’Søk fred og jag etter den’

1. a) Hvordan kan vi «søke fred og jage etter den» i denne voldspregede verden? b) Hvorfor bør vi oppriktig bønnfalle Jehova når vi kommer opp i vanskelige situasjoner?

HVORDAN kan vi følge det råd som apostelen Peter gav, og som er sitert ovenfor, i betraktning av at vi er omgitt av en verden som er full av vold? Peter besvarer dette spørsmålet og sier at vi må ’vende oss fra det onde og gjøre det gode’. Vi må derfor gjøre oss oppriktige bestrebelser for å komme i et fredelig forhold til Jehova Gud på grunnlag av tro på Jesu Kristi offer. Deretter jager vi etter fred ved nøye å følge de normer som Gud har fastsatt i sitt Ord. «For Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn. Men Herren vender seg mot dem som gjør det onde.» (1. Peter 3: 11, 12) Når de onde forsøker å gjøre det som er ondt, mot oss, kan vi oppriktig bønnfalle Jehova. Hvis vi for eksempel blir utsatt for en voldtektsforbryter eller en annen ugjerningsmann, kan vi rope høyt til Jehova og nevne ham ved navn for å få hjelp. — Jevnfør 5. Mosebok 22: 25—27.

2. Hva kan vi i likhet med David ha tillit til når vi blir truet med vold?

² Når noen har kommet opp i situasjoner hvor de er blitt truet med vold, har ubetinget tillit til Jehova ofte vært det som har hjulpet dem til å overleve. Gang på gang er vitner for Jehova blitt velsignet når de har lagt for dagen den samme tillit som David gav uttrykk for i en bønn i Salme 18: 47, 49: «[Jehova] lever! Min klippe være lovet! Opphøyet være Gud, min frelser. Han frir meg fra mine fiender, ja, løfter meg høyt over motstanderne og berger meg fra voldsmenn.» De millioner av Jehovas vitner som i dag med sterk tro ser fram til oppfyllelsen av Guds løfte om at «de rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det», blir også forsikret om at «de rettferdige får sin frelse fra [Jehova], han er deres vern i trengselstider». — Salme 37: 29, 39.

3. a) Hva viser 5. Mosebok 32: 10 og Daniel 3: 19—27 oss? b) Hva viser den måten Rahab og også en pioner i vår tid ble utfridd på?

³ Uansett hvilke situasjoner som måtte oppstå i denne voldspregede verden, er Jehova i stand til å ’vokte sitt folk som sin øyesten’. (5. Mosebok 32: 10; Daniel 3: 19—27) Hvis Jehova ønsker det, kan han også bevare sine egne gjennom noe så forferdelig som en kjernefysisk katastrofe. Dette ble vist i forbindelse med det en trofast tjener for Jehova opplevde den 6. august 1945 mens han på grunn av forfølgelse satt fengslet i Hiroshima i Japan. Fordi han ikke fulgte sin vanlige timeplan den morgenen, kom han uskadd fra atombombeeksplosjonen.a Det meste av fengslet ble jevnet med jorden, men akkurat som Rahab overlevde den voldsomme ødeleggelsen av Jeriko, overlevde Katsuo Miura ødeleggelsen av Hiroshima. (Josva 6: 23, 24) Han var takknemlig mot Jehova for at han, som han uttrykte det, ble ’atom-bombet ut av fengslet’ for å kunne bruke resten av sitt liv i pionertjenesten. (Jevnfør Salme 116: 15.) Ingenting er umulig for vår suverene Herre, den «store, veldige Gud, som har navnet [Jehova], Allhærs Gud!» — Jeremia 32: 17—19.

