La oss se oppmerksomt på livets Hovedformidler

«[Se] oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender; Jesus. . . . Ja, gi nøye akt på ham.» — Heb. 12: 2, 3, NW.

 1. Hvordan og hvorfor kan en ofte se tingene i et nytt lys?

HAR du noen gang sett på en bestemt, velkjent gjenstand og så oppdaget at den har kommet til å stå i et nytt lys for deg? Det kan skyldes at den var plassert i nye omgivelser, eller at dine iakttagelsesevner hadde utviklet seg og var blitt skarpere, eller det kan ha hatt andre årsaker. Når en vender tilbake til steder hvor en har vært som barn, kan en ofte oppleve nettopp dette. Disse stedene har kanskje ikke forandret seg, og du kjenner igjen forskjellige ting, men likevel ser alt annerledes ut; alt virker så mye mindre. I din barndom var dette hele din verden. Men nå er det du ser, sammenlignet med så mye annet bare en liten del av den.

 2. a) Hvordan kom Eva til å se på tingene med en annens øyne? b) Hvem var det som påvirket Eva, og hvordan kan det bevises?

² Når det gjelder situasjoner og problemer, så kan også forskjellige omstendigheter få en til å betrakte dem i et annet lys, og det er ofte andres innflytelse eller påvirkning som får en til å gjøre det. En lærer med andre ord å se på tingene med andres øyne. Dette kan være gagnlig, men det kan også vise seg å være det motsatte. Det avhenger av hvem eller hva en lar seg påvirke av. Et slående eksempel på dette har vi i det som skjedde ved begynnelsen av menneskenes historie. Ved å lytte til det som ble sagt gjennom slangen, lærte Eva å se på den forbudte frukt med en annens øyne. Hun så ikke lenger på den som noe som var forbudt, som noe som ikke engang skulle røres, men hun så nå på den som noe som var i høy grad ønskverdig. (1 Mos. 3: 16) Som Bibelen viser, var ikke Satan, «den gamle slange» og den som i virkeligheten påvirket Eva, en livets formidler eller en som kom med sanne opplysninger, selv om han ga seg ut for det. Han var tvert imot som Jesus sa, en «manndraper» og en «løgner». Han var i virkeligheten «den som hadde dødens velde, det er djevelen». — Åpb. 12: 9; Joh. 8: 44; Heb. 2: 14.

 3. Hvilke metoder har Satan alltid benyttet seg av?

³ Helt siden da har Satan fulgt den samme framgangsmåten og benyttet den samme taktikk. Ved hjelp av snedige og bedragerske metoder forsøker han å få andre til å se på tingene med hans øyne. Han lærer sine formidlere, både de synlige og de usynlige, å bruke de samme metodene. Apostelen Paulus omtalte på sin tid visse menn som «falske apostler, svikefulle arbeidere» og sier videre som en forklaring på dette: «Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel; derfor er det ikke noe stort om og hans tjenere skaper seg om til rettferdighets tjenere.» Disse ordene får også sin anvendelse i vår tid. — 2 Kor. 11: 13—15.

 4. I hvilke henseender bør vi være på vakt?

⁴ Når en tenker over dette, hvor betimelig og nødvendig er det ikke da å være på vakt og ikke ta noe for gitt! Uansett hvor populære visse synspunkter er, og uansett hvilken religiøs bakgrunn vi har, bør vi være ivrige etter å få og bevare det rette syn på de grunnleggende ting som har å gjøre med vår tilbedelse og vår frelse. Vi trenger å lære hvordan vi kan fortsette å se oppmerksomt på det som er sant og verdifullt.

Livets og lysets Hovedformidler identifiseres

 5. Hvordan viste Gud at hans hensikt ikke var blitt forpurret på grunn av begivenhetene i Eden?

⁵ Selv om det for Satan kan ha sett ut som om han vant en fullstendig seier da det lyktes ham å føre det første menneskepar på avveie, gjorde han i virkeligheten ikke det. Jehovas hensikt ble ikke forpurret på grunn av det som skjedde i Eden, eller på grunn av noe av det som ble resultatet av denne første ulydigheten og dette første opprøret. Så snart dette opprøret hadde funnet sted, forutsa Jehova tvert imot hva han ville gjøre, og hva det ville føre til. Han forutsa at kvinnens ætt skulle knuse Slangens hode, og ettersom denne slangen i virkeligheten sikter til Satan, var dette en forutsigelse av hvordan Satan og hans innflytelse i sin tid skulle bli knust og tilintetgjort. — 1 Mos. 3: 15.

