Kom til ham som hører bønner
«Du som hører bønner, til deg kommer alt kjød.» — Sl. 65: 3.
1, 2. a) Hvilken innbydelse blir rettet til alle mennesker? b) Er det vanskelig for Gud å høre bønner, og hvilke bønner vil han høre?
I HVILKEN utstrekning gjør du bruk av taleevnen? Du kan være en kilde til velsignelse for andre ved den måten du bruker den enestående taleevnen på. Opphavsmannen til stemmen og taleevnen har dessuten oppfordret menneskene til å vende seg til ham i bønn. De som har verdsettelse, tar imot denne innbydelsen og oppløfter sin røst for å takke, prise og bønnfalle Ham som har skapt språket. — Sl. 150: 6.
2 Når du ber til Gud, hvis navn er Jehova, kan det summe av andre stemmer omkring deg, luften kan være fylt av musikk, eller du kan høre støy av forskjellige slag. Han som har gitt mennesket evnen til å tale, kan ikke desto mindre skille ut bønnene til dem som følger hans oppfordring og vender seg til ham i bønn. Han er ikke avhengig av lydbølgene for å høre, og det spiller heller ikke noen rolle for ham om luften er fylt av de gudløses meningsløse snakk. Vi får følgende forsikring når det gjelder Guds evne til å høre: «De saktmodiges begjæring hører du, [Jehova]! . . . du vender ditt øre til.» — Sl. 10: 17.
3. Finnes det en bestemt måte en bør be på? Forklar.
3 Bønn er utbredt blant religiøse mennesker verden over, og framgangsmåtene kan være høyst forskjellige. Du er kanskje en av alle dem som har bedt, men som likevel har lurt på om du vender deg til Gud på rette måte. Det sier seg selv at en må tale til ham med en viss ærefrykt. Som en kjærlig Gud, en Gud som meddeler seg til sine skapninger, har han i sitt inspirerte Ord gitt de nødvendige opplysninger for at mennesker fra alle nasjoner skal kunne vite hvordan de kan ’holde seg nær til Gud’ med den rette respekt. — Jak. 4: 8.
4. Nevn noen av de krav vare bønner må oppfylle for at de skal bli hørt av Gud.
4 Når du ber, henvender du deg ikke til hvem som helst, men til ’Majesteten i himlene’. (Heb. 8: 1) Bare dette understreker hvor viktig det er at vi erkjenner at vi selv er ufullkomne. Oppriktighet og tro er også nødvendig. Legg merke til hvordan Jesus knytter tro og bønn sammen: «Alt det I ber om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.» (Mark. 11: 24) Når du bestreber deg på å forklare deg i tanker og ord, så gjør det ’av hele ditt hjerte’. — Sl. 119: 145.
Hvordan vi kan komme
5, 6. a) Hvem ga Jehova i gammel tid anledning til å be til ham? b) Hvordan fikk Kornelius sine bønner besvart?
5 Mennesker av «alt kjød» og av alle nasjonaliteter kan komme til Gud når de trenger åndelig hjelp. Selv i den tiden da Israels folk var Jehova Guds eiendomsfolk, kunne også fremmede tre fram for Jehova. De kunne komme og be vendt mot Jehovas hus i Jerusalem og være forvisset om at Gud ville høre det fra himmelen. (2 Krøn. 6: 32, 33) Apostelen Peter viste at han var klar over dette, da han sa i Kornelius’ hjem: «Gud [gjør ikke] forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Ap. gj. 10: 34, 35.
6 Kornelius var en mann av hedningefolkene, en «høvedsmann . . . en from mann [som] fryktet Gud». Han var en mann som lot sin tro komme til uttrykk. Tenk deg hvilken glede Kornelius følte da en engel kom til ham og forsikret ham om at hans bønner og almisser hadde behaget Gud! Han tok imot det vitnesbyrd Peter avla, og han og hans hus ble døpt. — Ap. gj. 10: 1—4.
7. Hvem gir Gud kunnskap?
7 I likhet med Kornelius bør de som i vår tid hungrer i åndelig forstand, lete etter Gud for å prøve å finne ham. (Ap. gj. 17: 27) De bør oppriktig bestrebe seg på å lære hans vilje å kjenne og finne ut hva Gud krever av dem som vil behage ham. Gud på sin side er nådig og barmhjertig og vil gi dem kunnskap om dette hvis de legger oppriktig tro for dagen og i sitt hjerte er vendt mot rettferdigheten.
