Kan du utholde prøvelser?

«Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» — Jak. 1: 2, 3. NTN.

 1. Hvilke spørsmål kan en stille seg når en hører om de prøvelser som kristne har utholdt og fortsatt må utholde?

«Jeg lurer på om jeg kunne ha utholdt det,» hører en undertiden noen si når de leser om de prøvelser de kristne i det første århundre ble utsatt for, eller de lidelser som Guds tjenere måtte tåle i de nazistiske land under den annen verdenskrig, og som de nå i nyere tid må tåle i mange land rundt omkring i verden. Også i de kristnes hverdag kan det imidlertid oppstå problemer som det ikke bare er vanskelig å bære, men som det også ofte er svært vanskelig å løse. Er det mulig for dem som tror på Kristus, og som tjener Gud, å holde ut? Kan de ha full tillit til at de, når de møter prøvelser og problemer, vil kunne utholde dem?

 2, 3. Hvorfor var Jakobs brev betimelig og på sin plass?

² Det var til kristne som gjennomgikk prøvelser og sto overfor slike spørsmål, at Jakob, Jesu Kristi halvbror, skrev. Hans ord er til stor trøst, for han skrev sitt brev på et tidspunkt da de kristne ikke bare var utsatt for sterk forfølgelse, men også sto overfor en tid da forholdene i Romerriket ville gjøre det enda vanskeligere for de kristne.

³ Bare kort tid etter at Jakob skrev sitt brev, ville de kristne i Roma bli falskelig anklaget av keiser Nero for å ha påsatt den store brannen som i år 64 ødela store deler av byen. Dette ville naturligvis føre til at de kristne ble forfulgt i hele riket. Kort tid deretter, i år 70, ville Jerusalem og Juda land bli lagt øde av de romerske hærer. De kristne i Jerusalem som adlød Kristi advarsel, ville flykte tvers over Jordan-elven før byen ble ødelagt, og derved redde livet, men de ville miste sine eiendeler og bli utsatt for mange trengsler.

 4. Hvordan hjelper Jakobs brev de kristne til å unngå den urette innstilling som kommer til uttrykk i Salme 73: 2, 3, 5, 11—13?

⁴ Jakobs brev kom derfor i rette tid. Men enten de kristne er utsatt for hard forfølgelse eller ikke, har de behov for å være utholdende, for de må leve i en verden som viser forakt for kristne prinsipper, og de må dessuten kjempe med sykdom og mange andre problemer. I Salme 73 taler Asaf om vanskeligheter som Guds tjenere også i dag kommer ut for, i motsetning til dem som ikke er kristne. Hvorfor denne forskjellen? Fordi ikke-kristne vanligvis stiller seg nokså likegyldig til Gud. De har ikke den tro på Gud og det håp som de kristne har, og de er ikke interessert i å behage ham. Jakobs brev hjelper de kristne til å unngå å få den innstilling som Asaf en tid hadde. Asaf sa:

«Nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trinn glidd ut. For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. Og de sier: Hvorledes skulle Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos den Høyeste? Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt. Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld.» — Sl. 73: 2, 3, 5, 11—13.

 5. Hvem skrev Jakob sitt brev til?

⁵ Jakob begynner sitt brev på en beskjeden måte, idet han ikke hentyder til sitt slektskap med Jesus Kristus, men omtaler seg selv som «Guds og den Herre Jesu Kristi tjener». Han «hilser de tolv stammer som er spredt omkring». (Jak. 1: 1) Disse er ikke det kjødelige Israels 12 stammer. Dette framgår av brevets innhold. Jakob ville ikke ha skrevet slik han gjorde, hvis hans lesere utelukkende hadde vært kjødelige jøder. Denne form for hilsen var dessuten vanlig blant de kristne, særlig blant dem som var av jødisk avstamning, slik Jakob var. Paulus kaller den kristne menighet for «Guds Israel». (Gal. 6: 16; jevnfør Romerne 2: 28, 29) På det tidspunkt da Jakob skrev, var de kristne spredt rundt om i hele Romerriket. Apostelen Paulus’ nidkjære forkynnelse i den vestlige delen av den siviliserte verden og Peters virksomhet i området omkring Babylon mot øst bidro i høy grad til den vekst som de kristne kunne glede seg over. Peter henvender seg i sitt første brev til «de utlendinger som er spredt omkring» i forskjellige deler av Lilleasia. — 1 Pet. 1: 1.