 6. Hvilke skritt tok Gud for å styrke troen på hans første profetiske løfte?

⁶ Hvem denne lovte «ætt» var, ble ikke åpenbart første gang den ble nevnt, men Gud holdt håpet og løftet om denne ætten levende ved fra tid til annen å komme med ytterligere opplysninger. Gud ga Abraham det edsvorne løfte at gjennom ’hans ætt skulle alle jordens folk velsignes’. Til en av Abrahams etterkommere David, sa Gud: «Etter deg [vil jeg] oppreise din sønn [ætt, NW], . . . og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.» Gjennom sine profeter, særlig gjennom David i mange av hans salmer, og også gjennom Esaias, kom Gud med mange detaljer vedrørende ham som skulle komme, Jehovas «salvede» og konge, han som skulle knuse og tilintetgjøre alle Guds fiender. Ifølge Jehovas svorne ed skulle han også være «prest evinnelig etter Melkisedeks vis». Når kongene og yppersteprestene i Israel ble innsatt i sine embeter, ble de salvet med en spesiell olje, men han som skulle komme, ville bli salvet med «Herrens, [Jehovas] ånd» og utføre et storslått arbeid slik det blir sagt i Esaias 61: 1—3. Disse og mange andre løfter ga jødene det sikre håp at det skulle komme en Messias eller Kristus, to ord som betyr «salvet». — 1 Mos. 22: 18; 2 Sam. 7: 12, 13; Sl. 2: 1—9; 110: 1—7.

 7. Fortell hvordan det ble vist hvem den lovte ætt var.

⁷ Omkring 4000 år etter at dette løftet ble gitt første gang, var tiden inne til å åpenbare hvem ’ætten’ var. Det ble ikke overlatt til noen å gjette seg til hvem det var. Det ble ikke åpenbart gjennom en profet på jorden, men gjennom et sendebud fra himmelen som var «sendt fra Gud» for å utføre et spesielt oppdrag. Det var engelen Gabriel som kom til Maria, «en jomfru som var trolovet med . . . Josef, av Davids hus», og fortalte henne at hun hadde «funnet nåde hos Gud». Engelen sa videre: «Og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren [Jehova, NW] skal gi ham hans far Davids trone.» Etter at Maria hadde spurt hvordan dette skulle gå til, ettersom hun ikke hadde omgang med noen mann, svarte engelen: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.» — Luk. 1: 26—38.

 8. Hvilke ytterligere tegn ble gitt ved Jesu dåp?

⁸ Det var ikke da Jesus ble født, han ble salvet med Guds ånd, men først 30 år senere, da han ble døpt i Jordan-elven av Johannes. Johannes vitner selv om dette og sier: «Jeg så Ånden komme ned fra himmelen som en due og bli over ham.» Han tilføyer at det var dette tegnet Jehova, som hadde sendt ham for å døpe i vann, hadde sagt til ham at han skulle se etter. Senere, da Jesus var til stede i synagogen i Nasaret, sto han opp og leste fra Esaias’ bok, der hvor det står: «Herrens [Jehovas, NW] Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige . . .» Etter at han hadde lest sitatet, sa han: «I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.» — Joh. 1: 32—34, UO; Luk. 4: 16—21.

 9. Hvem ble først overbevist om at Jesus var Messias, og hvordan viste de det?

⁹ Da døperen Johannes’ disipler ble presentert for Jesus, var de snare til å anerkjenne ham som Messias. Etter at en av dem, nemlig Andreas, hadde vært sammen med Jesus en dag der hvor han bodde, oppsøkte han «sin bror Simon, og [sa] til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus». Etter at Jesus ved slutten av sin jordiske tjeneste hadde spurt sine disipler hvem folk sa at han var, sa han til dem: «Men I, hvem sier I at jeg er?» Simon Peter svarte straks: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus viste deretter at Peter ikke hadde fått denne forståelsen som følge av en åpenbaring fra noen menneskelig kilde, idet han sa at «kjød og blod har ikke åpenbart deg det, men min Fader i himmelen». — Joh. 1: 42; Matt. 16: 15—17.

