La din framgang bli åpenbar idet du gir akt på Guds Ord
«La oss i hvert fall, i den utstrekning vi har gjort framskritt, fortsette å vandre ordentlig i samme spor.» — Fil. 3: 16, NW.
1. Hvilken god innvirkning har kristen framgang på de troende?
NÅR en kristen stadig gjør framskritt, er det ikke bare til stor oppmuntring og glede for ham selv, men også for hans kristne brødre. Hvilken glede er det ikke når de interesserte vi studerer Guds Ord med, tilegner seg den ene sannhet etter den andre og til slutt får en nøyaktig forståelse av Bibelen! Både deres og vår glede når sitt høydepunkt når de har kommet så langt at de innvier seg til Gud og lar seg døpe i vann. Og er det ikke slik at du føler deg varm om hjertet når du hører en ny komme med sin første kommentar på Vakttårn-studiet eller holde sin første elevtale på den teokratiske tjenesteskolen? Og hvilken glede føler du ikke når en ung bror har gjort slike framskritt at han er blitt kvalifisert til å holde offentlige foredrag, og du hører ham litt nervøst framføre sitt første foredrag! Vi føler oss alltid oppmuntret når vi selv eller andre gjør framskritt, ikke sant? Vi er klar over at det at vi lar vår framgang bli åpenbar som følge av at vi gir akt på Guds Ord, fører til liv. Hvis vår framgang også kan være til oppmuntring for andre, har vi enda en god grunn til å gjøre framskritt, ikke sant? Apostelen Paulus skrev om dette i sitt brev til den unge Timoteus i 1 Timoteus 4: 15, 16: «Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.»
2. a) Hvordan ansporer Guds Ord oss til å gjøre framskritt? b) I hvilken forstand hører vi til veiledning for oss ’et ord lyde bak oss’ i vår tid?
2 En mektig kraft fra Gud ansporer oss til å gjøre framskritt. I Hebreerne 4: 12 står det: «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd . . . og dømmer hjertets tanker og råd.» Hvilken ransakende, gjennomtrengende kraft ligger det ikke i Guds Ord! Det kan undervise oss, rettlede oss og gi oss et sterkt ønske om å tjene vår Gud, Jehova. Gud har ikke unnlatt å gi oss den veiledning som er nødvendig for at vi skal kunne overvinne de vanskeligheter og problemer vi daglig står overfor i denne lovløshetens tidsalder. Han har sørget for å dekke vårt behov. Etter at profeten Esaias under inspirasjon hadde beskrevet den blomstrende åndelige tilstand som Guds sanne tjenere ville kunne glede seg over i de «siste dager», forutsa han den enestående måten Jehova ville lede sitt folk på. «Din store Lærer skal ikke lenger skjule seg, og dine øyne skal bli øyne som ser din store Lærer. Og når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!» (Es. 30: 20, 21, vers 20 fra NW) Hva er i vår tid det ’ord som lyder bak’ oss? Det er det vår store Lærer, Jehova, lar komme til oss gjennom sitt skrevne Ord og gjennom sin organisasjon i vår tid. Når vi lytter til det og vår forstands øyne blir åpnet, er det som om vi hører og ser vår store Lærer åsyn til åsyn. Hans Ord opplyser vår sti, slik at vi ikke er i tvil om hvordan eller hvor vi skal gå. Når vi gir akt på Guds Ord, kommer vi ikke til å vike av til høyre eller til venstre, men går rett framover på den vei som fører til liv.
3. Hva venter Jehova av oss med hensyn til det å gjøre framskritt?
3 Jehova kan med rette vente at alle som lærer ham å kjenne, stadig skal gjøre framskritt. Når vi studerer hans Ord, lærer vi om den ufortjente godhet han har vist menneskene, og om de foranstaltninger han har truffet til evig gagn for dem. Han har sørget for at vi kan vokse i åndelig henseende i en kjærlig atmosfære. Han gir oss tid til å ta til oss kunnskap, til å fornye vårt sinn, til å innvie oss til ham og til å vokse til kristen modenhet. Han venter ikke at vi skal gjøre dette i løpet av én dag, men han venter at vi stadig skal gjøre framskritt i åndelig henseende. For at vi skal kunne gjøre det, kan det ofte være nødvendig å forandre eller undertiden fullstendig avlegge forskjellige livsvaner eller forandre vår sinnsinnstilling. Legg merke til det gode råd som blir gitt i Jakobs brev 1: 21, 22: «Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler! Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.»