VERDIEN AV PRØVELSER OG UTHOLDENHET

 6. Hvorfor bør en kristen «se det bare som en glede» når han blir utsatt for prøvelser, og hvilken verdi har prøvelser for ham?

⁶ Jakob fortsetter: «Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser.» (Jak. 1: 2, NTN) I Bergprekenen sa Jesus: «Salige [lykkelige, NW] er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen.» (Matt. 5: 11, 12) Ja, ikke bare er lønnen stor i himmelen, men allerede nå kan prøvelser føre til noe godt, for Jakob sier videre: «For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» (Jak. 1: 3, NTN) Den tro som har holdt stand under prøvelser, er mer verdifull — den er en prøvd tro. Denne form for tro fører til større utholdenhet under den neste prøvelsen.

 7. Hvorfor bør en kristen ikke forsøke å unngå prøvelser eller gå trett under prøvelser?

⁷ En kristen bør ikke forsøke å unngå prøvelser eller føle at han har holdt ut lenge nok. Jakob sier: «Men la utholdenheten få virke fullstendig, så dere kan være fullstendige og sunne på alle mater, uten å stå tilbake i noe.» (Jak. 1: 4, NW) Det som utholdenheten kan føre til hos en kristen, bør ikke hemmes av klaging, knurring eller en opprørsk innstilling. Hvis en kristen trofast holder ut, uten å komme med noen klage overfor Gud eller sine brødre og uten at han på grunn av frykt eller motløshet slutter å fortelle andre om Guds hensikter i forbindelse med hans rike, vil han bli fullstendig og sunn på alle måter. En slik utholdenhet vil hjelpe ham til å fornye sin personlighet. Han vil bli en som kan hjelpe andre, for han vil være rimelig, medfølende og barmhjertig. Hvis han ikke har vist utholdenhet under prøvelser, vil han ikke være kvalifisert på denne måten. Han vil ikke være fullstendig som kristen. — Jevnfør Matteus 5: 48; 24: 13.

VISDOM TIL Å UTHOLDE PRØVELSER

 8, 9. Hvor sikre kan vi være på at vi vil få den nødvendige visdom til å holde ut under prøvelser?

⁸ Hvor sikre kan vi være på at vi vil ha den styrke og visdom som er nødvendig for å kunne holde ut når vi står overfor et eller annet problem, eller kommer ut for en eller annen prøvelse? Jakob sier: «Dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle, villig [gavmildt, NW] og uten onde ord [uten bebreidelser, NW], og den skal gis ham.» (Jak. 1: 5) Vi kan derfor være sikre på at hvis vi ber om å få visdom til å løse et eller annet problem eller til å holde ut under en eller annen prøvelse, vil vi også få det.

⁹ Dette betyr ikke nødvendigvis at vi vil bli kvitt problemet, eller at det straks vil bli løst, men det betyr at vi vil kunne følge en kurs som i åndelig henseende vil være til gagn for oss og andre som det måtte berøre. Vi vil kunne utholde prøvelsen fullt ut og komme ut av den som bedre kristne enn det vi var før vi ble utsatt for den. På den måten vil vi også kunne hjelpe andre som iakttar oss, og som har en rett innstilling.

10. a) På hvilken måte blir vår bønn ofte besvart når vi har bedt om noe bestemt? b) På hvilke måter vil vår bønn om visdom til å holde ut under prøvelser kunne bli besvart?

¹⁰ Mange av våre bønner blir kanskje ikke besvart på den måten vi ønsker, men på en helt annen måte enn det vi hadde ventet. Vi kan imidlertid være forvisset om at det vil bli på den måten Gud mener er best for oss. Når det gjelder noe av det vi ber om eller ønsker, ville det kanskje i virkeligheten ikke være til gagn for oss hvis det ble oppfylt. Men vi kan ha full tillit til Guds løfte om at han vil gi oss visdom til å holde ut når vi blir prøvd. Vi kan være sikre på at vi vil få den nødvendige visdom hvis vi ber om det. Den kan bli gitt på en eller flere av følgende tre måter: 1) Ved at vi selv studerer Bibelen, eller ved at våre brødre retter vår oppmerksomhet mot visse skriftsteder som gir oss det svar vi har behov for. 2) Gud kan sørge for at omstendighetene og begivenhetene utvikler seg på en slik måte at vi tydelig vil kunne se hva vi bør gjøre. Visse hindringer vil kanskje bli fjernet. 3) Guds hellige engler kan lede oss på den rette vei.