8. a) Hvilken foranstaltning har Jehova truffet for at vi skal kunne komme til ham? b) Hvorfor sa Jesus at hans disipler måtte be i hans navn?
8 For å kunne tale fritt til vår himmelske Far må vi godta Kristus Jesus som Herre. Vi kan bare oppnå fred med Gud på hans måte, gjennom det gjenløsningsoffer som ble tilveiebrakt av Herren Jesus. (Matt. 20: 28; 1 Tim. 2: 5, 6) Det er gjennom ham vi kan vende oss til Gud i bønn og be om å bli forlikt med Gud. Jesus sa med rette: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Han er den «talsmann» som gjør det mulig for oss å komme i forbindelse med Ham som hører bønner. (1 Joh. 2: 1, 2) Det er følgelig på grunnlag av den offertjeneste Kristus utfører som yppersteprest, og det gjenløsningsoffer han har tilveiebrakt til gagn for menneskeheten, at vi kan komme til Gud. Når vi ber i Jesu navn og kommer til Faderen, anerkjenner vi derfor Jesus som «livets Hovedformidler». Vi trenger ingen annen mellommann for å kunne tre fram for Gud i bønn. — Ap. gj. 3: 15, NW; Joh. 14: 13, 14; Heb. 10: 19—22.
9. Hvordan bør vi be for at Gud skal høre våre bønner?
9 Vi må alltid føle oss fri til å legge våre begjæringer fram for Gud. Men vi må huske at Gud ikke er nødt til eller forpliktet til å besvare alle bønner. Hvorfor skulle han høre på eller besvare en bønn som ikke tjener hans eller hans folks interesser, eller som kanskje til og med ville skade den som ber, hvis den ble oppfylt? Han motarbeider ikke sine egne hensikter eller dem som tilber ham. For at en bønn skal bli oppfylt, må den behage Ham som hører bønner. Dette viser hvor viktig det er at vi ber i samsvar med Guds vilje, hvis vi vil at han skal lytte til våre bønner. Som det er skrevet: «Dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, da hører han oss.» (1 Joh. 5: 14) Når vi kjenner hans vilje, bør det få oss til å be om de rette ting.
Be i tro
10. Hvorfor må vi ha tro for å kunne tale fritt til Gud?
10 En sann kristens tro kommer til uttrykk i hele hans liv og setter ham i stand til å overvinne hindringer i tjenesten for Gud. Det at vi tror at det finnes en virkelig og levende Gud som kan høre bønner og også gjør det, bidrar til at vi kan tale fritt til ham. Ja, det er viktig at vi fullt ut tror at Gud «er til, og at han lønner dem som søker ham». (Heb. 11: 6) Han er mer enn noen annen interessert i oss og er klar over hva vi trenger, selv om behovene varierer sterkt i de forskjellige deler av verden. Jehova er i billedlig forstand ’nær hos alle dem som kaller på ham i tro’ og reagerer raskt når de trenger hjelp. — Sl. 145: 18.
11. a) Hva blir vi minnet om når vi ber? b) Hvorfor vil Gud likevel at vi skal legge våre ønsker fram for ham?
11 Når vi kaller på Ham hvis øre er vendt mot de rettferdiges bønner, blir vi minnet om at han vet hva vi trenger, før vi ber om det. Med hensyn til mat, drikke og klær sa hans egen Sønn: «Eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.» (Matt. 6: 32) Men selv om Gud er fullstendig klar over alt dette, vil han at vi skal be ham om alt det vi trenger og ønsker. I betraktning av at han har gitt oss en stående innbydelse til å komme til ham, ville vi vise mangel på verdsettelse hvis vi mente at vi ikke behøvde å bry ham med våre daglige behov. «Gud, den som ser» har sine øyne rettet mot både de gode og de onde på jorden, og han har ikke forlatt dem som elsker ham, slik at de er blitt nødt til å løse alle sine problemer på egen hånd. Ja, Jehova Gud må sette pris på å høre på dem som stoler på ham, når de med egne ord forteller ham at de anerkjenner ham som sin Far og sin tilflukt og som kilden til deres styrke. — 1 Mos. 16: 13; Sl. 46: 2; Ordspr. 15: 3.
