Streb etter den nødvendige modenhet

«De ting du hørte av meg med støtte av mange vitner, overgi disse ting til trofaste mennesker som i sin tur vil bli tilstrekkelig kvalifisert til å lære andre.» — 2 Tim. 2: 2, NW.

 1, 2. Hva kreves det av sanne kristne, og utelukkende hvordan kan en følge de instrukser Peter og Paulus ga?

FOLK flest i vår tid mener at det ikke kreves annet av en kristen enn at han lever et bra liv, går i den kirken han tilhører, og støtter opp om den og retter seg etter en del av dens regler, og at han ved å gjøre dette, vil få Guds velsignelse og vinne livet. Så lettvint er det imidlertid ikke. Det kreves meget mer. Det fordres av alle kristne at de har kunnskap, modenhet og dyktighet i å benytte Guds Ord. Peter henvendte seg ikke bare til en presteklasse, men til alle de enkelte kristne som han skrev til, da han sa: «Vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder.» Og Paulus henvendte seg ikke bare til en presteklasse, men til hele den kristne menighet i Efesus, da han skrev: «Stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og ikledd rettferdighetens brynje, og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir, og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slokke alle den ondes brennende piler, og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.» — 1 Pet. 1: 1, 2; 3: 15; Ef. 6: 14—17.

² Hvis du skal kunne følge disse instrukser som ble gitt til de kristne i det første århundre, og gjennom dem til alle Guds sanne tjenere overalt, må du bli et fullvoksent menneske som er fylt av kunnskap og sannhet og handler på rette måte og deltar i den kristne tjeneste, og som er hengivent og har den sanne tro og kan benytte Guds Ord med virkelig dyktighet. Bibelen viser oss ved hjelp av mange eksempler at vi ikke bare skal sette oss stille ned om søndagene og lytte til andre, men at vi skal være aktive forkynnere, menn og kvinner som blir så begeistret for sannheten når vi hører den, at vi ønsker å lære den videre til andre, og som blir tilstrekkelig kvalifisert til å gjøre dette fordi vi har den interesse og nidkjærhet som skal til, og skaffer oss den nødvendige erfaring.

 3. Hvilke egenskaper har menighetens «eldste», og betyr dette at de nyere forkynnerne blir befridd for sitt ansvar?

³ Innen den kristne menighet i vår tid finnes det mange modne «eldste» hvis åndelige rikdom setter dem i stand til å innfri denne forpliktelsen og virke oppbyggende på hele menigheten. De har arbeidet seg fram til den modenhet, den faste tro og den dype forståelse som alle sanne kristne søker. Deres iver og forståelse er til oppmuntring og hjelp for alle brødrene. De tar ledelsen i den kristne tjeneste og foregår andre med et godt eksempel. (1 Pet. 5: 3) Men husk at det ikke bare er de brødrene som har vært lenge i sannheten, som er forpliktet til å eie en slik kristen modenhet og være foregangsmenn. Hele menigheten har denne forpliktelse. Så raskt organisasjonen vokser i dag, vil også du, uansett hvor ny du er, snart bli en «eldste» som nye kan søke hjelp og bistand hos. Hvordan kan du oppnå den modenhet du må ha for å kunne bære dette ansvaret? Hvilke forpliktelser har du i denne henseende, og hvilke resultater vil en slik modenhet føre til?

 4, 5. Hva er modenhet og en god evne til å undervise avhengig av, og hva er det ikke avhengig av?

⁴ Det er innlysende at den ønskede modenhet ikke bare avhenger av hvor lenge en har vært i menigheten, for det hender ofte at en helt ny forkynner hurtig utvikler seg til en moden «eldste», mens en som har vært tilknyttet menigheten i mange år, stadig er langtfra moden. Det er heller ikke bare et spørsmål om naturlige anlegg eller om solid verdslig utdannelse, for vi vet alle at mange brødre som har hatt en temmelig begrenset skolegang, og som ikke har så lett for å ordlegge seg, likevel er i besittelse av så stor kunnskap og kristen modenhet at det forbauser verden og styrker menigheten.

