Jakob oppfordrer til ren og aktiv tilbedelse
HVORDAN betrakter du veiledning fra en eldre mann? Hva om det er god åndelig veiledning som er nokså direkte? Vil du følge den?
Jakobs brev, som ble skrevet før år 62 e. Kr., inneholder slik direkte veiledning. Han som skrev det, var en eldre mann — en som hadde over 30 års erfaring i å ta seg av sine medtroendes problemer. Ja, Jakob, som var en kristen eldste og en av Jesu Kristi halvbrødre, kunne skrive på en direkte måte ut fra førstehånds opplysninger. (Markus 6: 3) Poengterte illustrasjoner og tankevekkende spørsmål som gjorde det klart at en uren, passiv religion ikke behager Jehova, forsterket hans dynamiske stil.
Fordi Jakob ble inspirert av Gud, gav han sunn veiledning som er like praktisk i dag som den var i det første århundre. Ved at vi resonnerer over hans inspirerte veiledning, kan vi få svar på noen viktige spørsmål. Og hans ord burde anspore oss til å utøve en ren og aktiv tilbedelse.
Hvordan bør vi se på prøvelser?
Jakob skrev til de «tolv stammer» av det åndelige Israel som var spredt ut over den da kjente verden. Men hans veiledning gjelder også den ’store skare’. (Åpenbaringen 7: 4—9; Galaterne 6: 16) Han oppfordret sine medtroende til å se på prøvelser med glede fordi det fører til varig lykke når vi utholder dem i tro. Vi burde tillitsfullt be Gud om visdom, slik at vi kan leve på en måte som han har behag i, og særlig når vi står overfor prøvelser. Jesu salvede etterfølgere som trofast utholder prøvelser, vil få «livets krone», evig liv i himmelen. Den ’store skare’ som trofast holder ut, vil få evig liv på en paradisisk jord. — Jakob 1: 1—12; Lukas 23: 43, NW.
Når vi blir prøvd, bør vi ikke trekke den slutning at Gud prøver å få oss til å synde, for det gjør han ikke. Det er isteden gale ønsker i vårt indre som får oss til å synde. Jehova er ikke kilden til det onde, men bare til alt det gode, deriblant den store gave som består i en åndelig fødsel. — Jakob 1: 13—18; Efeserne 1: 13, 14.
Hva er sann religion?
For å kunne utøve sann religion må vi være snare til å adlyde Guds ord. Vi må også være sene til å bli sinte, og vi må legge av alt det Gud betrakter som urent. Når vi fjerner ondskap fra vårt hjerte og sinn, åpner vi muligheten for at sannhetens ord får florere der. Og vi må ikke bare høre det Ordet sier, men også gjøre det og virkelig la Bibelen være vår rettesnor. Tenk over dette: En mann ser på ansiktet sitt i et speil, går sin vei og glemmer hvordan han så ut. Men hvis vi skal kunne tilbe Jehova på en antagelig måte, må vi ikke være glemsomme hørere. Vi må isteden se inn i den «fullkomne lov» som omfatter alt det som kreves av de kristne, og handle i samsvar med den. — Jakob 1: 19—25.
Hvis Gud skal betrakte oss som sanne tilbedere, må vi også holde tungen i tømme; vi må blant annet passe på at vi ikke baktaler noen. Den tilbedelse som er «ren» (hellig) og «feilfri» i Jehovas øyne, omfatter blant annet å ta seg av dem som trenger hjelp. Det kreves også at vi ’ikke lar oss flekke til av den verden’ av mennesker som ikke tjener Gud. Vi kan ikke behage Jehova samtidig med at vi gjør det onde verden gjør. Jakob nevnte selvsagt ikke alt det som den sanne tilbedelse må innbefatte. Men han viste at tjenesten for Jehova skal være ren og aktiv. — Jakob 1: 26, 27.
Er det noe galt med klasseskille?
Jakob viste at en ren tilbedelse også krever at en er upartisk og behandler de rike og fattige likt. Noen som gav seg ut for å være kristne, ble dommere med onde tanker ved å favorisere de rike og skapte dermed et klasseskille. Måtte vi aldri gjøre oss skyldige i en slik ugudelig partiskhet! — Jakob 2: 1—4.
De kristne vet naturligvis at de rike som klasse betraktet har spottet Kristi navn ved å forfølge hans etterfølgere. Istedenfor å synde ved å lage klasseskille og favorisere de rike bør vi derfor følge «den kongelige lov» ved å vise alle kjærlighet. Hvordan kan vi vente at Gud skal vise oss barmhjertighet, hvis vi ikke er barmhjertige og kjærlige mot de fattige? Klasseskille har absolutt ingen plass i menigheten og den rene tilbedelse. — Jakob 2: 5—13; Matteus 22: 39; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.
Hvordan kan vi vise at vi har tro?