12. a) Hvilket urett syn har enkelte på bønn? b) Hvilke fordeler oppnår en ved å be?
12 De som har en svak tro, er kanskje av den oppfatning at Gud har overlatt menneskeheten til seg selv. Eller de mener kanskje at bønn bare er en form for selvbedrag. Andre er av den oppfatning at bønn gir psykologisk hjelp og er å betrakte som en krykke, som noe som hjelper en til å bevare en fredelig sinnsstemning og tenke i åndelige baner. Bønn er imidlertid noe langt mer enn en følelsesmessig opplevelse. Den som ber, snakker ikke med seg selv, men vender seg til sin himmelske Far, «som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det som vi ber eller forstår». (Ef. 3: 20) Når vi må treffe små eller store avgjørelser, kan Jehova ved sin ånd og sin veiledning vise oss hvilken vei vi bør gå. Gud er ikke avhengig av andre og mangler ikke noe, men han setter seg i sitt folks sted og oppfordrer dem til å ’kaste all sin sorg på ham, for han har omsorg for dem’. — 1 Pet. 5: 7.
Bønn virker
13. Hva forteller Bibelen om Elias med hensyn til bønn?
13 Gjennom en profet i Israel ble det illustrert hvilken kraft og virkning bønn kan ha. Etter at Elias hadde forkynt at en lang tørkeperiode i Israel skulle ende, ba han på toppen av Karmel-fjellet om at det måtte regne igjen. Herfra så tjeneren hans hvordan bønnen ble besvart — først var det bare en liten sky å se, og så kom det et sterkt regn. Bibelskribenten Jakob henledet oppmerksomheten på denne historiske begivenheten for å vise at Jehova er i stand til å besvare sine tjeneres bønner når de ber i samsvar med hans hensikt. Vi leser: «En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» — Jak. 5: 16—18; 1 Kongebok, kapitlene 17, 18.
14. Hvorfor må vi være vedholdende i vår bønn om det vi trenger?
14 Ettersom menneskeslektens Far virkelig er interessert i menneskenes lykke og ve og vel, har han ordnet det slik at alle kan komme i forbindelse med ham dag og natt. Foreldre setter pris på at barna deres kommer til dem når det er noe de vil. Jehova setter også pris på at hans jordiske barn kommer til ham, og han vet til fullkommenhet hvordan han skal sørge for dem som fortsetter å legge sine begjæringer fram for ham. Jesus understreket det samme da han fortalte sine disipler en lignelse «om at de alltid skulle be og ikke bli trette». (Luk. 18: 1—8) Når du gjentatte ganger ber om å få det du trenger, viser det at du virkelig er interessert i å få det, og når dine bønner blir besvart, blir din utholdenhet belønnet.
15. Hvilken verdi har det å be under motstand?
15 Når noen prøver å legge hindringer i veien for forkynnelsen av det gode budskap, vil det før eller senere berøre dem som forkynner. De kan bli utsatt for lidelser og forfølgelse, akkurat som Kristus Jesus ble. Vi leser: «Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 12) Bønn til Gud og påkallelse av ham foruten kjærlighet og tillit til ham hjelper imidlertid Jehovas kristne vitner til å følge en trofast handlemåte, komme hva som komme vil. (Sl. 34: 16) Romerne 12: 12 oppfordrer de kristne til å være «tålmodige i trengselen» og samtidig «vedholdende i bønnen».
16, 17. a) Hvordan kan vi vise omsorg for våre brødre når de blir forfulgt? b) Hva viser dette angående dem som ber?
16 Fra tid til annen blir forkynnelsen av det gode budskap enkelte steder forbudt, noe som fører til rettssaker, forfølgelse og fengselsopphold for forkynnerne. Når vi hører om slike hendelser, har vi inderlig medfølelse med våre brødre, som står fast og ikke inngår kompromiss for midlertidig å unngå vanskeligheter. Vi blir styrket når vi hører om deres faste standpunkt for rettferdigheten under press, og de på sin side blir oppmuntret og styrket av våre bønner. Ja, det er riktig å be for dem som innehar maktstillinger, med tanke på at de kristne skal kunne leve sitt gudfryktige liv og utføre sin virksomhet uten hindring. — 1 Tim. 2: 1, 2.