11. Hvordan gir Gud ’gavmildt og uten bebreidelser’?

¹¹ Gud gir gavmildt, det vil si uforbeholdent, langt mer enn det vi ber om. (Ef. 3: 20; 1 Joh. 5: 14, 15) Han gjør dette uten bebreidelser. Hvis en derimot ber et menneske om noe, kan det hende at vedkommende svarer: ’Det var da en dum anmodning.’ Han ser kanskje til og med ned på oss eller blir kanskje etter at vi har kommet med flere anmodninger, utålmodig og avviser oss med et skarpt svar. Men Gud er ikke slik. Han sier aldri: ’For en tåpelig anmodning!’ Han får oss heller ikke til å føle oss mindreverdige. Han bebreider oss ikke på grunn av den handlemåte vi tidligere har fulgt, slik mennesker er tilbøyelige til å gjøre. Han setter stor pris på dem som har en slik tro og tillegger bønn så stor betydning at de gang på gang ber om en bestemt ting. — Jevnfør Lukas 18: 1—14.

12. Hvilken forsikring ligger det i Jakobs ord: «Den skal gis ham»?

¹² «Den skal gis ham.» Den visdom vi kan tilegne oss under Guds ånds ledelse, er en av de ting Gud ønsker å gi sine tjenere. Det gleder ham når vi ber om visdom. Det vil alltid være til gagn for oss og hjelpe oss at vi ber om å få forståelse av Guds Ord og hvordan vi kan anvende det i den situasjon vi befinner oss i. (1 Kor. 2: 9, 10) Jesus sa: «Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som ber ham!» — Luk. 11: 13; Mark. 11: 24.

TVIL VIRKER ØDELEGGENDE

13. Hvilken innstilling må en ha når en ber om visdom, og hvorfor?

¹³ «Men han be i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.» (Jak. 1: 6) Den som ber, må ha en sterk tro på Gud og hans Sønn og på at de er villige til å gi ham det han har behov for, og han må ikke ha i tankene noe annet enn de interesser som har tilknytning til den kristne tro og Guds hensikter. Han må ikke be om én ting og halvveis ønske noe annet. Hans bønn må komme fra hjertet. Ellers er han som en havsbølge, som beveger seg fram og tilbake og opp og ned. Enhver vind — enhver innflytelse utenfra, enhver ting han frykter — får ham til å vakle og bli usikker.

14. Hva sier Jakob videre om den som tviler?

¹⁴ Jakob sier om en slik person: «For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.» (Jak. 1: 7, 8) Han er tvesinnet; han forsøker å følge to veier samtidig og står splittet mellom det som hører verden til, og det som hører Gud til. Han lar seg ikke bare påvirke av Guds Ord; han mener snart det ene, snart det andre. (Jevnfør Matteus 6: 24.) Han nøler kanskje også med å legge saken fram for Gud i bønn. Han er begeistret i det ene øyeblikk og mismodig i det neste. Han er ikke bare slik når det gjelder bønn, men også i forbindelse med andre ting som har tilknytning til troen. Han er ikke et stabilt, pålitelig vitne for Jehova. Bibelen sier: «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» — Heb. 11: 6.

VEILEDNING TIL RIKE OG TIL FATTIGE

15. Hvordan kan den bror som er ringe, «juble over sin opphøyelse»?

¹⁵ Jakob, som fortsatt har de kristnes prøvelser i tankene, kommer deretter inn på en av de prøvelser som mange må utholde: «La den bror som er ringe, juble over sin opphøyelse.» (Jak. 1: 9, NW) De fleste kristne kom den gang — og kommer i dag — fra ringe kår. (1 Kor. 1: 26) Ettersom deres inntekt ikke er særlig stor, kan det være vanskelig for dem å klare seg økonomisk når det oppstår forfølgelse. Noen som kanskje tidligere var rike, er også blitt fattige på grunn av forfølgelse. Men de kan likevel glede seg over at dette ikke er en hindring for dem i den kristne menighet. De er Guds barn, «de helliges medborgere og Guds husfolk». (Ef. 2: 19) Den fattige kan glemme sin jordiske fattigdom som følge av den overveldende rikdom som er blitt ham til del på grunn av hans forhold til Gud og Kristus og på grunn av hans kristne brødres kjærlighet. Og han kan være lykkelig over at han er i stand til å hjelpe andre ved å forkynne det «gode budskap» for dem. Alt dette kan han juble over.

