«Gled og fryd dere til evig tid»
1. a) Hva er den «byen» som er nevnt i Hebreerne 11: 10? b) Når kan den ’store skare’ vente å «få det som var lovt»?
VI KAN virkelig glede og fryde oss over at den messianske Konge, Kristus Jesus, nå hersker i et himmelsk «Jerusalem». Dette er den ’himmelske’ byen som er nevnt i Hebreerne, kapittel 11, og som Abraham, Isak og Jakob ’lengtet etter’. De «bekjente at de var fremmede og utlendinger» i Kanaans land, for de lengtet etter «byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper». Men i likhet med den ’store skare’ i vår tid, som håper å få leve evig på jorden, må disse menneskene fra fortiden vente på å «få det som var lovt» inntil de salvede kristne har fått sin arv i det himmelske rike. — Hebreerne 11: 8—16, 39, 40; Åpenbaringen 7: 9.
«Det himmelske Jerusalem»
2. a) Hvordan peker Hebreerne 12: 1, 2 (NW) på håpet om det messianske rike? (Salme 110: 1, 2) b) Hvordan ble Rikets komme forbilledlig fremstilt ved Sion-fjellet?
2 Det 12. kapittel i Brevet til hebreerne oppfordrer de salvede kristne til å ta lærdom av det eksempel som ble satt av disse trofaste vitner i fortiden, og til å se «oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus», som viste utholdenhet og deretter satte seg «ved høyre side av Guds trone» for å vente på at «folkeslagenes tid» skulle ende. (Hebreerne 12: 1, 2, vers 2 fra NW) Deretter fremhever Paulus det håp om Riket som disse kristne hadde, ved at han peker på de overveldende tilkjennegivelser av Jehovas herlighet som fant sted på Sinai-fjellet da lovpakten med det kjødelige Israel ble innstiftet. Den gangen sa Jehova til Israel: «Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere . . . være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.» — 2. Mosebok 19: 5, 6.
3. I hvilken forstand har de åndelige israelitter ’nærmet seg’ noe langt mer overveldende?
3 Men de åndelige israelitter — de salvede kristne i dag — er tatt inn i «en ny pakt». (Hebreerne 8: 8—11) Og de har nå ’nærmet seg’ noe langt mer overveldende. Hva er det? Paulus besvarer dette i Hebreerne 12: 22: «Dere er kommet til [har nærmet dere, NW] fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem.» De første som ’nærmet seg’ dette fjellet, var Rikets arvinger på Paulus’ tid, og det skjedde ved at de ble ’oppbygd til et åndelig tempel’ på den grunnvoll som da var blitt lagt i Sion, nemlig Kristus Jesus. (1. Peter 2: 4—9) Andre salvede kristne skulle fortsette å ’nærme seg’ det himmelske Jerusalem inntil alle de 144 000 er blitt samlet om Lammet og står sammen med det på det himmelske Sions berg. — Åpenbaringen 14: 1—5.
4. Hva annet har de salvede kristne ’nærmet seg’ i forbindelse med det messianske rike?
4 Her i Hebreerne 12: 22—24 nevner Paulus også noe annet som de kristne har ’nærmet seg’, og som har forbindelse med det messianske rike og dets formål. Han omtaler «ti tusener av engler», som ifølge både Daniel 7: 9—14 og Matteus 25: 31 er til stede når han som er «lik en menneskesønn», mottar Riket. Paulus nevner også «menigheten av de førstefødte», som skal arve Riket. Han opphøyer Gud og betegner ham som «alles Dommer» (NW), den som erklærer disse «førstefødte» rettferdige, slik at de kan bli tatt inn i den nye pakt, som Jesus var mellommann for i kraft av sitt eget dyrebare blod. (Hebreerne 9: 13—15; Romerne 5: 1, 9) I denne forbindelse nevner Paulus dessuten ’det åndelige liv til disse rettferdige’ (NW), til Rikets arvinger, som nå vandrer i det «nye livet». — Romerne 6: 4; 8: 16.
