«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens tiende bok — 2 Samuel

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribenter: Gad og Natan

Sted skrevet: Israel

Fullført: ca. 1040 f. Kr.

Omspenner: 1077 — ca. 1040 f. Kr.

 1. På bakgrunn av hvilke tilstander i Israel innleder 2 Samuels-bok sin beretning, og hva handler den om?

ISRAELS folk var fortvilt på grunn av nederlaget ved Gilboa og de påfølgende angrep av filistrene. Israels ledere og blomsten av dets unge menn var døde. Det er på dette tidspunkt at den unge David, Isais sønn, «[Jehovas] salvede», blir den ledende i Israel. Og det er ved å fortelle om dette at 2 Samuels-bok, som også godt kunne bli kalt boken om Jehova og David, innleder sin handlingsmettede beretning. Vi blir ført fra nederlagets avgrunn til seierens tinde, fra et krigsherjet folks nød og lidelser til et forent rikes lykke og velstand og fra ungdommens styrke til de modne års visdom. Her har vi en utførlig beretning om David, som av hele sitt hjerte søkte å følge Jehova. Det er en beretning som burde få enhver leser til å ransake sitt hjerte og styrke sitt eget forhold til sin Skaper.

 2. a) Hvordan kom boken til å bli kalt «Annen Samuelsbok»? b) Hvem var skribentene, hvilke kvalifikasjoner hadde de, og hvilken beretning bestrebet de seg på å bevare?

² Samuels navn er ikke engang nevnt i beretningen i 2 Samuels-bok, som er det navn boken har fått bare fordi den sammen med 1 Samuels-bok opprinnelig utgjorde én rull eller ett bind. Profetene Natan og Gad, som fullførte nedskrivningen av 1 Samuels-bok, nedskrev også hele beretningen i 2 Samuels-bok. (1 Krøn. 29: 29) De var godt kvalifisert for denne oppgaven. Det var ikke bare det at Gad hadde vært sammen med David da David var en jaget, fredløs mann i Israel, men henimot slutten av Davids 40-årige regjeringstid var han fremdeles i kongens tjeneste. Det var Gad som ble brukt til å gi uttrykk for Jehovas mishag med at David i sin uforstand hadde telt Israel. (1 Sam. 22: 5; 2 Sam. 24: 1—25) Profeten Natan var også nær knyttet til David. Han virket mens Gad levde, og en tid etter Gads død. Han hadde den forrett å gjøre kjent Jehovas viktige pakt med David, nemlig pakten om Riket. Det var han som modig og under inspirasjon påpekte Davids store synd med Batseba og kunngjorde straffen for den. (2 Sam. 7: 1—17; 12: 1—15) Jehova benyttet således Natan, hvis navn betyr «gave; gitt», og Gad, hvis navn betyr «hell; lykke», til å nedskrive de inspirerte og nyttige opplysningene i 2 Samuels-bok. Disse beskjedne historieskriverne prøvde ikke å sørge for at minnet om dem selv skulle bli bevart, for de gir ingen opplysninger om sin herkomst eller sitt privatliv. De bestrebet seg utelukkende på å bevare den beretning som var inspirert av Gud, til gagn for framtidige tilbedere av Jehova.

 3. Hvilken tidsperiode omspenner boken, og når var nedskrivningen av den fullført?

³ Annen Samuels-bok fortsetter den nøyaktige historiske beretning og redegjør for de begivenheter som inntraff etter Sauls, Israels første konges, død og nesten fram til slutten av Davids 40-årige regjeringstid. Boken omspenner således en tidsperiode som strekker seg fra 1077 til om lag 1040 f. Kr. Det at boken ikke beretter om Davids død, er et kraftig bevis for at den ble skrevet omkring år 1040, eller like før hans død.

 4. a) Av hvilke grunner må 2 Samuels-bok bli godtatt som en del av den bibelske kanon? b) Hvordan blir beretningen bekreftet gjennom arkeologiske funn?