17 Når våre brødre er i vanskeligheter, når vi for eksempel vet at de er innblandet i rettssaker, kan vi vise vår omtanke for dem ved at vi er vedholdende i vår bønn for dem. Det er tydelig at Gud lar dem som framsier bønnene, vise hvor dypt deres kjærlighet stikker, og hvor oppriktige deres motiver er. Avstander eller fengselsmurer gjør ikke deres bønner mindre virkningsfulle. Bibelen viser tydelig at vi kan medvirke til at de som er i vanskeligheter, blir utfridd, ved at vi er vedholdende i bønnen. — 2 Kor. 1: 8—11.
Tålmodighet og vedholdenhet
18. Hvorfor spiller tålmodighet en viktig rolle i forbindelse med bønn?
18 Men vi må alltid huske at vi må vente på Jehova, på at han skal besvare våre bønner i forbindelse med forbud og forfølgelse. Vi må ikke oppfatte det at han noen ganger tilsynelatende er sen, som et uttrykk for at han ikke er i stand til å handle til gagn for dem han elsker. Det kan være at hans tid ikke er inne til å bevirke at en rettssak blir vunnet, eller til å sørge for utfrielse på andre måter. Det vil kanskje bli avlagt et større vitnesbyrd om Guds rike hvis utfrielsen kommer senere. Vi må aldri kalle Gud «sen», men innse at han har sin fastsatte tid til alt. I mellomtiden kan han beskytte oss ved sine engler. Vi kan også finne trøst i apostelen Peters ord: «Herren vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser, . . . Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet.» (2 Pet. 2: 9, NTN; 3: 9) Ja, Han som hører bønner, kan styrke dem som er tålmodige, og som trofast gjør hans vilje.
19. a) Bør vi be om at Gud skal forhindre forfølgelse? b) Hva kan Jehova alltid gjøre hvis han foretrekker det?
19 Forbønn er svært virkningsfullt, enten det er enkeltpersoner eller mange som ber. Jehova må ikke gå til handling bare fordi det er et visst antall som ber. De som ber, vil at Jehovas vilje skal bli gjort, og det de alle er interessert i og tenker på, er at deres medforkynnere av det gode budskap skal få hjelp og beskyttelse. Det kan være Guds vilje å hjelpe dem på en måte som ingen har tenkt seg. Vær tillitsfull og stol på at Jehova vil støtte dem som bevarer sin ulastelighet under vanskeligheter!
20. Bør vi noen gang føle at det er forgjeves at vi ber for andre?
20 Vi bør derfor aldri føle at våre bønner for andre er forgjeves, eller at vi kanskje ikke har bedt på rette måte for å hjelpe dem som blir forfulgt. Det Gud gjør som svar på bønnen, vil være det vi ville ha bedt om hvis vi hadde visst hva vi skulle be om. (Rom. 8: 26, 27) Vi kan være overbevist om at Jehovas makt ikke har avtatt i århundrenes løp, og at Jehova ikke er blitt døv, ute av stand til å høre sine tilbederes bønner.
Frimodighet
21. a) Hvorfor bør ingen holde seg tilbake fra å be? b) Hvilke gode egenskaper hos Jehova gjør at vi blir trukket nærmere ham?
21 En som Guds kjærlighet kommer til fullt uttrykk i, føler seg fri til å vende seg til ham i full tillit til at han hører hans bønn. Hvorfor skulle noen nøle med å takke, prise eller bønnfalle en Gud som har så mange enestående egenskaper, deriblant barmhjertighet, langmodighet og miskunnhet? (Sl. 36: 8) Når ufullkomne mennesker får kjennskap til Jehovas enestående egenskaper og personlighet, bør de ta mot til seg og vende seg til ham, «herlighetens Gud», med en hvilken som helst sak og be om hjelp til å gjøre hans vilje. (Ap. gj. 7: 2) Ettersom vi lever midt i en kald, selvisk verden, synes vi det er forfriskende å kunne komme og be til en far som er medfølende og har barmhjertighet med oss når vi er i vanskeligheter eller har kommet opp i en eller annen uheldig situasjon. Som han sa til Moses: «[Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet.» — 2 Mos. 34: 6.