5. a) Hvordan viser Hebreerne 12: 28, 29 at det «himmelske Jerusalem» er det messianske rike? b) Hvordan beskriver Hebreerne 13: 14, 15 denne ’byen’ som noe framtidig?
5 At det «himmelske Jerusalem» i Hebreerne 12: 22 er en betegnelse på det messianske rike, som de salvede kristne har ’nærmet seg’, fremgår videre av versene 28 og 29, hvor Paulus sier følgende til dem: «Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt. For vår Gud er en fortærende ild.» Paulus fortsetter helt til slutten av sitt brev å oppmuntre dem til å vise iver når det gjelder å ’nærme seg’ det himmelske Jerusalem eller det messianske rike. I siste kapittel, i Hebreerne 13: 14, kan vi lese følgende: «Her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme.» Dette rike er nå kommet. Det skjedde i det epokegjørende året 1914! Resten av de salvede på jorden bør derfor også med lengsel ’søke riket først’ og alltid bære fram for Jehova «lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn». — Matteus 6: 33; Hebreerne 13: 15.
«Det nye Jerusalem»
6. a) Hva er det «nye Jerusalem», som blir nevnt i Åpenbaringen? b) Hvorfor bør den ’store skare’ være sterkt interessert i det «nye Jerusalem»?
6 Hva så med «det nye Jerusalem», som første gang blir nevnt i Åpenbaringen 3: 12? Her sier den herliggjorte Jesus om «den som seirer»: «Ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, . . . Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by — det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud.» Senere, i Åpenbaringen 21: 1, 2 og 10, beskriver Johannes hvordan han ser ’dem som seirer’ i en «ny himmel», og han omtaler denne sammensatte gruppen som «den hellige by, det nye Jerusalem», som stiger ned «fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom». Brudgommen er Kristus. Dette nye Jerusalem er det redskap Gud benytter for å formidle «livets vann» til lydige mennesker, som får «legedom» og blir ført fram til et fullkomment liv her på jorden. På denne måten skal Gud, som er opphavet til denne storslagne ordningen, bokstavelig talt «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte». For en glede disse utsiktene fremkaller hos den ’store skare’, de mennesker som i dag samarbeider med resten av ’brude’-klassen! — Åpenbaringen 22: 1, 2; 21: 4.
7. I hvilken forstand er det «nye Jerusalem» forskjellig fra det «himmelske Jerusalem»?
7 Det er imidlertid en liten forskjell mellom det «nye Jerusalem», som er beskrevet i Åpenbaringen, og det «himmelske Jerusalem», som er omtalt i Brevet til hebreerne. Det «nye Jerusalem» består nemlig av de 144 000, som er trolovet med brudgommen, mens det «himmelske Jerusalem» består av 144 001, hvor den ene er han som er brudgom og konge. De bibelske bøkene Brevet til hebreerne og Åpenbaringen viser dermed at det «himmelske Jerusalem» og det «nye Jerusalem» nesten er synonyme begreper.
«Det Jerusalem som er der oppe»
8, 9. a) Hvem eller hva er «det Jerusalem som er der oppe»? b) Hvordan beskriver Paulus denne byens hustrulignende funksjon når han siterer fra Jesaja 54?
8 I Galaterne 4: 26 kan vi lese om enda et «Jerusalem». Det er «det Jerusalem som er der oppe». Og hva er så det? Apostelen Paulus sier: «Det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» — Jevnfør Jesaja 54: 13.
9 «Det Jerusalem som er der oppe» er Jehovas kvinnelignende organisasjon i himlene. Den består av titusener av lojale engler, deriblant den herliggjorte overengelen, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 12: 7) De fyller rollen som «hustru» for sin suverene Herre. Om denne «kvinnen» sier Paulus videre: «Det står skrevet [nemlig i Jesaja 54: 1]: Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, har flere barn enn hun som har mann.» — Galaterne 4: 26, 27.