⁵ For lenge siden sa Paulus til Timoteus: «De ting du hørte av meg med støtte av mange vitner, overgi disse ting til trofaste mennesker som i sin tur vil bli tilstrekkelig kvalifisert til å lære andre.» (2 Tim. 2: 2, NW) Hvordan ble de kvalifisert? Var de det før de lærte sannheten å kjenne? Nei, det som gjorde dem kvalifisert til å lære andre, var at de kjente og verdsatte sannheten og levde i overensstemmelse med den, og ikke deres verdslige utdannelse eller deres mangel på verdslig utdannelse eller det at de hadde vært så eller så mange år i menigheten. Du har de samme muligheter som de hadde, og hvis du benytter deg av dem, vil også du bli moden i dine kunnskaper og tilstrekkelig kvalifisert til å undervise.

 6. Forklar inngående hva apostelen sa om hvordan man kan oppnå modenhet.

⁶ Paulus gjorde oss også oppmerksom på hvordan vi kan skaffe oss den nødvendige kunnskap: «Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer! Tenk på dette, lev i dette, forat din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» En som ønsker å oppnå den modenhet som kjennetegner den sanne kristne organisasjon, må derfor studere og deretter benytte de sannheter han lærer, i tjenesten for Gud. Begynner du nå å forstå hvorfor enkelte brødre blir hurtigere modne enn andre? Det skyldes kort og godt at de studerer mer og gjør bedre bruk av sin kunnskap. — 1 Tim. 4: 13, 15, 16.

Gå aktivt inn for tjenesten!

 7. Hvilken økning har forårsaket at det er så viktig med en slik modenhet nå? Hva innebærer dette for dem av oss som allerede er i organisasjonen?

⁷ En slik modenhet gir oss kraft til å holde stand mot Satans bedragerske utfall, og den gir oss kunnskap og dyktighet til å fullføre vårt forkynnelsesoppdrag. Denne modenheten er dessuten særlig viktig nå når organisasjonen vokser så hurtig. Langt tilbake i tiden kom Jehova med denne forutsigelsen: «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» (Es. 60: 22) Dette har sannelig gått i oppfyllelse i vår tid! I løpet av de seksten årene fra 1940 til 1956 har godt og vel fire mennesker gitt seg i kast med dette forkynnelsesarbeidet hver eneste time i døgnet i hver eneste uke i hver eneste måned i hvert eneste år! Og i årene fra 1951 til 1955 gikk det gjennomsnittlig bare ti minutter mellom hver gang et menneske sluttet seg til de trofaste forkynnerne! Det hender ofte at de som er nye den ene måneden, er i gang med å hjelpe andre den neste måneden. De holder seg ikke tilbake, men fordi de forstår at de foreløpig vet så lite fordi de er så nye, studerer de desto mer i takknemlighet for de privilegier de har fått, og de streber etter å utvide både sine kunnskaper og sin tjeneste. Men vi arbeider likevel hen imot en langt større økning. Hvordan skal de nye bli ført fram til modenhet? Det kan de bare bli ved at de som nå er i organisasjonen, står parat til å yte dem moden bistand og til å påta seg oppgaven som tilsynsmenn i nye distrikter og menigheter og ta ledelsen i opplæringsarbeidet. Det er alltid behov for modne mennesker som har en klar forståelse av Guds Ord, og som er nidkjære i tjenesten og kan benyttes i mer ansvarsfulle verv som tilsynsmenn i en menighet eller som misjonærer eller heltidstjenere. Du vet ikke hvilke privilegier og muligheter du kan få i framtiden hvis du drar full nytte av de foranstaltninger som er blitt truffet med tanke på din åndelige vekst nå. Vær derfor iherdig i dine studier!