Hold deg nær til Jehovas organisasjon

4. Hvordan beskriver Jesaja, kapittel 60, den tilstanden Guds organisasjon er i nå?

⁴ For å kunne stå rustet i denne voldspregede tiden trenger vi omsorgsfull veiledning fra Jehovas moderlige organisasjon. Siden 1938 har det eksistert en forbedret teokratisk tilstand blant Guds folk, slik Jehova hadde forutsagt: «Jeg lar freden rå over deg og rettferdigheten styre hos deg. Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang.» Den fred og kjærlighet til rettferdigheten som nå kjennetegner Jehovas organisasjon over hele verden, har i høy grad bidratt til at de få tusen vitner som forkynte om Riket for 64 år siden, er blitt til «et mektig folk» på 2 477 000 som går framover i 205 land på jorden. Rapportene viser at etter hvert som vi nærmer oss «enden», vil Jehova «la dette skje i hast». — Jesaja 60: 17, 18, 22; Matteus 24: 14.

5. Hva har gjort Jehovas folk sterke når de har vært utsatt for vold?

⁵ En stor del av denne økningen har funnet sted til tross for at Jehovas vitner har vært utsatt for vold, slik tilfellet var i Hitlers konsentrasjonsleirer og under pøbelangrep i De forente stater under den annen verdenskrig. Voldshandlingene fortsetter å øke mange steder på jorden. Få land, om i det hele tatt noen, har opplevd mer vold i de senere årene enn Libanon. Våre brødre der er likevel sterke. Hva er det som har gjort dem sterke? Det er fullstendig tillit til Jehova og det at de har vært fast bestemt på å fortsette å komme sammen på møter og ta del i annen kristen virksomhet. — Salme 73: 28; 149: 1.

6. Hvilket syn bør vi ha på det å være regelmessig til stede på møtene, og hvorfor?

⁶ Dette bør overbevise oss om at vi i tider med vold aldri må forsømme å komme sammen i menigheten. (Hebreerne 10: 24, 25) Hvis dette er så viktig for å kunne motstå volden i Satans verden, er det også viktig for å bli styrket til å holde stand mot Djevelens lumske angrep. Det betyr liv for oss å være regelmessig til stede på møtene!

7. a) Hvordan forsøker Satan å beseire Guds folk? b) På hvilke spesielle måter blir folk påvirket av Satans ånd, som gir seg utslag i vold og umoral? c) Hvordan kan vi jage etter fred, og hvilket mål bør vi ha i tankene?

⁷ I disse vanskelige tider forsøker Satan å seire over Guds folk ved å få dem til å «være egoistiske, glade i penger [og de glitrende, materielle ting som kan kjøpes for penger]» og få dem til å ’elske lystene høyere enn Gud’. Dette er noe som kan få oss til å unnlate å komme regelmessig sammen med Guds folk. (2. Timoteus 3: 1, 2, 4) Hvor viktig er det ikke at vi gjennom personlig studium, ved å meditere og være til stede på møtene fortsetter å ta til oss og anvender den nøyaktige kunnskap som «betyr evig liv», i stedet for å la oss påvirke av Satans ånd, som gir seg utslag i vold og umoral, og som blir forherliget i visse fjernsynsprogrammer og videospill og lignende! — Johannes 17: 3, NW; Filipperne 1: 9—11; Kolosserne 1: 9—11.

Hvor kan vi finne beskyttelse?

8. a) Hvordan reagerer mange verdslige mennesker i disse voldspregede tider? b) Vis ved hjelp av eksempler hvorfor de følger en uforstandig handlemåte.

⁸ Mange som bor i verdens storbyer, er grepet av frykt på grunn av vold. Ifølge en nyere undersøkelse er 45 prosent av amerikanerne redde for å gå ut alene om kvelden. Mange bærer skytevåpen. Men er det denne handlemåte Jehovas vitner bør følge — å møte mulige voldshandlinger ved å forberede seg på å gjøre bruk av vold? Alle de ulykker som inntreffer i forbindelse med «våpen til selvforsvar» — hvor blant annet barn har drept andre barn — bør få oss til å stoppe opp og tenke over situasjonen. Det er velkjent at en bevæpnet gangster vil skyte — og skyte for å drepe — når han ser at motparten er i besittelse av et skytevåpen. Hvilken sjanse har da en amatør i bruken av skytevåpen i en slik situasjon?

