er dette: «Du må elske din neste som deg selv.» Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.’» (Mark. 12: 29—31, NW) Dette vil si at man vier alt til Jehova; og det går ikke an å trekke den slutning at man har frihet til å skade andre så lenge man elsker Jehova, for man må også adlyde det annet bud, og ingen kan elske Gud og samtidig skade sin neste. Jakob kalte dette «den kongelige lov». De som er innvigd til Jehova og har få bibelske forpliktelser overfor sin familie, bør spørre seg selv om de lar sin innvielse komme best mulig til uttrykk i tjeneste. Vi har ikke fått befaling om å elske keiseren av hele vår styrke, og det er umulig å gi hele sin kjærlighet og styrke til Jehova og til keiseren på samme tid. Prøvene vil innfinne seg fordi det er mulig at andre enn Jehova kan fordre vår tid og styrke, og hver enkelt må avgjøre hvem han vil adlyde først. Kanskje du vil bli satt til å foreta en handling som ville bety ulydighet mot den «kongelige lov» som står i skriftstedet: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Jak. 2: 8) Spør deg selv: Ville du gjøre ondt mot deg selv på denne måten? Hvis ikke, må du adlyde Gud først. Din lojalitet mot Jehova og hans lov kommer til å gi deg en god og ren samvittighet og belønne deg. Jehovas lover er de høyeste i universet. Det vil bli stilt fordringer til brødrene på grunn av krisetilstander og prekære forhold, men husk alltid at ingen situasjon på noen måte kan annullere ditt førsteansvar overfor den allmektige og allvise Skaper. Lojaliteten blir prøvd. Adlyd Gud først og fremst, stol helt og fullt på ham, og resultatet vil bli godt. Hvis du derimot lar illojaliteten vinne innpass, blir følgene for ditt vedkommende ulykkelige. Tenk på Guds Ord og vilje, og la så dine handlinger være deretter. Hør på Jehovas store Profet, Kristus Jesus, og du skal få leve.

Er du frelst?

Hva skal man svare på dette spørsmålet?

DET var en grå og kjølig lørdag ettermiddag senhøstes. På fortauene i Brooklyns forretningsstrøk kunne man se kristne vitner som tilbød de forbipasserende Vakttårnet og Våkn opp! En fremmed henvendte seg til en av dem og spurte med en alvorlig mine: «Bror, er du frelst?» Vitnet prøvde å forklare, men ble avbrutt med: «Er du frelst, ja eller nei?»

Slike mennesker legger vanligvis for dagen stor bekymring for sine medmenneskers skjebne, fordi de svever i den religiøse villfarelse at sjelen er udødelig, og at evig pine venter alle som ikke er frelst, mens Bibelen klart viser at den sjel som synder, dør, og at den lønn synden betaler, er døden. Døden er en avskjærelse fra livet. (Esek. 18: 4, KJ; Rom. 6: 23) Det er imidlertid ikke frykten for evig pine, men kjærlighet til Gud, som bør få oss til å tenke på om vi er frelst eller ikke, og få oss til å spørre: «Hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

Bibelen viser at Jehova Gud alene kan besvare dette spørsmålet. Han kan ikke bare besvare spørsmålet fordi han har sann og pålitelig kunnskap om saken, men også fordi han har det middel som kan frelse oss. Han visste på forhånd at rettsindige mennesker ville ønske å bli frelst fra disse onde forholdene og komme inn i en rettferdig ny verden, og derfor åpnet han en mulighet for frelse endog før Adam og Eva hadde fått barn. Dette framgår tydelig av det løftet Gud gjorde like etter våre første foreldres opprør: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» — 1 Mos. 3: 15.

På den måten traff Jehova Gud av kjærlighet og barmhjertighet foranstaltninger til en frelsesanordning, men han gjorde det først og fremst for å vise at han har den høyeste makt i universet, og at hans hensikter ikke kan gjøres til intet. (Sl. 106: 8; Es. 55: 11) Våre første foreldres lovovertredelse, som ble årsak til denne profetiske uttalelse, var for øvrig ikke så ubetydelig som det kanskje kan synes, for den befestet Satans herredømme over menneskene og førte fordømmelse og død over deres etterkommere. All den sorg, urett og ondskap som siden er kommet over jorden, skriver seg fra det som den gang hendte. — Sl. 51: 7; Rom. 5: 12.

Ved hjelp av alle de tegnene Jehova Gud har forutsagt i sitt ord, og verdensbegivenhetene som oppfyller dem, kan vi se at tiden endelig er kommet da Gud helt ut skal innfri det løftet han ga i Eden, og fjerne slangens, Satans, onde organisasjon fra jorden og hevde sin allmakt i universet. Når Gud fjerner Satans organisasjon fra jorden, vil den ikke etterlate seg noe tomrom, for Gud har sørget for at en fullkommen regjering under Kristus Jesus skal komme i dens sted. En vidunderlig