«Vakttårnet» — en hjelp til å studere Bibelen
HVORFOR trenger vi Vakttårnet? Fordi Vakttårnet hjelper oss til å forstå Bibelen. Og hvorfor skulle vi ønske å forstå Bibelen? Fordi Bibelen er den ufeilbare rettleder som en kjærlig og vis Skaper har skaffet oss.
Guds Ord er en lykte for vår fot og et lys for vår sti. (Sl. 119: 105) Uten det ville vi vandre i mørke. (Es. 8: 20, 21; Matt. 15: 1—14) Det er et lys som skinner på et mørkt sted og som vi gjør vel i å akte på inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp. (2 Pet. 1: 19—21) Apostelen Paulus uttrykker det slik: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.
Guds Ord betyr ikke bare lys for oss, men også liv. «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus,» sa Jesus i sin bønn den natten han ble forrådt. Han sa til sine disipler: «De ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv,» og disse ord er nedtegnet i Bibelen. Han visste godt at «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (5 Mos. 8: 3; Matt. 4: 4; Joh. 6: 63; 17: 3, NW) Selv Adam fikk erfare denne sannheten, for skjønt han hadde alt som er nødvendig for å oppholde livet, døde han etter å ha levd i 930 år, fordi han ignorerte Guds Ord. — 1 Mos. 3: 17—19; 5: 5.
Guds Ord betyr liv og lys for oss, men bare hvis vi legger tro for dagen. (Matt. 9: 29) «Uten tro er det umulig å vinne hans velbehag, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han belønner dem som alvorlig søker ham.» — Heb. 11: 6, NW.
Nå i dag blir det mer enn noensinne før rettet angrep mot Bibelens ekthet, dens prinsipper og dens visdom, og derfor blir det mer og mer viktig at vi gjennom studium av Bibelen blir utstyrt med et stort troens skjold for å kunne avverge alle slike angrep, angrep som ikke bare blir gjort av dens svorne fiender, men også av dem som gir seg ut for å være dens venner. Og da det bare i De forente stater er over 250 forskjellige sekter som kaller seg kristne, må vi studere vår bibel hvis vi skal kunne gi et tilfredsstillende svar til enhver som krever oss til regnskap for det håp som bor i oss. (1 Pet. 3: 15) Som vismannen uttrykte det: «Den rettferdiges hjerte studerer for å kunne svare.» — Ordspr. 15: 28, AS.
Etter som de moralske forhold går fra ondt til verre, blir det dessuten stadig vanskeligere å holde fast på Guds rettferdige prinsipper, som bør være rettesnor for vårt daglige liv. Hvis vi stadig skal kunne styrke vår beslutning om å gjøre det som er rett, og nære Guds kjærlighet til rettferdighet og hans hat til ondskap, må vi fortsette å tenke Guds tanker, fortsette å fornye vårt sinn og omdanne vår personlighet ved hjelp av sannheten. — Matt. 16: 23; Rom. 12: 2; Fil. 4: 8; Kol. 3: 9, 10.
Vi trenger hjelp
Det er ingen tvil om at vi må studere Bibelen hvis vi vil vinne livet. Men betyr det i og for seg at vi behøver Vakttårnet? Kan vi ikke hver for oss ta fram Bibelen og skaffe oss all den kunnskap og forståelse som er nødvendig? Ja, kan vi det? I Apostlenes gjerninger, kapitel 8, leser vi om en høy embetsmann hos dronning Kandake, en etiopisk hoffmann, som gikk direkte til Bibelen, men da disippelen Filip spurte ham: «Skjønner du det du leser?» hva svarte han så? «Hvorledes skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg?» Han forsto at han trengte hjelp. Og Filip, som selv hadde fått hjelp av andre, var i stand til å gi denne etiopiske hoffmann den veiledning han trengte. — Ap. gj. 8: 27—38.
Legg også merke til de to som var på vei til Emmaus den morgenen Jesus var blitt oppreist fra de døde. De må ha vært fortrolig med Guds Ord, ellers ville ikke Jesus ha irettesatt dem fordi de var ’senhjertede til å tro alt det profetene hadde talt’, men de forsto det ikke. Jesus måtte forklare det de allerede var fortrolig med, forat de skulle kunne se at Skriften forutsa Messias’ lidelser og død. Det er ikke noe å undre seg over at de etterpå utbrøt: «Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss?» — Luk. 24: 13—32.