9. Hvor og hvordan vil de kristne finne beskyttelse?

⁹ En kristen vil finne beskyttelse ved å «søke fred og jage etter den», ikke ved å skaffe seg et skytevåpen. (1. Peter 3: 11) Stol på Jehova. Hvis du kommer til å stå ansikt til ansikt med en forbryter, så gjør ham kjent med at du er et av Jehovas vitner. Gjør ikke motstand mot en som truer med å begå en voldshandling; gi ham de materielle eiendeler han forlanger. Livet ditt er mer verdt enn disse. Hvis du blir trengt opp i et hjørne og truet, kan du påkalle Jehovas navn for å få hjelp. Husk: «Jehovas navn er et sterkt tårn. Inn i det løper den rettferdige og får beskyttelse.» — Ordspråkene 18: 10, NW.

10. a) Hva viser beretningene i Esra, kapittel 8, og 2. Korinter, kapittel 11, med hensyn til selvforsvar? b) Hva viser rapporter fra Afrika og Nord-Irland med hensyn til hvor uforstandig det er å bære skytevåpen?

¹⁰ Men kan det ikke tenkes at Jehovas vitner ville være bedre stilt hvis de hadde med seg skytevåpen som de kunne bruke i selvforsvar når de kommer opp i farlige situasjoner, for eksempel når de må dra gjennom farlige områder med opprørere? Svaret er absolutt nei. (Jevnfør Esra 8: 21—23, 31; 2. Korinter 11: 23—27.) Ta for eksempel våre reisende tilsynsmenn i et bestemt afrikansk land. I de senere årene har disse brødrene ofte måttet reise gjennom krigssoner når de skulle tjene menighetene. Fra tid til annen ble de tilsnakket av geriljasoldater eller av sikkerhetsstyrker. Hvis det var blitt funnet våpen på dem, ville det ha kostet dem livet. Det at de var Jehovas vitner og ikke var bevæpnet, gav dem med noen få unntagelser fri passasje til sitt bestemmelsessted. Det samme forholdet gjør seg gjeldende i det splittede Nord-Irland, hvor det er blitt sagt at «døden er en del av landskapet». Jehovas vitners nøytralitet er velkjent, og som fredselskende mennesker finner de beskyttelse både i det katolske og i det protestantiske område.

11. a) Hva viser tydelig at de kristne ikke bør være bevæpnet med dødbringende våpen? b) Hvem bør vi ifølge Bibelen sette vår lit til?

¹¹ Bibelen og de erfaringer som Jehovas vitner har gjort i vår tid, viser tydelig at det ikke er tilrådelig for de kristne å bære eller å ha skytevåpen eller andre dødbringende våpen i sitt hjem eller andre steder for å bruke dem mot mennesker som går til angrep på dem eller trenger inn i deres hjem. (Jesaja 2: 4; 1. Peter 3: 11) Den som forbereder seg på vold, oppfordrer til vold. En kristen bør i stedet først og fremst sette sin lit til sin Gud, Jehova. — Salme 18: 49; 140: 2, 5; Ordspråkene 3: 5—7.

12. a) Hvorfor kan de kristne i samsvar med Bibelen anmode om politibeskyttelse? b) Vil en kristen noen gang bruke skytevåpen i en kritisk situasjon eller ta loven i sin egen hånd?

¹² I samsvar med Romerne 13: 1, 4 oppretter de verdslige myndigheter kanskje visse fredsbevarende organer, for eksempel politistyrker, som er bevæpnet i den hensikt å beskytte folk og eiendom. Ettersom slike ordninger som Gud tillater, blir omtalt som «Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde», kan en kristen med rette be om og ta imot beskyttelse fra et slikt organ. Men selv om han finner det nødvendig å forsvare seg selv eller sin familie ved hjelp av hva som helst som måtte være for hånden, vil han ikke bruke skytevåpen. Han vil heller ikke ta loven i sin egen hånd. I mange land er det dessuten ulovlig å være i besittelse av skytevåpen, selv om en bare vil bruke det i selvforsvar. — Matteus 22: 21; jevnfør 2. Mosebok 22: 2.