22. Hvilken annen grunn har vi til frimodig å vende oss til Jehova?
22 Det er også en annen grunn til at vi kan tre fram for Gud i bønn med frimodighet, nemlig at vi har lært hvilken rolle Kristus Jesus spiller i forbindelse med denne ordningen. Apostelen Paulus henleder vår oppmerksomhet på ham med følgende ord i Hebreerne 4: 15, 16: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.» Når vi vet at han gjennomgikk nøyaktig det samme som det vi må tåle, skjønner vi hvor forståelsesfull han kan være, og hvor stor hjelp han kan gi oss syndige skapninger når vi bestreber oss på å bli forlikt med Gud gjennom ham som vår gjenløser og mellommann. — Heb. 7: 25.
23. a) Hvorfor følte Jesus at han fritt kunne vende seg til sin Far? b) Spesielt ved hvilke anledninger ba han?
23 Jesus følte seg fri til å tale til sin Far i himmelen da han var her på jorden. Vi kan tenke oss hvor stor pris han satte på å tale til Gud i bønn i denne tiden, da han befant seg langt borte fra Jehovas åsyn. Han hadde viktige ting å snakke med Gud om, og han gikk derfor til ensomme steder for å kunne meditere. Evangelieberetningen forteller om mange anledninger da Jesus ba — han ba da han ble døpt, da han mettet store menneskemengder, før han valgte ut sine apostler, da han innstiftet aftensmåltidet, og da han hang på torturpelen. Ved disse og andre anledninger kommuniserte Jesus med sin himmelske Far. Han ønsket i alle ting å behage sin Far og gjøre hans vilje, ikke sin egen. (Joh. 5: 30) Han utførte trofast det arbeid han var blitt pålagt, i forvissning om at hans bønner og nødrop ble hørt. (Heb. 5: 7—10) Han inngikk aldri kompromiss for å unngå forfølgelse, men levde et ulastelig liv og hevdet til enhver tid Jehovas overherredømme. Følgen var at selv himmelske skapninger kunngjorde at han var verdig til å få den ære og pris som ble ham til del. — Åpb. 5: 11, 12.
24. Hva kan vi gjøre for å ha framgang?
24 Denne Leder og Mester oppnådde de beste resultater ved å være vedholdende i bønnen, og for et godt eksempel han derved satte for alle kristne! Alle som ønsker å ha framgang, slik han hadde, bør bestrebe seg på å etterligne ham, som la så stor vekt på hver dag å gjøre det hans Far ville. Vi må tale til Gud fra hjertet og be ham om styrke og støtte, slik at vi kan gjøre hans vilje. Vi vil da få hjelp til å vandre og tale på en måte som behager Skaperen. Når vi holder oss nær til Gud, bønnfaller ham i en ånd som vitner om at vi vet at vi er avhengig av ham, og søker hans veiledning, kan vi få stor hjelp og styrke. Vi blir oppmuntret til å kaste all vår sorg på Gud. (1 Pet. 5: 7) Vi husker at Jesus oppfordret sine disipler til å be og ikke gi opp når det var noe de trengte. — Luk. 18: 1—7.
Fortsett å be
25. Hvilken holdning, som profeten Mika la for dagen, må vi etterligne, og hvordan?
25 Når den som ber, har den rette verdsettelse av muligheten til å kommunisere med Jehova, vil det hjelpe ham til å følge en rettferdig handlemåte og samtidig ikke vente at hver eneste bønn skal bli besvart på en iøynefallende måte. Ja, vi må legge stor tålmodighet for dagen når vi blir straffet eller utsatt for prøvelser, og vente på et svar. Vi må aldri undervurdere bønnens makt, men tillitsfullt vente, i likhet med profeten Mika, som sa: «Min Gud vil høre meg.» — Mika 7: 7.
26, 27. a) Hvordan kan vi vise at vi tror på bønnens makt? b) Hva bør vår kjærlighet til Gud tilskynde oss til å gjøre?