10. Når brøt «det Jerusalem som er der oppe» ut i jubel?
10 Som en oppfyllelse av denne profetien må Jehovas «hustru», hans storslagne himmelske organisasjon av åndeskapninger, ha brutt ut i jubel da Kristus Jesus ble frembrakt som den viktigste del av ’ætten’ ved sin dåp i 29 e. Kr. Denne gleden må ha vært overveldende da den ulastelige Jesus ble oppreist fra de døde i 33 e. Kr. og fikk en opphøyd stilling ved Guds høyre hånd i himmelen. Det må også ha vært en stor glede å se denne ’ætten’ bli til mange ved at Jesu Kristi disipler også kom til og ble åndelige barn av Jehovas «hustru»! Alt dette skjedde som en oppfyllelse av Guds løfte til Abraham om at han skulle ’gjøre hans ætt tallrik’, til velsignelse for alle folk på jorden. — 1. Mosebok 22: 15—18; Galaterne 3: 29.
11. Når gledet «det Jerusalem som er der oppe» seg i vår tid?
11 I 1914 e. Kr. gledet himlene seg også over å se Guds «kvinne» frembringe et «guttebarn», Kristi rike. Og da kongen Kristus (også kalt Mikael, som betyr «Hvem er lik Gud?») besvarte Satan Djevelens utfordring ved å kaste ham og hans engler ut av himmelen, fulgte de himmelske hærskarer uten tvil med stor glede oppfordringen fra «en høy røst» som sa: «Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem!» I 1919 og i tiden deretter gledet de seg også over å se at de «barn» av «det Jerusalem som er der oppe» som er igjen på jorden, skilte seg fullstendig ut fra babylonsk religion. (Åpenbaringen 12: 1—12; 18: 4, 5) Og tenk hvilken glede det må være blant de titusener av lojale engler i «det Jerusalem som er der oppe» nå når disse gjenløste kommer til det «himmelske Jerusalem», det messianske rike! — Jesaja 62: 11; Åpenbaringen 19: 7.
«En ny himmel og en ny jord»
12. a) Hvilket «Jerusalem» siktes det til i Jesaja 65: 17, 18? b) Hvilken tilknytning har det «nye Jerusalem» til den ’nye himmel’, og hva gleder det «nye Jerusalem» seg over?
12 «Det Jerusalem som er der oppe», Guds hustrulignende organisasjon, fryder seg over alt det hennes suverene Herre, Jehova, utretter. Men la oss nå se litt nærmere på Jesaja 65: 17—19. Profetien viser her at Jehova skaper noe nytt. Dette «Jerusalem» må derfor være det «nye Jerusalem», som nå blir frembrakt som «Sions datter», som er trolovet med brudgommen og kongen, Jesus Kristus. (Jesaja 62: 11) Jehova sier om denne «brud»: «Se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.» (EN) Den himmelske «brud» gleder seg storlig over å oppnå det fullstendige antall på 144 000, og den gleder seg også over å se at Gud skaper en «ny jord» — et forent, teokratisk samfunn blant menneskene. — Åpenbaringen 21: 1—5.
13, 14. a) Hvorfor lyder nå oppfordringen om å ’glede og fryde seg’? b) Hvilken storslått beskrivelse blir gitt i Åpenbaringen 21: 9—27? c) Hvilken grunn har vi til å betrakte det «nye Jerusalem» som en årsak «til jubel»?
