Noen får overleve den ’store trengsel’ andre blir tilintetgjort
«Disse skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv.» — Matteus 25: 46, NW.
1, 2. Hvilken oppfatning har noen gitt uttrykk for, og hvorfor er den farlig?
DEN tanken at noen skal bli tilintetgjort for bestandig, virker støtende på mange. Dette gjelder blant annet universalistene, som tror at alle til slutt vil bli frelst. I det tredje århundre etter Kristus lekte den religiøse forfatteren Origenes med tanken om endelig frelse for alle. Enkelte i vår tid som regner seg for å være kristne, går ikke riktig så langt, men mener at kanskje alle mennesker vil få en oppstandelse, også alle de som kommer til å dø i den ’store trengsel’. — Matteus 24: 21, 22, EN.
2 De som heller til en slik oppfatning, er kanskje ikke klar over at de i faretruende grad nærmer seg kristenhetens lære om en «alminnelig oppstandelse». De fleste kirkesamfunn lærer at de døde legemene til ALLE de avdøde vil bli oppvekt og forent med sine respektive sjeler i himmelen eller i «helvete». Bibelen lærer imidlertid ikke om en slik «alminnelig oppstandelse» på den måten som kristenheten forstår det, og den lærer heller ikke at ALLE de døde, også de onde, skal bli oppreist eller brakt tilbake til livet.
Ikke alle de døde vil bli oppreist
3. Hvordan viste Jesus at ikke alle vil få en oppstandelse?
3 Jesus viste at ikke alle kommer til å få en oppstandelse. Han besvarte et utspekulert spørsmål fra saddukeerne, som ikke trodde at noen ville bli oppreist. Han omtalte dem som «blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde». (Lukas 20: 35) Her er det underforstått at ikke alle vil bli funnet verdige til å få en oppstandelse i Guds lovte, nye tingenes ordning.
4. Hvor skal de døde komme fra ifølge Åpenbaringen kapittel 20, men hvilket symbolsk sted gir ikke slipp på sine døde?
4 I Åpenbaringen, kapittel 20, hvor det står om oppstandelsen til «de andre døde», som ikke får del i den «første oppstandelse», sier Bibelen at «havet» og «dødsriket» (gresk: hades) skal gi tilbake de døde som er i dem. Det står ikke at de døde kommer fra «ildsjøen» eller «den annen død», som andre steder blir kalt «helvete» (gresk: gehenna, fra hebraisk: Ge’i Hinnom). (Lukas 12: 5) Med «havet» menes den kollektive våte grav til dem som er blitt borte på sjøen uten at deres legeme er blitt funnet og lagt i en grav i jorden, og med det greske ordet hades siktes det til menneskenes felles grav i jorden, og ikke til et enkelt gravsted. Det svarer til ordet «sheol», som forekommer i de hebraiske skrifter. Jesus sa: «Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket [hades, NW].» (Åpenbaringen 1: 18) I løpet av sin tusenårige regjeringstid skal han bruke disse «nøklene» på den måten at de som «blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde», blir utfridd av døden.
5. Hva symboliserer «Gehenna»?
5 Derimot sier ikke Bibelen noe sted at Kristus har nøklene til Gehenna. Han omtalte Gehenna på denne måten: «Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» (Matteus 10: 28) Professor Oscar Cullmann har følgende kommentar til dette skriftstedet: «Psykjé [sjel] sikter ikke her til den greske oppfatningen av sjelen, men bør heller oversettes med ’liv’. . . . W. G. Kümmel . . . skriver også med god grunn: Matt. 10: 28 ’fremhever ikke sjelens udødelighet, men understreker det faktum at bare Gud kan ødelegge ikke bare jordisk liv, men også himmelsk liv’.» (Immortalité de l’âme ou Résurrection des morts? Ja, Gehenna symboliserer den fullstendige ødeleggelse som det ikke er mulig å få noen oppstandelse fra. Et bibelsk oppslagsverk (The New Bible Commentary, annen utgave, side 786) definerer Gehenna som «en betegnelse på ’den annen død’». — Åpenbaringen 21: 8.
6. Vis ut fra Bibelen at noen kommer til Gehenna før den tusenårige dommens dag begynner, og at de derfor ikke har noe håp om en oppstandelse.
