Hvem har skylden for menneskenes lidelser?

STORE lidelser, som siden gammel tid har hørt med til livets harde realiteter, er noe menneskene fortsatt blir hjemsøkt av. Men er det et bevis for at Gud ikke bryr seg om menneskene?

En som er rimelig og fornuftig, vil ha alle opplysninger i forbindelse med en sak, slik at han kan danne seg et fullstendig bilde av den, før han gir noen skylden for noe. Når du undersøker kjensgjerningene, vil du finne at det er mye som klart og tydelig motbeviser den tanke at Gud ikke bryr seg om menneskene.

To forskjellig bilder

Det er sant at vi gjennom aviser og fjernsyn i vår tid blir gjort kjent med menneskelige lidelser som skyldes hungersnød — sultende barn med oppsvulmede mager, skinnmagre armer og bein tynne som pipestilker og desperate foreldre hvis ansikt er preget av skuffelse og håpløshet.

I skarp kontrast til dette kan vi likevel se at jorden frambringer en utrolig mengde fødemidler — frukt, korn, nøtter og grønnsaker — men en forbausende variasjon hva smak og form angår, som gjør det mulig å lage i stand deilige, velsmakende måltider. Hvis vi gir Gud skylden for at mennesker lider hunger, hvem gir vi så æren for den kjærlige omtanke og omsorg som kommer til uttrykk ved alle de mengder av fødemidler som jorden frambringer? Og hvis vi sier at Gud er ansvarlig for begge deler, hvordan vil vi da forklare en slik ulogisk påstand?

Hva med menneskenes eget ansvar i dette spørsmålet? Hvor mye omsorg og kjærlighet har menneskene vist sine medmennesker? Det er en kjensgjerning at det selv nå finnes tilstrekkelig med mat på jorden til hele den menneskelige familie. En publikasjon som er utgitt av Verdens helseorganisasjon, peker på det virkelige problemet når den sier:

«Verden er rik, men den gjør ikke god bruk av den rikdom den har adgang til. Millioner lever i skyggen av kronisk hunger og mangelfull ernæring, mens andre spiser for mye og således tar skade på en annen måte.»

Publikasjonen viser at omkring en million barn i vår tid lider på grunn av alvorlig underernæring, og sier så videre:

«Den tragiske kjensgjerning er at hvis all den føde som nå er tilgjengelig, ble rettferdig fordelt i forhold til behovet mellom de forskjellige land og økonomiske grupper i samfunnet, ville ikke et eneste barn behøve å lide på grunn av underernæring. Det finnes nok mat i verden i dag; den blir bare ikke fordelt i forhold til behovet.» — World Health for februar/mars 1974, sidene 3, 6.

Hva skjer til og med ofte når det blir sendt matvarer til hungersnødrammede områder? Bladet Time forteller om forsendelser til tørkerammede land i Afrika og sier at ineffektivitet og korrupsjon forsinker fordelingen og fører til at en del av kornet kommer i hendene på forretningsfolk, som så selger det med enorme fortjenester. «Mye av den maten som blir gitt, blir liggende i havneområdene, hvor rotter, gresshopper og tyver forsyner seg av den,» sier rapporten. «Det største problemet er imidlertid transporten.» På grunn av dårlige veier, mangel på utstyr og så videre har regjeringene ikke kunnet sørge for den nødvendige transport, slik at varene har kunnet komme ut til de hardest rammede områdene.

Er ikke det eiendommelig? Verden bruker nå over en billion kroner i året til krigsmateriell. Nasjonene kan på en effektiv måte levere bomber til et hvilket som helst sted på jorden, og de kan slippe ned slike bomber i tonnvis, ja, de kan til og med sende mennesker til månen. Men mat har de vanskelig for å ta seg av.

I dag kan vi også mange steder se store, stygge slumstrøk, hvor folk bor i trange, mørke, illeluktende bygninger, og ufruktbare områder, hvor folk holder til i dårlige hytter eller skur. Slike områder blir ofte et arnested for sykdommer og forbrytelser.

Samtidig kan vi se store områder her på jorden hvor det er virkelig vakkert, ja, hvor vi finner en skjønnhet som nesten kan ta pusten fra oss — grønne skoglandskaper, frodige beitemarker, bølgende enger, majestetiske fjell, krystallklare sjøer, brusende elver og fosser og solstekte strender med klynger av vaiende palmer og en lettskyet himmel som ved soloppgang er lyserød og blå og ved solnedgang ildrød, purpurfarget og gyllen.

Hvis vi igjen gir Gud skylden for det første — den menneskelige fornedrelse og skitten og elendigheten — hvem skal vi så gi æren for det andre? Hvem er kilden til den skjønnhet og prakt som det menneskelige øye aldri blir trett av å dvele ved, og som ingen kunstner noen gang har klart å frambringe maken til?

Hvis vi skal være ærlige, må vi innrømme at menneskene selv bærer et stort ansvar i forbindelse med mye av det som gjør livet ubehagelig, og de triste forhold vi ser i vår tid. Ren og skjær griskhet, kommersiell utnyttelse og bevisst løgn ligger til grunn for mange av menneskenes problemer, fattigdom innbefattet. Dårlig utført arbeid og uærlighet blant de ansatte fører til høyere priser for alle. Selv de mest grunnleggende ting i livet blir misbrukt og praktisk talt ødelagt på grunn av forurensning. Som professor Donald R. Scoby sier i sin bok Environmental Ethics:

«Mennesket, som ble skapt til å puste inn frisk luft, drikke rent vann og glede seg over sine naturlige omgivelser, har forandret sitt miljø og finner at det ikke klarer å tilpasse seg. Det er i ferd med å forberede sin egen masseødeleggelse.»

