⁶ I betraktning av den vanskelige tiden vi lever i, og det presserende budskapet vi har å forkynne, må vi være «brennende i Ånden» når vi prøver å gjøre andre kjent med Gud og hans Ord. Når vi nidkjært utbrer den livgivende kunnskap som Vakttårnet og Våkn opp! inneholder, og tilbyr abonnement på disse bladene, viser vi at vi selv setter pris på de viktige opplysningene de inneholder. Husk at dette er de religiøse tidsskrifter som folk kan ha størst utbytte av å lese. Vi har derfor god grunn til å være nidkjære og begeistret når vi tilbyr abonnement.

⁷ Spør deg selv: «Er jeg nidkjær for gode gjerninger? Støtter jeg opp om forkynnelsen på en helhjertet måte?» Det du svarer, vil fortelle mye om hvor nidkjær du er. Jo større andel vi har i å utbre den livgivende kunnskap, jo flere er det som vil kunne se at vi virkelig er et folk «som med iver gjør gode gjerninger». — Tit. 2: 14.

Mange takk!

Vi vil gjerne få gi uttrykk for takknemlighet for alle de gode gaver brødrene har gitt til det nye avdelingskontoret. I tillegg til alle pengebidragene som har kommet inn, og alle de villige arbeiderne som har meldt seg, er det svært mange som har bidratt med bær, grønnsaker, brød, egg, fisk og andre matvarer. Vi har også fått arbeidsklær, sengetøy, gardiner, gulvbelegg, verktøy og mange, mange andre verdifulle bidrag til byggearbeidet. Fordi vi ikke har fått anledning til å takke alle direkte, vil vi på denne måten fortelle dere at vi virkelig setter pris på alle gavene, både store og små.

«Glem ikke deres ledere»

¹ De som lojalt og aktivt støtter opp om den sanne kristendom, setter stor pris på det trofaste arbeid de eldste utfører i menigheten, og den nidkjære måten de tar ledelsen på. Det er en fornøyelse å samarbeide med dem om å fremme Rikets interesser. Når vi tenker på den eksemplariske tjeneste de har utført i årenes løp, blir vi ansporet til å prøve å etterligne deres tro, hengivenhet, kjærlighet og utholdenhet. Deres oppriktige og nidkjære tjeneste bør få oss til å være ivrige etter å adlyde og underordne oss under ’våre ledere’, som kanskje ’mister søvn for våre sjelers skyld’. (2. Tim. 3: 10, 11; Hebr. 13: 7, 17, se Kingdom Interlinear Translation.) Menighetstjenere som tjener under ledelse av de eldste, kan også være gode eksempler for andre.

Eldste og menighetstjenere som eksempler

² Det kan være en stor utfordring for de eldste å skulle finne likevekten mellom sine verdslige forpliktelser og familieforpliktelsene og de teokratiske gjøremål. Ved å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv har de, ved hjelp av Jehovas ånd, kunnet forsørge seg og sin familie og samtidig fått tid til å hjelpe andre. De tar regelmessig del i felttjenesten, arrangerer og leder ukentlige tjenestemøter, gir veiledning og besøker andre i menigheten. Det er en stor oppgave de er betrodd, og når de ivaretar den på rette måte, tjener de til beskyttelse og velsignelse for menigheten. — Jes. 32: 1, 2.

³ Som underhyrder prøver de eldste å etterligne vårt store forbilde, Jesus. I motsetning til de hyklerske religiøse ledere på den tiden satte Jesus et enestående eksempel når det gjaldt å være nidkjær for den sanne tilbedelse. Han var ikke bare nidkjær når det gjaldt å tale og si hvordan tingene skulle gjøres, men han gikk også selv foran når det gjaldt å gjøre noe. I likhet med Jesus anstrenger de eldste seg i den hellige tjeneste, og de har et rimelig syn på hva de kan vente av andre. — 1. Pet. 5: 2, 3; Matt. 11: 28—30.

⁴ Menighetstjenerne bør likeledes være eksempler for menigheten ved sin nidkjærhet. Når de deltar i alle grener av felttjenesten og også utfører andre plikter, ’vinner de seg en aktet stilling’ i menigheten. (1. Tim. 3: 13) Etter hvert som de påtar seg større ansvar og blir mer nidkjære, vil de kanskje også få flere oppgaver i menigheten. De kan for eksempel få i oppdrag å ta hånd om poster på tjenestemøtet, holde offentlige foredrag eller lede et menighetsbokstudium. De bidrar i høy grad til menighetens vekst og stabilitet når de lærer å utføre sine oppdrag i tillit til Jehova og hans hellige ånds hjelp!

Underordning og lydighet

⁵ Hvordan kan vi vise at vi setter pris på de eldstes kjærlige tilsyn? En måte å gjøre det på er å benytte oss av de muligheter vi har til å samarbeide med dem som tar ledelsen. Når vi er klar over hvilket stort ansvar de har, bør det tilskynde oss til å vise respekt for dem og lydig følge deres veiledning. Når vi viser den rette aktelse for våre hardt arbeidende eldste, oppnår både vi og de større glede, samtidig som vi styrker enhetens bånd i menigheten. — 1. Tess. 5: 12, 13.

⁶ Noe annet vi kan gjøre for å vise at vi setter pris på de eldste og menighetstjenerne, er å ta initiativet til å spørre om å få samarbeide med dem i felttjenesten. Vi vil ha god anledning til å gjøre det den første søndagen i måneden og den andre og den fjerde lørdagen i måneden. Det vil være oppmuntrende både for dem og for deg å samarbeide med dem i forkynnelsen. — Rom. 1: 11, 12.

⁷ Det er et stort privilegium å kunne utføre vårt gudgitte oppdrag sammen med våre kristne brødre! Når vi arbeider hardt for å opphøye Jehovas navn, bør vi bruke våre talenter, våre gaver og våre krefter på en gagnlig måte. De eldste og menighetstjenerne bør gjøre seg iherdige anstrengelser for å ivareta sine plikter på en eksemplarisk måte. Når de andre i menigheten etterligner dem som tar ledelsen, vil hele menigheten være forent i sin virksomhet og gjenspeile deres kjærlighet og deres omsorg for andre. — Fil. 3: 17.