6 Bibelen viser tydelig at noen kommer til det symbolske Gehenna før den tusenårige dommens dag begynner. Jesus henvendte seg til de skriftlærde og fariseere som ikke ville omvende seg, og sa at de og deres proselytter fra andre folkeslag ’fortjente helvete’ eller Gehenna. (Matteus 23: 15, 33—35; se også Johannes 9: 39—41; 15: 22—24.) Når fariseernes proselytter fortjente Gehenna ’dobbelt så mye som dem selv’, må det være helt innlysende at det i enda høyere grad var tilfelle med Judas Iskariot, som inngikk en avskyelig handel med dem og forrådte Guds Sønn! Dette fremgår også indirekte av at Jesus kalte Judas «tilintetgjørelsens sønn». (Johannes 17: 12, NW) Frafalne som ikke angrer, kommer også til Gehenna når de dør, og ikke til sheol eller hades. (Hebreerne 6: 4—8; 2. Peter 2: 1) Det samme gjelder innviede kristne som fortsetter å ’praktisere synd med overlegg’ (NW), og slike som ’trekker seg tilbake’. (Hebreerne 10: 26—31, 38, 39) Dette er bare noen få eksempler som viser at enkelte allerede i «denne verden» kan begå den slags synd som det ikke finnes tilgivelse for, ikke engang i den kommende verden. (Matteus 12: 31, 32; se også 1. Johannes 5: 16.) De kommer derfor ikke til å få noen oppstandelse.
Jehovas dommer er endelige
7. Hvilket ytterligere bevis har vi for at Jehova allerede i den nåværende verden feller endelige dommer over enkelte?
7 Når Jesus sa at «spott mot Ånden» ikke skulle bli tilgitt, verken «i denne verden eller i den kommende», bør dette i seg selv overbevise alle som har næret noen tvil i denne forbindelse, om at Jehova feller endelige dommer over enkelte allerede i «denne verden». Det er her snakk om mennesker som «er skyldig i en evig synd». De får «aldri i evighet tilgivelse». (Matteus 12: 31; Markus 3: 28, 29) Hvorfor skulle de da få en oppstandelse?
8. a) Hvordan bør vi etterligne Jehovas holdning? b) Hvorfor bør vi ha tillit til Jehova og hans Sønn som dommere, og hvilket eksempel kan vi benytte for å belyse at Guds dommer er endelige?
8 Som betrodde vitner for vår Gud, Jehova, går vi naturligvis ikke omkring og truer folk med tilintetgjørelse. Vi inntar den holdningen som Jehova har. Om ham blir det sagt at han er «tålmodig», for han ønsker ikke «at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9, NW) På den annen side må vi unngå å la følelsene løpe av med oss og kanskje uforvarende komme til å kritisere Jehovas handlemåte. Jehova er en fullkommen Dommer. (5. Mosebok 32: 4) Det er også Kristus Jesus. (Johannes 5: 30) Når en sak blir behandlet av ufullkomne menneskelige dommere og går gjennom de forskjellige rettsinstanser fra den laveste domstol og helt til et lands høyesterett, regner folk med at rettferdighetens krav er oppfylt, og at saken ikke lenger kan appelleres. Hvorfor skulle vi da ha mistro til Jehovas dommer og tvile på at de er endelige? — Salme 119: 75.
9. Hvordan viser Matteus 10: 28 at Jehovas dommer er endelige?
9 Selv om Jehova har lagt en enestående tålmodighet for dagen fordi han ønsker at «alle skal nå fram til anger», vet han at ikke alle mennesker kommer til å angre. Derfor advarte Jesus oss og sa at vi skulle ’frykte for ham som kan ødelegge både sjel [liv] og legeme i helvete [gresk: gehenna]’. I en kommentar til denne uttalelsen sier et teologisk oppslagsverk: «Matt. 10: 28 lærer ikke at sjelen har iboende udødelighet, men at Guds dom over dem som ikke angrer, er uomstøtelig.» — New International Dictionary of New Testament Theology.
10. Hva sa Jesus om de «mange» og de «få», og hva er betydningen av det greske ordet som er oversatt med «fortapelsen»?
10 I sin bergpreken sa Jesus: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen [tilintetgjørelse, NW; gresk: apóleia], og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Greske ordbøker definerer apóleia som «utslettelse», «evig tilintetgjørelse» (Arndt & Gingrich) eller «endelig tilintetgjørelse, ikke bare i betydningen utslettelse av fysisk eksistens». (Theological Dictionary of the New Testament) Det finnes derfor ikke noe bibelsk grunnlag for den sentimentale antagelse at folk som lever i dag, og som står overfor den største «trengsel» siden verdens begynnelse, kan velge mellom noe annet enn liv og tilintetgjørelse. — Matteus 24: 21, 22, EN.
