Gå framover sammen med Jehovas organisasjon
1. a) Hvorfor er det rimelig å vente at Guds organisasjon skal gå framover? b) Hva slags forkynnere er det store flertall av dens medlemmer?
ALT i universet er i bevegelse. Planetene dreier seg rundt solen, solene dreier seg rundt i sine galakser, galaksene dreier seg rundt i galaksehoper, og galaksehopene dreier seg rundt i enda større hoper, og slik fortsetter det i det uendelige så vidt astronomene kan se. Det er derfor rimelig å vente at også Guds organisasjon på jorden må være i bevegelse, og det er den. Den har stadig gått framover og har hatt en høyst forbausende økning. Dens stevnearrangementer er ofte blitt omtalt i pressen. Ettersom dens Gud er en økonomisk Gud, får den utført mest mulig arbeid med minst mulig energi. I betraktning av alt det arbeid organisasjonen får utført, er det ganske bemerkelsesverdig at det store flertall av dens medlemmer bare er deltidsforkynnere, selv om de har innvigd hele sitt liv til å tjene Jehova og helhjertet går inn for det. Men de fleste av dem har familieforpliktelser og forskjellige andre forpliktelser og må derfor bruke en del av sin tid til verdslig arbeid. De kan således ikke bruke hele sin tid direkte i organisasjonens arbeid.
Hva det vil si å gå framover
2, 3. a) Hva betyr det å gå framover sammen med Jehovas organisasjon? b) Hva bør kunne sies om dem som har vært lenge med i organisasjonen?
2 I Jehovas organisasjon betyr ikke det å gå framover å gå foran de andre. Det er ikke slik som i verdslige organisasjoner, hvor det å gå framover eller å ha framgang ofte betyr å skyve en annen til side og ta hans plass. Nei, det betyr å gå sammen med organisasjonen, å finne sin plass i den, å gjøre nytte for seg og å dyktiggjøre seg til å påta seg større ansvar. Fordi organisasjonen stadig er i vekst, er det hele tiden behov for mennesker som går framover på denne måten.
3 Å gå framover sammen med organisasjonen betyr heller ikke bare så vidt å følge med. De som er i sannheten, bør gå stadig hurtigere framover etter hvert som tiden går. I Hebreerne 5: 12 skrev Paulus til de kristne hebreere: «For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.»
4. Hvilken sammenligning kom Paulus med, og på hvilke måter bør ifølge den framgangen foregå?
4 Paulus sammenlignet organisasjonen med et menneskelegeme: «Men Gud satte legemet sammen således at han ga det ringeste størst ære, for at det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene seg med.» (1 Kor. 12: 24—26) Hver og en har sin spesielle plass i organisasjonen, og det ventes at en skal gjøre nytte for seg der. En kan ikke fortsette å være et spebarn i åndelig forstand altfor lenge. Noen deler av legemet kan ikke fortsette å være «på barnestadiet» mens resten av legemet vokser. Hvis en ikke ønsker å gå framover, legger en en urett ånd, verdens ånd, for dagen. Verdens innstilling er: ’Gjør så lite du kan, ikke mer enn at du klarer deg.’ Men apostelen sier i 1 Timoteus 3: 1: «Om noen attrår et tilsynsembete, da har han lyst til en god gjerning.» Vi bør derfor gå framover og dyktiggjøre oss til å påta oss større ansvar. Det er stort behov for mennesker som vil påta seg ansvar.
5. Hva gjør menneskene i verden for å nå sine mål, og hva bør dette tilskynde oss til?
5 Tenk bare på de anstrengelser menneskene i verden gjør seg for å nå sine mål. De studerer i flere år, de tilbringer kanskje mange år på en høyere læreanstalt, og de begynner kanskje i en meget lav stilling, men de arbeider, og de har hele tiden sitt blikk festet på det mål de har satt seg. De lar ikke noe distrahere seg eller hindre seg. Selv etter at de har «nådd toppen», saktner de ikke farten. De er mer energiske enn noensinne og alt dette gjør de for å nå verdslige mål. Hvor mye mer nidkjære bør ikke da vi være, ettersom vi tilhører en organisasjon som er blitt dannet og velsignet av universets Skaper, og har fått mulighet til å tjene ham i all evighet!