13. Hvorfor vil en kristen ikke benytte krigskunster i den hensikt å forsvare seg?

¹³ Men hva med selvforsvar? Kan ikke en kristen ta et kurs, for eksempel i den kinesiske krigskunsten Kung fu? Vær oppmerksom på at denne krigskunsten, som er den mest drepende av de orientalske krigskunstene, ble utviklet for over 1400 år siden av zenbuddhistiske munker ved klosteret Shao-lin på skråningene av Songshan, et av Kinas hellige fjell. Den japanske krigskunsten Bushido, som bokstavelig betyr «ridderens vei», skriver seg fra den samme religiøse kilden. Mange eksperter i judo, kendo og karate henter fortsatt inspirasjon fra religiøs meditasjon. Hensikten med karate er å sette offeret ut av spillet, noe som kan resultere i alvorlig skade eller medføre døden. Det er helt sikkert at de som setter sin lit til Jehova, ikke vil gjøre bruk av krigskunster for å forsvare seg. — Ordspråkene 3: 31.

14, 15. a) Hvorfor kan en kristen gå på jakt eller drepe dyr for å skaffe seg mat? b) Men hva kan føre til at en kristen er uskikket til å få spesielle privilegier, og hvorfor?

¹⁴ Passer det seg for en kristen å være i besittelse av skytevåpen i den hensikt å gå på jakt for å skaffe seg mat? Siden vannflommen har Gud tillatt at dyr blir drept og brukt til mat. Blodet må imidlertid ikke spises, men skal helles ut på jorden. (1. Mosebok 9: 3, 4; 5. Mosebok 12: 23—25) Der hvor loven tillater det, er det noen vitner som har skytevåpen for å kunne beskytte seg mot ville dyr eller for å kunne skyte vilt. (Matteus 22: 21) For dem er vilt kanskje en viktig næringskilde. Men ingen bør tro at Jehova godkjenner at dyr blir avlivet for sportens eller spenningens skyld — slik mange «nimroder» har gjort både i gammel og i nyere tid. Ettersom «en skapnings liv er i blodet», er blodet dyrebart i Jehovas øyne.b — 3. Mosebok 17: 11, 14.

¹⁵ Hvis et betydelig antall vitner i en menighet er foruroliget over at en bror går på jakt bare for sportens skyld og ikke for å skaffe seg mat, vil han kanskje ikke være i den stilling at han kan få spesielle tjenesteprivilegier, fordi han vekker anstøt. — 1. Timoteus 3: 2.

16. Hvordan kan de eldste hjelpe, men hvilke konsekvenser kan det få å unnlate å følge den bibelske veiledning som blir gitt i avsnittene 9 til 15?

¹⁶ Det forholder seg på lignende måte hvis et av Jehovas vitner insisterer på å bære eller ha skytevåpen for å kunne beskytte seg mot mennesker, eller hvis han insisterer på å lære krigskunster. De som er eldste i åndelig forstand, bør straks treffe tiltak for å veilede og hjelpe ham til å rette på situasjonen. (Mika 4: 3) Den som fortsetter å bære personlige våpen, eller som ruster seg på annen måte til å bli «voldsom», vil ikke være kvalifisert til å få spesielle privilegier i menigheten. — 1. Timoteus 3: 2, 3.

Bruk av våpen i verdslig arbeid

17. Hvorfor unngår de fleste vitner å ta seg arbeid som innebærer at de må gjøre bruk av krigskunster eller bære skytevåpen?