⁴ Annen Samuels-bok må av samme grunner som er anført i forbindelse med 1 Samuels-bok, bli godtatt som en del av den bibelske kanon. At den er autentisk, er hevet over enhver tvil. Den oppriktighet og ærlighet som preger boken — den dekker ikke engang over Davids synder og svakheter — er i seg selv et kraftig omstendighetsbevis. Mange detaljer i 2 Samuels-bok er blitt bekreftet gjennom arkeologiske funn. I 2 Samuel 2: 12—17 blir for eksempel Gibeon-dammen omtalt i forbindelse med et sammenstøt mellom Davids tjenere og Isbosets, Sauls sønns, tjenere. Arkeologen J. B. Pritchard, som er knyttet til Pennsylvania universitets museum, har påvist at fortidens Gibeon-dam lå på det stedet som i dag heter El-jib i Det hashmittiske riket, Jordan. Det var en ganske stor vanntunnel som var over 11 meter bred øverst, og som førte ned til et stort rom 25 meter under jorden, hvor vannet ble hentet.a

 5. Hva er den sterkeste grunnen for å godta 2 Samuels bok som en del av de inspirerte skrifter?

⁵ Det kraftigste beviset for at 2 Samuels-bok er autentisk, utgjør imidlertid de oppfylte profetier, særlig de profetier som har tilknytning til den pakt om et rike som ble inngått med David. Gud ga David dette løfte: «Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» (2 Sam. 7: 16) Selv da det nærmet seg slutten for Juda rike, nevnte Jeremias at dette løftet til Davids hus fortsatt skulle stå ved makt, da han sa: «For så sier [Jehova]: Det skal aldri fattes en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone.» (Jer. 33: 17) Denne profetien er da også blitt oppfylt, for Jehova lot senere ’Jesus Kristus, Davids sønn,’ framstå, noe som både den bibelske og den verdslige historie tydelig vitner om. — Matt. 1: 1.

INNHOLDET AV 2 SAMUELS-BOK

 6. Hvordan reagerer David på nyhetene om Sauls og Jonatans død?

⁶ Begivenheter i begynnelsen av Davids regjeringstid (1: 1—4: 12). Etter Sauls død på Gilboa-fjellet kommer en amalekitt som har flyktet fra slaget, i all hast til David i Siklag og melder fra om det som har skjedd. I et forsøk på å innsmigre seg hos David dikter han opp en historie om at han selv har tatt Sauls liv. I stedet for å bli rost for dette blir amalekitten straffet med døden, for han har vitnet mot seg selv ved å si at han har drept «[Jehovas] salvede». (1: 16) Den nye kongen, David, komponerer nå en klagesang, «buen», og i den klager han over Sauls og Jonatans død. Den når sitt storslagne høydepunkt der hvor David på en gripende måte gir uttrykk for sin store kjærlighet til Jonatan: «Hjertelig bedrøvet er jeg over deg, min bror Jonatan! Du var meg inderlig kjær; din kjærlighet var meg dyrebarere enn kvinners kjærlighet. O, at heltene skulle falle, og krigens redskaper omkomme!» — 1: 26, 27.

 7. Hvilke andre begivenheter avmerker den første del av Davids regjeringstid?

⁷ På Jehovas befaling drar David og hans menn, hver med sin husstand, til Hebron i Juda stammes område. Hit kommer i 1077 f. Kr. stammens eldste for å salve David til sin konge. Hærføreren Joab blir den mest fremtredende av dem som støtter David. Isboset, en sønn av Saul, blir imidlertid som en rival salvet til å være konge av hærføreren Abner. Det kommer med visse mellomrom til sammenstøt mellom de to motstridende styrker inntil Abner går over til Davids leir. Han tar med seg til David Sauls datter Mikal, som David for lenge siden har betalt brudeprisen for. For å hevne drapet på sin bror benytter Joab en anledning til å drepe Abner. Dette volder David stor sorg, og han fraskriver seg ethvert ansvar for drapet på Abner. Kort tid etter blir Isboset selv myrdet ’mens han hviler middag’. — 4: 5.