4. Hva er grunnen til at noen bare gjør små framskritt i åndelig henseende eller ikke gjør framskritt i det hele tatt?
4 Millioner av mennesker i vår tid gir ikke akt på Guds Ord når Rikets budskap blir forkynt for dem. De gjør ikke framskritt ved å gå på den smale vei som fører til liv. Noen gir til å begynne med akt på Guds Ord, men på grunn av livets bekymringer eller av andre årsaker slutter de å gjøre framskritt. (Matt. 7: 13, 14; Luk. 8: 11—14; Heb. 6: 1) Dette skyldes vanligvis ikke at de fornekter sannheten, eller at de ikke tror på visse læresetninger. Du vil ofte oppdage at grunnen er at de har fått personlige problemer. En nærmere undersøkelse vil ofte vise at disse problemene oppsto fordi disse menneskene ikke fullt ut anvendte Bibelens prinsipper i sitt liv. En mann spurte en gang Jesus: «Herre! er det få som blir frelst?» Jesus svarte: «Strid for å komme inn igjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.» (Luk. 13: 23—25) Det er ikke lett å følge Guds Ords veiledning hva livsførsel angår og derved fortsette å gjøre framskritt, men Jehovas «bud er ikke tunge», og vi blir forsikret om at den byrde som Jesus oppfordrer oss til å ta på oss, er lett. — 1 Joh. 5: 3, 4; Matt. 11: 28—30.
5. Hvilken formaning får vi i Guds Ord med hensyn til inngåelse av ekteskap?
5 En person ønsker kanskje å inngå ekteskap. Guds Ord sier at en bare bør gifte seg «i Herren». (1 Kor. 7: 39; 2 Kor. 6: 15) Undertiden hender det likevel at en innvigd kristen blir interessert i en person av det motsatte kjønn som ennå ikke har innvigd seg til Jehova. Følelsene tar overhånd, og vedkommende begynner overfor seg selv å rettferdiggjøre en handlemåte som er i strid med Guds Ord. Følgen kan bli at den kristne gifter seg med en vantro, noe som vil kunne medføre unødige vanskeligheter og skape forhold som kan få den troende til å gå på akkord med sin tro. Det å unngå å komme opp i en slik situasjon eller å avbryte forbindelsen med en vantro kan kanskje være hardt i øyeblikket, men hvor takknemlig vil en ikke være senere, hvis en virkelig gir akt på Guds Ord og gjør framskritt i den rette retning!
6, 7. a) Hvilke prinsipper må en kristen familie følge med hensyn til lederskap hvis den skal kunne gjøre framskritt? b) Hva er nødvendig for at barna skal kunne fortsette å gå på den vei som fører til liv?
6 Tenk også på de prinsipper som har å gjøre med det å ta ledelsen. Hvor lykkelig er ikke den familie som har et kjærlig overhode, en ektemann og far som hustruen og barna respekterer som overhode! Men hvor sørgelig er det ikke når hustruen forsøker å dominere hele familien, eller når ektemannen misbruker sin stilling som overhode og nærmest blir som en ukjærlig diktator! Følgen av dette blir en opprørsk familie. Det finnes liten lykke i en slik familie. Den blir åndelig syk, og snart ønsker alle familiemedlemmene å gå hver sin vei. — Ef. 5: 21—23; Kol. 3: 18, 19.
7 Guds Ord har også mye å si angående det å oppdra barn. Når barnas personlighet utvikler seg i den rette retning, skyldes det den kjærlige, men bestemte opplæring som foreldrene gir dem, og som er basert på Guds Ord. De blir også tuktet når det er nødvendig. Hvilken glede er det ikke for kristne foreldre, og også for andre, å se unge mennesker vokse opp og holde fast ved sannheten og Guds organisasjon, i stedet for å forlate den og bli oppslukt av denne verden! — Ef. 6: 1—4; Kol. 3: 20, 21; Ordspr. 1: 8; 13: 24; 22: 6.