¹⁷ Hva skal en kristen gjøre hvis han har et arbeid som innebærer at han må bære våpen som kan brukes mot andre mennesker, eller hvis det blir forlangt at han skal lære slike krigskunster som for eksempel judo og karate? Når han treffer sin personlige avgjørelse, må han huske at en Jesu etterfølger skal jage etter fred. (Romerne 12: 17, 18) I betraktning av det som sies i Jesaja 2: 4, unngår de fleste av Jehovas vitner slikt arbeid. Selv om hensikten med arbeidet er å beskytte folk (eller eiendom) i harmoni med Romerne 13: 4, har erfaringen vist at det alltid er fare for at en kan pådra seg blodskyld ved å ta liv med våpenet, noe som skader vedkommendes samvittighet. Det er også fare for at en selv kan bli skadd eller drept fordi noen vil hevne seg. (Salme 51: 16; jevnfør 4. Mosebok 35: 11, 12, 22—25.) Det er absolutt best å unngå slike farer ved å velge et arbeid som ikke innebærer at det kan oppstå slike situasjoner.

18. a) Hvilken forskjell er det på det syn en moden kristen har, og det syn verden har? b) Hvordan kan en kristen forsøke å rette på tingene for å bevare en ren samvittighet?

¹⁸ Nå i de «siste dager» blir det forlangt av mange arbeidstagere at de skal bære skytevåpen. Noen steder blir det forlangt av bank- eller sikkerhetsvakter, vaktmenn og politimenn at de skal være bevæpnet hvis de vil beholde sitt arbeid. Men hva med en kristen, som er forpliktet til å ’ha omsorg for sine nærmeste’? (1. Timoteus 5: 8) Hans syn, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, vil være forskjellig fra det syn verdslige mennesker har. De føler seg fri til å bære slike våpen og bruke dem som de finner for godt, i enhver farlig situasjon som måtte oppstå. (Efeserne 5: 15—17) En kristen vil ønske å unngå å pådra seg blodskyld, idet han har i tankene Jehovas syn på blodets hellighet. (1. Mosebok 9: 6; Salme 55: 24) En moden kristen bør forsøke å finne arbeid som ikke krever at han er bevæpnet.c Ved å snakke med sin arbeidsgiver har det også lykkes noen vitner å få et annet arbeid, som ikke krever at de bærer våpen.

19. Hvilke privilegier kan en bror være uskikket til å ha før han gjør en forandring? (2. Korinter 13: 11)

¹⁹ Etter hvert som verden blir mer og mer voldspreget, kan vi ikke lenger betrakte en bror som et godt eksempel hvis han fortsetter i et arbeid som krever at han er bevæpnet. Han vil få seks måneder på seg til å gjøre en forandring. Hvis han ikke gjør noen forandring, vil han ikke lenger kunne ha spesielle tjenesteprivilegier og spesielt ansvar i menigheten. — 1. Timoteus 3: 2; Titus 1: 5, 6.

La oss alle jage etter fred

20. a) Hvorfor blir det anbefalt å følge fredens vei? b) Hva oppnår de som bevarer sin ulastelighet når de blir utsatt for prøvelser og kanskje til og med blir drept? c) Hvem setter du din lit til?

²⁰ Når Jehovas vitner jager etter fred, er de mange ganger blitt beskyttet — både fysisk, moralsk og åndelig! Det er tydelig at det er denne bibelske handlemåte som bør følges. I noen få tilfelle er trofaste kristne blitt drept, men på grunn av sin fryktløshet har de håp om å få en tidlig oppstandelse. (Hebreerne 11: 36—40; Åpenbaringen 2: 10) Fra tid til annen tillater Jehova at Satan setter hans folk på harde prøver, slik som i tilfellet med Job, selv om det ikke medførte døden for ham å bevare sin ulastelighet. (Job 1: 18, 19; 42: 12—15) Men uansett hva som måtte skje i denne voldspregede tiden, bør det aldri få oss til å bryte vår ulastelighet. La oss sette vår lit til Gud. «For [Jehovas] øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham.» — 2. Krønikebok 16: 9.