 8. Hvordan velsigner Jehova Davids styre over hele Israel?

⁸ David blir konge i Jerusalem (5: 1—6: 23). Trass i at David allerede har hersket som konge i Juda i sju år og seks måneder, blir han først nå ubestridt hersker, og representanter for stammene salver ham til konge over hele Israel. Dette er tredje gang han blir salvet (1070 f. Kr.). En av de første ting David gjør som hersker over hele riket, er å innta Sions borg i Jerusalem hvor Jebusittene har forskanset seg, idet han overrumpler dem ved å trenge inn gjennom vannledningen. David gjør så Jerusalem til sin hovedstad. Jehova, hærskarenes Gud, velsigner David og gjør ham større og større. Til og med Hiram, den rike kongen i Tyrus, sender David verdifullt sedertre og også arbeidere som skal bygge et hus for kongen. Davids familie øker, og Jehova velsigner hans styre. Det kommer til to nye sammenstøt med de krigerske filistrene. I det første av disse bryter Jehova gjennom fienden for David ved Ba’al-Perasim og gir ham seier. I det andre utfører Jehova et nytt mirakel ved å frambringe en ’lyd av skritt i baka-trærnes topper’, noe som er et tegn på at Jehova drar ut foran Israel for å slå filistrenes hær. (5: 24) Igjen blir det en storslagen seier for Jehovas styrker!

 9. Hvilke begivenheter inntreffer da arken blir ført til Jerusalem?

⁹ David tar 30 000 mann med seg og drar ut for å føre paktens ark fra Ba’ale-Juda (Kirjat-Jearim) til Jerusalem. Mens den blir ført av sted med musikk og fryderop, krenger vognen som den føres på, over, og Ussa, som går ved siden av, rekker hånden ut for å støtte den hellige arken. «Da opptentes [Jehovas] vrede mot Ussa, og Gud slo ham der for hans forseelse.» (6: 7) Arken blir anbrakt i Obed-Edoms hus, og i løpet av de neste tre måneder velsigner Jehova rikelig Obed-Edoms hus. Etter disse tre måneder kommer David for på rette måte å føre arken dit den skal. Med fryderop, musikk og dans blir arken ført inn i Davids hovedstad. David gir uttrykk for sin store glede ved å danse for Jehovas åsyn, men hans hustru Mikal forakter ham for dette. David sier da: «For [Jehovas] åsyn har jeg danset.» (6: 21) Mikal blir som følge av dette barnløs til sin død.b

10. Hvilken pakt og hvilket løfte fra Jehovas side blir vi deretter gjort kjent med?

¹⁰ Guds pakt med David (7: 1—29). Vi kommer nå til en av de mest betydningsfulle begivenheter i Davids liv, en begivenhet som har direkte tilknytning til Bibelens sentrale tema, nemlig helligelsen av Jehovas navn ved hans Ætts rike. Denne begivenhet finner sted som følge av Davids ønske om å bygge et hus for Guds ark. Selv bor David i et vakkert hus av sedertre, og han gjør Natan kjent med sitt ønske om å bygge et hus for Jehovas pakts-ark. Gjennom Natan forsikrer Jehova David om sin miskunnhet overfor Israel og oppretter med ham en pakt som skal stå fast til evig tid. Det er imidlertid ikke David, men hans ætt som skal bygge huset for Jehovas navn. Jehova gir ham dessuten dette kjærlige løfte: «Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» — 7: 16.

11. Gjennom hvilken bønn gir David uttrykk for sin takknemlighet?

¹¹ Overveldet av den godhet Jehova har lagt for dagen ved å inngå denne pakten om et rike med ham, gir David på følgende måte uttrykk for sin takknemlighet for all den miskunnhet Gud har vist: «Hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk — som Israel — et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulle, være hans eget folk, for å gjøre seg et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land? . . . og du, [Jehova], er blitt deres Gud.» (7: 23, 24) Han ber inderlig om at Jehovas navn må bli helliget, og om at hans hus må bli grunnfestet for Jehovas åsyn.

12. Hvilke kriger utkjemper David, og hvilken vennlighet viser han overfor Sauls hus?

¹² David utvider Israels herredømme (8: 1—10: 19). David kommer imidlertid ikke til å herske i fred. Flere kriger skal utkjempes. David slår filistrene, moabittene, sobaittene, syrerne og edomittene og utvider Israels landområde slik at det får de grenser Gud har fastsatt. (2 Sam. 8: 1—5, 13—15; 5 Mos. 11: 24) Han vender nå oppmerksomheten mot Sauls hus for å se om det er noen igjen av det som han kan gjøre vel mot for Jonatans skyld. Siba, en av Sauls tjenere, gjør ham kjent med at Jonatan har etterlatt seg en sønn, Mefiboset, som er lam i føttene. David forlanger straks at alt Sauls gods skal gis til Mefiboset, og at hans land skal dyrkes av Siba og hans tjenere, slik at det kan skaffes til veie mat til Mefibosets hus. Mefiboset selv skal imidlertid spise ved Davids bord.

