Spørsmål fra leserne
● Hvorfor sier Vakttårnet i nummeret for 1. mai 1980 (sidene 25, 26) at den ’nye pakt’ snart har tjent sin hensikt, når Hebreerne 13: 20 sier at denne pakten er ’en evig pakt’?
Vakttårnet sa: «Den nye pakt har tydeligvis snart tjent sin hensikt, nemlig å frembringe 144 000 åndelige israelitter som oppnår Guds godkjennelse og sammen med Jesus Kristus utgjør det himmelske rike, den ideelle regjering for menneskeheten. Når de siste av disse godkjente, åndelige israelitter slutter å være mennesker fordi de dør her på jorden, og blir oppreist for å få del i det himmelske rike, vil også Jesu Kristi tjeneste som mellommann opphøre.»
Legg merke til at Vakttårnet ikke sa at den nye pakts goder vil opphøre. De som bor på jorden, vil ha evig gagn av denne nye pakten ettersom den oppfylte det som var hensikten med den, nemlig å frembringe 144 000 åndelige Guds sønner som skal herske sammen med Kristus i himmelen. Vi kan illustrere dette ved hjelp av et eksempel: En mann inngår en kontrakt med en annen mann om å bygge et hus for ham. Huset blir bygd i samsvar med arbeidsbeskrivelsene, regningen blir betalt, og kontrakten er oppfylt, men de godene som ble oppnådd gjennom denne kontrakten, selve bruken av huset, fortsetter til ubestemt tid.
I Hebreerne 13: 20 kommer apostelen Paulus inn på at Jehova reiser «den store hyrde for hjorden, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde i kraft av en evig pakts [gresk: diatheʹke aioʹnios] blod». The Emphatic Diaglott oversetter dette med «en aionisk pakts blod». De som laget den greske oversettelsen Septuaginta, brukte det samme greske uttrykket da de oversatte de hebraiske ordene berithʹ ‘ohlamʹ i 2. Mosebok 31: 16 angående sabbatsloven (som var en del av lovpakten) som opphørte, selv om mange bibeloversettelser omtaler den som «en evig pakt». (2. Mos. 31: 17, Septuaginta; Kol. 2: 13—16) Pakten med Aron og hans sønner om «et evig [hebraisk: ‘ohlamʹ; gresk: aioniʹa] prestedømme» skulle likeledes bare vare «til ubestemt tid» (New World Translation). — 2. Mos. 40: 15; 4. Mos. 25: 13, EN; Hebr. 7: 11, 12.
Det hebraiske ordet ‘ohlamʹ og det tilsvarende greske ordet aioʹnios kan bety evig i den forstand at noe aldri opphører, eller det kan bety noe som varer til ubestemt tid. Den mosaiske lovpakten og pakten angående det levittiske prestedømme opphørte da de hadde tjent sin hensikt, uten at det på forhånd ble nærmere angitt hvor lang tid det skulle gå. Men disse paktenes goder opphørte ikke. Det forholder seg på samme måte med den nye pakt. Den vil ha tjent sin hensikt og vil opphøre når alle de salvede er blitt oppreist til udødelig liv i himmelen.
Jehova sa også i forbindelse med sitt løfte til Abraham angående ætten at den skulle være «en pakt til ubestemt tid» (NW) [hebraisk: ‘ohlamʹ; Septuaginta: aiʹoʹnion], «en evig pakt». (1. Mos. 17: 7; 22: 18) Da Jehova brakte den mosaiske lovpakten til opphør ved å nagle den til torturpelen, ble den erstattet av den nye pakt, som ble et supplement til pakten med Abraham. Pakten med Abraham, som skulle bestå «til ubestemt tid», blir oppfylt når den siste av dem som utgjør den sekundære «Abrahams ætt», mottar sin belønning i himmelen og denne «ætt» — Kristus og hans 144 000 medregenter — i de 1000 år fullfører sitt oppdrag ved å sørge for livgivende goder og et fullkomment styre for menneskeheten. — Gal. 3: 16, 19, 29: Åp. 14: 1; 20: 6; 1. Kor. 15: 24, 28.