Apostelen Paulus viste at Jehova Gud ikke erklærer folk rettferdige på grunnlag av gjerninger ifølge Moseloven, men på grunnlag av at de viser tro på Jesus Kristus. (Romerne 3: 19—28) Jakob var enig i dette, men han gjorde oppmerksom på at vi må vise at vår tro er levende, ved de gudfryktige gjerningene den får oss til å gjøre. Tro som ikke tilskynder oss til å gjøre gode gjerninger, er ikke ekte og vil ikke føre til at vi blir frelst. Vi kan illustrere dette med et eksempel. Hvis en medtroende ikke har nok klær og mangler mat, vil ikke ord alene kunne hjelpe ham; en må yte konkret hjelp. Selv demonene tror at Gud er til, men de gjør ingen gode gjerninger. Hvis en sier at en har tro, men ikke har noen gode gjerninger, er ens tro passiv. Den kan ikke føre til frelse. Abraham, «far» til alle dem som har sann tro, viste sin tro ved gjerninger da han ofret Isak. Rahab hadde også en aktiv tro, for hun «ble erklært rettferdig på grunn av gjerninger» da hun skjulte de israelittiske speiderne. Den tro vi bare sier at vi har, er altså like død som et lik, men hvis vi gjør kristne gjerninger av et rett motiv, viser vi at vi har en ekte, levende tro. — Jakob 2: 14—26.
Hvorfor ha kontroll over tungen?
En ren, aktiv tilbedelse krever også at en går inn for å ha kontroll over tungen. Alle kristne — og særlig de som er lærere i menigheten — må unngå å gi uttrykk for urette synspunkter. Jakob viste at vi kan ha kontroll over en hest ved hjelp av bissel, og at vi ved å holde tungen i tømme på lignende måte kan ha kontroll over resten av kroppen med dens syndige tilbøyeligheter. Ja, selv et lite ror kan styre et stort skip! Men hvis vi ikke har kontroll over tungen, kan det forårsake store ødeleggelser, akkurat som ild. Når en utemmet tunge brukes til bakvaskelse, falskt vitnesbyrd, urette fremstillinger og lignende, «smitter» den også hele kroppen; den besmitter også den som taler. En ukontrollert tunge kan dessuten sette hele et menneskes livsløp i brann og kan være like ødeleggende som helvete eller Gehenna. — Jakob 3: 1—6.
Det krever selvsagt store anstrengelser å holde tungen under kontroll. Syndige mennesker har temmet alle slags dyr, men de har ikke greid å få full kontroll over tungen. Vi må likevel arbeide med det. Fordi en ukontrollert tunge kan komme med ukvemsord, tale nedsettende om andre eller føre på avveie med falsk lære, er den et farlig redskap og full av dødbringende gift. Og tenk bare på hvor upassende det ville være å misbruke tungen — som hovedsakelig er skapt for å prise Gud — til å forbanne mennesker han har skapt! Det ville være like inkonsekvent som at det kom både friskt og bittert vann fra samme kilde, eller at et fikentre bar oliven. — Jakob 3: 7—12.
Hvem er egentlig vis?
Alle kristne, og særlig de som er lærere for andre som utøver den rene tilbedelse, må ha sann visdom. En som virkelig er vis, har tilbørlig frykt for Gud og er ydmyk. For at en skal kunne være lærer, må en være mild, ikke streng, stolt eller påståelig. Det passer seg selvsagt heller ikke at en kristen lærer eller en hvilken som helst av Kristi etterfølgere er misunnelig og trettesyk. De som har slike ugudelige karaktertrekk, har en visdom som er jordisk, ja, djevelsk. — Jakob 3: 13—16.
Himmelsk visdom er ren, fredsæl, forsonlig og føyelig. En rimelig, kristen lærer kommer for eksempel ikke bare med løse påstander. Og himmelsk visdom er blant annet rik på «gode frukter», som omfatter alle handlinger som er i harmoni med godhet, rettferdighet og sannhet. For at rettferdigheten skal vokse fram, må det naturligvis herske fred. Lærere og andre i menigheten som fremmer fred, viser at de virkelig er vise. — Jakob 3: 17, 18.
Hvordan kan vi forhindre stridigheter?
Jakobs medtilbederes fred ble forstyrret fordi det var noen av dem som blant annet gjorde seg skyldige i å favorisere noen og dømme andre og var misunnelige. Dette førte til stridigheter i menigheten. Hva var årsaken til denne striden? Jo, det var lystene, deres trang til sanselig nytelse. Slike urette lyster førte til stort begjær og til en hatefull, morderisk ånd. — Jakob 4: 1—3.