 8. Hvordan kan vi søke større privilegier, og hvilke egenskaper bør alle kristne utvikle?

⁸ Er det riktig å forberede seg med tanke på slike utvidede tjenesteprivilegier? Ja, absolutt! Bibelen sier: «Om noen attrår et tilsyns-embete, da har han lyst til en god gjerning.» Men en må søke de utvidede privilegier på den rette måten, ikke ved å benytte seg av verdslige metoder og politisk sluhet, men ved å utvikle de modne egenskaper en tilsynsmann må ha. Hvilke egenskaper er det? Jo, det er sunn kunnskap, tilbørlig dyktighet og en rett holdning. En tilsynsmann må blant annet være «gjestfri, dugelig til å lære andre», ’ikke lysten etter ussel vinning’, og han må ha «troens hemmelighet i en ren samvittighet». Han må også ha kjærlighet til organisasjonen, kristen ydmykhet og en rett forståelse av Ordet. Disse egenskaper er i virkeligheten mål som vi alle må strebe etter, for de kjennetegner ikke bare en tilsynsmann, men alle modne kristne. — 1 Tim. 3: 1—9

 9. Hva sier Paulus om modenhet i sitt brev til hebreerne?

⁹ Enten kristenhetens kirkesamfunn lærer det eller ikke, så er hvert eneste kristent menneske forpliktet til å utvikle en slik modenhet og benytte den i undervisningen av andre. Paulus skrev følgende i skarpe ordelag til hebreerne, som sto tilbake i denne henseende: «For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde. For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn; men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» — Heb. 5: 12—14.

Riktig kosthold, øvelse og styrke

10. Hvordan kan Guds Ord sammenlignes med fast føde, og hvordan må vi benytte det for å oppnå åndelig styrke?

¹⁰ Sammenligningen mellom grunnleggende sannheter og melk og mellom dypere spørsmål og fast føde er meget god. Maten er livsviktig. Den gir oss næring, oppholder livet vårt, gjør at vi vokser, og gir oss den nødvendige energi. På lignende måte blir vi også næret og oppholdt av Guds Ord, og det gjør videre at vi kan vokse åndelig talt, og hjelper oss til å være sterke og aktive i tjenesten for Gud. Jesus sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Den stimulerende åndelige føden omfatter store sannheter, styrkende eksempler, lærerike profetiske bilder og Guds Ords løfter, som virker så oppbyggende på vår tro. Den tilveiebringer den energi som kan føre til styrke og modenhet hvis den blir anvendt på rette måte. Hvordan må vi anvende den for å oppnå den rette styrke? Hvordan bruker du din fysiske energi for å vokse deg sterk fysisk sett? Ganske sikkert ved å drive øvelser som utvikler dine muskler og bygger opp kroppen din. Det forholder seg på lignende måte med åndelig styrke. For å oppnå et slikt gode, må du benytte den energi du får ved å studere, til å øve opp ditt hjerte og sinn og din tunge til å fortelle det gode du lærer, videre til andre. Jo mer du deltar i forkynnelsen fra dør til dør, jo flere gjenbesøk du foretar, jo flere bibelstudier du leder og jo oftere du snakker om sannheten med dine slektninger, naboer, venner, arbeidsfeller og forretningsforbindelser, desto sterkere vil du bli. Denne åndelige øvelsen får kunnskapen til å feste seg godt i sinnet ditt, og den hjelper deg til å bygge opp en uovervinnelig tro. Dessuten vil de spørsmålene du blir stilt overfor, vekke din appetitt for mer kunnskap, og du vil vende tilbake til det sted hvor den åndelige føde er å finne. Og hver gang dette skjer, tar du et nytt skritt framover på den veien som fører fra Ordets melk og til den faste føde som er for modne mennesker.

11. Hvordan kan en ny forkynner eller en som er svak i troen, bli et fullvoksent og modent menneske, og hva er sannsynligvis årsaken når en mangler modenhet og styrke?

¹¹ Studium fører til tjeneste, tjenesten fører til et ønske om mer kunnskap, og ens tiltagende kunnskap fører til en enda større virksomhet i forkynnelsesarbeidet — det vil si hvis en bruker sin kunnskap på rette måte. Hvis alle på denne måten fyller sitt sinn med Guds Ords sannhet og trofast bruker denne kunnskapen i Jehovas tjeneste, kan selv de yngste forkynnerne gjøre raske framskritt i retning av å bli sterke, fullvoksne mennesker som kan ta seg av problemer, holde stand mot fiender og hjelpe fram enda nyere forkynnere, som stadig kommer strømmende til den alltid voksende kristne menighet. Hvis du derimot mangler den nødvendige modenhet og styrke, skyldes det sannsynligvis enten for lite studium eller for lite tjeneste. Hvis vi har sunn kunnskap og benytter den i tjenesten, vil vi nemlig kunne «løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss, idet vi ser oppmerksomt på vår tros leder og fullender, Jesus». — Heb. 12: 1, 2, NW.