Fortsatt liv eller tilintetgjørelse
11. a) Hva er «Jehovas dag»? b) Hvilken «[Jehovas] dag, den store» ligger ennå foran oss, og hva kommer da til å skje?
11 «Nær er [Jehovas] dag, den store.» (Sefanja 1: 14) Aldri har disse ordene vært mer aktuelle enn nå. Det har nok også tidligere vært spesielle perioder i historien da Jehova har fullbyrdet sin dom og herliggjort sitt hellige navn, og hver enkelt av disse periodene var en «[Jehovas] dag» i mindre målestokk. Både det troløse Jerusalem, Babylon og Egypt har fått erfare slike ’dager’. (Jesaja 2: 1, 6—17; 13: 1—6; Jeremia 46: 1—10) Men den største «[Jehovas] dag» ligger ennå foran oss. Det er den «dag» da Jehova skal fullbyrde sin dom over kristenheten og resten av den falske religions verdensrike og hele Satans onde tingenes ordning. «Den dagen er en vredens dag, en dag med nød og trengsel, en dag med storm og herjing.» Profetien sier videre: «Da vil jeg gjøre folk så redde . . . for de har syndet mot [Jehova]. . . . Deres sølv og gull kan ikke berge dem. På sin vredesdag skal [Jehova] i sin brennende iver fortære hele jorden. For han gjør ende, ja, brå ende på alle som bor på jorden. . . . før den kommer over dere, [Jehovas] brennende vrede, før den kommer over dere, [Jehovas] vredesdag! Søk [Jehova], alle ydmyke i landet, dere som gjør hans vilje! Legg vinn på rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart på [Jehovas] vredesdag!» — Sefanja 1: 15 til 2: 3.
12. Gjelder Sefanjas profeti bare Juda, eller har den en mer omfattende anvendelse?
12 Også mange av kristenhetens bibelforskere erkjenner at denne profetien ikke bare gjaldt Juda, men var en forutsigelse av «en universell dom over hele verden» (Keil-Delitzsch), «enden på en syndens tidsalder» (Traduction Oecuménique de la Bible), «den ’dag’ da en universell dom vil ramme all ondskap og Guds vrede skal bli utøst over alle som ikke kjenner Gud, og som ikke adlyder vår Herre Jesu Kristi evangelium». — New Bible Commentary, annen utgave.
13. a) Når skulle «Jehovas dag» komme ifølge Paulus? b) Hva er «lovløshetens menneske», og hvilken dom venter dette symbolske «menneske»?
13 Apostelen Paulus forbinder «Jehovas dag» (NW) med «vår Herre Jesu Kristi komme [nærvær, NW]». (2. Tessaloniker 2: 1, 2) Deretter nevner Paulus det «frafallet» som til slutt skulle frembringe «lovløshetens menneske» — den frafalne geistlighet i kristenhetens kirkesamfunn — og så sier han: «Da skal i sannhet den lovløse bli åpenbart, som Herren Jesus skal fjerne med sin munns ånde og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær.» (2. Tessaloniker 2: 3, 8, NW) Den frafalne geistlighet vil bli ’fjernet’ eller ’tilintetgjort’ ved selve begynnelsen til den ’store trengsel’. Denne klassen blir også kalt «tilintetgjørelsens [apoleías] sønn», noe som innebærer at den er på vei til «evig tilintetgjørelse» i Gehenna i likhet med sitt motstykke på Jesu tid. — 2. Tessaloniker 2: 3, NW; Matteus 23: 33.
14. Hva er årsaken til at mange andre «går til grunne», og hvilket valg har derfor alle mennesker?
14 Hva så med alle de menneskene som har fulgt geistligheten og dens ’urettferdige bedrag’? Apostelen Paulus sier om dem at de «går til grunne [bokstavelig: «tilintetgjør seg selv»], som en gjengjeldelse fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst. Det er derfor Gud lar en villfarelses virksomhet komme til dem, så de kan komme til å tro løgnen, for at de alle skal kunne bli dømt fordi de ikke trodde sannheten, men fant behag i urettferdighet». (2. Tessaloniker 2: 10—12, NW) I dag er verden blitt en sump av ondskap, umoral og forderv. Størsteparten av menneskene ’finner behag i urettferdighet ’ og ’tar ikke imot kjærligheten til sannheten så de kan bli frelst’. (Se også Esekiel 9: 4—7.) Derfor kommer de til å bli «dømt» og tilintetgjort «som en gjengjeldelse». I den kommende ’store trengsel’ er det derfor bare to muligheter — enten å overleve eller å bli tilintetgjort.