26 Når du har gjort noe galt, betyr ikke det at du må slutte å be til Gud om hans gunst, som om du ikke skulle være skikket til å be. Misgjerninger må ikke skjules. (Ordspr. 28: 13) Hvis du ønsker å bli vist barmhjertighet, må du fortelle Jehova, din Gud, hvor lei deg du er for det du kanskje i ubetenksomhet gjorde. Når du har ordnet opp i saken etter beste evne, bør du vise at du tror på bønnens makt og Guds villighet til å tilgi, ved å be ham om tilgivelse. På denne måten kan du vise at du har tillit til at Jehova hører dine rop om hjelp og forstår hva du virkelig trenger. — Sl. 5: 2, 3.
27 Forstår du fullt ut betydningen av den innbydelse som blir rettet til mennesker av «alt kjød» til å komme til Ham som hører bønner? Hvis en på en eller annen måte er redd for eller kvier seg for å vende seg til Gud, er ikke det da et uttrykk for at en ikke har sterk nok kjærlighet til ham eller stor nok verdsettelse av gjenløsningen? Vår egen ufullkommenhet bør ikke hindre oss i å vende oss til vår kjærlige Skaper. Vår kjærlighet til vår barmhjertige Gud bør få oss til fritt å vende oss til ham med det som ligger oss på hjertet. — 1 Joh. 4: 16—18.
28. a) Hvilken hjelp kan vi få hos de eldste? b) Hvilket eksempel har vi på at en som hadde syndet grovt, ba Gud om barmhjertighet?
28 Det kan naturligvis skje at vi mister selvtilliten når vi skal be Jehova om hjelp. Kanskje dårlig samvittighet eller noe som har gått galt, gir oss en negativ følelse av å være uverdige. I en slik situasjon er det alvorlig fare for at en skal forsømme å be Gud om hjelp. Hvorfor skulle en gjøre problemet enda alvorligere ved å la være å be? Det kan være en stor hjelp for dem som kvier seg for å vende seg til Gud på egen hånd og tale fritt til ham, at noen av de eldste i menigheten ber for dem. De eldste er i menigheten blant annet for å hjelpe dem som føler at «skyer» hindrer dem i å nå fram til Gud med sine bønner. (Klag. 3: 44) Det var med tanke på det å be for hverandre at Jakob skrev: «En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» (Jak. 5: 16) Denne muligheten til å få hjelp er en kjærlig foranstaltning som er truffet til gagn for dem som nøler med å utøse sitt hjerte for den Gud som er absolutt rettferdig, god og hellig. En synder som på den annen side selv vender seg til Gud, kan bli rikt velsignet når han bønnfaller Gud om barmhjertighet. Det fikk kong Manasse i Juda erfare. Han bønnfalt Gud om og om igjen, og hans bønner ble til slutt hørt. — 2 Krøn. 33: 12, 13.
29. Hvorfor bør alle være ærlige og oppriktige når de ber?
29 Alle må vende seg til Jehova Gud på en åpen og oppriktig måte hvis de vil at han skal gi dem det de ber om. Hvorfor skulle noen prøve å skjule noe for ham? Han «kjenner alles hjerter». Prøv aldri å føre ham bak lyset. (Ap. gj. 1: 24; Jer. 17: 10) Be på en direkte måte og erkjenn oppriktig dine synder og feil overfor din himmelske Far. Gi uttrykk for den samme dype verdsettelse som den David la for dagen, og be Gud om å ransake deg og kjenne ditt hjerte. Bønnfall ham om å vende sitt øre til din bønn og ’merke på dine inderlige bønner’. (Sl. 139: 23; 86: 6) Husk at de oppriktiges bønn behager ham. Tenk på alle de grunnene du har til å fortsette å be og tillitsfullt vente at Gud vil høre og hjelpe deg. — Ordspr. 15: 8.
30. Hvem bør du således alltid kunne vende deg til?
30 Ja, det finnes en som du alltid bør kunne vende deg til. Han er den som «hører bønner». Hvorfor ikke glede hans hjerte ved at du ’i alle ting lar dine begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse’? (Fil. 4: 6) Når du gjør det, kan du gå framover og erfare den kjærlighet Gud har til dem som kommer til ham.