For å forhindre at det oppstår stridigheter i menigheten, må vi sky vennskap med verden, som er ensbetydende med åndelig ekteskapsbrudd. Det krever at vi ikke har den innstilling og oppførsel og de mål de som er fremmedgjort for Gud, har, og at vi ikke følger deres fremgangsmåter. Tendensen til å misunne fremmer strid og øver stort press på syndige mennesker, men Guds ånd kan motvirke den, noe som virkelig er et uttrykk for hans ufortjente godhet. Jehovas ydmyke tjenere, som stadig ber om hans hjelp og adlyder ham, får denne hjelpen. De kan lykkes i å stå imot Djevelen. Alle som hevder at de er kristne, og som har vist at de har hatt en gal innstilling, burde naturligvis nærme seg Gud i bønn, ydmyke seg for ham og slutte med å tale ondt om eller dømme sine brødre. Hvor galt er det ikke av syndige mennesker å dømme sin neste når det er Jehova som er den største lovgiver og dommer! — Jakob 4: 4—12.
Å sky skrytende selvsikkerhet vil også føre til fred i menigheten. Ettersom livet i denne ordningen er som en røk som forsvinner, ville det være uforstandig av oss å konsentrere oss om det å skryte av det vi planlegger å gjøre. Isteden bør vi, i hvert fall i vårt hjerte, si: «Om Herren vil.» Når alt kommer til alt, kan vi ikke oppnå noe varig uten hans gunst og hjelp, og han krever at vi er ydmyke og erkjenner at han er kilden til livet og alt godt. Vi bør handle i samsvar med denne kunnskapen, for ellers synder vi. — Jakob 4: 13—17.
Hvorfor være tålmodig?
Deretter understreket Jakob blant annet behovet for å være tålmodig. Det var sannsynligvis noen få rike i menigheten som i likhet med ham innså at materiell velstand er verdiløs sammenlignet med de åndelige rikdommer de kristne eier. Men som klasse betraktet undertrykte de rike de fattige og forfulgte de rettferdige. Jakob viste at vi tålmodig må utholde disse og andre prøvelser inntil dommen kommer over motstanderne under Jesu Kristi komme eller nærvær. Vi må være lik bonden som tålmodig venter på høsten. Hvis vi blir utålmodige og ikke trofast holder ut, vil vi gå glipp av de velsignelser som kommer under Herrens nærvær. — Jakob 5: 1—8.
Som sanne tilbedere må vi også være tålmodige med våre medtroende og ikke bli irritert på dem ved å stønne eller sukke dypt som uttrykk for stor utilfredshet. Jakob peker deretter på at Jehovas profeter er et eksempel når det gjelder å lide vondt og være tålmodig. I likhet med Job kan vi finne trøst i at vi vil få erfare Jehovas store kjærlighet og barmhjertighet hvis vi tålmodig holder ut og alltid bevarer et rent hjerte som er vendt mot Gud. — Jakob 5: 9—11.
Hvor virkningsfullt er det med bønn?
Etter at Jakob hadde advart sine medkristne mot å avlegge eder i tide og utide, oppfordret han dem til å be. Bønn er særlig viktig hvis en er svak eller syk åndelig sett. Da vil det være hensiktsmessig å kalle til seg menighetens eldste, som kan komme med trøstende påminnelser fra Skriften som er som lindrende olje. Disse eldste vil be for den som trenger hjelp, og en slik «troens bønn» vil gi resultater. Jehova vil tilgi de syndene som en ydmyk, angrende person kan ha begått, og vil igjen gjøre ham åndelig frisk. Det at Elias bønner ble besvart av Jehova, viser at «et rettferdig menneskes bønn . . . utretter mye». — Jakob 5: 12—18.
Hva så hvis en kristen skulle forlate sannhetens vei? De som har åndelige kvalifikasjoner, burde prøve å hjelpe ham ved å be oppriktige bønner og gjøre flittig bruk av Guds Ord. Hvis han som har feilet, derved ’vender om fra sin gale vei’, blir hans sjel — synderen selv — reddet fra fordømmelse og evig død. Den som irettesatte den som feilet, har dermed hjulpet ham slik at hans synder blir dekket over eller tilgitt. — Jakob 5: 19, 20.
Gå framover i den rene tilbedelse
Som vi har sett, besvarer Jakobs brev en rekke viktige spørsmål på en poengtert måte. Men hvordan vil vi personlig betrakte denne veiledningen fra en erfaren, eldre mann, som ble inspirert av Gud? Den er direkte og åndelig sunn. Vil vi så følge den?
Hvis vi oppriktig anvender Jakobs veiledning, vil vi bli hjulpet til å utholde prøvelser, til å utøve den sanne religion, til å sky favorisering og til å bevise ved gode gjerninger at vi har en ekte, levende tro. Vi vil dessuten bli hjulpet til å kontrollere tungen, handle i samsvar med himmelsk visdom, forhindre at det oppstår stridigheter i menigheten, og til å være tålmodige som ydmyke vitner for Jehova og vende oss til ham i bønn. Kort sagt: Hvis vi følger Jakobs veiledning, vil vi bli bedre i stand til å ære vår kjærlige, himmelske Far og gå framover i den rene, aktive tilbedelse.