Kornelius var uten tvil kjent med Guds Ord, men det var bare ved Peters hjelp at han fikk forståelse av at Kristus Jesus var Messias. Skjønt Apollos var «brennende i ånden», trengte han hjelp til å forstå «Guds vei nøyere». Og disiplene i Efesus hadde en meget mangelfull forståelse av kristendommen inntil Paulus opplyste dem. — Apostlenes gjerninger, kapitel 10; 18: 25, 26; 19: 1—7.
Hvorfor «Vakttårnet»?
Det er tydelig at vi virkelig trenger hjelp for å kunne forstå Bibelen, men hvorfor bør vi blant all den religiøse litteratur som er utgitt, vende oss til Vakttårnet for å få denne hjelpen? Først og fremst fordi det holder seg nøye til Bibelen, det lar «Gud bli funnet sanndru, selv om hvert menneske blir funnet å være en løgner». (Rom. 3: 4, NW) Det er ikke bundet av trosbekjennelser eller menneskers overleveringer, men støtter seg utelukkende på Bibelen og står fast på dens grunn. Det bøyer seg ikke for og gjør heller ikke fordring på å tale på vegne av en øvrighet som påstår at den har større myndighet enn Guds Ord. Akkurat som Jesus gjorde, støtter det stadig sine uttalelser og forklaringer med «Det er skrevet». (Matt. 4: 4, 7, 10; 11: 10; 21: 13; 26: 24, 31) Og det samme som Jehova oppfordrer sine jordiske skapninger til, oppfordrer også Vakttårnet sine lesere til: «Kom nå og la oss snakke fornuftig sammen.» — Es. 1: 18, AS.
Det støtter ikke noen av de forskjellige blokkers politiske ideologier, men viser utelukkende troskap overfor Guds rike. Det preker ikke broderkjærlighet i fredstid og brodermord når nasjonalistiske lidenskaper blir vakt i krigstid. Det holder seg uplettet av denne verden, slik som Jesus gjorde. — Joh. 18: 36; Jak. 1: 27.
Da Vakttårnet ikke er bundet av noen trosbekjennelse, kan det holde følge med det tiltagende lys. Det innser at «de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» (Ordspr. 4: 18) Når det kommer klarere lys over Bibelen som følge av profetienes oppfyllelse eller større forskning, er det ikke for stolt til å la sine lesere få gagn av den økte forståelse av Guds vilje og hensikter.
For å hjelpe oss til å forstå Bibelen, bruker Vakttårnet emnemetoden. Ved denne metoden blir alle de opplysninger om et bestemt emne som finnes i alle Bibelens sekstiseks bøker, samlet på en logisk og ordnet måte. Dette er nødvendig fordi Bibelen, som for størstedelen inneholder historiske beretninger, er skrevet på en fortløpende måte, og derfor på få unntagelser nær ikke inneholder noen omfattende behandling av noen enkelt lære på et enkelt sted. Dette er også tilfelle fordi mange av de falske læresetninger som nå forvirrer dem som bekjenner seg som kristne, var ukjent blant Jehovas tjenere i tidligere tider; sannheten ble tatt for gitt. Som et ledd i denne emnemetoden til studium merker Vakttårnet seg ordenes betydning på grunnspråkene, hebraisk, arameisk og gresk, og det tar også i betraktning sammenhengen i de skriftstedene det siterer for å bevise et punkt.
Når Vakttårnet gjør bruk av en slik ordning av stoffet etter emnene, kan det ikke sies at det hopper omkring og prøver å finne skriftsteder som kan bevise en yndlingsteori eller forutfattet mening, men det lar Bibelen som et hele vise hva Gud mener om et emne. Denne metoden er for øvrig ikke innført av Vakttårnet, men ble i virkeligheten brukt av Jesus i hans bergpreken og av Peter på pinsedagen, og ble benyttet gang på gang av Paulus i hans brever. Eksempler på dette finnes i Matteus 5: 21—38; Apostlenes gjerninger 2: 14—18; Romerne 15: 7—13; Hebreerne 1: 5—14.
Studer «Vakttårnet»
Det ser ut til å være en tendens hos noen av Vakttårnets lesere til bare å lese hovedartikkelen i hvert nummer, kanskje også spørsmålene fra leserne. Dette er galt. Vakttårnet behandler bibelske læresetninger, bibelske profetier, kristen oppførsel, Bibelens historiske beretninger og vår tids misjonsvirksomhet. Det er bare når vi omhyggelig tilegner oss hele dets innhold, inklusive dets såkalte biartikler, at vi kan håpe på å få en omfattende bibelsk kunnskap og holde oss på høyde med det tiltagende lys.