13. Ved hvilke andre seirer viser Jehova at han støtter David?

¹³ Ammons konge dør, og David sender sendemenn til Hanun, hans sønn, for å gi uttrykk for sitt vennskap. Hanuns rådgivere beskylder imidlertid David for å ha sendt dem av sted i den hensikt å utspeide landet, og de ydmyker dem derfor og sender dem halvnakne tilbake. Fylt av vrede på grunn av denne fornærmelse sender David Joab med hele hæren av sted for å hevne krenkelsen. Ved å dele sine hærstyrker klarer han med letthet å drive på flukt ammonittene og også syrerne, som har dratt ut for å hjelpe dem. Syrerne reorganiserer sine hærstyrker, men blir på ny beseiret av Jehovas hærstyrker under Davids ledelse, og mannskapet på 700 vogner og 40 000 hestfolk blir drept. Her har vi ytterligere beviser for at Jehova viser David sin gunst og velsigner ham.

14. Hvilke synder begår David i forbindelse med Batseba?

¹⁴ David synder mot Jehova (11: 1—12: 31). Våren etter sender David igjen Joab av sted mot ammonittene for å kringsette Rabba. Han selv blir i Jerusalem. En aften får han tilfeldigvis se fra sitt tak den vakre Batseba, hetitten Urias hustru, mens hun bader. Han lar henne hente til sitt hus og har omgang med henne, og hun blir fruktsommelig. David forsøker å dekke over det hele ved å gi ordre om at Uria skal bli sendt hjem fra kamphandlingene ved Rabba, og han ber ham gå ned til sitt hus for å hvile seg. Uria vil imidlertid ikke behage seg selv og ha omgang med sin hustru så lenge arken og hæren «bor i løvhytter». I sin fortvilelse sender David Uria tilbake til Joab med et brev hvor det står: «Sett Uria lengst fram, der hvor striden er hardest, og dra eder tilbake fra ham, så han blir slått og dør!» (11: 11, 15) På den måten dør Uria. Så snart Batsebas sørgetid er til ende, henter David henne til sitt hus, hvor hun blir hans hustru, og deres barn, en sønn, blir født.

15. Hvordan forkynner Natan et budskap om dom over David?

¹⁵ Det som David har gjort, er ondt i Jehovas øyne. Han sender profeten Natan til David med et domsbudskap. Natan forteller David om en rik mann og en fattig mann. Den ene hadde fe i mengdevis, men den andre hadde et eneste lite lam, som var en kjæledegge i familien og «som en datter for ham». Da den rike mannen ved en anledning skulle lage et festmåltid, tok han imidlertid ikke et lam fra sine egne hjorder, men han tok den fattige mannens lam. Fylt av vrede over å få høre dette utbryter David: «Så sant [Jehova] lever: Den mann som har gjort dette, er dødsens.» Natan sier til ham: «Du er mannen.» (12: 5, 7) Han kommer så med et profetisk domsbudskap om at Davids hustruer skal bli krenket offentlig av en annen mann, at hans hus skal bli hjemsøkt av innbyrdes stridigheter, og at hans barn med Batseba skal dø.

16. a) Hva betyr de navnene som Davids annen sønn med Batseba får? b) Hva blir det endelige resultat av angrepet på Rabba?

¹⁶ Med oppriktig sorg og anger innrømmer David åpent: «Jeg har syndet mot [Jehova].» (12: 13) I samsvar med Jehovas ord går det slik at det barnet som blir født som et resultat av denne utuktige forbindelsen, dør, etter at det har vært sykt i sju dager. (Senere får David en annen sønn med Batseba. De kaller ham Salomo, som betyr «fredelig». Jehova sender imidlertid bud med profeten Natan om at han også skal kalles Jedidja, som betyr «elsket av Jah».) Etter at David har hatt denne rystende opplevelsen, ber Joab ham om å komme til Rabba, hvor det blir truffet forberedelser til det endelige angrep. Joab har allerede fått kontroll over byens vannforsyning, men han viser den rette respekt overfor kongen ved å la ham få æren av å innta selve byen.

