trofaste moabittinnen Boas’ hustru og fødte Obed, Davids bestefar. (Rut 4: 13—17) Tenk på det! Rut fikk det privilegium å bli stammor til Jesus, Messias! (Matt. 1: 1—16) Når hun blir oppreist til liv på jorden under Kristi tusenårige styre, vil hun sikkert være glad for at hun holdt fast ved sine ord: «Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
12. Hvilken forandring hva demonisme angår, har noen måttet gjøre for å kunne tjene Jehova?
12 Noen som før har gitt seg av med demonisme, har tatt fullstendig avstand fra det for å kunne tjene Jehova med glede. I forbindelse med apostelen Paulus’ forkynnelse i Efesos fortelles det: «Mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger. Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem opp for alles øyne; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger. Således hadde Herrens ord sterk framgang og fikk makt.» (Ap. gj. 19: 18—20) Jehovas tjenere må ikke befatte seg med demonisme. «Trollmennene» er blant dem hvis «del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel», «den annen død», som det ikke er noen oppstandelse fra. (Åpb. 21: 8; 5 Mos. 18: 10—12; Es. 8: 19, 20) For et lykkelig liv disse efeserne kunne begynne å leve da de vendte seg bort fra demonisme, brente sine magi-bøker og begynte å ’tjene Jehova med glede’!
13. Hva ble resultatet av at enkelte korintiere foretok viktige forandringer i sitt liv hva moral angår?
13 Det gamle Korint i Hellas er blitt beskrevet som «en berømt og vellystig by hvor Østens og Vestens laster møttes». Den kristne apostelen Paulus forkynte i Korint og grunnla en kristen menighet der i det første århundre etter Kristus. (Ap. gj. 18: 1—11) Da han senere skrev til sine kristne brødre i denne byen, gjorde han oppmerksom på at hverken horkarler, avgudsdyrkere, tyver, drankere eller lignende mennesker skulle arve Guds rike. Han sa videre: «Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.» (1 Kor. 6: 9—11) Ja, Jehova hadde hjulpet mange av dem til å foreta store forandringer i sitt liv hva moral angår, og de begynte da å leve et lykkelig og sunt liv. Fordi de var trofaste mot Gud inntil døden, har de dessuten fått del i den glede å bli oppreist til udødelig liv i himmelen sammen med Jesus Kristus. — 1 Kor. 15: 42—57.
14. Hvilken stor forandring hadde funnet sted i Paulus’ liv?
14 Det hadde funnet sted en stor forandring i Paulus’ eget liv. Som en fanatisk motstander av Kristi etterfølgere var han en gang på vei til Damaskus for å fortsette sin forfølgelse av de kristne der, men den herliggjorte Jesus Kristus viste seg på mirakuløs måte for ham i et syn, og dette ble et vendepunkt i hans liv. Ved Guds nåde eller ufortjente godhet ble denne tidligere forfølger av de kristne selv en av dem som ble forfulgt, en trofast etterfølger av Kristus og «hedningenes apostel». (Rom. 11: 13; Ap. gj. 9: 1—20) Som apostel utholdt han mange lidelser for Jesu skyld. (2 Kor. 11: 23—27; 12: 10) Ved Guds hjelp forandret Saulus seg og tjente Jehova med glede. Han har nå fått «rettferdighetens krans» i himmelen sammen med andre trofaste, salvede kristne. — 2 Tim. 4: 6—8.
Vitner i vår tid som tjener Jehova med glede
15. Hva sa en kristen forkynner etter trofast å ha deltatt i åndelig krigføring i mange tiår?
15 Jehovas tjenere har mange grunner til å glede seg. Mange forskjellige slags mennesker har forandret sitt liv for å kunne tjene Jehova. Det er fremdeles et stort antall mennesker som gjør det, og de forandringer de foretar, har i noen tilfelle svært mye til felles med de forandringer som ble foretatt av mennesker i gammel tid som tok standpunkt for Jehova. En trofast kristen i vår tid som valgte å være en Jesu Kristi stridsmann (2 Tim. 2: 3, 4) i stedet for å gjøre karriere i det militære og søke verdslige, materialistiske interesser, kunne med glede si følgende etter å ha deltatt i åndelig krigføring i mange tiår: «Jeg er lykkelig over at jeg, i en alder av 71 år, kunne gjennomgå Vakttårnets bibelskole Gilead i Brooklyn i 1964 for å få mer teokratisk opplæring. Min bønn er at ’[Jehova], hærskarenes Gud’, og hans utnevnte hærfører, Kristus Jesus, må gi alle sine åndelige krigere styrke til å fortsette trofast helt til den endelige seier. — Jer. 38: 17.»
16, 17. a) Fortell om en som vendte seg bort fra falsk tilbedelse og begynte å utøve sann tilbedelse. b) Hvilke andre forandringer har noen mennesker foretatt for å kunne ’tjene Jehova med glede’?