6. Hvilket prinsipp er det som gjelder i denne forbindelse, og hvilken virkning vil det at vi går framover på rette måte, ha på andre?
6 Vi blir nå undervist og opplært med tanke på større ting, og prinsippet er at den som er trofast i små ting, vil være trofast i større ting. (Luk. 16: 10; Matt. 25: 21) Vi bør derfor være trofaste i alle ting, vise at vi virkelig er innvigde tjenere for Gud, og gå framover på rette måte, på den måte Gud ønsker. Dette betyr ikke å albue seg fram og skyve andre til side, men snarere å sørge for at andre går framover sammen med en. Ved sine gjerninger satte Jesus et godt eksempel, som vi bør følge for å kunne gå framover, og Paulus’ gjerninger og skrifter viser også hvordan vi kan gjøre det. Hundretusenvis av mennesker er blitt hjulpet til å gå framover ved å følge Jesu og Paulus’ eksempel.
7. Må en ha ualminnelig gode evner og anlegg for å kunne gå framover sammen med organisasjonen? Begrunn svaret.
7 Det er imidlertid noen som ikke går framover. Hva skyldes det? Noen er kanskje redd for at det skal føre for mye med seg, og at de skal få for stort ansvar. De føler det som om de står foran et høyt fjell. Men det er i virkeligheten ikke vanskelig å gå framover sammen med organisasjonen. Nei, hvis vi ønsker å holde oss til organisasjonen, er det lettere å gå framover enn å forsøke å unndra seg ansvar. Hvis vi ikke går framover i det hele tatt, kommer vi til slutt til å befinne oss utenfor organisasjonen. Det blir ikke forlangt at vi skal være noen fremragende personligheter med ualminnelig gode evner og anlegg. Den utfordring Satan kom med overfor Jehova Gud, gikk ikke ut på at Jehova ikke ville kunne danne dyktige skapninger, men at han ikke ville kunne finne skapninger som ville tjene ham helhjertet og bevare sin ulastelighet overfor ham under alle forhold. Det er således ikke det vi har, men hvordan vi bruker det vi har, som teller i Guds øyne.
Lydighet — den grunnleggende faktor
8. Hva må vi gjøre for å kunne gå framover, og hvordan får vi styrke til å gjøre det?
8 Finnes det en hemmelig formel for hvordan en kan gå framover med organisasjonen? Nei, men det er en grunnleggende ting vi må ha. La oss illustrere dette. Når vi betrakter universet, blir vi forundret over hvor komplisert det er. Vi blir fylt av ærefrykt. Hele universet er ikke desto mindre preget av orden. Dette fikk vitenskapsmennene til å tro at det måtte finnes en enkel, grunnleggende formel for det hele. De ble klar over at all materie i det synlige univers kan oppfattes som energi, og at forholdet mellom energi og materie kan uttrykkes ved hjelp av en enkel formel eller ligning: E=mc2. Energien i en gitt mengde materie tilsvarer massen multiplisert med kvadratet av lysets hastighet. Hva kan vi så si er det grunnleggende prinsipp for all bevegelse innen Jehovas organisasjon på jorden? Dette kan uttrykkes ved hjelp av ett ord: LYDIGHET. Lydighet som blir lagt for dagen av kjærlighet, er det som ligger til grunn for hele organisasjonens virkemåte. Styrken til å gå framover kommer fra Jehovas ånd, som Jehova utgyter over sin organisasjon, ikke på grunn av dens medlemmers dyktighet, men på grunn av deres lydighet. Bibelen gir mange gode eksempler på dette. La oss se på Gideon. Gideon var ikke en mann som var kjent for sine lederegenskaper eller sin fremragende dyktighet. Han var bonde. Men han var lydig mot Jehova Gud, og Jehova brukte ham til å utfri Israel på en storslagen og mirakuløs måte. — Dom. 6: 15, 16, 27; 7: 20—22.