8. Hvilke dårlige vaner kan hindre noen i å gjøre framskritt?
8 Det er mange ting som kan hindre en i å gjøre framskritt i åndelig henseende. Kanskje du etter at du har kommet ut av verden, har unnlatt å avlegge forskjellige dårlige vaner. Det å røyke eller bruke tobakk på annen måte, noe alle vet er skadelig for helsen, er for eksempel en inngrodd vane hos noen, og fordi de mangler selvkontroll og ikke viser sterk tro på Jehova, fortsetter de å være slaver av den. Dette virker nedbrytende på dem, både i fysisk og åndelig henseende, og fører dessuten til at de får en dårlig samvittighet. En som viser mangel på karakterstyrke når det gjelder slike ting, viser også ofte mangel på karakterstyrke på andre områder. Noe annet som kan hindre en i å gjøre framskritt, er overdreven spising og drikking, noe som sløver sansene. En stadig jakt etter fornøyelser tilfredsstiller kjødets lyster, men legger mer og mer beslag på vår tid og våre krefter, og gjør oss til slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. (2 Tim. 3: 4) Bibelen viser at det pågår en kamp mellom kjødet og ånden. Hva som skal gå av med seieren, er avhengig av hvordan vi tenker. — Rom. 8: 12, 13; 12: 1, 2.
9. Hvilken rolle spiller vår tenkemåte og vår tale når det gjelder det å gjøre framskritt?
9 En verdslig tenkemåte og et verdslig språk er avgjort ting som hindrer oss i å gjøre framskritt. Guds Ord sier: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.» Hvis vi gir akt på denne tydelige formaning fra vår store Lærer vil vi fjerne alle urene tanker fra vårt sinn og følge den gode veiledning som blir gitt i Filippenserne 4: 8, nemlig at vi bør tenke på ’alt som er ære verdt, rettferdig, rent og elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er’. — Ef. 5: 3, 4; 4: 29—31; 1 Tess. 4: 3—8.
10. Vis hvordan dårlig omgang kan hindre oss i å gjøre framskritt.
10 Hva slags omgang har vi? Er den av det rette slag? «Dårlig omgang forderver gode seder.» Vi kan ikke unngå å bli påvirket av verdslige menneskers innstilling, ærgjerrighet og levemåte hvis vi stadig omgås dem. Gjør det derfor til ditt mål å være sammen med dem som kan bygge deg opp i åndelig henseende, og som ikke vil ødelegge ditt håp, din åndelighet og den gode samvittighet du har overfor Jehova. — 1 Kor. 15: 33; Jak. 4: 4.
11. Hvilket syn bør vi ha på penger og materielle eiendeler?
11 Når det gjelder vårt verdslige arbeid, er det også forskjellige ting vi bør være oppmerksom på. For det første kan vi spørre oss selv om vi er altfor opptatt av det og begynner å få kjærlighet til penger og til den makt det gir oss å ha penger. Husk at Bibelen sier at mange på grunn av en slik pengekjærhet har fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner. Å være tilfreds med å ha de nødvendige ting til livets opphold og å ha gudsfrykt med nøysomhet er derimot en stor vinning. — 1 Tim. 6: 6—10.
12. a) Hvordan kan vårt verdslige arbeid hindre oss i å vokse til modenhet? b) Hvilke bibelske prinsipper vil hjelpe oss til å ha det rette syn på tingene?