10. På hvilken annen måte kan Jesus identifiseres, og hvorfor er dette viktig?

¹⁰ Når vi nå igjen retter vår oppmerksomhet mot ham som fikk i stand det bedraget i Eden som førte til døden for menneskene, er vi ikke bare interessert i å finne ut om Jesus Kristus er den lovte ætt, men vi ønsker også å få vite om han kan være den formidler Gud benytter for å åpne veien til sann opplysning og evig liv. Det ville være et storslått og fullstendig svar på Djevelens utfordring, og det ville opphøye Jehova og hellige hans navn. Det ville dessuten være en stor hjelp for oss når det gjelder slike viktige spørsmål som sann tilbedelse og frelse. Når vi gransker Guds Ord, Bibelen, vil vi oppdage at det tydelig blir vist hvem Jesus er. Paulus skrev følgende til oppmuntring for de sanne kristne både på hans tid og i dag: «La oss løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss, idet vi ser oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus. . . . Ja, gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse av syndere imot deres egne interesser, slik at dere ikke skal bli trette og gi opp i deres sjeler.» — Heb. 12: 1—3, NW.

11, 12. a) Ved hvilke anledninger ble Jesus omtalt som «Hovedformidler»? b) Hvilken betydning har disse skriftstedene for vår frelse og sann tilbedelse?

¹¹ Tittelen Hovedformidler (gresk: arkhegós) er en god beskrivelse av den stilling som Gud har gitt Kristus Jesus. Dette uttrykket forekommer fire ganger i de kristne greske skrifter. Det ble første gang brukt av Peter da han kort tid etter pinsedagen i år 33 sa til jødene at ’Gud hadde herliggjort sin tjener Jesus’. Han sa deretter: «Dere fornektet den hellige og rettferdige, og . . . dere drepte livets Hovedformidler. Men Gud oppreiste ham fra de døde.» Senere, da Sanhedrinet forbød apostlene å undervise på grunnlag av Jesu navn, svarte Peter: «Vi må adlyde Gud som hersker mer enn mennesker.» Etter at han hadde fortalt dem at de var ansvarlige for Jesu død fordi de hadde drept ham ved å «henge ham på en pel», sa han så: «Gud opphøyde ham til sin Hovedformidler og Frelser ved sin høyre hånd.» Og til slutt sa han: «og vi er vitner om disse ting, og likeså den hellige ånd, som Gud har gitt dem som adlyder ham som hersker.» Til slutt har vi foruten det Paulus sier i Hebreerne 12: 1—3, hans uttalelse tidligere i samme brev angående Jesus, nemlig at «det sømmet seg . . . da han [Gud] førte mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses Hovedformidler fullkommen gjennom lidelser». — Ap. gj. 3: 13—15; 5: 27—32; Heb. 2: 10, NW.

¹² Disse skriftstedene viser tydelig hva som er frelsens vei og en antagelig tilbedelse. Det kommer klart fram at vi ikke kan tilbe Gud som hersker og ha hans godkjennelse med mindre vi anerkjenner utnevnelsen av Jesus som hans «Hovedformidler», som har fått «all makt i himmel og på jord». (Matt. 28: 18) Hvor viktig er det ikke at vi ser på ham med Jehovas øyne, og ikke med Satans øyne, slik de religiøse lederne som «drepte livets Hovedformidler», gjorde! Det er fortsatt ’mulig å se på ham på disse to forskjellige måtene, og begge disse synsmåtene gjør seg gjeldende i vår tid.

13. a) Hva er den opprinnelige betydningen av det greske ordet arkhegós? b) Hvordan passer dette på Kristus Jesus?

¹³ Andre oversettelser, deriblant den norske oversettelsen av 1930, gjengir det greske ordet arkhegós i Hebreerne 12: 2 med «opphavsmann» i stedet for med «Hovedformidler», men dette er hverken korrekt eller i harmoni med andre skriftsteder. Opprinnelsena til dette ordet innebærer tanken på det å være leder eller den første når det gjelder tid eller rang. Dette er sant med hensyn til Kristus Jesus, men det gjør ham ikke til livets eller frelsens opphavsmann. Han var ikke som treenighetslærens tilhengere tror, opphavsmannen til skaperverket, men han var som det sies i Åpenbaringen 3: 14 (NW), «begynnelsen til det Gud skapte», det vil si, den første som ble skapt av Gud, Skaperen. Dette er i harmoni med det som tydelig blir sagt i 1 Korintierne 8: 6 angående Jehovas og Kristi Jesu relative stillinger: «Så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, . . . og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er.» Med andre ord, det er den ene Kilden, Jehova, som gjør bruk av mange formidlere, men som har gjort sin elskede Sønn, Kristus Jesus, til sin Hovedformidler.