9. Hvordan kommer vårt forhold til Jehova inn i bildet?
9 Å gå framover sammen med Jehovas organisasjon er derfor ikke noe en kan gjøre på en kald og beregnende måte. En må bestrebe seg på å komme i et nærere forhold til Jehova, legge større lydighet for dagen og be om å få Jehovas ånd. Vi har innvigd oss til ham, ikke til organisasjonen. Han gir oss en plass i organisasjonen som passer for oss, og vi kan fylle vår plass ved å legge lydighet for dagen.
10. Hvilket eksempel satte Jesus hva det å vise lydighet angår?
10 Tenk på det gode eksempel Jesus satte. Det var ingen andre i himmelen enn Jehova som hadde større makt og større evne til å utføre ting enn ham. Men i lydighet ga han «avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død». (Fil. 2: 7, 8) Også mens han var på jorden, gikk han framover, for det sies: «Således lærte han . . . lydighet av det han led.» — Heb. 5: 8.
Anstrengelser og en positiv innstilling er nødvendig
11. Hvilke fire ting må vi gjøre for å kunne framelske lydighet?
11 Det er selvfølgelig nødvendig å gjøre seg visse anstrengelser. Det er fire ting vi må gjøre for å kunne framelske lydighet og derved bli hjulpet til å gå framover: 1) Vi må studere Guds Ord, 2) med iver og nidkjærhet anvende det vi lærer, i tjenesten og i det daglige liv, 3) stadig søke og følge Jehovas hellige ånds ledelse og 4) ta imot hjelp fra andre brødre i organisasjonen. Det finnes ingen enklere måte å gjøre det på.
12. a) Hva har organisasjonen gjort for at det skal bli lettere for oss å studere? b) Hva kan en gjøre for at det ikke skal bli et ork å studere?
12 Hvordan kan vi så gjøre dette? Når det gjelder studium, betrakter vi kanskje det som hardt arbeid og som noe som innebærer intens forsking. Men i Jehovas organisasjon er det ikke nødvendig å bruke en mengde tid og krefter til forsking, for det finnes brødre i organisasjonen hvis oppgave nettopp består i å gjøre dette og således hjelpe dem som ikke har så mye tid til det. De skaffer til veie ypperlig studiemateriale ved hjelp av Vakttårnet og andre av Selskapets publikasjoner. Men kanskje du ikke studerer nok? Tenk da over følgende: Ditt beste og mest effektive studium er kanskje det du har når du leser et nytt nummer av Vakttårnet eller Våkn opp! eller en ny bok. Du gleder deg over å lære nye sannheter og gjenoppfriske det du har lært før. Du husker poengene. Du taler begeistret om dem til andre. Hvorfor ikke forsøke dette: Hver gang det kommer et nytt nummer av Vakttårnet eller Våkn opp! i posten, så ta det opp og les det bare for å glede deg over det. Husk at du setter deg ikke ned for å studere, men bare for å lese bladet. Dette vil gi deg større glede ved å lese og anspore deg til et mer bestemt og organisert studium. Jehova ønsker at du skal glede deg over å studere. Han ønsker ikke at du skal betrakte det som et ork. Han er den lykkelige Gud og finner behag i å skaffe til veie all denne verdifulle åndelige føden. — 1 Tim. 1: 11; Ap. gj. 20: 35, NW.