12 Vi blir også formant til å være ærlige når vi arbeider for å skaffe oss det vi trenger til livets opphold. Er det vi gjør, i samsvar med loven? Er det hederlig? Er det i overensstemmelse med de kristne prinsipper om nøytralitet? (Ef. 4: 25, 28; Es. 2: 4) Er det bare et middel vi benytter for å kunne skaffe oss det vi selv og vår familie trenger i tjenesten for Riket, og ikke det som opptar oss mest? Selv om det blir mer og mer vanskelig for sanne kristne å skaffe seg et levebrød uten samtidig å bli identifisert med Djevelens dyrlignende, politiske organisasjon og dens nasjonalisme, må de bevare sin nøytralitet og unnlate å støtte denne organisasjonen på noen som helst måte, ettersom det ville bringe dem i opposisjon til Gud. (Åpb. 13: 16, 17) Hvis vi går på akkord med disse prinsippene, vil det legge en demper på vår nidkjærhet, og vi vil begynne å føle oss uskikket til å utføre en hellig tjeneste for Jehova. Vi gjør ikke lenger så store framskritt, noe som sannsynligvis fører til at vi til slutt stopper helt opp eller til og med forlater sannheten. Hvor passende er ikke det råd Paulus kommer med i 2 Korintierne 7: 1: «Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt»! Han ga dessuten dem som ønsket å gjøre framskritt, følgende råd: «La og oss . . . avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt.» — Heb. 12: 1.
13. Hva kan bli nødvendig for at vi skal kunne sette åndelige ting på førsteplassen?
13 Når vi nå før Harmageddon-slaget bestreber oss på å gjøre framskritt og øker vårt tempo, vil vi kanskje finne det litt vanskelig å få tid til alt det som er nødvendig. Møter, personlig studium og tjeneste må alt sammen komme på førsteplassen. Hvis vi ikke finner stort tid til dette på vår timeplan, kan det skyldes at vi er opptatt med altfor mange tidskrevende gjøremål som i virkeligheten er til liten eller ingen nytte for oss, eller det kan skyldes at vi ikke har tilrettelagt våre gjøremål på en slik måte at vi får gjort de viktigste tingene først, før vi går i gang med mindre betydningsfulle ting. Efeserne 5: 15, 16 (NW) sier: «Pass derfor nøye på at dere ikke vandrer som uvise, men som vise mennesker [når dere gjør framskritt], så dere kjøper dere den beleilige tid; for dagene er onde.» For at vi ikke skal synes at vi har altfor mange teokratiske gjøremål, får vi følgende formaning: «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — 1 Kor. 15: 58, NW.
Gode eksempler
14. a) Hvem var Jonadab, og hvordan reagerte han på Jehus oppfordring? b) Hvem var Jonadab et bilde på, og hvilken handlemåte må de følge?
14 Ettersom Bibelen sier at det som ble skrevet før, ble skrevet til formaning for oss, skal vi se litt nærmere på hvordan trofaste tjenere i fortiden gjorde framskritt idet de ga akt på Guds Ord. Du husker sikkert Jonadab, Rekabs sønn. Han var ikke en kjødelig israelitt, men han var nidkjær for den sanne tilbedelse. Beretningen i 2 Kongebok 10: 15, 16 forteller at han gikk ut for å møte kong Jehu da denne dro av sted for å utrydde Ba’als-dyrkerne i Israel. Jehu så ham og tenkte at han kanskje ønsket å være med og sa: «Mener du det like så oppriktig med meg som jeg med deg?» Jonadab betenkte seg ikke, men svarte: «Ja.» Han ble straks tatt opp i vognen, og av sted bar det. Han reagerte positivt på innbydelsen til å stille seg på samme side som Jehu og dem som tok ledelsen i å fremme den sanne tilbedelse. Akkurat som levningen av de salvede i vår tid må fortsette å etterligne Jehu, må Herrens «andre får», som Jonadab var et bilde på, fortsette å reagere like positivt som han gjorde. De ønsker å samarbeide med Herrens salvede på jorden i dag og sammen med dem kunngjøre Jehovas dom over Satan Djevelen, som snart skal bli ødelagt sammen med alle dem som støtter ham. Hvilket fint eksempel var ikke Jonadab!
15. a) Hva viste profeten Natan var den virkelige årsaken til at David syndet? b) Hvordan var David et eksempel for enhver som trenger å bli irettesatt?