12. Hvordan utgjør det ukentlige Vakttårn-studium en prøve på de anstrengelser du gjør deg for å tilegne deg kunnskap og hva sa apostelen om den handlemåte alle kristne bør følge?

¹² Vi må anstrenge oss for å oppnå en slik styrke. Vi må bruke en hel del tid til å studere. Hvordan er det med deg i denne henseende? Når du kommer på Vakttårn-studiet i Rikets sal, møter du da forberedt? Er du kjent med de forskjellige punktene i den artikkelen som skal studeres? Og har du tenkt gjennom stoffet og forberedt deg til å komme med gode kommentarer? Når stoffet er særlig dypt, farer du da bare overfladisk over det uten å få tak i det som egentlig skal fram, slik at du faktisk bare venter på mer melk og forkaster fast føde? Paulus hadde en hel del å si om modenhet, og han formante oss til å vokse i kunnskap og sørge for å komme langt forbi grunnlærdommene. Han sa: «La oss derfor, nå da vi har forlatt begynnelsesgrunnene i læren om Kristus, trenge fram mot modenhet, og ikke igjen legge en grunnvoll, nemlig anger fra døde gjerninger, og tro på Gud, læren om dåp og håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom. Og dette vil vi gjøre, hvis Gud virkelig tillater det.» — Heb. 6: 1—3, NW.

13. Hva bør vi gjøre med sannhetens appetittvekkende godbiter, og hvordan går vi videre over til fastere føde?

¹³ Det var sannsynligvis de grunnleggende eller elementære lærdommers enestående klarhet som til å begynne med gjorde at du følte deg tiltalt av sannheten. Disse opplysningene, som du tilegnet deg i løpet av de første månedene du studerte, kan derfor sammenlignes med appetittvekkende godbiter som ofte blir servert foran et fullt måltid. Men vi må ikke gi oss når vi har fått dem, nei, vi bør bruke dem til å vekke vår appetitt på den virkelig styrkende føden som kommer etterpå. De er bare begynnelsen, og vi må dra full nytte av hele det festmåltid Jehova har skaffet til veie. Dette gjør vi ved å studere Bibelen privat, ved å høre på når andre forkynner Ordet, ved å delta aktivt i alle menighetens møter og ved å være ivrige etter å få nyte godt av alle de opplysninger som kommer gjennom den meddelelseskanal Jehova har opprettet. Derved følger vi denne oppfordringen: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» — Rom. 12: 2, NW.

Hvordan du kan bevise din kjærlighet

14. Hva må en kristen kunne hvis han skal være i stand til å legge for dagen sin kjærlighet i tjenesten?

¹⁴ Vi må ha den rette kunnskap hvis vi skal kunne forkynne for andre, og vi må forkynne for andre hvis vi skal kunne vise at vi elsker Jehova Gud og hans Sønn Kristus Jesus. Tre ganger henvendte Jesus seg til Peter og spurte om han elsket ham, og da han stilte det samme spørsmålet for tredje gang, ble Peter bedrøvet. «Herre!» sa han, «du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.» Men Jesus gjentok ganske enkelt befalingen: «Fø mine får!» (Joh. 21: 15—17) Det er på den måten vi beviser vår kjærlighet. Vi må tjene Gud aktivt og fø fårene. Vi bør vite hva vi skal si når vi blir spurt om noe, og det vi sier, bør både være til opplysning for våre tilhørere og til pris for Gud. Når noen stiller deg forskjellige spørsmål, kan du da bla gjennom Bibelen og ut fra den tydelig og overbevisende begrunne din tro? Kan du virkelig bevise din tro ut fra Bibelen, i det minste, grunnsannhetene, og ikke bare påstå at Bibelen lærer slik og slik? Har du virkelig ofret det som skal til av tid og anstrengelser for å lære dette? Det fordrer arbeid. Det betyr at vi må streve for å tilegne oss kunnskap, at vi må grave etter opplysningene og sørge for at de fester seg i sinnet vårt. Men det er den eneste måten vi kan bli tilstrekkelig kvalifisert til å undervise på, og det er et krav som stilles til sanne kristne. Alle i menigheten bør vokse i kunnskap og erfaring, og alle bør legge sin kjærlighet for dagen etter hvert som de streber etter å oppnå den modenhet de må ha for å kunne fø fårene med dyktighet. Gjør du gode framskritt?