[Fotnoter]

Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?

□ Hvem må de kristne sette sin lit til i alle situasjoner hvor de blir stilt overfor vold?

□ Hvilken fordel er det ved å holde seg nær til Jehovas organisasjon og den veiledning den gir?

□ Hvorfor er det uforstandig å bære skytevåpen eller lære krigskunster med tanke på selvforsvar?

□ Hvilken handlemåte blir de kristne rådet til å følge når det gjelder arbeid som krever at en må være bevæpnet, og hvorfor?

[Ramme på side 23]

Volden tiltar — når skal den opphøre?

«En total kjernefysisk krig mellom De forente stater og Sovjetunionen kan medføre døden for . . . omkring 80 prosent av verdens befolkning.» — The Express, 29. mars 1982, basert på et intervju med en senator i California.

«Deres hjerne er utbombet — Faren er at de politiske lederne i Sovjet og USA . . . vil bli overbevist om at en kjernefysisk krig er mulig. Faktum er naturligvis at en kjernefysisk krig hvor alle eller en betydelig del av de sovjetiske og amerikanske atomvåpen blir brukt, vil legge den nordlige halvkule fullstendig øde.» Fredsforskeren dr. Frank Barnaby, 26. desember 1982.

«Hvis krigsberedskap er en forutsetning for fred, har freden aldri vært bedre garantert. På jorden er det lagret bomber som tilsvarer en million av dem som ble sloppet over Hiroshima, men dette hindrer fortsatt ikke hver av jordens 4,2 milliarder innbyggere i å bruke 115 pund sterling [cirka 1300 kroner] i året til våpen.» — Andre Fontaine i Le Monde, offentliggjort igjen i The Guardian, 9. januar 1983.

«FNs generalsekretær sier at truselen om en kjernefysisk krig øker — ’Valget står mellom en ny generasjon av våpen og en framtidig generasjon av mennesker,’ sa han.» — The New York Times, 16. februar 1983, i et sitat av en uttalelse av generalsekretær Javier Pérez de Cuéllar.

«Slekt går, og slekt kommer, men jorden står: evinnelig.» «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» — Forkynneren 1: 4, EN; Salme 37: 10, 11.

[Ramme på side 23]

Jehovas vitner utholder tider med vold i Tripoli i Libanon

«De gjennomlevde virkelig en vanskelig tid, men gikk aldri glipp av et møte. De fortalte oss at mens de holdt sitt områdestevne, kom en gruppe på 117 personer sammen i en brors hjem, og da den siste søsteren hadde kommet inn, eksploderte en rakett rett utenfor døren. Under hele møtet regnet det både med raketter og med granater fra bombekastere omkring dem. De viste oss de avkuttede lyktestolper og de omkringliggende bygninger som var gjennomhullet av kuler fra granatkardesker — men ingenting hadde rammet den leiligheten de var samlet i!

Ved en anledning lurte to familier på om de skulle gå på møte på grunn av all skytingen. De bestemte seg for å gå, og deres liv ble spart, for mens de hadde vært på møtet, ble huset til den ene familien bombet og fullstendig ødelagt, og det andre huset var så gjennomhullet av kuler fra granatkardesker at ingen ville ha overlevd.

En familie av vitner som bodde i de venstreorientertes område, hvor de høyreorienterte trengte inn, skulle føres ut og henrettes. Men en slektning, som ikke er i sannheten, men er medlem av [det politiske] partiet, hørte om dette og nådde fram til dem før eksekusjonspelotongen ankom. Han tok dem med til partiets hovedkvarter, hvor de fortalte alt om vitnenes nøytralitet, avla et fint vitnesbyrd og ble løslatt. Vi fikk gang på gang høre lignende beretninger.» — Fortalt av en besøkende.

[Bilde på side 25]

Skal en møte vold med vold eller sette sin lit til Jehova?