13 Følgende oppfordring gjelder hele Guds folk: «Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper.» Det er all grunn til å glede og fryde seg! Om kort tid vil Jehova opphøye sitt strålende navn ved å utrydde alle sine motstandere. (Salme 83: 18, 19, NW) Da vil den ’nye himmel’ ha fullstendig kontroll! Og hvilket strålende bilde gir ikke Åpenbaringen 21: 9—27 av «den hellige by Jerusalem [Lammets, Jesu, «brud»] som kommer «ned fra himmelen, fra Gud», og som har «Guds herlighet»! Dette «nye Jerusalem», som billedlig talt stråler av alle slags kostelige steiner og er opplyst av Guds herlighet, formidler det «livets vann» som strømmer ut «fra Guds og Lammets trone», til ’folkeslagene’ på jorden. — Åpenbaringen 22: 1, 2, 17.
14 Det kan derfor med rette sies at Jehova sikter til «bruden, Lammets hustru», som blir ført med Kristus, brudgommen, inn i den regjerende ’nye himmel’, når han sier: «Se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.» (Jesaja 65: 18, EN) Men hvordan kommer den ’nye jord’ inn til denne gleden?
«En ny jord» gleder seg
15. Hvordan er grunnvollen til «en ny jord» blitt lagt?
15 Det er ikke bare i himmelen, men også her på jorden at Jehova har frembrakt en årsak «til jubel». Han har nemlig lagt grunnvollen til «en ny jord», et gudfryktig samfunn blant menneskene, som vil vokse inntil det fyller hele jorden, til Jehovas pris. (Jesaja 11: 9) Det var i 1919 Jehova forårsaket at hans hustru, «det Jerusalem som er der oppe», frembrakte et «land» — et høyst begunstiget område — som han har ført dem som er igjen av hans åndelige Israel på jorden, inn i. (Jesaja 66: 8, 10, 22) Dette «land» har vist seg å være et åndelig paradis, og det er her Jehovas folk er blitt samlet som kjernen til den ’nye jord’. Det har ikke vært nødvendig å vente til etter den endelige trengsel for å kunne komme inn i dette åndelige paradis. Det er allerede her!
16. Hvilken storslått oppfyllelse av Jesaja 62: 1, 6, 7 har funnet sted?
16 Nå, etter at Jehovas folk er blitt ført inn i dette fruktbare «land», er den storslåtte profetien om Sion, «det Jerusalem som er der oppe», i Jesaja, kapittel 62, blitt oppfylt. «Hennes rett [rettferdighet, EN] stråler fram med glans» og blir gjenspeilt av hennes folk, som lar den stråle ut til alle folkeslag. Jesaja beskriver dette med disse ordene: «Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som lovpriser [Jehova], unn dere ikke ro . . . før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør byen til en lovsang på jorden.» Jehovas himmelske organisasjon er virkelig blitt «en lovsang på jorden» etter hvert som hans vitner forkynner over hele jorden. Størstedelen av dette lovprisningsarbeidet blir nå utført av de salvede ’vaktmenns’ medarbeidere — den ’store skare’ «av alle nasjoner», som nå står foran Guds trone og «tjener ham dag og natt». — Jesaja 62: 1, 6, 7; Åpenbaringen 7: 9, 14, 15.
17. a) Hvordan utfører Jehovas vitner tjeneste «dag og natt»? b) Hva kunne de spesielt glede seg over i 1982? c) Når er denne gleden spesielt stor, og hvorfor er dette på sin plass?
17 Denne tjenesten «dag og natt» som disse ’vaktmennene’ og deres medarbeidere, den ’store skare’, utfører, skrider raskt framover. Trofaste reisende tilsynsmenn og deres hustruer, misjonærer, alminnelige pionerer og spesialpionerer og de som arbeider på Betel, har alltid vært opptatt av å utføre en slik helhjertet tjeneste. I den senere tid har tusener av nidkjære vitner, både unge og gamle, brakt visse offer for å kunne ta del i hjelpepionertjenesten en måned eller lenger. De har gjennomsnittlig brukt to timer om dagen i arbeidet fra hus til hus og i andre tjenestegrener. I 1982 nådde denne verdensomfattende virksomheten et nytt høydepunkt med i alt 305 778 pionerer som rapporterte tjeneste. De ble støttet i tjenesten av over to millioner andre lojale vitner for Riket. Ja, Jehova har virkelig skapt «Jerusalem til jubel og dets folk til fryd» — en jubel som strømmer over hvert år ved feiringen av minnehøytiden, som Herren Jesus gav befaling om. — 1. Korinter 11: 23—26.