13. Hvordan kan vi anvende det vi lærer, og hvilken innstilling bør vi ha til de oppdrag vi får?
13 Hvordan kan en så anvende det en har lært, i tjenesten og i det daglige liv? Du synes kanskje at ditt tilfelle er helt annerledes enn alle andres, men alle har forpliktelser og ansvar. Ha en positiv innstilling. Sett deg ned og tenk over hva som er dine viktigste forpliktelser. Sett så de viktigste ting på førsteplassen. Dette vil gi deg en god samvittighet. Hvis du har fått i oppdrag å utarbeide en elevtale til den teokratiske tjenesteskolen, holde et offentlig foredrag eller hjelpe noen i tjenesten, må du også ta deg tid til det. Vær ikke slik at du stadig utsetter slike ting. Betrakt dem som et privilegium. I Jehovas øyne er det like viktig at du utfører slike oppdrag som du har fått, som at våre brødre i konsentrasjonsleirene er trofaste. Ja, et slikt oppdrag gir en ikke bare en anledning til å vise at en er trofast, men også til å bygge opp andre og hjelpe dem til å gå framover. Vi bør derfor betrakte ethvert oppdrag som en mulighet til å ta et skritt framover med Jehovas organisasjon.
14, 15. Hvordan bør en gå fram når en for eksempel har fått et oppdrag på tjenesteskolen?
14 La oss for eksempel si at du har et oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen. Kan du virkelig gjøre det beste ut av oppdraget ved å utføre det av din egen kraft? Selvfølgelig ikke! Det er her punkt 3 kommer inn i bildet. Be til Jehova om at hans ånd må styrke ditt sinn. Han er personlig interessert i at du skal gå framover. «Gud . . . skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder.» (1 Pet. 5: 10) Når du har forvisset deg om at du har hans støtte, så sett i gang med det du skal gjøre. Gjør det NÅ! Tiden er kostbar. Tid som har gått tapt, kan aldri tas igjen. Det er mye verre å gå omkring og tenke på det en ikke har gjort, enn å gjøre det. Begynn med å skrive dine tanker ned på et papir, selv om det kanskje ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom dem. Nå har du noe å arbeide med, og du begynner å føle at byrden er lettere. Emnet tar form i ditt sinn. Mange ganger har vi oppdrag som vi synes er vanskelige, og vi vet ikke riktig hvor vi skal begynne. Men vi gir oss i kast med arbeidet og tar de første, innledende skritt. Etter en tid kommer vi inn i emnet og oppdager at det ikke bare er lettere enn vi hadde trodd, men at det også virkelig er interessant! Guds ånd samarbeider med vår villige ånd.
15 Når du har gått inn for oppgaven og oppdager at du trenger hjelp, er tiden inne til å søke hjelp hos dine brødre. Hvis du følger denne framgangsmåten, vil du kunne utføre et hvilket som helst teokratisk oppdrag. Det tilsynelatende høye fjellet vil fortone seg som en rekke småsteiner.
16, 17. a) Hva må en gjøre for at møtene skal hjelpe en til å gå framover? b) Hva må vi gjøre hvis vi oppdager at vi er i ferd med å bli svakere i en eller annen grein av tjenesten?
16 De som går framover, er de som er interessert i menigheten. Hvert eneste møte og hvert eneste tiltak som blir truffet, vil hjelpe en til å gå framover. Vær til stede, lytt, samarbeid og delta. Gi akt på deg selv og se hvor du står. Er du i ferd med å bli svakere i en eller flere greiner av tjenesten for Jehova? Arbeid med dine svakheter. Hvis du gjør det, vil du gjøre framskritt og oppnå modenhet mye fortere enn du hadde tenkt deg, og du vil få del i stadig større privilegier. Ta lærdom av det vismannen sa:
17 «Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård, og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og steingjerdet om den var revet ned. Og jeg, jeg ble det var, jeg ga akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: [Sier du:] La meg ennå sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile — så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.» — Ordspr. 24: 30—34.
Nøkkelen til framgang
18, 19. Hvordan viser Paulus hva som er nøkkelen til framgang, og hvordan kan vi granske oss selv for å se om vi har gjort framskritt?