15, 16. Hvilke mennesker på Jesu tid og litt senere foregikk oss med et godt eksempel hva angår det å eie bibelkunnskap, og hva bør vi nå gjøre i den anledning?

¹⁵ Tenk på den enestående gode bibelkunnskap Jesus og hans disipler hadde. Da Jesus var tolv år, satt han en gang i templet «midt iblant lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av seg selv av forundring over hans forstand og svar». Kan du forbause lærde teologer med din kjennskap til Guds Ord? Det kan du selvfølgelig bare hvis du har virkelig kunnskap. Disiplenes inngående kjennskap til Skriften kom til uttrykk ved at de stadig siterte fra De hebraiske skrifter. (Mer om dette i 19. avsnitt i neste artikkel.) Også de som mottok deres brev eller epistler, satt inne med en slik kunnskap. De hadde ikke de hjelpemidlene vi har. Det var ikke så enkelt å skaffe seg bøker, heller, ikke Bibelens bøker. De ble møysommelig skrevet av for hånd, og det var ikke alle og enhver som hadde anledning til å skaffe seg dem. Men de første kristne sørget iallfall for å skaffe seg adgang til dem og bruke dem. De kjente skriftene og så hvordan profetiene ble oppfylt, og leste apostlenes skrifter. Deres kunnskaper økte og deres tro vokste. Og de brukte sine kunnskaper og sin tro til å bevise sin kjærlighet ved å undervise andre. Det er verdt å merke seg at de ikke mente at kunnskapen bare skulle være forbeholdt apostlene eller en spesiell presteklasse. Nei, alle måtte ha kunnskap. Da de 3000 ble døpt på pinsedagen i året 33 e. Kr., ble de tilbake i Jerusalem for å bli ytterligere styrket og øke sin kunnskap. Og da de ble atspredt på grunn av forfølgelse, var de i stand til å dra ’omkring og forkynne evangeliets ord’. — Luk. 2: 46, 47; 2 Tim. 4: 13; Ap. gj. 2: 46, 47; 8: 4.

¹⁶ Virkelig kristne mennesker følger det samme eksempel i vår tid. De skaffer seg den nødvendige kunnskap, og de viser at de elsker Gud og sin neste ved at de forkynner det gode budskap for andre. Denne kunnskapen er tilgjengelig for alle, uansett hvilken verdslig utdannelse de har. Det som førte beskjedne fiskere, skatteoppkrevere og andre alminnelige mennesker fram til kristen modenhet i det første århundre, var ikke den utdannelse de hadde på forhånd, men deres iherdighet, tro, utholdenhet og besluttsomhet og Guds ånd, og det samme vil hjelpe deg til å utvikle de nødvendige kvalifikasjoner i vår tid. — Matt. 4: 18—22; 9: 9; Ap. gj. 4: 13.

Hvem har den styrke som skal til?

17, 18. Hvem er kjent for sin styrke og iver, hvor får de den fra, og hvorfor kommer verdens religiøse samfunn til kort?