17. Hvilke indre vanskeligheter begynner å gjøre seg gjeldende i Davids husstand?

¹⁷ Vanskeligheter i Davids husstand (13: 1—18: 33). Det oppstår vanskeligheter i Davids husstand da Amnon, en av Davids sønner, blir lidenskapelig forelsket i Tamar, søsteren til hans halvbror Absalom. Amnon later som han er syk, og ber om at den vakre Tamar må bli sendt til ham for at hun kan dra omsorg for ham. Han krenker henne, men deretter fatter han et sterkt hat til henne, og han sender henne bort etter at han har ydmyket henne. Absalom planlegger å hevne seg og venter på at det skal by seg en anledning. Om lag to år senere arrangerer han et gjestebud som han inviterer Amnon og alle de andre av kongens sønner til. Da Amnon er blitt vel til mote av vinen, blir han på Absaloms befaling overrumplet og drept.

18. Hva blir gjort for at Absalom skal få vende tilbake til Jerusalem?

¹⁸ Av frykt for å ha vakt kongens mishag flykter Absalom til Gesur, hvor han på sett og vis lever som landflyktig i tre år. I mellomtiden planlegger hærføreren Joab å få i stand en forsoning mellom David og hans sønn. Han får en klok kvinne fra Tekoa til å gå inn til kongen og fortelle en oppdiktet historie om gjengjeldelse, forvisning og straff. Da kongen uttaler sin dom, åpenbarer kvinnen hva som er den egentlige grunn til at hun har kommet til ham, nemlig at kongens egen sønn Absalom lever i Gesur som en som kongen har støtt fra seg. David skjønner at Joab har planlagt dette. Han gir imidlertid tillatelse til at hans Sønn skal få vende tilbake til Jerusalem. Men det går ytterligere to år før kongen går med på å la Absalom komme for sine øyne.

19. Hvilken sammensvergelse går nå over til å bli et åpent opprør, og hva fører dette til for David?

¹⁹ Trass i den miskunnhet som David viser ham, får Absalom snart i stand en sammensvergelse i den hensikt å tilrive seg selve tronen fra sin far. Absalom skiller seg ut blant Israels djerve menn som en usedvanlig vakker mann, og dette gjør ham ærgjerrig og stolt. Hver gang han klipper sitt kraftige hår, veier han det avklipte hår, og det veier om lag halvannet kilo. (14: 26, NW, fotnote, 1955-utgaven) Ved forskjellige listige manøvrer begynner han å stjele Israels menns hjerte. Til slutt går sammensvergelsen over til å bli et åpent opprør. Absalom får kongens tillatelse til å dra til Hebron, og mens han er der, gjør han kjent sin opprørske hensikt og oppfordrer hele Israel til å støtte ham i hans opprør mot David. Ettersom flere og flere samler seg om hans opprørske sønn, flykter David fra Jerusalem med noen få trofaste menn. En av dem er gittitten Ittai, som sier: «Så sant [Jehova] lever, og så sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der og intet annet sted vil din tjener være.» — 15: 21.

20, 21. a) Hvilke begivenheter inntreffer under Davids flukt, og hvordan blir Natans profeti oppfylt? b) Hvordan ender den forræderske Akitofel sitt liv?

²⁰ På sin flukt fra Jerusalem får David høre at en av hans mest betrodde rådgivere, Akitofel, har forrådt ham. Han ber: «Gjør Akitofels råd til dårskap, [Jehova]!» (15: 31) Sadok og Abjatar, prester som er lojale mot David, og arkitten Husai blir sendt tilbake til Jerusalem for å iaktta og melde fra om Absaloms virksomhet. I mellomtiden møter David i ørkenen Siba Mefibosets tjener, som forteller at hans herre nå venter at kongedømmet skal bli gitt tilbake til Sauls hus. På sin vei videre blir David forbannet av Sime’i av Sauls hus, som også kaster steiner etter ham, men David holder sine menn tilbake fra å ta hevn.

²¹ Etter at tronrøveren Absalom har kommet tilbake til Jerusalem, har han på Akitofels oppfordring omgang med sin fars medhustruer «for hele Israels øyne». Dette skjer som en oppfyllelse av Natans profetiske dom. (16: 22; 12: 11) Akitofel råder også Absalom til å velge ut 12 000 mann og sette etter David i ørkenen. Husai, som har oppnådd Absaloms fortrolighet, anbefaler imidlertid en annen handlemåte, som er i samsvar med det David har bedt om. I likhet med det som Judas senere gjorde, vender den skuffede Akitofel hjem og henger seg. Husai melder i hemmelighet fra om tronrøverens planer til prestene Sadok og Abjatar, som bringer meldingen videre til David i ørkenen.