14. Hva er den eneste måten vi virkelig kan verdsette Kristus Jesus på?

¹⁴ Det er ikke overraskende at Satan gjennom sine formidlere og gjennom falsk religion har gjort alt for å skape forvirring, og har «forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde [men ikke Gud selv], ikke skal skinne for dem». (2 Kor. 4: 4) For å unngå å bli forblindet på denne måten må vi holde oss nær til Guds Ord, Bibelen. Når vi gjør det, kan vi lære å se oppmerksomt på Kristus Jesus fra Guds synspunkt, med hans øyne, og med rette verdsette hans Sønn som livets og lysets Hovedformidler.

15. Når og hvordan ble Sønnen ifølge Johannes først benyttet som Guds formidler?

¹⁵ I denne forbindelse er det interessant og til stor hjelp å se hva Johannes skrev angående dette i begynnelsen av sitt evangelium om Jesus. Andre evangelieskribenter fører Jesu aner tilbake til Adam, men Johannes fører oss med noen få korte, konsise, men likevel fyllestgjørende setninger tilbake til den virkelige begynnelsen, til skapningens begynnelse. Idet Johannes bruker Jesu førmenneskelige tittel «Ordet» (gresk: Logos), sier han at «det var i begynnelsen hos Gud». Johannes viser deretter at Ordet var livets formidler, idet han sier: «Alt er blitt til ved det, og uten det er ikke en eneste ting blitt til av alt det som er.» Angående det at han også var lysets formidler, sier Johannes deretter: «I det var liv, og livet var menneskenes lys.» Johannes blir deretter inspirert til å komme med en meget betydningsfull og oppmuntrende uttalelse i betraktning av den strid og det fiendskap som ble resultatet av Satans snedige og bedragerske handlemåte i Eden. Johannes sier: «Og lyset skinner i mørket; men mørket har ikke fått bukt med det.» — Joh. 1: 1—5, LB.

16. Hvordan hjelper Johannes oss til å forstå hvem som kan ha gagn av en slik formidler?

¹⁶ Vel, sier du, det er jo fint å få vite at mørkets makter ikke fikk bukt med lysets bærer, Kristus Jesus, men hvilken betydning har det for meg? Det ser ut til at mørkets makter, ondskap, korrupsjon og vold, for ikke å snakke om falsk religion, gjør seg mer gjeldende og er vanskeligere å overvinne enn noen gang tidligere. Det er sant, men la oss se litt nærmere på hva apostelen Johannes sa angående dette. Etter at han har nevnt at døperen Johannes’ oppgave var å «vitne om lyset», fortsetter han med å si: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske [alle slags mennesker, NW], var i ferd med å komme til verden.» Dette betyr at uansett hva slags menneske du har vært, kan du høste gagn av lysets formidler. Du blir ikke automatisk utelukket, slik at du kommer til å befinne deg i en håpløs stilling. Hvis du blir utelukket, er det du selv som har vært årsak til det. Legg merke til hvordan det Johannes videre sier, støtter denne tanken. Han kommer først inn på at Jesus stort sett ikke ble godtatt av menneskeverdenen, til tross for at den var «blitt til ved ham», og da han ’kom til sitt eget, tok hans egne (jødene) ikke imot ham’. Deretter tilføyer han: «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn.» — Joh. 1: 6—12.

17. Hvordan hjelper Jesus oss ytterligere til å forstå dette?

¹⁷ Senere siterer Johannes Jesu egne ord, som kaster ytterligere lys over dette. De viser det ansvar som hviler på det enkelte menneske når det gjelder det å bruke sin frihet til å treffe et valg i spørsmålet om å vise tro. Hva Gud angår, sa Jesus at «så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Jesus forklarer videre hvorfor menneskene i sin alminnelighet ikke har godtatt, men forkastet denne enestående foranstaltning som Gud i sin ufortjente godhet har tilveiebrakt, noe som har resultert i at de er forblitt under en fordømmende dom, og sier: «Og dette er dommen [grunnlaget for dommen, NW], at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset; . . . For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset; men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, for at hans gjerninger må bli åpenbart; for de er gjort i Gud.» — Joh. 3: 16—21.