Forbausende kontraster i vår egen kropp

I det ene tilfellet etter det andre finner vi den samme kontrasten. På den ene side ser vi at kreft, hjertesykdommer og andre plager hjemsøker menneskene. På den annen side ser vi den enestående måte menneskekroppen er bygd på, og alt det et menneske kan gjøre.

Vi blir med rette imponert over hjertets kapasitet. I løpet av én dag kan det pumpe omkring 7000 liter blod gjennom et nettverk av blodårer på 96 000 kilometer og forsyne omkring 30 000 000 000 000 celler med oksygen og næring. Det kan dessuten nevnes at hver enkelt celle inneholder over en kvart million proteinmolekyler, og at hvert molekyl består av omkring 20 000 atomer.

Vi kan ikke annet enn bli forundret over kroppens naturlige forsvarsreaksjoner mot sykdommer og infeksjoner, over hvordan enhver inntrenging av bakterier umiddelbart setter i gang et usynlig motangrep fra kroppens side. Først øker blodtilførselen til det angrepne stedet. Antistoffer fester seg nå til de inntrengende bakterier, utpeker dem som fiender og får de hvite blodlegemer som kalles neutrofile granulocytter, til å omringe bakteriene og nedbryte dem ved hjelp av enzymer. Samtidig øker beinmargen straks sin produksjon av disse antistoffer og neutrofile granulocytter. Blodplasmaet inneholder et koagulerende stoff som kalles fibrinogen, og dette danner et nettverk av fine tråder rundt infeksjonsstedet og avskjermer på den måten området. Deretter kommer de langsommere lymfocytter og monocytter for å oppta i seg og fjerne det avfall som er blitt igjen etter den kampen som er blitt utkjempet. Til slutt dannes det så nye celler og vev, slik at skaden kan bli utbedret.

Menneskekroppens forsvarssystemer er så mange og så komplisert oppbygd at Walter Cannon, en nå avdød fysiolog ved Harvard universitet, sa: «Når du forstår en god del om menneskekroppen og dens muligheter til å bevare helsen, lurer du på hvorfor noen noen gang blir syke.»

Likevel blir folk syke og dør. Hvorfor gjør de det? Er det fordi Gud ikke bryr seg om dem? Hvorfor har så kroppen alle disse muligheter til å bevare helsen?

Det problem som gjenstår

Det er tydelig at det å si at menneskenes lidelser skyldes at Gud ikke bryr seg om dem, fører til at det oppstår like mange spørsmål som dem som blir besvart, eller enda flere. Det gjør livet her på jorden til et paradoks. Å si at Gud ikke eksisterer, gjør bare problemet enda større. Hvorfor er vi i det hele tatt her hvis det ikke finnes noen Skaper? Hva er da meningen med livet?

Når vi ser et hus med dører, vinduer, værelser og andre ting som viser at det tydeligvis ble bygd med tanke på at mennesker skulle bo i det, er vi klar over at noen må ha bygd huset. Vår planet, jorden, har mange flere trekk som gjør den skikket til bolig for menneskene, enn noe hus som mennesker noen gang har bygd, for disse husene må få slike ting som mat, vann og brensel fra kilder utenfor. Med god grunn skrev apostelen Paulus under inspirasjon: «Hvert hus blir jo gjort av noen; men den som har gjort alt, er Gud.» (Heb. 3: 4) Hvis en som bor i et hus, begår en forbrytelse, eller hvis noen i dette huset blir syke, er det da et bevis for at det ikke er noen som har bygd det?

Kjensgjerningene tvinger oss til å innrømme at mennesket selv har skylden for en god del av lidelsene. Det er selviskhet, nasjonalstolthet og rasestolthet, fordommer og hat foruten uærlighet, begjær, utålmodighet og vrede som skaper problemer i livet, fører til undertrykkelse og fattigdom, ulykkelige ekteskap og et ødelagt familieliv, voldshandlinger og kriger. Mennesket har i høy grad misbrukt denne planeten, dets hjem jorden.

Du er kanskje klar over at det forholder seg slik. Likevel spør du kanskje: «Hvorfor lar så Gud det fortsette på denne måten? Hvorfor griper han ikke inn og setter en stopper for all denne ondskap og undertrykkelse og alle de voldshandlinger som blir begått? Hvorfor må de uskyldige ofte lide sammen med de skyldige? Og hva med alt det som det er tydelig at menneskene ikke kan forandre på, innbefattet sykdom og skrøpelighet, som før eller senere rammer oss alle?»

Alt dette viser nødvendigheten av å føre problemet tilbake til dets begynnelse, til kilden til det. Uten at vi gjør det, kan vi aldri få svar på våre spørsmål. Det er heldigvis mulig å gjøre det. La oss derfor undersøke hva kjensgjerningene viser.

[Bilder på side 5]

Hvis vi gir Gud skylden for at mennesker lider på grunn av hungersnød, hvem skal vi så gi æren for den kjærlige omtanke som kommer til uttrykk ved den store variasjon av velsmakende fødemidler som finnes på jorden?

[Bilder på side 6]

Menneskene klarer å dra til månen, men i hungersnødrammede land blir mat ofte liggende i havneområder som blir hjemsøkt av rotter, fordi regjeringen etter sigende har problemer med å få maten ut til folk

[Bilder på side 7]

Hvis Gud skal ha skylden for de elendige forholdene enkelte steder, hvem skal så ha æren for den skjønnhet og prakt vi finner i naturen?

[Bilder på side 8]

Jorden er langt bedre egnet til å opprettholde livet enn et hus. Hvis det står en fornuftutstyrt arkitekt og byggmester bak et hus, har vi ikke da større grunn til å tro at det må stå en Skaper bak denne planeten?