Hvert nummer av Vakttårnet kan sammenlignes med et godt sammensatt og godt tilberedt måltid. Ernæringsspesialister forteller oss at kroppen trenger eggehvitestoffer, stivelse, fett, mineraler og vitaminer, og et riktig sammensatt måltid inneholder alt dette. Det ville være galt å utelukke noen av disse bestanddelene. Av samme grunn bør vi heller ikke utelukke noen av rettene fra vårt åndelige måltid. Vi ville ikke finne på å jage gjennom et bokstavelig måltid, men vi gir oss tid til å nyte det, og derfor bør vi heller ikke jage gjennom våre åndelige måltider.
Det er heller ikke nok bare å lese Vakttårnet. Meget av det, særlig hovedartiklene eller studieartiklene med spørsmål til, legger fram innviklede og vektige sannheter, ofte helt nye og forskjellige fra alt som har vært publisert tidligere, og de kan ikke forstås og verdsettes fullt ut bare ved en gang gjennomlesning. En slik intellektuell eller åndelig kost krever omhyggelig tygging, det vil si konsentrasjon, overveielse og ettertanke. For å kunne tilegne oss disse sannheter og argumenter, må vi være overbevist om at de er bibelske, fornuftige og i samsvar med de faktiske forhold. Det krever at man går igjennom stoffet flere ganger, ikke bare en gang.
Dessuten vil vi jo gjerne huske så mye som mulig, for vår hensikt med å tilegne oss disse sannhetene er ikke bare å nyte dem selv, men at vi skal ha noe som vi kan gi videre til andre. Og skal vi kunne forklare noe for andre, må det stå helt klart for oss selv. Dette er enda en god grunn for å studere Vakttårnet omhyggelig.
Vakttårnet inneholder også mange formaninger og instrukser angående kristen oppførsel og virksomhet. For å få ordentlig tak på dette, må vi gå igjennom det om og om igjen. Hvis vi ikke blir drevet til handling, er vi lik den uforstandige mannen som bygde sitt hus på sand. Da er vår tro en død tro. — Matt. 7: 26, 27; Jak. 2: 14—26.
Hvordan vi bør studere «Vakttårnet»
Å studere Bibelen, ved hjelp av bibelske hjelpemidler, er ikke noe som den kristne selv kan bestemme om han vil gjøre eller ikke; det er et påbud, for apostelen Paulus’ instruks til Timoteus gjelder hver enkelt av oss: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men behandler sannhetens ord på rette måte.» (2 Tim. 2: 15, NW) Hvis vi ønsker liv, må vi vinne Guds godkjennelse, og hvis vi ønsker Guds godkjennelse, må vi behandle Guds Ord på rette måte, og for å kunne gjøre det, må vi studere. Hvordan kan vi best studere Bibelen ved hjelp av Vakttårnet?
Først og fremst må vi være klar over at det tar tid å studere, så vi må kjøpe tid til å studere regelmessig og uten hastverk. Hvis vi har svært meget å gjøre, kan vi kanskje avse et kvarter eller en halv time daglig straks vi har stått opp om morgenen, eller like etter frokost eller på en annen beleilig tid i løpet av dagen. (Ef. 5: 16) Hvis dette ikke lar seg gjøre, vil det være bra å avsette minst en aften i uken til vårt personlige studium. Vi bør heller ikke glemme at den årvåkne og travelt opptatte forkynner kan benytte anledningen til å studere når han reiser, liksom han passer på tilfeldige anledninger til å forkynne.
For å kunne studere Vakttårnet på rette måte, må vi gå til det med den rette hjertetilstand. Vi har riktignok fått følgende befaling: «Forviss dere om alle ting; hold fast på det som er rett,» men la oss ikke glemme at vi også har fått denne formaning: «Forakt ikke profetord.» (1 Tess. 5: 20, 21, NW) Når vi har konstatert om og om igjen at Vakttårnet holder seg trofast til Guds Ord, har vi ingen grunn til å gå til studiet av det med et mistenksomt sinn; vi bør heller gå til det med et oppriktig ønske om å forstå hva Gud har skaffet til veie for oss gjennom dets spalter, alltid rede til å «ta med mildhet imot innplantingen av det ord som er i stand til å frelse [våre] sjeler.» — Jak. 1: 21, NW.