22. Hvilken sorg får David i forbindelse med sin seier?

²² Dette gjør det mulig for David å dra over Jordan og velge Mahana’im-skogen som slagmark. Der deler han sine styrker og befaler dem å fare varsomt med Absalom. Opprørerne blir tilføyd et knusende nederlag. Da Absalom flykter på et muldyr gjennom den tette skogen, blir hans hode hengende fast i noen lave greiner på en terebinte, og der blir han hengende mellom himmel og jord. Joab finner ham i denne stillingen, og uten å bry seg det minste om kongens befaling dreper han ham. Den store sorg David føler da han får høre om sin sønns død, gjenspeiler seg i hans klage: «Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!» — 18: 33.

23. Hva foretar David seg da han igjen begynner å ivareta sine plikter som konge?

²³ Begivenheter i slutten av Davids regjeringstid (19: 1—24: 25). David fortsetter å sørge dypt helt til Joab inntrengende oppfordrer ham til å ivareta sine plikter som konge. Han utnevner nå Amasa som leder for hæren i stedet for Joab. Da han vender tilbake, blir han ønsket velkommen av folket, innbefattet Sime’i, som ber om tilgivelse og får det. Mefiboset kommer også for å føre sin sak, og David lar ham og Siba få dele arvelodden. Enda en gang er hele Israel og Juda forent under David.

24. Hvilke andre begivenheter, som berører Benjamins stamme, inntreffer?

²⁴ Det oppstår imidlertid flere vanskeligheter. Seba, en benjaminitt, utroper seg til konge og får mange til å vende seg bort fra David. Etter ordre fra David samler Amasa Judas menn for å slå ned opprøret. Han møter Joab, som forrædersk myrder ham. Joab overtar så ledelsen av hæren og forfølger Seba helt til Abel og kringsetter byen. Ved å følge det råd som blir gitt av en klok kvinne fra byen, tar innbyggerne livet av Seba, og Joab trekker seg tilbake. Fordi det hviler en uhevnet blodskyld over Benjamins stamme på grunn av at Saul drepte gibeonittene, blir det en tre år lang hungersnød i Israel. For at blodskylden skal bli fjernet, blir sju sønner i Sauls husstand hengt. Senere kommer det til krig med filistrene igjen, og det er så vidt Davids liv blir reddet av Abisai, hans nevø. Hans menn sverger at han aldri må dra ut i striden med dem, for at han «ikke skal utslokke Israels lys». (21: 17) Tre av hans mektige menn utmerker seg så ved å ta livet av noen av filistrenes kjemper.

25. Hva blir det gitt uttrykk for i de sanger av David som deretter er gjengitt?

²⁵ På dette tidspunkt tar skribenten med i beretningen en sang som David synger for Jehova, og som svarer til Salme 18. I den uttrykker David sin takknemlighet for at han er blitt utfridd av alle sine «fienders hånd og av Sauls hånd». Gledefylt utbryter han: «[Jehova] er min klippe og min festning og min redder, . . . Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.» (22: 1, 2, 51) Deretter følger Davids siste sang, hvori han erklærer: «[Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» — 23: 2.

26. Hva blir sagt angående Davids helter, og hvordan viser han respekt for deres livsblod?

²⁶ Den historiske beretning fortsetter, og den oppgir navnene på Davids helter. Av disse er det tre som skiller seg ut. Disse er med på noe som finner sted mens filistrene har en forpost i Betlehem, Davids fødeby. David gir uttrykk for en lyst som kommer over ham: «Hvem lar meg få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?» (23: 15) Da bryter de tre helter seg igjennom filistrenes leir, øser vann opp av brønnen og tar det med seg tilbake til David. Men David vil ikke drikke det. Han øser det i stedet ut på marken og sier: «Det være langt fra meg, [Jehova], å gjøre dette! Skulle jeg drikke de menns blod som gikk av sted med fare for sitt liv?» (23: 17) For ham er vannet det samme som deres livsblod, ettersom de har satt livet på spill for å skaffe ham vann. De 30 heltene i hans hær og deres bedrifter blir deretter omtalt.

