Nyheter som gir grunn til ettertanke

’De har strenge normer, men er likevel lykkelige’

«Deres klesdrakt er verken moderne eller ultrakonservativ; håret deres faller naturlig på plass; de går ikke inn for for vekke oppmerksomhet, utenom ved en avbalansert personlighet og en likefram interesse for andre. Pikene bruker sminke med måte; guttene er gentlemen. . . . De forvisser seg om at den musikken de hører på i fritiden, og de filmene de ser, ikke handler om homoseksuelle, lesbiske, utuktige mennesker, ekteskapsbrytere eller kriminelle. . . . Vi snakker om Jehovas vitner.» Slik begynte en rapport som stod i den vesttyske avisen Badisches Tagblatt. Rapporten sa videre: «Det kan virke underlig at 16 år gamle piker ikke sier at gifte mennesker ’har et eventyr’, men kaller det utukt, at de setter homoseksuelle, tyver og mordere i samme bås, at de ikke vil ha noe fellesskap med personer som har hatt førekteskapelige forbindelser og ikke angrer.»

Ja, en slik oppførsel virker sikkert «underlig» i en verden hvor de unge vanligvis betrakter Bibelens normer som gammeldagse og unødig strenge og mener at de hindrer dem i å oppnå frihet og lykke. Men Bibelen omtaler Guds krav som «frihetens fullkomne lov» og sier at den som følger denne loven, «skal være lykkelig i sin gjerning». Jakob 1: 25.

Det var nettopp det journalisten også hadde merket seg. Han skrev som en konklusjon: «Men trass i alle sine strenge normer ser det ikke ut til at Jehovas vitner er ulykkelige. Tvert imot. Både unge og eldre bibelstudenter gir inntrykk av å være usedvanlig glade og avbalansert.»

Ny teori om universet

En ny teori om hvordan universet har oppstått, er i ferd med å bli anerkjent blant kosmologer. Den kalles den inflatoriske univers-teorien og er i strid med den teorien som hittil er blitt foretrukket, «big bang»-teorien, som går ut på at «all masse i universet var der fra begynnelsen av» og eksploderte med den følge at universet oppstod. The New York Times sier: «Den nye oppfatningen går i det alt vesentlige ut på at universet oppstod av bokstavelig talt ingenting. Universets masse og energi ble dannet spontant under en innledende periode med ekspansjon» og begynte med et lite «frø».

De som har vært interessert i utformingen av slike teorier, bør spørre: Hvorfor kommer det nå en ny teori? Det skyldes «en rekke mysterier som har sådd tvil med hensyn til ’big bang’-modellen», sier The New York Times. «Universets ekstraordinære ensartethet», dets «jevne ekspansjon» uten «vill turbulens» og en «ekspansjonshastighet» som er «litt for heldig» når det gjelder å oppfylle «kravene til dannelsen av universet», harmonerer ganske enkelt ikke med den eksplosive «big bang»-teorien. Men det oppstår også spørsmål som følge av den nye teorien. Den tar for eksempel utgangspunkt i et unntak fra loven om energiens konstans — at masse ikke kan skapes av ingenting.

Men noe som vitenskapen som oftest overser, og som er fullt ut i harmoni med anerkjente vitenskapelige kjensgjerninger, er Bibelens forklaring av hvordan universet oppstod. Bibelen viser at Jehova Gud, kilden til all energi, skapte universet og fastsatte de lover som styrer det — noe dets «ensartethet» bekrefter. — Jesaja 40: 26; Åpenbaringen 4: 11.

Noe mer må til

Den moralske majoritet «tok opp alle de rette spørsmålene», sier sosiologen og vitenskapsmannen Amitai Etzioni, men løsningene er «teknisk sett ugjennomførlige». Han sier videre: «Jeg mener at hvis en gjorde det de bad om, til fullkommenhet — hvis det ikke skulle være en eneste fremkalt abort, hvis pornografisk litteratur skulle forbys og brennes, og hvis de to ganger i måneden skulle henge forbrytere — ville ikke det bidra noe som helst til å gjøre folk til religiøse vesener, til lovlydige og moralske mennesker.» Etzioni anbefaler i stedet at en bevarer «den tradisjonelle familie» ved å styrke foreldremyndigheten og lære å løse uoverensstemmelser.

Men det skal mer til for å gjøre folk ’religiøse, lovlydige og moralske’. På grunnlag av nøyaktig kunnskap fra Guds Ord må folk lære å forandre sin tenkemåte og sin hjertetilstand, slik at de virkelig elsker Gud og sin neste og ønsker å gjøre det som er rett. (Kolosserne 3: 10) Bibelen råder oss således til å «ta på den nye personlighet» og ’la oss forvandle ved at sinnet fornyes, så vi kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne’. (Efeserne 4: 22—24, NW; Romerne 12: 2) Hvor godt vil det ikke bli å leve under Guds rike, når folk overalt i verden har lagt seg disse ordene på hjerte!