-
Et likevektig syn på de utstøtteVakttårnet – 1974 | 15. desember
-
-
26. a) Hva vil et likevektig syn hjelpe menighetens medlemmer til å gjenspeile, og hvordan kan dette virke på slike som ønsker å komme tilbake til menigheten? b) Hva kan de eldste nå finne at det er tilrådelig å gjøre i forbindelse med visse utstøtte som bor i menighetens distrikt?
26 Et likevektig syn vil samtidig hjelpe oss til på en harmonisk måte å fortsette å gjenspeile de egenskaper som kjennetegner vår himmelske Far, som er både rettferdig og barmhjertig. Slike som er blitt utstøtt, og som i sitt hjerte har et oppriktig ønske om å komme tilbake, har derfor ingen grunn til å nøle eller nære tvil med hensyn til hvordan de vil bli mottatt. De behøver ikke å være redde for å bli avvist eller å bli møtt med kulde eller likegyldighet. De vil forstå at deres situasjon ikke er håpløs, og at menighetens eldste vil vise dem hva de må gjøre for igjen å komme i et godkjent forhold til Guds folks menighet og få del i alle de velsignelser det innebærer. Når de eldste har god grunn til å tro at noen utstøtte i menighetens distrikt ikke kjenner til disse foranstaltninger, vil de kanskje finne det tilrådelig å gjøre dem kjent med disse opplysningene.
27. a) Hva er nødvendig for at en utstøtt igjen skal komme i et godkjent forhold til menigheten? b) Hvorfor bør de som ønsker å bli gjenopptatt, nå ta de nødvendige skritt, til glede for hele Guds familie både i himmelen og på jorden?
27 En som er blitt utstøtt, må naturligvis legge ekte ydmykhet for dagen for igjen å komme i et godkjent forhold til menigheten. (Es. 57: 15; Jak. 4: 8—10) Men deres liv står på spill. I betraktning av at den ’velbehagelige tid’ da Gud viser god vilje og toleranse, nå er svært kort, bør de ikke la stolthet hindre dem i å vende seg til sin himmelske Far og be om å få komme i et godt forhold til ham igjen og bli forent med hans åndelige barn i deres lykkelige familie. (2 Kor. 6: 1, 2) De vil være takknemlige for at Gud har truffet slike barmhjertige foranstaltninger for at de skal kunne oppnå tilgivelse og gjenopprette det gode forholdet til ham, og de vil erkjenne at ’Guds godhet driver dem til omvendelse’. — Rom. 2: 4.
-
-
Hvor hun finner oppmuntringVakttårnet – 1974 | 15. desember
-
-
Hvor hun finner oppmuntring
Utgiverne av bladet Commonweal offentliggjorde for en tid siden et brev som de hadde mottatt fra en kvinne. Hun skrev: «Er ikke Jehovas vitner et eksempel på et livskraftig kirkesamfunn i vekst? Åtti prosent av deres medlemmer skal være tidligere katolikker.
Hemmeligheten ved deres framgang kan en for en stor del få kjennskap til ved å lese de enkle tidsskriftene deres, Vakttårnet og Våkn opp! Det første redegjør for bibelske emner, mens det andre behandler en rekke mer generelle spørsmål.
Hva kommer det av at jeg etter å ha lest disse bladene med deres nokså gammeldagse oppstilling og billige papir føler meg forfrisket, opplagt og klar til å brette opp ermene igjen og sette i gang (i mitt tilfelle med å oppdra sju sønner og to døtre)?
Hva kommer det av at jeg etter å ha lest visse katolske publikasjoner føler meg trett, nedtrykt og litt lei av religion? Etter at jeg har funnet ut av det innfiltrede nettet av lærde ord som enkelte forfattere spinner omkring en enkel tanke, skulle jeg bare ønske at jeg hadde brukt kreftene mine på et eller annet nyttig i huset.
Jeg tror at svaret finnes i Matteus, kapittel 18. ’Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.’
De ikke navngitte skribentene i vitnenes blad skriver klart og enkelt. Deres formål er å dele evangeliets gode ord med deg og å oppmuntre deg til å vende deg til kilden til deres visdom. Det er inspirerende, lærerikt og trøstende. Det leder tankene bort fra en selv.
Jeg er ikke et av Jehovas vitner, men det er stort at katolikker begynner å se sine medtroende i Kristus i øynene og finner noen dyder der.»
Som Jesus Kristus selv sa: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, . . . så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 28—30.
-