18. Hvilke to muligheter ligger foran oss?

¹⁸ Hvis du elsker mørket framfor lyset, hvis du ikke er villig til å bli refset og irettesatt, eller hvis du ikke er villig til å erkjenne nødvendigheten av å forandre ditt syn på tingene og din handlemåte, blir det din sak. Men hvis du virkelig forstår nødvendigheten av å foreta en forandring, hvis du er villig til å lære hvordan du skal gjøre det som er sant og i samsvar med Guds vilje, og derved vise tro på Gud og på hans elskede Sønn, vil vi oppfordre deg til sammen med oss å undersøke dette emnet nærmere.

Hvordan vi kan bli nær knyttet til Guds Hovedformidler

19. På hvilken måte er den kristne menighet knyttet til Kristus Jesus?

¹⁹ Som vi allerede har sett, var de første kristne under ledelse av de trofaste apostler klar over hvor nær knyttet de var til Kristus Jesus som Guds Hovedformidler og deres hode. Nesten 40 år før Johannes skrev sitt evangelium om Jesus, hadde Paulus skrevet om den enestående stilling Gud hadde gitt sin ’elskede Sønn’, og sagt at «han [Sønnen] er også før alle andre ting, og ved hjelp av ham ble alle andre ting til, og han er hodet for legemet, menigheten». — Kol. 1: 13—18, NW; se også Efeserne 2: 19—22.

20. Hvilken fare advarte Paulus mot, og hvorfor?

²⁰ Paulus fant det imidlertid deretter nødvendig å advare mot faren ved å la seg «rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt». Han skrev mange ganger og snakket om denne faren og fortalte hva som var årsaken til den. Han sa til de eldste i menigheten i Efesos: «Blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» Til en annen menighet skrev han: «La ingen dåre [forføre, NW] eder på noen måte!» Å forføre betyr å føre vill og særlig å lokke eller lede en kvinne til å gjøre noe moralsk uriktig. Legg merke til hva Paulus i harmoni med dette sa til menigheten i Korint: «For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å framstille en ren jomfru for Kristus; men jeg frykter for at liksom slangen dåret [forførte, NW] Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, . . . da vil I gjerne tåle det!» — Kol. 1: 23; Ap. gj. 20: 30; 2 Tess. 2: 3; 2 Kor. 11: 2—4.

21. Hvordan ble både Adam og Eva fanget i Satans snare, og hva advarer det oss om?

²¹ Det ser ut til at mens det var slangen som forførte Eva, var det Eva som forførte sin mann ved å gjøre bruk av sin innflytelse. I beretningen sies det angående den forbudte frukt at «hun ga sin mann med seg, og han åt». (1 Mos. 3: 6) Men vi kan ikke tenke oss at det skjedde ved en eller annen stum eller taus oppfordring fra hennes side. Selv om de begge ble lokket til å gi avkall på sin rettskaffenhet og ulastelighet, ble de ikke bedratt på samme måte. Vi har den inspirerte uttalelsen om at «Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble fullstendig bedratt», det vil si, hun ble påvirket til å tro noe som var galt. Dette var imidlertid ingen unnskyldning for at hun «kom ut i overtredelse», for hun visste utmerket godt at det som slangen sa, var i strid med det Gud hadde sagt. (1 Tim. 2: 14, NW; 1 Mos. 3: 1—5) Vi ser således hvor listig Satan gjorde bruk av sine redskaper, både ved begynnelsen av menneskenes historie og på den første kristne menighets tid, og han er ikke mindre listig i vår tid. Det store spørsmål som angår oss, er: Hvordan kan vi unngå å bli enten bedratt eller forført? Vi ønsker ikke å være lik det første menneskepar. Vi ønsker å fortsette å være nær knyttet til Jehova gjennom hans Hovedformidler. Hvordan kan vi være det?

22. a) Hvordan kan vi få Guds syn på tingene når vi skal treffe forskjellige avgjørelser? b) Hva må vi omhyggelig unngå når vi skal undersøke Bibelen?