27. Hvilken synd begår David til slutt? Hvordan blir den pesten den resulterer i, stanset?

²⁷ Til slutt får vi høre at David synder ved å telle folket. David bønnfaller Gud om å vise ham barmhjertighet, og han får valget mellom følgende tre straffer: hungersnød i sju år, militære nederlag i tre måneder eller pest i landet i tre dager. David svarer: «La oss da helst falle i [Jehovas] hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.» (24: 14) Det dør 70 000 mann i den landsomfattende pesten, som stanser først da David i samsvar med Jehovas befaling gjennom Gad kjøper Aravnas treskeplass, hvor han ofrer brennoffer og takkoffer til Jehova.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

28. Hvilke kraftige advarsler blir gitt i 2 Samuels-bok?

²⁸ Det finnes mye i 2 Samuels-bok som er nyttig for dem som leser den i vår tid! Så å si enhver menneskelig følelse blir skildret på en sterk og virkelighetsnær måte. I tydelige vendinger blir vi således advart mot de skadelige følger av ærgjærrighet og hevnlyst (3: 27—30), av urett begjær etter en annens ektefelle (11: 2—4, 15—17; 12: 9, 10), av forræderske handlinger (15: 12, 31; 17: 23), av kjønnslig umoral (13: 10—15, 28, 29), av forhastede avgjørelser (16: 3, 4; 19: 25—30) og av respektløshet overfor en annens gudfryktige handlinger. — 6: 20—23.

29. Hvilke utmerkede eksempler på rett oppførsel og handlemåte finnes i den?

²⁹ En vil imidlertid dra størst nytte av 2 Samuels-bok hvis en merker seg de gode ting den inneholder, dens mange utmerkede eksempler på rett oppførsel og handlemåte. David er et enestående eksempel ved sin udelte hengivenhet overfor Gud (7: 22), sin ydmyke innstilling overfor Gud (7: 18), sine bestrebelser for å opphøye Jehovas navn (7: 23, 26), sitt rette syn under motgang (15: 25), sin oppriktige anger (12: 13), sin trofasthet mot sitt løfte (9: 1, 7), sin likevekt under prøvelser (16: 11, 12), sin vedvarende tillit til Jehova (5: 12, 20) og sin dype respekt for Jehovas foranstaltninger og utnevnelser (1: 11, 12). Det er derfor ikke underlig at David ble omtalt som «en mann etter [Jehovas] hjerte»! — 1 Sam. 13: 14.

30. Hvilke prinsipper blir fulgt og belyst i boken?

³⁰ I 2 Samuels-bok finner en også mange eksempler på hvordan bibelske prinsipper blir fulgt, blant annet prinsippene angående samfunnsansvarlighet (3: 29; 24: 11—15), prinsippet om at det å gjøre noe i god hensikt ikke forandrer Guds krav (6: 6, 7), at lederskap innen Jehovas teokratiske ordning må bli respektert (12: 28), at blod må betraktes som noe hellig (23: 17), at det må gjøres soning for blodskyld (21: 1—6, 9, 14), at et forstandig menneske kan avverge ulykke for mange (2 Sam. 20: 21, 22; Pred. 9: 15), og at lojalitet mot Jehovas organisasjon og dens representanter må bli opprettholdt «enten det bærer til død eller til liv». — 2 Sam. 15: 18—22.

31. Hvordan gir 2 Samuels-bok profetiske glimt av Guds rike?

³¹ Det viktigste av alt er at 2 Samuels-bok peker fram til og gir noen storslagne profetiske glimt av det rike Gud oppretter og gir til ’Davids sønn’, Jesus Kristus. (Matt. 1: 1) Den ed Jehova sverget overfor David, hvis navn betyr «elsket», for å understreke at Davids rike er et evig rike (2 Sam. 7: 16), blir omtalt i Apostlenes gjerninger 2: 29—36 i forbindelse med Jesus. At profetien om at «jeg vil være hans far, og han skal være min sønn» (2 Sam. 7: 14), virkelig peker fram til Jesus, framgår av Hebreerne 1: 5. Dette ble også bekreftet ved Jehovas røst fra himmelen, som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matt. 3: 17; 17: 5) Til slutt kan vi nevne at det blir henvist til pakten om riket med David i engelen Gabriels ord til Maria angående Jesus: «Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 32, 33) Vi blir stadig mer klar over hvor storslagent dette løfte om Rikets Ætt er, etter hvert som flere ting i forbindelse med det blir åpenbart for oss.

[Fotnoter]