«Aldri mer skal det høres gråt»
18. Hvilket løfte er blitt oppfylt på den ’store skare’, og hvordan?
18 Den ’store skare’ av gudfryktige tilbedere blir ikke lenger utsatt for noen «brennende hete» i form av Guds mishag, selv om den møter vanskeligheter og blir forfulgt så lenge Satan har tillatelse til å bringe veer over jorden. Disse innviede, døpte forkynnere av det gode budskap om Riket har i bønn til Gud bedt om og fått «en god samvittighet». De tjener nå med glede, mens Lammet, Kristus Jesus, fører dem til «kilder med livets vann». I det åndelige paradis opplever de allerede nå en oppfyllelse av løftet: «Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» — 1. Peter 3: 21, NW; Åpenbaringen 7: 16, 17.
19. a) Hvorfor høres det ikke lenger «klageskrik» i «Jerusalem»? b) Hva viser Jesaja 65: 21—25 i samsvar med betydningen av navnet «Jerusalem»?
19 En parallell til dette siste skriftstedet finner vi i Jehovas egen uttalelse i Jesaja 65: 19: «Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen.» De som er igjen på jorden, og som skal bli oppreist til «det nye Jerusalem», har erfart denne gleden, og nå utøser Jehova lignende velsignelser over den ’store skare’ av de «andre sauer». (Johannes 10: 16) Hvor vidunderlig beskriver ikke de etterfølgende ordene i Jesaja 65: 21—25 den paradisiske tilstand til Guds «folk», som er blitt samlet inn og utgjør kjernen i den ’nye jord’! Her er det en «grunnvoll for tofoldig fred» — fred nå blant Jehovas tilbedere, en fred som vil fortsette inn i det bokstavelige paradis, når Guds vilje skjer over hele jorden. — Åpenbaringen 21: 3—5; Matteus 6: 10.
20. Hvilke spørsmål kan vi med rette stille oss selv?
20 Ønsker du å lovprise Jehova i all evighet på en paradisisk jord på grunn av de storslagne gjerninger han utretter gjennom det «Jerusalem som er der oppe», som er hans hengivne, kvinnelignende organisasjon? Ønsker du å få se at det «himmelske Jerusalem» og dets Konge, Kristus, den større David, seirer over all urettferdighet? Ønsker du å få se bruden, det «nye Jerusalem», gjøre sin innflytelse gjeldende ovenfra, fra Gud og hans Kristus i himmelen, med den følge at alle menneskenes tårer blir tørket bort?
21. Hvordan kan vi vise verdsettelse av alt det som det trofaste Jerusalem symboliserer?
21 Hvis du har et slikt ønske, bør du lojalt fortsette å yte «hellig tjeneste» til støtte for alt som er forbilledlig vist ved fortidens trofaste Jerusalem, byen til ’den store konge’, den suverene Herre, Jehova. (Åpenbaringen 7: 15, NW) Da kan du istemme den sangen som er gjengitt i Salme 87: 3, og synge: «Herlige ting er sagt om deg, du Guds by.»
Hvordan oppfatter du følgende etter å ha studert den ovenstående artikkelen?
□ «Det himmelske Jerusalem» — Hebreerne 12: 22
□ «Det nye Jerusalem» — Åpenbaringen 21: 2
□ «Det Jerusalem som er der oppe» Galaterne 4: 26
□ «En ny himmel og en ny jord» — Jesaja 65: 17, 18
[Bilde på side 24]
Det nye Jerusalem — en årsak «til jubel»