18 I Filippenserne 3: 14—16 viser Paulus hva som er nøkkelen til framgang: «Idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. La oss da, så mange som er fullkomne [modne, NW], ha dette sinn; og om I er annerledes sinnet i noe, da skal Gud også åpenbare eder dette; bare at vi, så langt som vi er kommet [i den utstrekning vi har gjort framskritt, NW], holder fram i samme spor!»
19 Hvis vi anstrenger oss, er Gud villig til å hjelpe oss og vise oss hva som er det rette sinn eller den rette sinnsinnstilling, den samme sinnsinnstilling som Kristus og Paulus hadde. La oss granske oss selv og se i hvilken utstrekning vi har gjort framskritt. Vi kan spørre oss selv: I hvilken forstand har jeg gjort framskritt? Er det i verden, i mitt verdslige arbeid eller hva det å tjene penger angår? Eller har jeg gjort framskritt ved å skaffe meg en høyere utdannelse? Jehovas vitner vil svare: ’Jeg har gjort framskritt i tjenesten for Jehova og har gått framover sammen med hans organisasjon.’ Er du i stand til å holde en preken ved dørene? Det er et framskritt. Har du oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen eller på tjenestemøtet? Er du en tjener eller en assisterende tjener? Holder du offentlige foredrag? Hvis du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, har du virkelig gjort framskritt. Paulus sier at vi må undersøke i hvilken utstrekning vi har gjort framskritt, og så holde fram i samme spor, slik at vi stadig fortsetter å gjøre framskritt.
20. a) Hvem bør en granske hvis en ikke synes at en går framover? b) Nevn eksempler på mennesker som la stor tålmodighet for dagen. Hvordan vil vi kanskje senere ha gagn av at vi nå tålmodig tar imot tukt?
20 I Jehovas organisasjon kan en ikke opphøye seg selv. Gud er den som opphøyer. (Sl. 75: 7, 8) Hvis du ikke synes at du går framover, så betrakt deg selv, gransk deg selv, ikke andre. Føl ikke at det er noen andre som holder deg tilbake, og at det er noen andre som kan lastes for at ikke du går framover, for eksempel noen av tjenerne. Vær dessuten tålmodig. Det er det at en har Jehovas velsignelse, og ikke nødvendigvis at en har en stilling i menigheten, som viser at en har gjort framskritt. Dette kan særlig sies å være tilfelle når det gjelder søstrene, som ikke har det privilegium å inneha stillinger i menigheten, slik som brødrene, men som mottar vidunderlige velsignelser når de forkynner for andre, innbefattet medlemmene av sin familie, og hjelper dem til å forstå sannheten. Vi finner mange eksempler i Bibelen på hvordan Guds trofaste tjenere måtte legge tålmodighet for dagen. Tenk på Moses. Da han hadde fått bibelsk og verdslig opplæring i 40 år, syntes han at tiden var inne til å utfri Israel av trelldommen. Men Gud hadde til hensikt å undervise ham i ytterligere 40 år. (Ap. gj. 7: 25, 29, 30) David ble salvet til konge av Samuel da han bare var en unggutt, men det var først etter en rekke år med harde prøver at han ble kvalifisert til å begynne å herske som konge over Guds folk, Israel. (1 Mos. 49: 9) Og ingen har måttet gjennomgå en så grundig opplæring og så harde prøver som Jesus måtte gjennomgå for å bli kvalifisert til kongeverdigheten i Guds himmelske rike. Vær derfor tålmodig og vær villig til å bli opplært og tuktet av Jehova. (Heb. 12: 11) Husk at han vet hvordan vi er skapt. (Sl. 103: 13, 14) Han vet hva hver og en av oss trenger, og det er ikke alltid vi vet det selv. Den opplæring vi nå får, vil kanskje hindre oss i å begå alvorlige feil senere. La derfor den opplæring du får, forme din personlighet. — Ef. 4: 23, 24; Kol. 3: 9, 10, NW.