15 La oss ta for oss et annet eksempel. David var en mann som var fullstendig hengitt til Jehova, men ved en anledning begikk han en stor synd. Hva kan vi lære av dette når det gjelder det å gjøre framskritt? Hvis du slår opp i 2 Samuel 12: 7—12, vil du se hvor modig profeten Natan fortalte David om hans synd. Legg merke til at David ikke bare begikk ekteskapsbrudd, men også mord. Vers 9 sier: «Hvorfor har du foraktet [Jehovas] ord og gjort hva som er ondt i hans øyne?» David hadde overtrådt det sjette, det sjuende og det tiende bud. Han hadde begått mord og ekteskapsbrudd og hadde begjært en annen manns hustru. Men hvordan reagerte David på Natans henvendelse? Sa han hovmodig til profeten at han skulle passe sine egne saker, og fortsatte han deretter å handle galt? Svaret finner vi i vers 13: «Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot [Jehova].» David erkjente således straks sin synd og tok imot irettesettelsen. Salme 51 inneholder hans oppriktige bønn til Gud om tilgivelse og oppreisning. (Se innledningen til denne salmen.) Hvordan reagerer så vi når vi blir irettesatt? Erkjenner vi ydmykt at vi har handlet galt, og lar vi oss tukte, slik at vi igjen kan gjøre framskritt? La oss i likhet med David gi akt på Guds Ord, selv om det kan svi i øyeblikket, og huske at «den Herren elsker, den tukter han». — Heb. 12: 4—11.
16. Hvordan var apostlene gode eksempler for oss med hensyn til det å følge oppfordringer til å utvide vår tjeneste?
16 Når det gjelder det å godta og gi akt på Guds veiledning, har vi et fint eksempel i apostlene. Beretningen i Matteus 4: 18—22 forteller at kort tid etter at Jesus hadde begynt å forkynne offentlig, kom han til Simon og hans bror Andreas, som tjente til livets opphold ved å fiske i Den galileiske sjø. Jesus sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!» Kom de med unnskyldninger og sa at det kunne de ikke? Nei, beretningen sier: «De forlot straks sine garn og fulgte ham.» Jakob og Johannes reagerte på samme måte da han litt senere henvendte seg til dem: «De forlot straks båten og sin far og fulgte ham.» Er vi i likhet med apostlene villige til å ofre noe for å kunne sette tjenesten på førsteplassen i vårt liv? Er vi villige til å forlate et godt, verdslig arbeid, akkurat som apostlene forlot sitt verdslige arbeid, og være tilfreds med bare å ha det vi trenger til livets opphold, for å kunne være pionerer eller tjene et sted hvor det er større behov for Rikets forkynnere? Lytter vi til vår store Lærers røst når vi gjennom Vakttårnet og Rikets tjeneste blir oppfordret til å utvide vår tjeneste? Hvilke fine anledninger har vi ikke til å gjøre framskritt i vår tid!
17. Hvilken veiledning gir Guds Ord unge tjenere for Jehova for at de skal kunne gjøre framskritt?
17 Unge tjenere for Jehova blir ofte gjort oppmerksom på det eksempel Timoteus satte med hensyn til å gjøre framskritt i tjenesten. Timoteus lyttet til sin mor og sin mormor, som trodde på Guds Ord. Han ga akt på eldre brødres veiledning, for eksempel på den veiledning han fikk av Paulus, som skrev: «Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle!» Dere unge, gir dere akt på deres store Lærers veiledning mens dere er unge, slik Timoteus gjorde? Gir dere akt på den veiledning som kommer gjennom Jehovas organisasjon, som er som en mor for oss, slik at dere kan gjøre framskritt? Er dere lydige overfor deres jordiske foreldre? Tar dere imot veiledning fra eldre brødre i organisasjonen? Gi akt på Jehovas vise råd, som fører til liv: «Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» — 1 Tim. 4: 15; Ordspr. 6: 20, 23.
18, 19. Hvilke privilegier kan unge brødre og søstre få del i etter hvert som de vokser til modenhet?
18 Er du etter hvert som du vokser opp i Jehovas tukt og formaning, interessert i å oppnå ytterligere tjenesteprivilegier? Er du lik Timoteus også hva dette angår? Timoteus, som var tilsynsmann i ung alder, ga akt på Paulus’ faderlige formaning: «Dette skal du byde og lære. La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer! Vanskjøtt ikke den nådegave som er i deg.» — 1 Tim. 4: 11—14.
