men fordi de stolte på at den store Jehova Gud var deres virkelige skjul. Han ville ikke skade dem med den vannflom som han ødela den ugudelige, spottende verden med. Som det var på Noahs tid, slik skal det også være i denne tiden da Menneskesønnen er usynlig nærværende i sitt rikes makt.

16. Hvorfor behøver vi ikke frykte på grunn av en slik framtidig katastrofe?

¹⁶ Mens vi nå nærmer oss Harmageddon-slaget, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», vet vi ikke hvilke naturkrefter Jehova Gud vil bruke for å omstyrte denne verden og utslette den. Sikkert er det at denne verdens politiske, militære, kommersielle og religiøse elementer kommer til å skjelve av frykt over det de får se og høre, og at de kommer til å bli ville når de forstår at de selv ikke kan unnslippe ødeleggelsen. Vi, som er under Guds rikes skjul, behøver ikke frykte. Selvfølgelig kan vi bli skremt, slik Moses ble det ved Sinai berg, men vi skal ikke ha del i verdens frykt. (Hebr. 12: 21) Vi vet at det er Gud som dirigerer de ødeleggende krefter, og vi vet hvem han retter dem mot. Det er ikke mot oss, men mot hans fiender, våre fiender. Vi har gjort ham til vår tilflukt og vårt skjul, og han vil skjerme oss så vi kan være trygge, akkurat som hans folk var i trygghet da hans ødeleggelsesengel gikk forbi alle de hjem i Egypt som var merket med påskelammets blod.

17. Hvorfor skal vi ikke da vike bort sammen med denne verden?

¹⁷ Det at han ødelegger den gamle verden, er hans ’uhørte arbeid’, det Guds verk som vi har sett fram til, ja, bedt om. Vårt håp og vår tillit er ikke feil anbrakt i noe som er skapt ved menneskers oppfinnsomhet, for vi vet at de er dømt til undergang og skal vike bort sammen med denne gamle verden. Vi har lenge vitnet og lidd i denne gamle verden, og nå skal den vike bort fra oss, fordi vi ikke er av den. Men vi skal ikke vike bort med den, for vi er av den nye rettferdighetens verden. Vi tilhører Guds teokratiske organisasjon under hans rike. Hans synlige organisasjon skal ikke vike bort, men er likså fast og urokkelig som hans rike. Derfor vil vi ikke frykte, uansett hvor sterke og voldsomme omskiftelser jordens bokstavelige ytre kan bli utsatt for ved enden på Satans verden.

Tidlig hjelp til å overleve verdens ende

1. Hvordan er forholdene i verdens hovedsteder, og hvorfor?

VERDENS hovedsteder er fylt av spenning nå i denne krisetid for verden. De er skueplassen for konferanser mellom skremte statsmenn, som er blitt drevet til handling av den usedvanlig truende situasjon. Hovedstedene preges av uro og engstelse, og statsmennene føler det påkrevet å tilta seg større makt over folks liv og skjebne. Usikkerheten sprer seg blant dem alle. De har ikke noe fast og håndgripelig som kan garantere dem gode ting i den nærmeste framtid. Ikke i noen av dem rår det en ekte, inderlig glede, ikke engang i De Forente Nasjoners hovedsete eller i den religiøs-politiske hovedstaden Vatikanstaten.

2. Hvilken by nyter likevel godt av friskhet og glede, og hvordan ble dette vist i et skyggebilde?

² Men det er én by som nyter godt av en friskhet og en glede som verden ikke kjenner og ikke kan forstå. Det er den nye verdens by, som de sanne kristne har reist fram mot i de siste nitten hundre år, Guds hovedstad for universet. Nå har den opprettet sin makt over jorden. Det er denne byen apostelen mener når han skriver: «Men dere er kommet til et Sions berg og en by som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem, og til myriader av engler, i stor forsamling, og til menigheten av de førstefødte som er blitt innskrevet i himlene, og til Gud, alles Dommer, og til de åndelige liv til de rettferdige som er gjort fullkomne, og til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod som taler på en bedre måte enn Abels blod.» (Hebr. 12: 22—24, NW) Det Jerusalem som er på jorden, var engang symbolet på det himmelske Jerusalem, i de dager da trofaste konger av Davids ætt satt på «Jehovas trone» på et av Jerusalems fjell som het «Sions berg». Ved at Gud lot sitt tempel bli reist der, knyttet han sitt navn Jehova til denne byen, og derved ble byen et skyggebilde av Guds regjeringsorganisasjon over universet. Det er Kristus Jesus og hans trofaste menighet av herliggjorte medarvinger som utgjør denne regjeringsorganisasjon.

3. Hvorfor er det da enhet blant Jehovas vitner, som bor så spredt, og hvorfor en uvanlig glede?

³ I 1914 ble Kristus Jesus, den fremste Sønn i Guds organisasjon, satt på tronen, og derved fikk han den aktive kongemakten. Han regjerer ved sin himmelske Fars høyre hånd, og den gamle profetien som var rettet til ham, gjelder nå: «Jehova vil sende ut ditt veldes stav fra Sion: Hersk du midt iblant dine fiender.» (Salme 110: 1, 2, AS) Det er derfor nå en uvanlig glede i det himmelske Sion. Da er det ikke rart at Jehovas vitner på jorden, som representerer hans rike, også er glade. De kan bli spredt ut over hele jorden for å gi et vitnesbyrd forut for Harmageddon da verden ender, men de er knyttet sammen i ubrytelig enhet ved en teokratisk organisasjon under Kongen