Berøenserne var et godt eksempel på dette. Det er sant at de forvisset seg om at det som Paulus fortalte dem var basert på Skriften, men betydde det at de hørte på Paulus fulle av motstand og med en mistroisk og kritisk ånd? Nei, aldeles ikke. Det sies tvert imot at de tok imot ordet med all godvilje». — Ap. gj. 17: 11.
Hvis vi har den rette hjertetilstand overfor det stoffet vi skal studere, bør vi også passe på å holde borte alle tanker som ikke har noe med vårt studium å gjøre. Vi kan ikke vente å få noe større utbytte av vårt studium hvis vi tenker på noe annet for eksempel på en behagelig eller ubehagelig opplevelse vi nettopp har hatt eller venter å få etter vårt studium. Når vi har satt av tid til studium av Vakttårnet, la oss da gi det vår udelte oppmerksomhet, gjøre som Paulus sier, «[vise] mer enn vanlig oppmerksomhet mot de ting» vi holder på å studere. Ellers vil de ikke bli innprentet så dypt i vår bevissthet at vi kan gjenkalle dem i erindringen når vi vil. — Heb. 2: 1, NW.
Legg merke til titelen og det innledende skriftstedet, hvis det er noe, og forholdet mellom disse to. Når du leser, så legg ikke bare merke til hva som blir framholdt, men også hvordan det blir framholdt. Tenk deg om, legg merke til hvordan beviset blir bygd opp. Er det noe nytt, eller er det noe som blir sagt på en annen måte enn før? Slå opp de skriftstedene som er anført, men ikke sitert; legg merke til hvordan de blir brukt. Er du klar over hvordan de kaster lys over det emnet som blir drøftet? Du ønsker kanskje å understreke hovedpunktene, eller svarene på spørsmålene, hvis det er spørsmål til artikkelen. Kan du svare med dine egne ord? Hvis du kommer på tanker, skriftsteder eller kjensgjerninger som støtter det som blir framholdt, hvorfor ikke notere dem i margen så du kan bruke dem på menighetsstudiet?
Hvis en artikkel er noenlunde lang, vil det som regel være noen undertitler, og de avmerker at man kommer inn på en annen tanke eller et annet synspunkt i forbindelse med hovedtitelen. Legg merke til hvordan de etterfølgende paragrafene har med dette å gjøre. Når du har studert en artikkel eller den delen av den som skal gjennomgås på neste studium i menigheten, så tenk over det du har lest. Hva var hovedpunktene, de nye punktene, de punktene som var særlig nyttige for deg? Gå igjennom spørsmålene til studiet igjen. Husker du straks hvert enkelt svar når du leser spørsmålene? Husk at et av de beste hjelpemidlene ved studium er å repetere.
Å studere Vakttårnet sammen med en annen, er meget å anbefale. Å studere sammen med en annen gjør det lettere å konsentrere seg, øker gleden ved studiet, hjelper til bedre forståelse, og gjør at man blir flinkere til å uttrykke seg på menighetens Vakttårn-studium. Dette er noe å tenke på for medlemmene av en familie.
Menighetsstudium av Vakttårnet? Ja, i om lag fjorten tusen Jehovas vitners Rikets saler blir en time hver uke, i alminnelighet søndag ettermiddag eller aften, satt av til studium av Bibelen ved hjelp av Vakttårnet. Det er ikke nok å studere for seg selv eller med andre medlemmer av sin familie. Vi får mer ut av hver lekse hvis vi hører hva andre har å si som svar på spørsmålene; det kan være at de har en annen, mer korrekt eller mer fullstendig forståelse av det enn vi selv har. Og det er ikke bare det at vi kan få hjelp ved et slikt studium, men vi kan også gi hjelp til andre. De trenger det vi kan gi, og vi trenger det de kan gi. Intet enkelt medlem av den kristne menighet kan si til et annet: «Jeg trenger deg ikke.» — 1 Kor. 12: 19—22, NW.
Kunnskap om Bibelen og forståelse av den betyr lys og liv. For å få denne kunnskap og forståelse trenger vi hjelp. Vakttårnet er det mest fremragende hjelpemiddel til bibelstudium. La oss vise vår verdsettelse av det ved å lese det omhyggelig fra ende til annen, ved å studere dets hovedartikkel grundig for oss selv eller med vår familie, og ved å komme regelmessig sammen til menighetsstudium, hvor vi ikke bare får ytterligere hjelp, men også kan hjelpe andre forkynnere, våre medkristne.
Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunner jeg på den. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. . . . Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunne holde ditt ord. — Sl. 119: 97—101.