Du kan hjelpe andre til å gå framover
21. a) På hvilken måte må vi ’utvide’ vår kjærlighet, og hvordan vil det være til vårt eget beste? b) Hvilken innstilling bør vi ha til organisasjonens virksomhet?
21 En kristen kan ikke virkelig gå framover hvis han ikke er interessert i at også andre skal gjøre det. Peter sier: «Elsk hele samfunnet av brødre.» (1 Pet. 2: 17, NW) Vi må derfor være interessert i at ikke bare menigheten, men også området og hele organisasjonen skal gå framover. Vi må ’utvide’ vår kjærlighet. (2 Kor. 6: 12, 13) Ha åpent øye for hvordan det går med hele den verdensomfattende organisasjonen. Lev sannheten — den er en levemåte. De som er interessert i andre, blir godt kjent med sine brødre. De vet hvilke behov og problemer de har, og de utvikler empati, evnen til å sette seg i andres sted. De går framover sammen med organisasjonen og hjelper andre til å gjøre det samme. De gjør sitt ytterste for at det skal herske en vennlig atmosfære i Rikets sal og ved tjenestesentrene. De taler med begeistring om møtene og felttjenesten. De har en positiv innstilling. I Efeserne 4: 29 blir vi oppfordret til å føre en «tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på».
Tjenerne hjelper andre
22, 23. Hva kan tjenerne ha en stor andel i, og hvordan?
22 Tjenerne kan ha en stor andel i å hjelpe andre til å gå framover. De bør gjøre alt de kan for å framelske den rette ånd i menigheten. I 1 Tessalonikerne 5: 23 leser vi: «Gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!» En menighet har altså en ånd, en sinnsinnstilling. Du kan merke denne ånden når du besøker en menighet. Hjelp din menighet til å framelske den samme innstilling som Kristus hadde.
23 Tjenerne kan gjøre dette på forskjellige måter. Når møtedeltagelsen er god, kan de rose menigheten for det. De kan snakke om de velsignelser og gleder en oppnår når så mange kommer sammen. Når det er mange som kommenterer, kan tjenerne gi uttrykk for sin verdsettelse av dette og rose dem for at de tydeligvis har forberedt seg godt. Og når menigheten har gjort framskritt i visse greiner av tjenesten, fortjener den å få ros for det.
24. Hvordan kan tjenerne hjelpe enkeltpersoner til å gå framover?
24 Vis personlig interesse for de enkelte. Sørg for at de får større privilegier etter hvert som de blir kvalifisert til det. Husk hvilke tre former for opplæring brødrene trenger: Opplæring i felttjenesten, opplæring i organisasjonsmessige spørsmål og opplæring i å omgås brødrene på en kjærlig og taktfull måte.
25. Hva vil det at vi går framover på rette måte, føre til?
25 Hvis vi går framover sammen med Jehovas organisasjon på den måte Jehova ønsker, vil vi kanskje ikke behage mennesker, men vi vil behage vår Gud, og det er det som teller. Det å ha hans godkjennelse vil føre til evig liv og lykke. Paulus sa til de kristne hebreere: «Men fredens Gud . . . han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus.» — Heb. 13: 20, 21.
26. Hvilket framtidshåp vil vi da kunne ha?
26 Når vi følger denne framgangsmåten, vil vi oppnå modenhet, som vil utgjøre et sterkt bolverk mot de prøvelser som skal komme. Det vil bli avlagt et større vitnesbyrd. Vi vil ha en følelse av at vi utretter noe, og vår tro på Jehova vil bli styrket, slik at vi kan påta oss større oppdrag. Vi vil oppnå uendelig stor glede, den glede å hjelpe andre til å gjøre framskritt, og vi vil kunne ha et vidunderlig framtidshåp, nemlig håpet om å vinne liv i den nye tingenes ordning, hvor vi skal oppnå fullkommenhet og således få langt større anledning til å gjøre nytte for oss enn vi nå har.