Søk tilflukt til Riket og berg livet
15. Hvordan fremgår det av lignelsen om «sauene» og «geitene» hvilket valg alle folkeslag må treffe?
15 Ja, «nær er [Jehovas] dag, den store; den er nær og kommer med hast». (Sefanja 1: 14) Vi lever i en domstid da «alle folkeslag» er samlet foran Kristus Jesus. Menneskene blant alle disse folkeslagene blir skilt fra hverandre i to klasser, som blir kalt «sauene» og «geitene». Det står uttrykkelig hva det endelige resultat kommer til å bli: «evig liv» for «sauene» og «evig straff» eller «evig avskjærelse» (NW) for «geitene». — Matteus 25: 31—33, 46.
16, 17. a) Hvordan viser 2. Tessaloniker 1: 6—9 at det er en endelig dom Jehova skal fullbyrde i den ’store trengsel’? b) Hvem skal bli ødelagt foruten de som forfølger Guds folk, og hvorfor?
16 Også en annen uttalelse av Paulus viser at Jehovas dom er endelig: «Det er rettferdig av Gud å gi trengsel som lønn til dem som fører trengsel over dere, men til dere som lider trengsel, befrielse sammen med oss når Herren Jesus åpenbares [apokálypsis] fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Disse skal lide en lovmessig straff, evig undergang.» — 2. Tessaloniker 1: 6—9, NW.
17 Legg merke til at den ’lovmessige straff, evig undergang’, ikke bare rammer «dem som fører trengsel» over Guds folk, men også «dem som ikke kjenner Gud» og «dem som ikke adlyder det gode budskap». I sitt brev til romerne forklarer Paulus hvorfor ’de som ikke kjenner Gud’ ikke har noen «unnskyldning», og hvorfor de vil bli dømt. (Romerne 1: 18—20; 2: 5—16) Den engelen som fløy «under himmelhvelvet» ifølge Åpenbaringen, kapittel 14, oppfordrer alle «som bor på jorden» til å ’frykte Gud og gi ham ære’, for «nå er timen kommet da han skal holde dom». Menneskene blir derfor også oppfordret til å «tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder». De som unnlater å gjøre dette, og alle de som setter sin lit til Satans politiske ’dyr’ i stedet for til Guds messianske rike, kommer til å bli tilintetgjort sammen med dette «dyret» i «Guds vredes store vinpresse». — Åpenbaringen 14: 6, 7, 9, 10, 14—20; 19: 11—21.
18. a) Hva må alle som skal ha noe håp om å overleve, nå gjøre? b) Hvem kommer til å overleve den ’store trengsel’ ifølge Bibelen, og hvilke framtidsutsikter vil de ha?
18 Alle som skal ha noe håp om å bli «spart på [Jehovas] vredesdag», må «legge vinn på rettferd og ydmykhet» og ’gjøre hans vilje’ i stedet for å kritisere den. (Sefanja 2: 2, 3) Alle som skal ha noe håp om at Jehovas utnevnte dommer vil regne dem blant de symbolske «sauene», slik at de blir spart i den ’store trengsel’, må vise at de er «rettferdige», ved at de aktivt hjelper og støtter Kristi salvede «brødre», som utgjør den ’tro og kloke tjener’-klasse. (Matteus 25: 33, 40, 46; 24: 45—47) De eneste som Bibelen gir håp om å overleve den ’store trengsel’, er Kristi «brødre» eller de «utvalgte» og den ’store skare’ av ’sauer’, som uten opphold tjener Gud og kunngjør for alle at «frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet». Denne ’store skare’ av døpte disipler fra «alle folkeslag» blir røktet av Lammet, Kristus Jesus, som leder dem til «kilder med livets vann». «Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» — Matteus 24: 21, 22, EN; 25: 34; 28: 19, 20; Åpenbaringen 7: 9—17.
REPETISJONSSPØRSMÅL
□ Hva mener kristenhetens kirkesamfunn med en «alminnelig oppstandelse», men er denne læren bibelsk?
□ Hvilke skriftsteder viser at ikke alle døde vil få en oppstandelse?
□ Hva er «Gehenna»?
□ Hva er det som viser at Jehova feller endelige dommer over enkelte allerede i den nåværende verden?
□ Hva skal skje på «Jehovas dag», og kan de som dommen da blir fullbyrdet over, vente å få noen oppstandelse?
□ Hva må vi gjøre for å få overleve, og hvilket arbeid er derfor mer presserende enn noensinne?
[Bilde på side 27]
Judas, «tilintetgjørelsens sønn» er blant dem som ikke går en oppstandelse