²² For å unngå å bli fanget i en snare på noen som helst måte må vi lære å betrakte alle ting med Guds øyne. Vi må lære hvordan vi skal kunne fortsette å se på tingene fra Guds synspunkt, enten det gjelder læresetninger, forståelse av forholdene i verden, personlige problemer eller det å avgjøre hvilken handlemåte vi skal følge når vi blir utsatt for forskjellige for mer for press. Hvordan kan vi gjøre det? Det kan vi gjøre ved å holde oss nær til Guds Ord. Det var hovedsakelig derfor det ble skrevet. Som salmisten sa: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» (Sl. 119: 105) Det er imidlertid også noe annet som er viktig. Mange har gitt nøye akt på Bibelen og sett på den med et skarpt og kritisk blikk, idet de har gransket den på bakgrunn av menneskelig visdom og filosofi, med det resultat at både deres egen tro og troen til dem som har lyttet til dem, er blitt mer og mer undergravd hva det å godta Bibelen som Guds inspirerte Ord angår. Andre har en oppriktig religiøs innstilling og leser og studerer regelmessig Bibelen, men de leser den med andres øyne, det vil si, de godtar først det synspunkt som et av kristenhetens kirkesamfunn eller en eller annen religiøs gruppe har, og deres forståelse av det de leser, må derfor tilpasses de tradisjoner som dette kirkesamfunnet eller denne gruppen framholder. Et gammelt ordtak sier at ingen er så blind som den som ikke ønsker å se, og ingen er så døv som den som ikke ønsker å høre noe som er i strid med høyt skattede og rotfestede oppfatninger, og det er mye sannhet i det.

23. a) Hvilken forskjell viste Jesus at det var på hans disipler og de jødiske lederne? b) Hvordan viste Jesus at det var en nær forbindelse mellom hjertetilstanden og det mentale syn?

²³ Hør hva Jesus har å si om dette. Angående de jødiske lederne som var «lovkyndige», og som hadde «kunnskapens nøkkel», sa han: «Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbart det for de umyndige; . . . ingen kjenner til . . . hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Jesus viser deretter hvem disse «umyndige» er, idet han henvender seg til sine disipler og sier: «Salige [lykkelige, NW] er de øyne som ser det I ser.» (Luk. 10: 21—23) De religiøse lederne hadde de beste forutsetningene for å anerkjenne og godta Jesus som deres Messias. Ja, de hadde alle god kjennskap til skriftene, men de hadde enda bedre kjennskap til sine tradisjoner og var enda dypere rotfestet i dem. Hele deres syn var påvirket av dårlige og selviske motiver. De ønsket å ta seg rettferdige ut for menneskene, men innvendig var de fulle av hykleri og urettferdighet. (Matt. 23: 28) Jesus pekte på hva som var roten til vanskelighetene, og viste hvilken nær forbindelse det er mellom en rett hjertetilstand og evnen til å se rett og ha et klart syn på tingene og la seg lede på rette måte. Han sa til disse religiøse lederne og dem som støttet dem: «Jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder. . . . Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?» Hvis en persons fysiske øye eller hans mentale øye får et forvrengt bilde av tingene på grunn av en defekt eller et dårlig motiv, vil det ha innvirkning på hele denne personens liv og handlemåte, og det vil sannsynligvis ende med en katastrofe. Som Jesus sa i Bergprekenen: «øyet er legemets lys; er ditt øye friskt, da blir hele ditt legeme lyst; men er ditt øye sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket!» — Joh. 5: 42—44; Matt. 6: 22, 23.

24. Hvilke skritt må vi ta for å få Guds syn på tingene og oppnå hans velsignelse, og hva blir vi oppfordret til?

²⁴ Foruten å gi nøye akt på Guds Ord må vi huske på nødvendigheten av å bevare en rett hjerte- og sinnstilstand i all oppriktighet og ydmykhet. Vi må være villige til å se tingene i et nytt lys og tilpasse vår handlemåte i samsvar med det, slik at vi kan få det samme syn på tingene som Gud har, og som vi blir kjent med gjennom Bibelen. Dette vil føre til at vi blir nær knyttet til Jehova og hans Hovedformidler. Med et slikt motiv kan vi med stor interesse og tillit se fram til en ytterligere undersøkelse av Bibelen, idet vi husker at Jesus sa: «Be, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes opp for eder!» — Luk. 11: 9.

[Fotnote]

[Bilde på side 30]

Det at Guds ånd ble utgytt over Jesus etter at han var blitt døpt, viste at han var Guds salvede

[Bilde på side 34]

Slangen forførte Eva med sin list. Vi kan unngå å falle i Satans snare ved å se alle ting med Guds øyne