¹⁷ Det er alminnelig kjent at de som tilhører denne verdens religiøse samfunn, overlater til sine prester å studere og utføre tjeneste i stedet for å gjøre noe selv i denne henseende, og at de dessuten stiller seg svært motvillige også når deres egne ledere prøver å få dem til å gi seg i kast med en slik virksomhet. Ved et møte som ble holdt i Chicago den 22. april 1954 av en nasjonal amerikansk katolsk pedagogisk forening, kritiserte for eksempel presten John O’Brien sine trosfeller for deres «mangel på iver etter å vinne konvertitter», mens han sa at Jehovas vitners framgang «er den mest iøynefallende i moderne tid». Og bladet Our Sunday Visitor (for 28. august 1955) forsøkte å anspore den katolske kirkes medlemmer til å benytte seg mer av småskrifter, og sa i den forbindelse om Jehovas vitner: «Det skal villig innrømmes at de gjør seg selv til en landeplage, men så omvendte de også 456 000 mennesker på seks år!» Men hva kommer det av at Jehovas vitner har den styrke og iver som skal til for å drive en aktiv kristen tjeneste når andre grupper ikke har det? Det skyldes ganske enkelt at god føde gjør menneskene sterke når den blir anvendt på rette måte. Hemmeligheten ved deres styrke framgikk tydelig av en artikkel i Louisville (Kentucky) Courier-Journal, der det sto: «De er utvilsomt mennesker som studerer Bibelen flittig. Og mer enn det, Jehovas vitner tror det de leser.»

¹⁸ Både Jesus og hans apostler og hele den kristne menighet i det første århundre hadde den kraft og styrke, den iver og den iherdighet som følger med sann kristendom. Skulle det være dårligere bevendt med disse gode egenskapene i vår tid? Nei! Det er bare det at mange religiøse samfunn gir sine tilhengere så sparsomt med nøyaktig kunnskap at de bare kan sitte passivt ned og ikke arbeide, for de har hverken den styrke eller den iver man må ha for å kunne delta i den slags virksomhet som de kristne i det første århundre var opptatt med, og som altså kjennetegner den sanne kristne menighet. Den rette kunnskap virker imidlertid ansporende på dem som har den, slik at de forteller den videre til andre, holder stand når de blir forfulgt, og heller vil dø enn å fraskrive seg sin tro. Dette har mange Jehovas vitner godtgjort når de har vært utsatt for voldsom nazistisk og kommunistisk forfølgelse som har fått selv ledende menn innen andre religiøse samfunn til å kapitulere. Deres styrke forbauser ikke dem som har den, men bare dem som ikke har den, for de som selv har den, er klar over at Bibelen i lange tider har sagt at Jehova «gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke». Og videre: «[Jehova] skal gi sitt folk kraft, [Jehova] skal velsigne sitt folk med fred.» — Es. 40: 29; Sl. 29: 11.

19. Hva må altså sanne kristne gjøre?

¹⁹ Det skal være sikkert at det kreves langt mer av en kristen enn at han bare skal leve et bra liv og rette seg etter noen få regler. Du må tilegne deg rett kunnskap. Du må utvikle den modenhet, faste tro og nøyaktige forståelse som kjennetegner sanne kristne, og det vil sette deg i stand til å frelse andre og gjøre din egen frelse sikker, slik at du «vinner fram til endemålet for eders tro, sjelenes frelse». (1 Pet. 1: 9) Mennesker med den rette tro gjorde deg i sin tid kjent med sannhetens ord. Du hørte deres budskap, aksepterte det og har allerede begynt å fortelle det til andre. Fortsett å vokse i kunnskap og dyktighet. Gjør deg virkelig umak for å oppnå den nødvendige modenhet, og du vil stadig bli bedre «kvalifisert til å lære andre». En sterk kristen menighet har vokst fram av en liten håndfull mennesker fordi alle de nye som slutter seg til denne organisasjonen, forteller det de har lært, til flere trofaste mennesker som også vil bli tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre. Alle sanne kristne må øve seg opp til å benytte Guds Ord med dyktighet og utvikle seg til å bli modne kristne Ordets tjenere. De må huske at Jesus sa: «Min Far blir herliggjort i dette, at dere fortsetter å bære mye frukt, og viser dere som mine disipler.» Hva kan hjelpe deg til å oppnå en slik modenhet og bære slik frukt? Det vil følgende artikkel svare på. — Joh. 15: 8, NW.