19 Alle unge brødre og søstre i Jehovas organisasjon har i dag mulighet for å oppnå storslåtte privilegier. De kan for eksempel få det privilegium å være pioner, tjene ved et Betel-hjem eller komme på Gilead og bli sendt ut som misjonærer. La din framgang bli åpenbar, slik Timoteus gjorde. Ville ikke du like å få en slik anbefaling som den Timoteus fikk av apostelen Paulus? «Jeg har ingen med et sinnelag som han, ingen som så oppriktig vil ha omsorg for dere. For alle de andre søker sitt eget, ikke det som tjener Kristi Jesu sak. Men hans troskap kjenner dere, den har stått sin prøve: han har tjent sammen med meg for evangeliet som en sønn med sin far.» Hvilken fin anbefaling var ikke dette! Hvilket utmerket eksempel har vi ikke i Timoteus! — Fil. 2: 20—22, UO.
20. Hvordan kan vi vise at vi stadig gjør framskritt?
20 Både unge og eldre mennesker kan vise at de gjør framskritt, på mange forskjellige måter. Hvis de tidligere har hatt den oppfatning at de ikke er kvalifisert til å lede et hjemmebibelstudium, eller synes at de ikke har hatt tid, kan de vise at de gjør framskritt, ved villig å påta seg å lede et slikt studium. En viser også at en gjør framskritt, ved å gjøre hva en kan for å hjelpe en av sine brødre eller søstre som er blitt svak i åndelig henseende. Hver eneste dag har vi anledning til å gjøre noe som kan bidra til å fremme den sanne tilbedelse. Hvis vi gir akt på Guds Ord og er våkne for anledninger til å legge kjærlighet for dagen, vil vi ikke holde noe tilbake.
21. Hva bør vi alle gjøre, enten vi har vært tilsluttet Guds organisasjon i mange år eller bare en kort tid?
21 Det oppstår nå følgende spørsmål: Hvilke framskritt har vi hittil gjort som kristne? Har vi nettopp begynt å gå på «Guds vei», eller har vi gått på den i mange år? Er vi unge av år, eller er vi blitt gamle i tjenesten for Jehova? Har vi vokst i åndelig henseende, eller er vi fortsatt opptatt med de grunnleggende ting i sannheten? Er vi innstilt på å fortsette å gjøre framskritt, uansett hvilke forhold vi lever under, eller hvor store framskritt vi allerede har gjort? Er vår framgang åpenbar for andre, ikke for at de skal rose oss eller bli misunnelige, men for at de skal kunne bli oppmuntret til å øke sin tro og sine gode gjerninger? La din familie, dem som tilhører samme bokstudiegruppe som du, ja, hele menigheten se at du stadig gjør framskritt. Gled menighetens tjenere ved å la dem få se at du vokser til modenhet og ikke til stadighet har behov for spesiell hjelp, men tvert imot selv blir i stand til å hjelpe andre. Paulus sa: «La oss i hvert fall, i den utstrekning vi har gjort framskritt, fortsette å vandre ordentlig i samme spor. Bli i forening etterlignere av meg, brødre, og hold øyet festet på dem som vandrer på en måte som svarer til det eksempel dere har i oss.» — Fil. 3: 16, 17, NW; Heb. 6: 1.
22. Hvilken belønning vil de få som i samsvar med Guds Ord fortsetter å gjøre framskritt?
22 Når vi snakker om framgang, må vi huske at også tiden skrider framover. Vi står nå på terskelen til Guds nye ordning. Hvis vi fortsetter å gjøre framskritt, vil vi snart få det storslagne privilegium å overleve den siste del av den store trengsel, og når vi da ser oss omkring, vil vi oppdage at det ikke er noe igjen av Djevelens onde tingenes ordning. Den vil ha smeltet bort i Harmageddons hete. De eneste som vil være i live da, er de som har gjort sin framgang åpenbar idet de har gitt akt på Guds Ord. Hvor lykkelige vil vi ikke da være over at vi hver dag har gitt akt på Jehovas formaning i Ordspråkene 3: 1, 2: «Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål»!
[Bilde på side 367]
Barn gjør framskritt i den rette retning når foreldrene lærer dem å gi akt på Guds Ord