16. Hvordan kan den rike bror juble «over sin ydmykelse»?

¹⁶ Den rike som er blitt en kristen, kan juble over «sin ydmykelse». Nå er det ikke hans velstand som virkelig betyr noe. I stedet for det hovmod de som er rike, ofte legger for dagen, kommer Kristi ånd til uttrykk i en ydmyk og beskjeden innstilling. (Fil. 2: 3—8) Den rike kan glede seg over å forstå at han nå ved Guds ufortjente godhet har fått øynene opp for «rikdommens bedrag», og for at det ikke er penger en skal sette sin lit til. (Matt. 13: 22, NTN) Han er også blitt klar over at det er spill av tid og krefter å samle seg verdslige rikdommer, og at det ofte ødelegger et menneskes åndelighet og helse. Jakob forklarer hvorfor det er slik: «For som en blomst i gresset vil han forgå.» (Jak. 1: 10, NW) Han vet at hans rikdom ikke kan forlenge hans levetid. «Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt arbeid.» — Jak. 1: 11, NTN.

17. Hvordan beskriver Jakob det som skjer med den rike og hans «skjønnhet»?

¹⁷ Solen får gresset til å visne, og dets skjønnhet forgår. På samme måte forholder det seg med den rike når han blir gammel og dør. Den rikdom som han omga seg med, og som ’forskjønnet’ ham, er borte. Den fattige dør naturligvis også, men han har aldri omgitt seg med den skjønnhet og prakt som den rike omga seg med. Men den «skjønnhet» som har tilhørt den rike, blir overtatt av hans arvinger og andre, og alt det han har bygd opp, går ofte til grunne, og de mål han bestrebet seg på å nå, blir oppgitt. Mens han befinner seg «midt i alt sitt arbeid», kanskje på en forretningsreise eller mens han er i ferd med å iverksette en plan for å oppnå større velstand, dør han. I mange tilfelle dør den rike før han har hatt anledning til å nyte godt av sin rikdom. Den rike som blir en kristen, har derimot anledning til også å glede seg over sine materielle rikdommer, for han bruker dem til å fremme Guds rikes interesser. Han kan vanligvis innrette seg slik at han kan bruke mer tid til å forkynne det «gode budskap», og han kan bidra til å holde ved like de kristnes møtelokaler og til å fremme Rikets arbeid i hele verden.

BELØNNINGEN FOR UTHOLDENHET

18. Hvordan vil Gud ifølge Jakob belønne den som trofast utholder prøvelser?

¹⁸ Mens Jakob i versene 3 og 4 peker på de øyeblikkelige goder som utholdenheten medfører, understreker han i vers 12 hva den virkelig fører til eller resulterer i, nemlig belønningen for trofast å holde ut under prøvelser. Han skriver: «Lykkelig er den mann som fortsetter å utholde prøvelse, for når han blir godkjent, skal han motta livets krone, som Jehova lovte dem som fortsetter å elske ham.» (Jak. 1: 12, NW) «Livets krone» er den livets gave som Gud gir «dem som fortsetter å elske ham» under alle de prøvelser som Gud tillater, og som tjener til å fullkommengjøre hans tjenere, hvis de trofast og uten å klage holder ut og ved hans hjelp gjennomlever dem. (Rom. 8: 28) Dette betyr ikke at den kristne har gjort seg fortjent til livet ved sine gjerninger eller sin utholdenhet, for livet er Guds frie gave gjennom troen på Jesus Kristus. Men den kristne som holder ut, har bevist at han har denne troen. Det er en prøvd tro som har vist seg å være sterk og fullstendig.

19. Hva er derfor det rette kristne syn på prøvelser?

¹⁹ Uansett hvilke prøvelser den kristne kommer ut for, er det mulig for ham å utholde dem. Han bør imidlertid ikke ha den oppfatning at han kan holde ut i egen kraft og styrke. Han må søke Guds visdom og styrke ved å be til ham gjennom Jesus Kristus, som ved den utholdenhet han viste mens han var her på jorden, var et fullkomment eksempel. Den kristne kan ha fullstendig tillit til apostelen Peters ord: «All nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder.» — 1 Pet. 5: 10; Rom. 8: 35—39.