16 Tusenvis av mennesker har foretatt en forandring i sitt liv hva religion angår, og i likhet med Rut vendt seg bort fra falsk tilbedelse og begynt å utøve sann tilbedelse. Tenk for eksempel over følgende beretning:
«For mange år siden var det en ung, tysk kvinne som var en from protestant, og som studerte Bibelen, men som trodde at hun bedre kunne tjene de fattige og trengende hvis hun antok den romersk-katolske tro og ble nonne. Hun gjorde det. Hun tok sløret i ordenen ’det hellige hjertes søstre’, som ’moder’ Cabrini var øverste leder av. Denne søsteren ble med Cabrini på hennes reiser og ble senere forfremmet til abbedisse. . . . Hun kom til De forente stater, og hun og hennes sekretær, som også var nonne, åpnet et hjem for foreldreløse barn like utenfor New York. Hun ba stadig til Gud om at han måtte vise henne sannheten. Hun kjøpte seg en liten radio og begynte å høre på forskjellige religiøse programmer. En dag fikk hun inn WBBR [en radiostasjon som ble drevet av Selskapet Vakttårnet]. Hun lyttet til programmet, og hennes hjerte og sinn ble opplyst. Hun hadde funnet sannheten! Hun bestilte litteratur og begynte å forkynne for sine naboer iført sin nonnedrakt. Hennes sekretær tok også imot sannheten og begynte å forkynne. Det tok ikke lang tid før de tok fullstendig avstand fra formalistisk religion og helt og fullt gikk inn for å lovprise den store Jehova!»
17 Mange mennesker i vår tid har tatt avstand fra okkulte skikker for å kunne ’tjene Jehova med glede’, akkurat som mange av dem som hadde utøvd magiske kunster i det gamle Efesos, tok avstand fra slike skikker for å bli kristne. Andre har foretatt store forandringer i sitt liv hva moral angår, i likhet med mange av dem som tok imot kristendommen i Korint. Og mange av dem som nå tjener Jehova, har en gang forfulgt de sanne kristne, akkurat som Saulus fra Tarsus gjorde før han ble apostelen Paulus. En kristen mann som ble forfulgt av nazistene, viste hvordan Jehovas vitner i konsentrasjonsleirene avla et frimodig og åpent vitnesbyrd for sine fangevoktere, noe som i mange tilfelle ga et slikt resultat som følgende:
«På grunn av en slik fryktløs forkynnelse og nestekjærlighet hendte det ofte at troen ble født i løvehulen. Rundt omkring i forskjellige leirer var det SS-vakter som brøt sin nazi-ed og bekjente sin tro på Jehova. Disse ’saulus’er’, våre forfølgere, ble ’paulus’er’, våre medfanger!»
Vis at du finner glede i å tjene Jehova
18. Hvilke privilegier kan de som utøver sann tilbedelse, få del i?
18 Det lar seg ikke benekte. Moses traff et rett valg da spørsmålet om lojalitet kom inn i bildet. Rut traff en rett avgjørelse hva religion angår. De i det gamle Efesos som vendte seg bort fra magi og trolldom og gikk inn for kristendommen, fulgte en forstandig handlemåte, og det samme gjorde de av Korints innbyggere som forandret seg moralsk sett for å bli Guds tjenere. Og Saulus fra Tarsus handlet i sannhet vist og forstandig da han vigde sitt liv til Jehova og ble den kristne apostelen Paulus. En dør til uendelig store velsignelser og privilegier i tjenesten for Gud har åpnet seg for alle som har fulgt en slik handlemåte, både i gammel og i nyere tid. Du er kanskje en av disse. Eller du har kanskje bestemt deg for å utøve sann tilbedelse fra nå av og ’tjene Jehova med glede’. Hvis det er tilfelle, har du store velsignelser i vente, for det er sagt om Jehova: «Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» (Sl. 145: 16) Du vil kanskje få del i det glederike privilegium å hjelpe andre rettferdig innstilte mennesker til å innrette sitt liv i samsvar med Guds rettferdige krav ved å forkynne for dem og undervise dem ut fra Guds Ord.
19, 20. a) Nevn eksempler på at en oppnår glede og store velsignelser ved å tjene Jehova. b) Hva må en gjøre for å oppnå full tilfredshet og sann lykke?
19 Trofaste kristne Ordets tjenere lever ikke et utilfredsstillende og fruktesløst liv. Nei, et av Jehovas vitner som trass i forfølgelse har vært opptatt i tjenesten for Gud i mange år og har sett hvordan Jehova har velsignet forkynnelsen av Riket, skrev: «Hvor tilfredsstillende var det ikke å oppleve alt dette! Hvor ofte har jeg ikke følt at Jehova har hjulpet og beskyttet meg! Gang på gang har jeg stått ansikt til ansikt med døden, men jeg kan si med salmisten: ’[Jehova] er min hyrde, meg fattes intet.’ . . . Ja, Jehova velsigner oss i langt større utstrekning enn vi noen gang kan be om eller forestille oss, når vi tar imot hans kall og helhjertet tar opp forkynnelsen som hans vitner.» (Sl. 23: 1) Et vitne på 93 år som i lang tid hadde vært en Ordets tjener, kunne si: «Det å bruke all min tid i tjenesten for Jehova har vært mitt livs store glede, og jeg ser fram til å fortsette i denne tjenesten i all evighet sammen med Jesus Kristus og hans ’hellige’. — Kol. 1: 12.»
20 De som trofast ’tjener Jehova med glede’, har erfart dette. (Sl. 100: 2) De kan tillitsfullt si det samme om Gud som David, som sa: «Du skal kunngjøre meg livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd evinnelig.» (Sl. 16: 11) Men for å oppnå full tilfredshet og sann lykke må vi ha Guds hus kjært.
[Bilde på side 398]
Sanne kristne er klar over at Gud ikke er partisk, at han «lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike»